Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Auckland–Bangkok– København–Oslo

[FlightDeck]

Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Auckland–Bangkok– København–Oslo

Reiserute:

10. oktober 2010: Lufthansa LH3133 Oslo (OSL)–Frankfurt (FRA), Airbus A321-200
10. oktober 2010: SAS SK1636 Frankfurt (FRA)–København (CPH), McDonnell Douglas MD-82
10. oktober 2010: SAS SK973 København (CPH)–Bangkok (BKK), Airbus A340-300
11. oktober 2010: Thai TG491 Bangkok (BKK)–Auckland (AKL), Boeing 777-200ER
(Auckland–Napier–Wellington–Auckland–Tonga–Eua–Ton ga–Auckland – egen rapport kommer!)
24. oktober 2010: Thai TG492 Auckland (AKL)–Bangkok (BKK), Boeing 777-200ER
25. oktober 2010: SAS SK972 Bangkok (BKK)–København (CPH), Airbus A340-300
25. oktober 2010: SAS SK1462 København (CPH)–Oslo (OSL), Boeing 737-800



Velkommen til denne rapporten som dekker min hittil lengste reise – fra Oslo til Auckland. Rapporten omhandler den interkontinentale rundreisen med Lufthansa i Economy, SAS i Economy Extra og Business og Thai i Royal Silk Class. Det kommer en egen rapport fra innenriksreiser på New Zealand, reisen til Tonga Island i Stillehavet og innenriksreiser på Tonga.

Reisen ble bestilt på sas.no og kostet 15.000 kr. t/r i Economy Extra med fullt fleksible betingelser. SAS har inngått en gunstig avtale for passasjerer med Economy Extra-billetter (bookingklasse Y og S, og ikke B), som gir reisende med videreforbindelser fra Bangkok plassering i Royal Silk Class (business class) hos Thai.

Det var ca. 10.000 kr. dyrere å starte reisen i Skandinavia, og vi valgte derfor å starte reisen i Frankfurt. Det fungerer greit å fly Oslo–Frankfurt–København på utreise, men å avslutte på den måten blir litt for mye av det gode for meg. Jeg kjøpte derfor en rundtur med Lufthansa til 795 kr. til Frankfurt for utreisen (returreisen ble brukt i forbindelse med en annen reise), droppet København-Frankfurt-delen av billetten og kjøpte en separat enkeltbillett fra København til Oslo til 495 kr.

Oppholdet på New Zealand skulle gå over tre uker, men på grunn av ny jobb måtte jeg korte ned reisen til drøye to uker. SAS endret billetten min uten ekstra kostnader – og den i utgangspunktet gunstige billetten ble dermed enda mer gunstig. At den i tillegg ville gi nærmere 50.000 grunnpoeng – og nytt SAS EuroBonus Gold-kort – gjorde det hele enda mer hyggelig.

[FlightDeck]

10. oktober 2010, kl. 14.05:
Lufthansa
LH3133 Oslo (OSL)–Frankfurt (FRA)
Economy Class
Airbus A321-200



Det er alltid behagelig å starte reisen med innsjekk i SAS EuroBonus Gold-skranken, gå gjennom SAS FastTrack og slappe av i SAS Scandinavian Lounge.



Utgangspunktet var imidlertid et litt annet enn ved tidligere reiser – denne gangen skulle jeg reise i 30 timer – og helt til den andre siden av jordkloden … I loungen var imidlertid alt som vanlig – jeg danderte en enkel lunsjrett og leste aviser frem mot avgang.



Det var åtte dager siden sist jeg hadde fløyet Lufthansa mellom Oslo og Frankfurt og bare tre dager siden sist jeg fløy ruten i motsatt retning. Da med Airbus A320-200-maskiner – denne gangen med en A321-200-maskin. Tidligere har jeg vært heldig og stort sett fått en av Lufthansas kuriøse 20 A321-100-maskiner, men i dag stod en av Lufthansas 23 -200-maskiner ved gate.



Maskinen var D-AISQ ”Lindau”, bygget og levert i 2009 – og dermed utstyrt med det nye lyssystemet.



Jeg hadde sikret meg 5F og plass i ”minikabinen” med fire Economy Class-rader foran i maskinen. Med tanke på at flyet hadde en kabinfaktor nær 90 prosent, var jeg heldig som fikk tomt midtsete.



SAS fløy en fullsatt Boeing 737-800 til Frankfurt bare 15 minutter senere, så pågangen til Frankfurt var åpenbart stor denne søndagen. SAS og Lufthansa flyr syv ganger daglig fra Oslo til Frankfurt, med henholdsvis tre og fire avganger hver.



Vi ble tilbudt det vanlige valget mellom brødskive med ost og rundstykke med kalkun. Etter allerede å ha inntatt dette på fire tidligere Lufthansa-flyvninger den samme uken, stod jeg elegant over og begrenset inntaket til en tomatjus.





Det var nydelig flyvær, og kapteinen beregnet en flytid på bare 1 time og 30 minutter, noe som selvsagt var urealistisk.



