Oslo-München-Newark-Boston-Newark-Düsseldorf-Oslo

[FlightDeck]

Oslo-München-Newark-Boston-Newark-Düsseldorf-Oslo

11. januar 2010: Lufthansa LH3141 Oslo (OSL)–München (MUC), Embraer 195
11. januar 2010: Lufthansa LH412 München (MUC)–Newark (EWR), Airbus A330-300
17. januar 2010: Continental Airlines CO3210 Boston (BOS)–Newark (EWR), Dash 8-Q400
18. januar 2010: Lufthansa LH409 Newark (EWR)–Düsseldorf (DUS), Airbus A340-300
19. januar 2010: Lufthansa LH3158 Düsseldorf (DUS)–Oslo (OSL), Canadair Regional Jet 200



Her kommer endelig rapporten fra årets vintertur til New York og Boston. I høst solgte Lufthansa rundreiser fra Oslo til New York for drøye 3000 kr., og ettersom jeg hadde et Lufthansa-rabattkort på 690 kr., slo jeg til og betalte 2400 kr. for rundreisen. Jeg valgte likevel å legge på 500 kr. for å få full SAS EuroBonus-opptjening på utreisen. Jeg bestilte i tillegg en enveisbillett fra Boston til New York med Continental Airlines, priset til 490 kr.

Det var bare to måneder siden forrige interkontinentale reise med Lufthansa, da til Dubai med Boeing 747-400 og Airbus A340-600. Nå var jeg klar for å teste de to øvrige langdistansemaskinene i Lufthansa-flåten!

[FlightDeck]

11. januar 2010, kl. 11.55:
Lufthansa LH3141 Oslo (OSL)–München (MUC)
Operert av Augsburg Airways
Economy Class
Embraer 195

Ved innsjekk fikk jeg beskjed om at avgangen var 30 minutter forsinket, og med bare en time mellom ankomst og avgang i München, gikk det opp for meg at reisen kunne bli noe annet enn jeg egentlig hadde sett for meg. Innsjekkingsagenten tok noen telefoner, men fikk beskjed fra sin overordnede om at ingen passasjerer på München-flyet skulle bookes om ettersom de fleste avganger fra München likevel var forsinket.

I desember ble SAS FastTrack tilgjengelig på alle Star Alliance-flyvninger, og ikke bare på SAS, Widerøe og Blue1. Forutsetningen er at man har SAS EuroBonus Gold-kort – det holder ikke med et annet Star Alliance Gold-kort, noe to nordmenn foran meg med Miles & More-kort smertelig fikk erfare.



Selv om det var midt på formiddagen, var det så å si fullsatt i både SAS Business Lounge og SAS Scandinavian Lounge. Til min store glede var avdelingen mellom de to loungene gjort om til quiet zone. Jeg hadde friskt i minne en suspekt sundmøring som snakket i mobiltelefon (på høyttaler) med en like suspekt thaidame i denne delen av loungen, og tidligere har også en bråkete TV (som ingen fikk til å regulere volumet på) stått her. Det ble en enkel frokost sammen med kaffe og Farris i loungen før jeg beveget meg til gate 38.



Lufthansa har tre daglige avganger mellom Oslo og München, to flys av Lufthansa selv og formiddagsavgangen jeg skulle med flys av Augsburg Airways. Dette Lufthansa Regional-selskapet satt nylig inn Embraer 195 som erstatning for CRJ-900 på avgangen. Selskapet har fem slike i flåten, og det var en LR-utgave som skulle operere LH3141 denne dagen.



D-AEMB kom til Augsburg Airways i juni 2009. Selskapet har også en Embraer 190, og da er det fristende å spørre: hva er egentlig forskjellen på 190 og 195?



Det ble avgang fra 01L før flyet svingte sørover. Kapteinen antydet en routing over Århus, Hamburg og Nürnberg for denne 1.319 kilometer lange distansen, med flytid på to timer.

