Manchester-Dublin-Wroclaw-Edinburgh

[FlightDeck]

Reiserute:
6. november 2008: EI205 Manchester (MAN)–Dublin (DUB), Airbus A320-200
6. november 2008: FR1926 Dublin (DUB)–Wroclaw (WRO), Boeing 737-800W
9. november 2008: FR6613 Wroclaw (WRO)–Edinburgh (EDI), Boeing 737-800W


Wroclaw lørdag 8. november 2008

Lettere skremt etter Wizz Air/Ryanair-runden i oktober, valgte jeg å gi de ’tradisjonelle’ lavprisselskapene en ny sjanse på denne månedens Polen-tur. Valget falt på Aer Lingus og Ryanair.

6. november 2008, kl. 12.15:
Aer Lingus EI205 Manchester (MAN)–Dublin (DUB),
Airbus A320-200



Aer Lingus er et interessant selskap på mange måter. I 2007 valgte selskapet å gå ut av oneworld-alliansen og å gjøre om forretningsprofilen etter modell fra lavprisselskapene. Samtidig har selskapet inngått bilaterale avtaler med ulike samarbeidspartnere på tvers av alliansene, for eksempel JetBlue og United. I 2006 prøvde Ryanair å kjøpe Aer Lingus, men dette kjøpet ble ikke godkjent av konkurransemyndighetene ettersom selskapene totalt sett har mer enn 80 prosent av trafikken ut fra Dublin. Aer Lingus har et omfattende europeisk rutenett som betjenes av 27 Airbus A320-200 og seks A321-200. Til tross for lavprisprofilen har selskapet også flere ruter til USA, operert av fire A330-200 og fem A330-300. Seks nye av sistnevnte type leveres fra neste år, og seks A350-900 skal inn på nye ruter til Asia og Afrika fra 2014.







Det var ganske rolig på Ringway denne formiddagen, men som bildene over viser fikk jeg med meg litt smått og stort av fly. Aer Lingus flyr tre-fire ganger daglig på den korte distansen mellom Manchester og Dublin, mens Ryanair er hovedkonkurrent med fire-fem daglige avganger. Jeg reiste uten bagasje og gikk rett til ut til gaten etter å ha sjekket inn på nettet dagen i forveien.



Etter hvert dukket en av Aer Lingus’ A320-maskiner opp, og ombordstigning kom i gang femten minutter før avgangstid. Vi måtte ut på tarmac og opp flytrappen for å komme om bord. You are all very welcome ble gjentatt flere ganger sammen med en oppfordring om at vi måtte finne setene våre og gjøre oss klare for avgang.



Jeg hadde valgt sete 8A, ettersom man måtte betale ekstra for setene lenger foran. Benplassen var dårlig, men skinnsetene var i og for seg greie selv om de var litt nedsittet. Dette flyet, EI-CVA med navnet St Schira, ble bygget og levert i 2000. Kabinen fremstod relativt bra, men de store skinnsetene, som en gang var blanke og fine, var nå matte og litt slitne.



Det var lite trafikk så tidlig på ettermiddagen, og vi kom oss opp i luften på rutetid. Flytiden ble beregnet til 35 minutter med en distanse på 264 kilometer. Til tross for denne korte flytiden rakk besetningen igjennom med to salgsvogner; matservering og salg av gaveartikler. Kabinbesetningen var langt mer profesjonelle og hyggelige enn på andre lavprisselskaper, og kapteinen kom på med informasjon to ganger underveis.



Avgangen var cirka 70 prosent full og midtsetet var tomt. Tunge skyer og tåke på vei over til Dublin. Vel fremme var det ingen brotilknytning - men vi fikk en flott tur langs tarmac og inn til terminalen.



6. november 2008, kl. 15.50:
Ryanair FR1926 Dublin (DUB)–Wroclaw (WRO),
Boeing 737-800W

Jeg hadde litt over to timer på flyplassen før neste avgang. Oppdaget raskt at terminalbygget var ganske uoversiktelig, med mange ganger, pirer og satellitter. Siden disse var bygget i ulike perioder hadde de også ulik design og funksjonalitet. Utvalget av butikker var ikke så verst, en del kafeer var også å finne. Sikkerhetskontrollen for transfer fungerte for øvrig fint.



Ryanair-avgangen til Wroclaw hadde avgang fra en liten satellitt, og jeg satt meg ned på en stol noen få meter fra skranken. Denne gangen skulle jeg ikke gå om bord sist! Ombordstigningen kom i gang og reisende med priority boarding ble bedt om å komme først. Noen av dem kom da også, men siden det ikke eksisterte noen kø, bare et stort folkehav, måtte de gi opp og bare sende folk ut på tarmac og inn i flyet. Jeg kom meg relativt raskt om bord, men de beste setene var allerede tatt. Jeg fikk riktignok plass på 3F og trodde lenge at midtsetet skulle stå tomt, men den gang ei.



Flyet var nesten helt fullt, tipper en kabinfaktor på 90 prosent. Veldig mange polakker, men også noen menn i dress på de første radene. Noen polakker i besetningen, og disse maste både på polsk og engelsk om at folk snart måtte komme til ro.