Vi landet etter 1 time og 45 minutter i luften over en distanse på 1.141 kilometer.



Vi var heldige og fikk gå i land ved en gate med brotilknytning – og enda viktigere: bagasjen hadde også kommet med flyet – og trillet på båndet som nummer én. EuroBonus-kontoen ble godskrevet med 200 grunnpoeng.

[FlightDeck]

10. oktober 2010, kl. 20:00:
SAS Scandinavian Airlines
SK1636 Frankfurt (FRA)–København (CPH)
Business
McDonnell Douglas MD-82



Jeg møtte straks reisefølget som hadde ankommet med Lufthansa fra Bergen litt tidligere. Vi sjekket inn i Lufthansas First Class-område, som har røde tepper og rolig atmosfære. Agenten fikk sjekket inn bagasjen hele veien, men vi ble bedt om å hente ombordstigningskort i Bangkok for flyreisen til Auckland.



Det ble et pit stop på Starbucks før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen mot Lufthansa Tower Lounge, men denne loungen stengte dessverre kl. 18.00 i forbindelse med siste USA-avgang. I stedet ble det nok et stopp i den kjedelige Lufthansa Senator Lounge ved utgang A26. Her ble også turens først alkoholholdige drikkevarer åpnet – mens vi studerte flotte maskiner fra hele verden, et høydepunkt var Thais Boeing 747-400 i ”SAS-farger”, som jeg faktisk så fra samme loungevindu noen dager tidligere.



SAS flyr fire ganger daglig mellom København og Frankfurt og ved gate stod LN-RML ”Aud Viking” parkert. Maskinen hadde allerede tilbakelagt en rundtur til Frankfurt denne søndagen. Hun er en MD-82-maskin, bygget og levert for SAS i 1991.

Det var lange køer ved utgangen i A-delen, og jeg fikk følelsen av overbooking. Tre navn ble etter hvert ropt opp, blant annet mitt eget. De to første fikk nye ombordstigningskort med sete i Economy Extra, mens den smilende Lufthansa-vertinnen fortalte at jeg var ”invited to Business Class”. Jeg fikk et nytt ombordstigningskort med bokstaven C og sete 2A.



Det var to rader med Business med åtte passasjerer og fem rader Economy Extra med 25 passasjerer, ellers helt fullt med 145 passasjerer om bord. Problemet med å fly Business i SAS’ MD-80-maskiner, er at begge seter på venstre side brukes. Ellers er benplassen strålende – og det er alltid behagelig når det ligger en SAS-pute i stolen.



Den norske purseren startet service med et glass champagne, vann eller jus og internasjonale tidsskrifter. På marshøyde fikk vi varme kluter og et kaldt måltid, som åpenbart var blitt lastet i Frankfurt. Jeg var ikke veldig klar for et tungt tysk måltid etter allerede å ha inntatt tysk mat i Lufthansa-loungen. Likevel kom et måltid i denne kategorien på bordet, og jeg synes ikke det var særlig godt. Servicen var derimot meget god. Et typisk tegn på god service er når man får tilbud om noe, for eksempel kaffe eller te og takker nei, men samtidig blir spurt om jeg vil ha noe annet i stedet.

Distansen mellom Frankfurt og København er 678 kilometer og vi landet ti minutter etter rutetabell etter en times tid i luften. EuroBonus-kontoen ble godtskrevet med ti ganger flere poeng enn på forrige tur, altså 2000 poeng. Det tilsvarer opptjening for Business og ikke Economy Extra som jeg egentlig skulle fått poeng i forhold til.

[FlightDeck]

10. oktober 2010, kl. 22.50:
SAS Scandinavian Airlines
SK973 København (CPH)–Bangkok (BKK)
Economy Extra
Airbus A340-300



Etter to flyvninger som på ingen måte førte oss nærmere vår sluttdestinasjon, var vi endelig i København og klar til å ta fatt på en flyvning som ville føre oss nesten halvveis mot målet. Vi startet med et par flasker øl ved peisen i SAS Scandinavian Lounge og beveget oss deretter mot passkontrollen og utgangen.





Her stakk snuten til LN-RKF ”Godfred Viking” frem – og vi kunne etter noen minutters venting stige om bord i SAS’ første A340-maskin, levert som SE-REA i 2001. Maskinen ble satt på bakken i Loudres i Frankrike i november i fjor, men kom tilbake i drift igjen i juni i år. Flyet har fløyet flere kuriøse rundturer fra København til London og Brüssel de siste månedene, men bidrar ikke minst til den annonserte økningen på det interkontinentale rutenettet – København-Bangkok øker for eksempel fra fem til syv ukentlige avganger.



Ved inngangen ble vi uansett ønsket velkommen om bord av to smilende besetningsmedlemmer og henvist til høyre og tre rader nedover til andre rad i Economy Extra, sete 14A og B.





Merket med en gang at benplassen var meget god, at TV-skjermen var like liten som i Economy og at det lå en SAS-skopose med tannbørste, tannkrem og sokker sammen med en vannflaske i setelommen. I stedet for de tynne teppene, fikk vi ordentlige dyner lik dem man får i Business.