Det satt fire passasjerer i Business Class, og ellers var Economy Class så å si fullsatt, deriblant noen irriterende sportssuportere med vikinghjelm, bjeller og ansiktsmaling. Jeg hadde funnet meg til rette i 7A, og vikingene ble heldigvis kommandert langt bak i maskinen.



Dette ble min første tur i Embraer 195, jeg har tidligere kun fløyet Finnairs Embraer 170. Maskinen hadde 2+2-seating, med hele 33” benplass i hele flyet, og jeg opplevde den som stillegående og behagelig, med unntak av at det ble vanvittig varmt i kabinen underveis. Det ble selvsagt ikke bedre av at lufteventilene var plassert rett over hodet, slik at man fikk all luften i ansiktet eller i en hard strøm mot hodet.



Jeg har tidligere kritisert Lufthansas nye brødskifter, men på denne avgangen fikk vi overraskende nok servert smakfulle sandwich, med enten ost eller salami. Jeg valgte sistnevnte sammen med vann og te. Det var kun en runde drikkeservering fra det unge og hyggelige crewet.

Idet vi nærmet oss München ble det mer og mer klart for meg at det nok ikke ble noe problem å rekke New York-flyet. Det var et vanvittig snøvær, og en rekke av Lufthansas langdistansemaskiner stod nedsnødd ved gatene. Vi parkerte heldigvis ved en flybro, og vel inne i terminalen var det en dedikert skjerm med oversikt over alle videreforbindelser for passasjerene på Oslo-flyet. Her fant jeg blant annet San Francisco, Bilbao, Ljubljana … Men ikke New York. En vanlig skjerm avslørte imidlertid at ombordstigningen på LH4122 var i gang.

[FlightDeck]

11. januar 2010, kl. 15.15:
Lufthansa LH412 München (MUC)–Newark (EWR)
Economy Class
Airbus A330-300

München er en oversiktelig flyplass, men det ble likevel en relativt lang vei opp til pass- og sikkerhetskontrollen. Det var kanskje 50 stykker som ikke var kontrollert på New York-avgangen og det tok vel om lag en halvtime før jeg var gjennom. Ikke rart det tar tid ettersom alle skal kroppsvisiteres og all håndbagasje skal åpnes og kontrolleres. Gale amerikanere!



Jeg var en av de siste som gikk om bord, og det ble raskt klart for meg at denne avgangen var fullsatt, både i Business Class og Economy Class.

Lufthansa har femten Airbus A330-300, og det er faktisk den langdistansemaskinen selskapet har færrest eksemplarer av. Dagens maskin – D-AIKI – ble bygget og levert for Lufthansa i 2005.



Jeg satt i sete 21K, som er i andre rad i Economy Class, som ellers er konfigurert med 2+4+2-seating. Denne gangen hadde jeg klart å sjekke inn hele veien – og endre seter – uten problemer på sas.no.



Til tross for at jeg kom sent om bord, skulle det vise seg at det ennå var lenge til maskinen ta av mot New York. Vi ble stående en times tid ved gaten, totalt nesten to timer forsinket, før en push back-bil prøvde å dytte flyet ut. Det var imidlertid så mye snø at bilen ikke klarte oppdraget. En ny bil ble tilkalt, og denne gangen kom vi oss et stykke av gårde, men bilen måtte kaste inn håndkledet og flyet ble pushet tilbake til gate. Etter hvert dukket flyplassens sterkeste push back-bil opp og denne gangen lyktes vi. På de ice-plattformen fikk vi beskjed om at rullebanen var blitt stengt og at vi måtte vente med deicing til den åpnet. Det tok enda en time, men avisingen ble satt i gang etter vel 40 minutter og prosessen tok om lag 30 minutter. Endelig kunne vi takse mot rullebanen, sette fart og komme oss i luften – godt over tre timer forsinket!