Vi kom oss opp i luften kun få minutter etter rutetid, og solen gikk ned i løpet av den første halvtimen om bord. Jeg kjøpte Gourmet New York Style Sub og en flaske vann. Suben stod absolutt til godkjent, den var stor og hadde mye fyll, selv om brødet kanskje var litt daft. Turen mellom Dublin og Wroclaw er på 1.590 kilometer og flytiden ble beregnet til to timer og 20 minutter. Vi fikk en del informasjon fra kapteinen: Vi skulle fly fra Dublin, over kanalen, nord for London, over Nederland, på tvers av Tyskland og over en liten del av Tsjekkia før vi skulle lande i Wroclaw.



Avgangen ble operert av EI-DPS som ble levert så sent som i fjor høst. Maskinen var uansett like stygg som en hvilken som helst annen Ryanair-maskin, og de signalgule fargene var like irriterende som alltid. Kabinbesetningen var ikke særlig vennlige, men de var snille nok til ikke å spille av så mye musikk og reklame over høyttaleren. Faktisk kom vi oss gjennom hele turen uten at Ryanair-sangen ble spilt en eneste gang.



Siden jeg satt helt foran i flyet kom jeg meg raskt ut og dermed også raskt gjennom passkontrollen. Med nesten 200 passasjerer om bord er det utrolig hvor mye tid man sparer ved å sitte langt foran, eventuelt langt bak.

[FlightDeck]

9. november 2008, kl. 10.25:
Ryanair FR6613 Wroclaw (WRO)–Edinburgh (EDI),
Boeing 737-800W

Søndag formiddag var det tid for retur, og denne gangen skulle jeg fly opp til Edinburgh og deretter ta tog ned til Leeds. I Edinburgh var planen å møte deler av familien som var på helgetur.



På den ellers så effektive Copernicus-flyplassen i Wroclaw var det en utrolig lang og irriterende kø i sikkerhetskontrollen og passkontrollen. Med bare en sluse åpen og to Ryanair-avganger (Edinburgh og Glasgow) på omtrent samme tid sier det seg selv at regnestykket ikke går opp. Dette ble håndtert ganske dårlig ved at gateansatte nærmest skjelte ut de ansatte i sikkerhetskontrollen over høyttaleren. Uansett, jeg var gjennom omtrent på avgangstid og kom om bord i den siste bussen ut til flyet. Vel fremme ventet EI-DHF, en Ryanair-maskin bygget og levert i 2005.



Som en av de siste om bord og en kabinfaktor på rundt 90 prosent var det ikke mange plassene å velge mellom. Det var nydelig vær denne dagen og jeg hadde håpet på vindussete, men det ble 18D og midtgang. Ingen på midtsetet og bedre plass om bord enn på utreisen.



Vi var i luften ti minutter etter rutetid og også på denne flygningen var det polsk besetning. Interessant nok ble ikke noe av sikkerhetsinformasjonen spilt av på polsk; det ble derimot alle reklamene for hva man kunne kjøpe om bord. Stort sett polakker om bord, og salget gikk tydeligvis ganske trått. Som en slags straff spilte besetningen av Ryanair-sangen hele fire ganger på denne turen, i tillegg til at det ble fire runder med diverse salgsvogner.



Denne gangen kjøpte jeg en Chicken Caesar Wrap og en flaske vann. Wrapen var like dyr som suben, men var bare en tredjedel av størrelsen og smakte omtrent ingenting. Et dårlig kjøp! Flyturen opp til Edinburgh er litt kortere enn til Dublin, med en distanse på 1.438 kilometer og en flytid på to timer. Etter ankomst i Edinburgh og diverse fanfarer om bord kom jeg meg raskt ut av flyet, snek forbi en god del folk og ble raskt ferdig med passkontrollen. Og hva skal jeg si? På denne turen var Edinburgh høydepunktet, for en fantastisk by!



Konklusjon:
Aer Lingus var en positiv opplevelse, mye takket være den gode besetningen og den hyggelige stemningen om bord. Prisene deres er dessuten ikke å forakte. Å reise med Ryanair er en krevende og definitivt ikke spesielt avslappende affære. Neste Polen-tur går med LOT, stay tuned!

Tidligere rapporter:
Manchester-København-Bergen-København-Manchester
Manchester-Frankfurt-Oslo-München-Manchester
Doncaster/Sheffield-Wroclaw-East Midlands
Oslo-London City Airport-Manchester
Oslo-Manchester-København-Oslo
Oslo-Wroclaw-Oslo
Oslo-London City Airport-Oslo
Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp
Oslo-København-Manchester-København-Oslo
Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
Oslo-København-München-Lyon-Oslo
Oslo-Bristol-Oslo
Oslo-Barcelona-Oslo
Bergen-København-London Heathrow-London Gatwick-Bergen
Rygge-Istanbul-Rygge
Bergen-Paris-Oslo
Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
Oslo-Madrid-Oslo
Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
Bergen-Torp-London Stansted-Torp
Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo

[pgaa]

Flott rapport.. !!!

[LN-KOG]

Morsom lesning: Men hvorfor Wroclaw?

[Blubird]

Den gulfargen kommer jeg aldri til å bli vant med. Samtidig glad jeg slipper å utsette meg selv for den.

[FlightDeck]

Originally Posted by LN-KOG

Morsom lesning: Men hvorfor Wroclaw?

Kjæresten min studerer medisin der nå, og jeg studerer her i England frem til januar. Ikke videre praktisk, men det går for dette halve året. Wroclaw er for øvrig en veldig koselig by, nesten som Krakow - bare uten turister...!

[litt-amatør]

Vi her på forumet har i alle fall fått mange spennende og interessante rapporter ut av din "omflakkende" tilværelse.