Flyet ble etter hvert fylt helt opp til 245 passasjerer, og vi var i luften like etter rutetid – klare for en elleve timer lang flytur over 8.646 kilometer.



Jeg håpet på rask og effektiv servering, noe den danske purseren lovet i sin ”velkomsttale” og den norske flyvertinnen som ekspederte oss også fulgte opp i praksis.



Hun ga meg to øl, cognac og whisky sammen med matbrettet og fortalte at de prøvde å være så raske som mulige på slike nattflyvninger. Når vi ville ha noe mer, var det uansett bare å plinge på eller kontakte galley.

Maten var ikke veldig imponerende og kan neppe ha vært særlig mye bedre enn måltidet man får i Economy. Kanskje det er akkurat det samme? Dette var uansett ikke avgjørende for min del da jeg ikke var særlig sulten, men heller var interessert i litt sterke drikkevarer før jeg la meg til å sove.



Setene i Economy Extra er langt fra Business Sleeper-seter, men benplassen er en del bedre enn i Economy (38,0” mot 32,0”) og setene er også bredere (18,3” mot 17,7”). Setene har i tillegg fotstøtte og man kan lene dem lenger tilbake enn i Economy.



Jeg må ha sovnet et sted over Ukraina og våknet noe forbauset over Kolkata, tidligere Calcutta, i India. Det tilsvarer om lag seks timer sammenhengende søvn, noe som er veldig bra for en som verken sovner lett eller sover godt på fly. Economy Extra-passasjerer må bruke Economy-toalettene, og det ble derfor en del kø til de relativt små toalettene i forbindelse med tannpuss på kvelden og på morgenen.



Det tok ikke så langt tid før TV-skjermene begynte å vise skrytebilder fra Skandinavia og beskjed om at frokost snart ville bli servert. Frokosten bestod av en omelett med pølse, poteter og tomat, samt yoghurt med müsli og rundstykker med syltetøy. Jeg kan ikke skjønne hvorfor alle flyselskaper absolutt må servere en eller annen versjon av den britiske frokosten da dette sjeldent blir særlig vellykket. Det var det heller ikke her – og jeg droppet jeg den varme delen av måltidet og konsentrerte meg om yoghurt og rundstykker.



Vi hadde en flott innflyvning mot Bangkok, og det ga en fin følelse å lande blant de store fuglene i på Suvarnabhumi-flyplassen. Det var nå formiddag i Norge, midt på ettermiddagen i Bangkok og sen kveld i Auckland. EuroBonus-kontoen ble ellers godtskrevet med 10.155 grunnpoeng.

[FlightDeck]

11. oktober 2010, kl. 19.30:
Thai International Airways
TG491 Bangkok (BKK)–Auckland (AKL)
Royal Silk Class
Boeing 777-200ER



På Suvarnabhumi-flyplassen ble vi møtt av to thaidamer i SAS-uniform, som delte ut ombordstigningskort og guidet passasjerer som hadde videreforbindelser. For vår del var det imidlertid ingen hast – det var fire timer til neste avgang, og vi ble bedt om å hente ombordstigningskort i en skranke i Concourse E – West.





Vi fant deretter nærmeste lounge, som var den eneste Royal Orchid Lounge på flyplassen, hvor vi fikk hvert vårt dusjrom, skiftet og forsynte oss med velsmakende thaimat.



Senere flyttet vi oss til den største av de fire Royal Silk-loungene, denne på 2,410 kvadratmeter, plassert i Concourse E. Thai-loungene er komfortable med fine og duse farger, men mat- og drikkeutvalget er ganske begrenset.

Thai flyr daglig mellom Bangkok og Auckland med Boeing 777-200ER-maskiner, altså de samme som brukes til Oslo. Selskapet har syv eksemplarer av denne typen, som kommer i tillegg til åtte 777-200, seks 777-300 og tre 777-300ER. 777-200ER-maskinene ble alle levert over en periode på under ett år, mellom 2006 og 2007. Vår maskin var den nest siste som ble levert, HS-TJV ”Nakhon Pathom”.



Vi fikk gå om bord gjennom en egen inngang for passasjerer i Royal Silk Class, som på 777-200ER teller 30 seter i 2-2-2-konfigurasjon. Maskinen har ikke First Class eller Premium Economy, men 262 Economy Class-seter. Jeg fikk ikke inntrykk av at klientellet i Royal Silk var typiske forretningsfolk - heller fritidsreisende med behov for ekstra komfort på reisen. 777-200ER passer sånn sett perfekt for leisureruter.



Det var ikke få besetningsmedlemmer som ønsket oss velkommen på den tradisjonelle thaimåten, og vi ble vist til sete 14 J og K på tredje rad. Her lå allerede en fin liten amenity kit sammen med en ordentlig pute og en dyne.