Det ble en lang og kjedelig tur over Atlanteren, med flytid på 8 timer og 5 minutter over en distanse på 6.510 kilometer. Lufthansa har et elendig filmutvalg med bare tolv filmer, nesten alle av de 222 Economy Class-setene var besatt og benplassen var dårlig. Jeg tenkte flere ganger at neste gang velger jeg et fly som går tidligere fra Europa til USA, fortrinnsvis et fra Skandinavia. Det blir håpløst å reise så langt ned i Europa når tilbudet av USA-fly er så bra fra Skandinavia!



Jeg valgte en biffrett til middag, som smakte som forventet og ellers fikk gikk det ned en del Warsteiner-øl. Bildene fra turen ble utrolig uskarpe, skulle tro kameraet hadde fått i seg det dobbelte av hva jeg drakk! Det største problemet på denne turen var imidlertid ikke det dårlige kameraet, men at setet var totalt nedsittet!



Halvannen time før ankomst fikk vi servert en glovarm og innbakt skinkeskive, som delvis minnet om calzone, riktignok uten noe annet fyll enn skinkeskiven. Merkelig!

Immigrasjonen ble gjort unna på et kvarter, og på bagasjebåndet lå syv Luis Vuitton-kofferter, alle med HON Circe/Star Alliance-merker. Og nei, de var ikke mine. Etter hvert dukket også den ene priority-kofferen opp etter den andre, men det tok nesten 20 minutter før min egen koffert kom på båndet. En Lufthansa-dame ønsket passasjerer med LH412 fra Mjuuunick velkommen til Newark igjen og igjen, og dersom vi hadde spørsmål, så måtte vi bare ta kontakt.



Jeg tok det triste toget inn til Penn Station, taxi videre til Best Western Bowery Hotel, beliggende midt mellom Little Italy og Chinatown. Begynte å bli rimelig trøtt, men måtte vente en times tid på en kamerat som kom med United fra Denver. Vi betalte 600 kr. natten, inkludert frokost, i dette nye hotellet – med både morsom og praktisk beliggenhet.



I Boston bodde jeg privat ute ved Harvard-universitet, med unntak av en natt på Radisson Hotel Boston, som jeg ikke ble særlig imponert over. Store rom med terrasse, men ganske mørkt og trist. I Boston fulgte jeg bl.a. det spennende senatorracet mellom Martha Coakley og Scott Brown. Dessverre gikk sistnevnte av med seieren, og Edward Kennedy har vel allerede vridd seg i graven både en og to ganger!

[FlightDeck]

17. januar 2010, kl. 15.50:
Continental Airlines CO3210 Boston (BOS)–Newark (EWR)
Operert av Colgan Air
Economy Class
Dash 8-Q400

Oppholdet ble altså delt mellom New York og universitetsområdene utenfor Boston. Vi tok buss mellom New York og Boston (det tok ca. fire timer), men på returen ble Continentals siste avgang fra Boston til New York booket, operert med Boeing 737-700.

Innsjekkingsagenten fortalte at alle avganger til New York var forsinket og at 18.40-avgangen vår kom til å bli forsinket blir kl. 21.00. Hun booket oss velvillig over på 15.50-avgangen som forsinket til 17.15. Innsjekking og sikkerhetskontroll gikk raskt og vi fikk en halvtime i Continentals Presidents Club-lounge.



Da det var klart for ombordstigning ble elitepassasjerer invitert til å gå om bord først, og det skulle vise seg at minst halvparten av passasjerene hadde status. Som vanlig ble jeg sittende igjen til slutt og gikk om bord som en av de siste.



Vi gikk gjennom en flybro, ned en trapp, ut på tarmac og opp i flyet. En eldre og en yngre burugle ønsket oss velkommen i Dash 8-Q400-maskinen, operert av Colgan Air for Continental Express. Maskinen ble bygget og levert i 2008.



Kapteinen kom på høyttaleren og kunne fortelle at flytiden ble beregnet til 46 minutter med en distanse på 322 kilometer. Det tok likevel en halvtime før vi var i luften, og det skulle vise seg at flytiden totalt sett ville ende på halvannen time. Vi ble dermed sittende om lag to timer i Dash 8-flyet, fortsatt uvitende om hva som var årsaken til forsinkelsen.



Det var uansett skikkelig ruskevær og flyet svaiet fra side til side under hele turen, og det minnet mistenkelig om tidligere turer med Fokker 50 langs norskekysten, se for eksempel denne rapporten. Det var ingen klasseinndeling om bord og alle passasjerer fikk tilbud om mineralvann og saltstenger, og i tillegg kunne man kjøpe alkoholholdige drikker til fem dollar. Kabinbesetningen var på høyttaleren med beskjeder hele tiden.

Bagasjen kom på båndet som en av de første, men kofferten min hadde blitt åpnet av TSA, som også hadde tatt bryet med å feste lange remser med gaffatape rundt hele kofferten. Senere skulle det vise seg at de hadde tatt ut ølsmakeglassene som jeg hadde fått på et lokalt bryggeri i Boston.



Natten ble tilbrakt på Hilton-hotellet ved Newark-flyplassen og med SAS EuroBonus Gold-kort fikk jeg også en voucher for gratis frokost. Betalte ca. 400 kr. for natten på Hilton-hotellet.

[FlightDeck]

18. januar 2010, kl. 16.45:
Lufthansa LH409 Newark (EWR)–Düsseldorf (DUS)
Economy Class
Airbus A340-300



Lufthansa insisterer på at alle skal sjekke inn på automat på Newark, men automaten ville ikke sjekke meg inn, og jeg gikk til bag drop og ble her konfrontert av en irriterende forståsegpåer av en Lufthansa-ansatt:

- Hvorfor har du ikke sjekket inn på automat?
- Det fungerte ikke
- Hvorfor fungerte det ikke, alle må sjekke inn på automat!?

Forståsegpåeren tok meg med bort til automatene, men heller ikke han klarte det, og jeg måtte sjekkes inn på vanlig måte. Jeg fikk ikke akkurat følelsen av å være en gullkunde der jeg sto, men jeg slo meg straks til ro med at mannen sikkert var hardnakket sosialist og dermed ikke lot seg lure av et gullfarget kort: Alle skal behandles likt, uansett!



Etter en uke i USA er det befriende å komme tilbake i en skandinavisk stue, på Newark-flyplassen representert gjennom SAS Business Lounge. SAS og Lufthansa har etablert ”The Newark Lounge”, som er delt inn i en SAS Business Lounge og en Lufthansa Senator Lounge. SAS-damen i loungen sa at jeg kunne velge den loungen jeg måtte foretrekke og at det bare var å ta kontakt om jeg hadde spørsmål.







Selv om jeg skulle fly Lufthansa, valgte jeg selvsagt skandinavisk interiør og design, norske aviser og deilige rundstykker fremfor Lufthansas kjølige avlukke. Det gjorde de fleste andre også, og loungen ble etter hvert fylt opp.



SAS kunne by på fem ulike ølsorter.



I SAS-loungen får man dessuten gratis internett, i Lufthansa-loungen må man betale.



Lufthansa har tre Airbus A340-300 stasjoner i Düsseldorf, og disse opererer ruter til Newark, Chicago og Miami. Maskinene skal byttes ut med Airbus A330-300 i løpet av de neste månedene.



Düsseldorf-maskinen stod parkert ved siden av en SAS Airbus A330-300 som skulle til Stockholm. Det så ut til å være mange nordmenn som skulle med SAS-flyet.