Vi ble tilbudt vann, jus og champagne og valgte selvsagt sistnevnte. Vi fikk også utdelt menyer og ble oppfordret til å bestemme oss for hvilken hovedrett vi ville ha. Etter at alle bestillingene var tatt, gikk besetningen fra første til andre galley med maten pakket inn i folie, åpenbart for å varme den. Det fremstod ikke så veldig profesjonelt, syntes jeg. Champagneglassene ble tatt inn idet maskinen begynte å takse, uavhengig om man hadde drukket opp eller ikke.



Distansen mellom Bangkok og Auckland er om lag 1000 kilometer lenger enn mellom København og Bangkok, 9.566 kilometer, og flytiden gikk helt opp i over 12 timer. Jeg reagerte med en gang på den elendige engelske uttalen hos besetningen, men syntes ellers personellet var hyggelig, om enn ganske reserverte.



Det var et hav av ulike brosjyrer, postkort og klistremerker i stollommen, som med sin plassering rett under TV-skjermen gjorde at man virkelig måtte presse alt stashet nedi lommen så det ikke dekket til skjermen.



Setene liknet mye på SAS’ Business-seter, men var åpenbart noen versjoner nyere, med langt bedre og større TV-skjermer.



Pitchen er imidlertid dårligere enn hos SAS, og setene kan ikke gjøres helt flate – kun 170 grader som hos SAS.



Dette gjør dem til usedvanlig behagelige lenestoler, men ganske merkelige senger.



Maskinen hadde et fantastisk lyssystem, med behagelige farger, som skifter sakte og fint.



På marsjhøyde først fikk vi et nytt glass med champagne, det vil si Piper-Heidsieck, som vel er en ganske standard champagne på business class. Ikke den mest spennende, spør du meg.

[FlightDeck]

Vi fikk også en pose med ristede solsikkefrø (som hadde gått ut på dato!), og to rice crackers med dipp, som smakte veldig godt.



Forretten bestod italiensk spekeskinke med melon, marinert norsk laks, cherrytomat med dillsaus og en salat. Ikke en helt vellykket kombinasjon, men rettene smakte hver for seg ganske bra, med unntak av salatbladene som hadde triste brune kanter.



Vi kunne velge mellom fire hovedretter – australsk lam, en nuddelrett med reker, en fiskerett og en thairett. Vi tenkte at de i alle fall ville klare å servere en velsmakende thairett og gikk for denne. Den var imidlertid like liten som spennende, til tross for sin pompøse omtale: ”Stir-fried Chicken with Garlic, Basil and Chilli and Steamed Thai Hom Mali Rice and stir-fried Gourd with Egg”. Størrelsen tilsvarte et måltid i Economy – og liknet faktisk veldig på et typisk Thai Economy Class-måltid.



Deretter fulgte ost og frukt – en rett jeg bare sendte tilbake. Hvordan kan de servere folieinnpakket kjeks og Coeur de Lion-ost i business class?



Desserten var en slags ostekake med kokos og vanilje – åpenbar industriell og med en altfor sterk bringebærsaus.

Sammen med maten fikk vi smake på de fleste av husets viner, det vil si rødvinene Beaune Bastion 1er Cru Pinot Noir (2007) og Château Le Crock (2007) og hvitvinene Bourgogne Chardonnay (2008), Chablis 1er Cru (2009) og Villa Im Paradies (2007).



Serveringen tok nesten tre timer, noe som er i overkant lenge for en nattflyvning. Mer problematisk var det at vi ikke fikk mulighet til å velge hvor mye servering vi ville ha – alle måtte følge det forhåndsbestemte programmet og eventuelt takke nei til retten idet besetningen satt den på bordet.



Thai hadde satt av to toaletter for Royal Silk-passasjerer, som var rene under hele flyvningen, hadde fin størrelse – og viktigst: det var aldri toalettkø.

Det var vanskelig å sove skikkelig til tross for behagelige seter og lyssetting. Døgnrytmen fulgte fortsatt Oslo-tid, vi hadde da også fått sovet nesten en full natt til Bangkok, og kroppen var ikke klar for å sove.





Det ble derfor en del filmer, flere runder med drikke og noen sporadiske timer søvn underveis til Auckland.



Flyturen var aldri kjedelig, men det ble noen lange timer over Australia – og vi ble etter hvert veldig klare for å nå New Zealand!





På vei over Tasmanhavet fikk vi servert frokost – først et brett med sure frukter og yoghurt, og deretter enda en omelett med pølse. Noen ganger er det nok med bare én munnfull av maten man får servert – derfor sendte jeg den tilbake og spiste heller et wienerbrød sammen med kaffe. Igjen: hvorfor skal flyselskapene alltid servere en britiskliknende frokost?









Vi hadde en nydelig innflyvning mot Auckland og med flott utsikt mot sentrum, øyene rundt og flyplassen.







Vi landet idet Qantas stilige A330-200-maskin skulle ta av mot Sydney og parkerte mellom to Boeing 767-300ER-maskiner fra henholdsvis Air New Zealand og Air Pacific.

Jeg likte hvordan besetningen blokkerte utgangen for Economy Class-passasjerer og sikret at alle Royal Silk-passasjerer var ute først. Passkontrollen og den meget strenge kontrollen av medbrakt bagasje gikk veldig bra. Newzealendere er utrolig hyggelige – og grensekontrollen i USA bør definitivt ta seg en studietur. Bonusopptjeningen var for øvrig også hyggelig: 12.000 EuroBonus grunnpoeng.