Ombordstigning startet en halvtime før avgangstid, og det var en egen sluse for innehavere av statuskort. Jeg kunne derfor spasere forbi den lange køen og gå rett om bord. Det skulle vise seg at køen kanskje ikke var så lang allikevel; dagens avgang var ikke mer enn noe over halvfull, både i Economy Class og Business Class. En kamerat av meg kunne rapportere om dårlig belegg denne mandagen på Air Frances A380-avgang JFK-CDG, drøyt 100 passasjerer om bord.



Jeg fant meg til rette i 26A og håpet lenge på å få en ledig to-er for meg selv, men som seg hør og bør satte det seg en snodig amerikansk bonde ved siden av meg.



Da ombordstigningen var ferdig regnet jeg med at han ville flytte seg over i midtrabatten med fire ledige seter. Det gjorde han imidlertid ikke, og jeg spurte flyvertinnen om jeg kunne flytte meg i stedet. Selvsagt kan du det, sa hun og insisterte på å hjelpe meg med å bære bind to av Karl Ove Kanusgårds Min kamp fra det ene setet til det andre.

D-AIGO ble bygget og levert til Lufthansa i 1998 og har et noe eldre interiør sammenliknet med langdistansemaskinene som ble levert på 2000-tallet. Vi var i luften på rutetid, men A340-maskinen nådde ikke marsjhøyde før vi hadde passert Boston – og det med halvfull maskin! Flytiden var ellers satt til 6 timer og 50 minutter med distanse på 6.045 kilometer.

Tyskkunnskapene mine er ikke de beste, men jeg mener bestemt at kapteinen spurte om det var noen passasjerer om bord som kunne avse en hårføner for å hjelpe A340-maskinen oppover. En del passasjerer reiste seg lenge før skiltet med fest setebeltet hadde blitt slukket, men det så ikke ut til at kabinpersonalet reagerte nevneverdig på dette. Vi holdt oss lenge på 35.000 fot, men det ble en del turbulens og maskinen gikk opp til 37.000 fot. Deretter ble det roligere.



Serveringen startet på vanlig måte med kjeks og valgfri drikke. Jeg tok en Warsteiner-øl, mens amerikaneren rett over meg ville ha whisky: ”Is that a double??” spurte han da han mottok det halvfulle glasset, og han ga seg ikke før glasset var fylt helt opp. Han nøyde seg heller ikke med en Warseiner-flaske, han tok to!



Middagen ble etter hvert servert og sidemannen ble sur for at de ikke serverte whisky til middagen. Han fikk imidlertid ytterligere tre flasker med Warsteiner, og det så ut til å virke – etter hvert sovnet han, og ja, han snorket noe vanvittig! Middagen var som et hvilket som helst Economy Class-måltid: en liten porsjon med smakløs mat, der uttrykket å «skylle ned» definitivt kommer til sin rett. Og ja, det ble en Warsteiner på meg også, men sidemannen lå allerede langt foran meg i antall!



Jeg prøvde å sove på vei over Atlanteren, men fikk ikke sovet et sekund. Det hjalp heller ikke at Lufthansa har et elendig utvalg av filmer og TV-serier. Jeg så 50 minutter av Michael Jackson-filmen, men den var så kjedelig at jeg heller satte på Air Show – og pinte meg selv gjennom enda et bind med Karl Ove Knausgårds erindringer.



Setene i denne maskinen var mer behagelige enn i A330-maskinen, men de var likevel ganske harde og plassen mellom seteradene ble ikke akkurat større etter hvert som timene gikk. Jeg er dessuten ikke typen til å legge meg sidelengs i ledige flyseter.



Halvannen time før landing i Düsseldorf ble det servert frokost. Frokosten begrenset seg til et folieinnpakket rundstykke, sammen med pålegg og frukt. Ingen appetittvekker akkurat! Man kan si mye om SAS, men deres varme rundstykker er uslåelige!

Før landing fikk jeg for øvrig anledning til å gi tilbakemeldinger på flyvningen da en av flyvertinnene delte ut en survey til utvalgte passasjerer.

[FlightDeck]

19. januar 2010, kl. 07.00:
Lufthansa LH3158 Düsseldorf (DUS)–Oslo (OSL)
Operert av Eurowings
Economy Class
Canadair Regional Jet 200



Jeg hadde bare 50 minutter til Oslo-flyet, og Düsseldorf imponerte virkelig som transferflyplass! Jeg var gjennom sikkerhetskontroll og passkontroll på fire minutter. Jeg rakk dermed frokost og kaffe i Lufthansa Senator Lounge før jeg kunne bevege meg til bussgaten og den ventende CRJ 200-maskinen, nærmere bestemt D-ACRL, bygget og levert for Eurowings i 2004. Eurowings 17 CRJ 200-maskiner har åpenbart ikke vært en suksess ettersom de skal ut av flåten i løpet av året.



Det var fire andre fra Newark-flyet som skulle videre til Oslo, og klientellet var utover disse bare menn i dress. Riktignok ingen i Business Class, men om lag 30 passasjerer i Economy Class og en kabinfaktor på 60 prosent. Eurowings flyr ruten hver morgen, mens SAS flyr tilsvarende hver ettermiddag/kveld med Boeing 737-600.

Distansen mellom Düsseldorf og Oslo er 1,028 kilometer og flytiden ble beregnet til 1 time og 40 minutter. Vi var i luften på rutetid, og den ene flyvertinnen om bord gikk straks i gang med servering.



Det ble ingen skikkelig frokostservering her heller dessverre, men bare en tørr brødskive – og noen ganger, sånn som denne, holder det med å bare smake på maten. Jeg synes det er helt på kanten å ikke kunne tilby frokost på flyvninger kl. 07.00, SAS’ frokostpakke hadde vært perfekt!



Jeg fikk endelig sovet noen minutter, og det ble ellers det en rolig og fin avslutning på turen med Aftenposten og Dagens Næringsliv, som jeg tok med fra loungen. De andre norske passasjerene var misunnelige og lurte på hvor jeg hadde fått avisene fra!

Kofferten og bagen rullet ut som nummer en og to på båndet, så denne gangen gjorde åpenbart SAS Ground Services jobben sin. Det gjorde tydeligvis TSA også, men denne gangen hadde de jammen gått løs på bagen min også!

Flyvningene ga totalt 6275 SAS EuroBonus grunnpoeng (900+4100+150+950+175), og i tillegg fikk jeg 2400 poeng for opphold på Best Western, Radisson og Hilton (900+500+1000). Dette er jeg fornøyd med, og jeg ser fortsatt ingen grunn til å melde meg på hylekoret mot EuroBonus!

[FlightDeck]

Konklusjon:
Lufthansa ga meg mye for pengene! Servicen hos Lufthansa er upåklagelig, men når det kommer til servering, komfort og underholdning presterer neppe Lufthansa bedre enn konkurrerende selskaper. Lufthansas Airbus langdistansemaskiner er i utgangspunktet en fornøyelse sammenliknet med torturmaskinen Boeing 747-400 – likevel hjelper det lite med nye seter og underholdning om setene er harde og underholdningen dårlig. Düsseldorf er en meget god transferflyplass, med langt bedre beliggenhet for oss nordmenn sammenliknet med München-flyplassen, som forlenger USA-reisen langt mer enn nødvendig.