[FlightDeck]

24. oktober 2010, kl. 14.30:
Thai International Airways
TG492 Auckland (AKL)–Bangkok (BKK)
Royal Silk Class
Boeing 777-200ER



Kvelden før avgang tilbake til Norge, ankom vi med Air New Zealand fra Tonga Island i Stillehavet. Jeg valgte å overnatte på Holiday Inn-hotellet ved flyplassen og fikk en god natts søvn og en god treningsøkt på morgenen før avreise.

Thai åpner innsjekkingen tre timer før avgang, og jeg ankom noen minutter etter åpningen.

Jeg hadde som nevnt innledningsvis et sterkt ønske om å slippe å reise via Frankfurt på vei tilbake, og hadde derfor bestilt en enkeltbillett på København–Oslo, med avgangstid ca. to timer etter ankomst i København. Det viste seg å være uproblematisk, men litt tidkrevende, å endre dette. Bagasjen ble sendt hele veien til Oslo, og jeg fikk skrevet ut et ombordstigningskort til Bangkok med Royal Silk-design og et i Economy-design videre til København. Ombordstigningskort til Oslo måtte jeg nødvendigvis ordne selv.



Pass- og sikkerhetskontroll gikk meget raskt, og det bar deretter opp til Air New Zealand Koru Club International Lounge, som ligger i etasjen over Emirates-loungen og i samme etasje som Qantas-loungen. Jeg spiste en enkel pastarett og drakk et par glass med tomatjus. Jeg har stor sans for interiøret i Air New Zealand-loungene, men den internasjonale loungen i Auckland fremstår litt innestengt. Loungen i Wellington ble en klar favoritt på denne turen, men det kommer jeg tilbake til i en annen rapport.



Auckland er en oversiktelig og fin flyplass og hadde i 2008 13,2 millioner passasjerer. Større internasjonale flyselskaper er Thai, Singapore Airlines, Royal Brunei Airlines, Qantas, Malaysia Airlines, LAN Airlines, Korean Air, Continental Airlines, China Airlines, Cathay Pacific, Aerolíneas Argentinas og Emirates.



Emirates har virkelig satset tungt på ruter mellom New Zealand og Australia og flyr daglig til Dubai via Brisbane, Melbourne og Sydney.

Uansett, det ble benyttet én bro på TG 492 til Bangkok – og jeg fikk dermed gleden av å gå til venstre idet jeg steg om bord i HS-TJW ”Petchabun”, som er den nyeste av de syv 777-200ER i Thai-flåten. Royal Silk-kabinen var da halvfull og en flyvert gikk rundt med et brett med glass med appelsinjus og champagne.



Det tok litt tid før jeg fikk sikret meg et champagneglass – ellers ingen velkomst, ingen som ville ta frakken min eller assistere meg på noen som helst måte. Menyen ble etter hvert delt ut og bestillinger tatt i mot.



Ellers lå det en annen type amenity kit i setet enn den jeg hadde fått på utreisen, men innholdet så ut til å være noenlunde det samme.



Vi var i luften på rutetid med bare ett ledig sete i Royal Silk og omtrent 80 prosent kabinfaktor i Economy denne søndagen.



Det tok ti-femten minutter før skiltet med fest setebelte ble slukket, og det ble da delt ut varme kluter, en pose med rice crackers og i tillegg fikk jeg fylt opp et nytt champagneglass. Jeg ville i tillegg sikre meg en øl – og utvalget var ifølge menyen Heineken, Chang og Singha. Flyvertinnen ramset opp de tre navnene og viste meg etikettene da jeg spurte, noe jeg syntes var positivt.



Forretten var dessuten langt mer vellykket enn på utreisen: Vi fikk servert en enkel anderett, sammen med en frisk og god salat og nydelige hvitløksbrød fra egen kurv.



Vi fikk valget mellom fire hovedretter – hapukafisk, kyllingfilet, svin eller mitt valg: ”Gartinate Beef Fillet with Macadamia Nut Roast, Rosemary Garlic Jus, Carrot and Rocket Mashed Potato”. Det hørtes noe ambisiøst ut til flymat å være – og da retten kom på bordet, måtte det flere forsøk til før jeg klarte å skjære gjennom kjøttet. Kjøttet var ikke så mørt som det burde, men pluss for at gulrøttene ikke var gjennomkokt.



Denne gangen kom kjeks og ost uten folie, men osten var også denne gangen helt uten smak. Hva er da poenget med et ostefat? Til dessert var vi lovet ”Triple Chocolate Ice Cream”, noe som hørtes bra ut, men når den kommer i en plastboks liknende de man får i dagligvarehandelen får man ikke akkurat følelsen av å reise business class.

Selv om dette var en dagflyvning, tok serveringen halvparten av tiden sammenliknet med utreisen. Personellet var raske med å trekke ned ”markisene” og dele ut vannflasker. Først fikk vi et flott lysshow med grønne, blå, lilla og gule farger – og deretter ble det helt mørkt.