Tidligere rapporter:

• Oslo-Zürich-München-Zürich-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Dubai-München-Oslo
• Oslo-Stockholm-Istanbul-Izmir-Istanbul-London-Oslo
• Oslo-Wien-Kiev-Wien-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Oslo
• Oslo-Stockholm-Düsseldorf-Wroclaw-Barcelona/Girona-Wroclaw-Frankfurt-Stockholm-Oslo
• Oslo-Wroclaw-London Stansted-London Heathrow-Oslo
• Oslo-København-Hamburg-Zürich-Manchester-Zürich-Hamburg-Oslo
• Manchester-Helsinki-Manchester
• London Heathrow-Warszawa-Wroclaw-Oslo
• Manchester-København-Bergen-Oslo-Manchester
• Manchester-Dublin-Wroclaw-Edinburgh
• Manchester-København-Bergen-København-Manchester
• Manchester-Frankfurt-Oslo-München-Manchester
• Doncaster/Sheffield-Wroclaw-East Midlands
• Oslo-London City Airport-Manchester
• Oslo-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Wroclaw-Oslo
• Oslo-London City Airport-Oslo
• Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp
• Oslo-København-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
• Oslo-København-München-Lyon-Oslo
• Oslo-Bristol-Oslo
• Oslo-Barcelona-Oslo
• Bergen-København-London Heathrow-London Gatwick-Bergen
• Rygge-Istanbul-Rygge
• Bergen-Paris-Oslo
• Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
• Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
• Oslo-Madrid-Oslo
• Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
• Bergen-Torp-London Stansted-Torp
• Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo
  

[OSL-MRU]

Herlig lesing! Fantastisk at du tar deg tid til å skrive disse rapportene!

[Someone]

Nok en flott rapport så du får fortsette å reise, selv om prisen tydeligvis var det beste med denne reisen....

Antar du kjøpte billetter gjennom Lufthansa siden du brukte voucher? Men hvordan fikk du kjøpt deg opp til en billettklasse med 100% opptjening til? Måtte du kontakte dem i ettertid eller gikk det greit på deres hjemmside?

[AirbusTrond]

Nok en fantastisk rapport, med mange artige detaljer. Artig å høre om bonden! Regner med at flyvertinnen ikke kunne norsk, ellers ville det kanskje være litt mer skepsis mot å hjelpe en passasjer som leser bøker med den tittelen... Opplevde trekken på Embraer 190 som sjenerende, det var ikke varme, men en kraftig strøm av "friskluft" i ansiktet. Måtte være svært sjenerende om man var forkjølet.

[737-405]

En meget interessant og kjekk rapport du har skrevet her FlightDeck Måtte du fortsatt reise mye framover!!
Voldsomt så lang tid disse "hårfønerne" bruker på å nå marsjhøyde.
Hvordan føler du LH sine CRJ 200 er plassmessig i forhold til SAS sine CRJ 900 ?
Disse AVOD - boksene, stjeler ikke dem mye av beinplassen til passasjerene ? Ser for meg at det burde kunne være mulig å lage langt smidigere løsninger på dette.
Det er lenge siden jeg reiste med longhaul selv og dermed er slike detaljer fortrengt..

[TG923]

Disse norske avisene du tok med fra loungen, var det i DUS?

Irriterer meg at loungen i CPH rydder vekk gårsdagens norske aviser på morgenen slik at det ikke finnes noe før dagens utgave kommer i 9-tiden.
Når man kommer inn fra IC-forbindelser hadde det vært kjekt med avis slik som du hadde selv om den var en dag gammel.

Fin rapport!

[Discus]

Som vanlig - takk for en bra rapport. Bodde selv på Radisson i BOS i sommer, opplevde det som et bra hotell, men nå brukte ikke jeg så mye tid inne på hotellet. Hyatt BOS var dårligere enn Radisson, mer nedslitte rom osv.

Og man skjønner hvorfor A340 er en langdistansemaskin, det er for at den skal rekke å komme opp i cruisehøyde....

Originally Posted by 737-405

Disse AVOD - boksene, stjeler ikke dem mye av beinplassen til passasjerene ? Ser for meg at det burde kunne være mulig å lage langt smidigere løsninger på dette.

På en del veldig nye fly med veldig ny AVOD har de plassert det meste av elektronikk i skjermen så man slipper store bokser. Men selskapene bytter ikke akkurat ut innmaten i flyene ennet hvert år....