Jeg hadde ikke planer om å sove og så deretter et par filmer, arbeidet på PC-en og bestilte noen drinker fra besetningen. Underveis fikk vi også servert en liten kyllingsandwich.





På dette flyet var det vindu på toalettet, ellers de samme parfymene – og bra renhold.



To timer før ankomst gikk besetningen i gang med en ny treretter, riktignok med de to første rettene på ett brett. Forretten var også denne gangen vellykket, med nydelig biffkjøtt, sammen med sesamfrø og agurk. Hovedretten ”Three Cups Prawn” bestod av ris og (veldig små) reker som også smakte godt, selv om det var en billig og ikke særlig avansert rett. Det var også en vegetarrett, men jeg var på toalettet da serveringen stod på og fikk ikke mulighet til å velge.

Til dessert ble vi tilbudt en ananasmoussekake, som så veldig industriell ut og jeg takket med en gang nei da jeg så den. Passasjeren ved siden av meg takket ja, men spiste nesten ikke noe av den.

20 minutter før ankomst satt besetningen på forferdelig irriterende thaimusikk, og det var med stor glede jeg gikk ut av 777-200ER-maskinen og Thai Royal Silk Class. Hyggeligere var imidlertid bonusopptjeningen på 12.000 nye EuroBonus-grunnpoeng.

[FlightDeck]

25. oktober 2010, kl. 00.25:
SAS Scandinavian Airlines
SK972 Bangkok (BKK)–København (CPH)
Business
Airbus A340-300

Etter sikkerhetskontrollen gikk jeg rett til SAS-skranken og spurte om det var mulig å oppgradere fra Economy Extra til Business. Agenten fortalte at Business alltid var fullbooket hos SAS nå om dagen, også i dag, men at det av og til ble noen ledige seter igjen til slutt. Han la derfor inn en forespørsel om oppgradering og ba meg kontakte personellet i gaten 45 minutter før avgangtid.





Timene frem til avgang ble brukt effektivt med dusj og forfriskninger i en av Thai Royal Silk-loungene, massasje i Thai Royal Orchid Spa og noe shopping.




Denne gangen besøkte jeg en av de to mindre Royal Silk-loungene, som var litt roligere enn den store vi hadde besøkt på utreisen. Og hva er sjansen for at du finner Romerikes Blad og Hallingdølen på en business lounge i Sørøst-Asia? Tydeligvis ikke så liten som man skulle tro …

Ved gaten fikk jeg bekreftet sete 4H og oppgradering fra Economy Extra til Business fra to meget hyggelige thaidamer i SAS-uniform. Jeg betalte 20.000 EuroBonus-poeng for dette og tenkte først at det nok hadde vært mer lønnsomt å betale de 135 euroene det koster å oppgradere med Optiontown. Senere slo det meg at en Optiontown-forespørsel kanskje hadde blitt avslått ettersom Business i utgangspunktet var fullbooket.

Jeg var uansett strålende fornøyd med oppgraderingen, og det føltes godt å kunne bruke den første broen og gå rett inn i SAS’ 46 seter store Business-kabin. Litt mer oppmerksom velkomst enn hos Thai var det også – jeg ble tiltalt med navn, den svenske flyvertinnen spurte om hun kunne henge opp frakken min og jeg ble tilbudt champagne fra en dansk flyvert. SAS serverte Henriot-champagnen i nye Orrefors-glass der ”Scandinavian” har blitt erstattet med SAS-logoen – og jeg ble tilbudt påfyll én gang før avgang. Vi fikk også utdelt menyer, som understreket at SAS la opp til en raskere servering enn vanlig på grunn av den sene avgangstiden. Det var likevel mulig å legge opp serveringen etter eget ønske.



På marsjhøyde gikk da også besetningen gjennom kabinen med en stor tralle med tøfler, amenity kits og spørsmål om hvordan jeg ville ”disponere tiden om bord”. Alternativene var vel om man ville ha full middag og frokost, eventuelt sove gjennom hele flyturen og ta med seg Grab & Go-frokost. Det var også mulig å få et brett med et enklere måltid med en gang. De to foran meg skulle tydeligvis sove helt til frokost og vertinnen satt på Do not disturb-klistremerker på setene.



Jeg takket ja til både middag og frokost, fikk tøfler og et eksemplar av SAS’ nye amenity kits, laget av gjenvunnet glass. Denne runden tok ikke lang tid, men var en veldig fin måte å anerkjenne passasjerenes ulike behov – en service Thai ikke ga. Hos Thai var det ett opplegg – og alle måtte følge det.

Jeg glemte å ta med meg menyen tilbake, så jeg kan dessverre ikke gi dere alle detaljer. Noen passasjerer fikk middagen servert med en gang, andre hadde allerede lagt seg. De fleste fikk imidlertid varme kluter, en pose med snacks og et nytt champagneglass (eller noe annet) før middagen kom.