[FlightDeck]

Originally Posted by Someone

Antar du kjøpte billetter gjennom Lufthansa siden du brukte voucher? Men hvordan fikk du kjøpt deg opp til en billettklasse med 100% opptjening til? Måtte du kontakte dem i ettertid eller gikk det greit på deres hjemmside?

Ja, jeg kjøpte billetten på lufthansa.com. Jeg formulerte meg litt uklart - jeg kjøpte meg vel egentlig ikke opp, men valgte en litt dyrere avgang under bestillingen som gjorde at jeg fikk V ut og W tilbake, til 2900 kr. totalt. Da måtte jeg imidlertid via München på utreisen ettersom de billigste billettene bare var via Düsseldorf begge veier.

Originally Posted by AirbusTrond

Opplevde trekken på Embraer 190 som sjenerende, det var ikke varme, men en kraftig strøm av "friskluft" i ansiktet. Måtte være svært sjenerende om man var forkjølet.

Problemet var den merkelige kombinasjonen av glohet kabin og ventiler som bokstavelig talt ga deg en på trynet

Originally Posted by 737-405

Hvordan føler du LH sine CRJ 200 er plassmessig i forhold til SAS sine CRJ 900 ? Disse AVOD - boksene, stjeler ikke dem mye av beinplassen til passasjerene ?

Jeg har dessverre ikke reist med SAS' CRJ 900, men dansegulvet er vel noe større der enn i CRJ 200-maskinen - får jeg håpe ... Boksene var overraskende store - og ja, de stjeler en del plass, men de er ikke så altfor høye, dermed kan man i det minste lene den ene foten oppå dem.

Originally Posted by TG923

Disse norske avisene du tok med fra loungen, var det i DUS?

Det var tidlig på morgenen i Düsseldorf, så da ble det gårsdagens aviser, ja! Men det gjorde ikke stort da jeg verken hadde døgnfølelse eller oversikt over det norske "nyhetsbildet"!

Takker for alle tilbakemeldinger! Det er veldig hyggelig at dere likte rapporten. Neste rapport blir Alicante - med Norwegian ...

[SQ 777]

Joda, takk for flott rapport. Litt interessent å lese siden vi også tar LH til US i mai. 744 til JFK ( hadde jo håpet på noe større, men det ble det ikke ), og 343 PHL-FRA..

Som deg, LH kupong, mine var en del større EUR for meg ( EUR 600 ) og denne måneds pris kr. 4.222 for fruen..

Lenge siden longhaul med LH ( A346 til MNL et par ganger ). LH er absolutt et av mine førstevalg i Europa, men nødvendigvis ikke langreise... Men topp kvalitet tvers igjennom

[737-405]

Synd at boksene stjeler så stor plass av den allerede minimale beinplassen til oss på økonomiklasse.. Humret for øvrig godt av begrepet "suspekt sunnmøring"
Ser fram til rapport fra Norwegian ! (selv om det sikkert var )

[gustavf]

Originally Posted by Discus

På en del veldig nye fly med veldig ny AVOD har de plassert det meste av elektronikk i skjermen så man slipper store bokser. Men selskapene bytter ikke akkurat ut innmaten i flyene ennet hvert år....

Jeg har tilgode å se AVOD uten bokser som er overraskende store, og trodde selv Panasonic eX2 hadde noen ganske store bokser under setet?

[Hickok]

Prøv Air Canada og deres enRoute. Der er det ingen bokser i det hele tatt, i hvert fall har ennå ikke jeg sett noen.

[FlightDeck]

Originally Posted by Hickok

Prøv Air Canada og deres enRoute. Der er det ingen bokser i det hele tatt, i hvert fall har ennå ikke jeg sett noen.

Det frister veldig! Kommer det noen introduksjonstilbud på den nye København-ruten? Air Canada har jo tidligere priset t/r Norge-Canada via London eller Frankfurt til 3.300 kr.