Middagen ble servert fra en ganske ordinær vogn, og vi fikk valget der og da om fisk eller svin - et opplegg jeg ikke hadde særlig sansen for. Jeg valgte uansett fiskeretten som kom sammen med en meget velsmakende hvitvin. Ekstra positivt var det at flyverten faktisk forklare forskjellene på vinene og ikke bare viste frem etiketten. Salaten og forrettet var rimelig kjedelige, mens osten var smakfull og kom sammen med passende portvin. Det var ikke plast på forrett, ost og salat, men flyverten – utkledd i en litt tullete kokkeuniform – sa at han beholdt folien på hovedretten for å holde maten varm.



Det ble til slutt servert elegante petit fours og et sjenerøst utvalg av avec.

TV-skjermene på Business hos SAS er vel bare 10 tommer store og oppløsningen er under enhver kritikk. Utvalget er helt greit, men filmer og underholdning blir plutselig ikke så veldig interessante når skjermen er så dårlig. Hodetelefonene var nye, men langt dårligere enn hos Thai: Jeg hadde stor glede av Thais noise cancelling headphones – hos SAS ble flyturen langt mer bråkete enn nødvendig!

Både hos Thai og SAS ba jeg flyvertinnen om å finne frem dynen – og igjen synliggjøres forskjellene i service: Hos Thai fikk jeg den plastinnpakkede dynen passivt overlevert – hos SAS tok flyvertinnen aktivt av plasten og la dynen delvis over meg. Setene hos begge er like gode eller dårlige, og jeg fikk først sove når stolen var satt i en slags liggestolstilling. Da var den også meget behagelig – verre er det når den legges helt ned …



Det var to toaletter for Business, og selv om de var store, hadde fine vinduer og hele tiden var rene, er det åpenbart for få av dem. Hver gang jeg skulle på toalettet var det også noen foran meg i køen, noe jeg ikke opplevde hos Thai.



Frokosten var imponerende – først et brett med frukt, yoghurt og diverse pålegg, deretter buffet med pannekaker og de ulike ingrediensene til english breakfast. Totalt sett lå dette på et helt annet nivå enn det Thai disket opp med.



Avgangen ble ellers operert av OY-KBA ”Adalstein Viking”. 44 av 46 seter i Business var besatt, ellers var Economy Extra og Economy helt fullsatt. Vi ankom ca. kl. 06.30 mandag morgen, og jeg var relativt uthvilt etter seks nye timer med søvn. EuroBonus-kontoen ble dessuten godskrevet med nye 10.155 grunnpoeng.

[FlightDeck]

25. oktober 2010, kl. 08.20:
SAS Scandiavian Airlines
SK1462 København (CPH)–Oslo (OSL)
Economy
Boeing 737-800



Etter sikkerhetskontrollen hadde jeg over en time til avgangen opp til Oslo, og jeg kunne derfor slappe av i SAS Scandinavian Lounge, som ikke overraskende var overfylt av dresskledde forretningsreisende denne mandag morgenen.



Det var LN-RCX ”Höttur Viking”, en av SAS’ komfortable 150-seters store Boeing 737-800-maskiner, som skulle få æren av å avslutte jordomseilingen. Kabinfaktoren nådde 100 prosent, med 50 passasjerer i Economy Extra. Jeg hadde sikret meg nødutgangssete 11A, og fikk en noe snodig ung mann ved min side, med et stort væskebehov ettersom han bestilte kaffe, to øl og en vannflaske på den korte turen. Flytiden ble satt til 55 minutter for med en distanse på 518 kilometer.

Ikke så mye å rapportere om flyvningen annet enn at bagasjen dukket opp blant de første på båndet – og at Norge og Gardermoen var blitt kald og vinterlig på de to ukene jeg hadde vært borte.

[SQ 777]

Tusen takk, helt flott. Venter på fortsettelsen

[FlightDeck]

Konklusjon:

SAS og Thai leverer sammen et veldig bra produkt, og jeg fikk åpenbart mye igjen for pengene. Jeg hadde forventet at Thai på alle måter ville vært bedre enn SAS, men resultatet ble snudd opp ned i forhold til forventningene. For å "male med bred pensel" konkluderer jeg derfor:

• Bangkok-Auckland-Bangkok: Thai markedsfører sitt produkt under slagordet ”Smooth as Silk”. Loungene, flyene, setene, TV-skjermen, asjetter, glass, bestikk … ja, alt det ”harde” og ”strukturelle” svarer til dette slagordet – alt er meget bra og gjennomført. Men maten og servicen, altså ”innholdet”, henger ikke helt sammen med strukturene. Dermed oppstår det et pinlig gap mellom struktur og innhold – og dermed fremstår ”Royal Silk” og ”Smooth as Silk” som pompøst og innholdsløst.

• Bangkok-København: Hos SAS fremstår dette motsatt - mat og service er strålende, mens lounger, fly, seter, TV-skjermer osv. begynner å bli litt slitt og kjedelig. Det er likevel servering og service som gir de gode følelsene – og det er SAS jeg har lyst til å fly igjen.

Ellers:

• Oslo-Frankfurt: Lufthansa er det beste og mest forutsigbare selskapet å reise med innen Europa i Economy.

• Frankfurt-København: SAS har strålende service i Business innen Europa - og hver gang har maten vært en særlig positiv opplevelse. Denne gangen ble imidlertid inntrykket nyansert.

• København-Bangkok: SAS Economy Extra ligger definitivt nærmere Economy enn Business, og de behagelige setene, den gode benplassen, AVOD, strømtilgangen, fri bar og bonusopptjening dekker egentlig bare opp for alle ulempene det er ved å fly Economy – og vel så det!

• København-Oslo: SAS på intraskandinavisk er punktlig, billig og effektivt - akkurat som konkurrenten.

Auckland–Napier–Wellington–Auckland–Tonga–Eua–Tong a–Auckland med Air New Zealand og Chatams Pacific Airlines kommer i en egen rapport, sammen med destinasjonsbilder.

Tidligere rapporter:

• Oslo-København-Vilnius-Tallinn-Oslo
• Oslo-København-Vilnius-København-Oslo-København-Oslo-Bergen-Oslo-Bergen-Trondheim-Tromsø-Oslo
• Oslo-London-Dublin-Oslo
• Rygge-Wroclaw-Torp
• Oslo-København-Barcelona-Oslo
• Oslo-Alicante-Oslo
• Oslo-München-Newark-Boston-Newark-Düsseldorf-Oslo
• Oslo-Zürich-München-Zürich-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Dubai-München-Oslo
• Oslo-Stockholm-Istanbul-Izmir-Istanbul-London-Oslo
• Oslo-Wien-Kiev-Wien-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Oslo
• Oslo-Stockholm-Düsseldorf-Wroclaw-Barcelona/Girona-Wroclaw-Frankfurt-Stockholm-Oslo
• Oslo-Wroclaw-London-London-Oslo
• Oslo-København-Hamburg-Zürich-Manchester-Zürich-Hamburg-Oslo
• Manchester-Helsinki-Manchester
• London-Warszawa-Wroclaw-Oslo
• Manchester-København-Bergen-Oslo-Manchester
• Manchester-Dublin-Wroclaw-Edinburgh
• Manchester-København-Bergen-København-Manchester
• Manchester-Frankfurt-Oslo-München-Manchester
• Doncaster/Sheffield-Wroclaw-East Midlands
• Oslo-London City Airport-Manchester
• Oslo-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Wroclaw-Oslo
• Oslo-London City Airport-Oslo
• Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp
• Oslo-København-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
• Oslo-København-München-Lyon-Oslo
• Oslo-Bristol-Oslo
• Oslo-Barcelona-Oslo
• Bergen-København-London-Bergen
• Rygge-Istanbul-Rygge
• Bergen-Paris-Oslo
• Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
• Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
• Oslo-Madrid-Oslo
• Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
• Bergen-Torp-London Stansted-Torp
• Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo
  

[Trdfly]

Kjempe fin Tripreport. Har ventet på en slik lenge nå

[Dag Viking]

Takk for rapport. Lenge siden det har vært en rapport med SAS Y og C nå!
Dessuten interessant å se at SAS slår Thai på service i business, mange av oss ville trodd det var omvendt.

[pgaa]

Takker for flott rapport.
Virker som THAI nok engang ikke leverer helt som de skal....

[SeatBelt]

Tusen takk for en svært velskrevet og innholdsrik rapport. Vurderingene dine er gode, og med bildedokumentasjon underveis blir leseropplevelsen enda bedre.

Det er interessant at Thai - som i alle fall jeg hadde hatt store forventninger til - ikke innfrir helt. Jeg må innrømme at det var litt overraskende.

Jeg ser frem til flere rapporter fra samme tur, særlig turen til Tonga.

[baselutvann]

Dette var råbra!

[T.A.K]

Direkte fantastisk lesning! Frister ikke akkurat noe mindre nå å opsøke optiontown for å oppgradere fra eco på min thailandstur i februar med SAS. Virker som du fikk mye for pengene..

[LN-FHU]

Glimrende skrevet, som alltid. Takk for det !!
Det som er verdt å merke seg er kanskje prisen. En åpenbar feilprising i SAS' system, og som jeg tror du ikke får lenger.....Hadde også trodd at TG ville være mere"oppegående", og kanskje også presentere "lie-flat" på en såpass lang rute som BKK-AKL....

[petru26]

flott rapport :-) takk for bilder fra TG 772 i biz, har fått satt av noen kroner og skal skeie ut litt til neste års ferie :-)

[zico77]

Kanonbra trip-report, utruleg bra lesing! Skal love dette frister

Originally Posted by LN-FHU

Det som er verdt å merke seg er kanskje prisen. En åpenbar feilprising i SAS' system, og som jeg tror du ikke får lenger.....Hadde også trodd at TG ville være mere"oppegående", og kanskje også presentere "lie-flat" på en såpass lang rute som BKK-AKL....

-det stussa eg og på -var ein lav pris til å så flott reise. Håper eg finner noko lignande ein gong