Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteboerg-Oslo

[FlightDeck]

Reiseplan
10. juni 2008: DY608 Oslo (OSL)-Bergen (BGO), Boeing 737-300
10. juni 2008: SK290 Bergen (BGO)-Oslo (OSL), Boeing 737-500
11. juni 2008: DY806 Oslo (OSL)-Stockholm (ARN), McDonnell Douglas MD-82
11. juni 2008: SK1708 Stockholm (ARN)-Helsinki (HEL), Boeing 737-600
15. juni 2008: KF473 Helsinki (HEL)-Göteborg (GOT), Avro RJ85 Avroliner
15. juni 2008: WF337 Göteborg (GOT)-Oslo (OSL), Dash 8-300



Årets førsommertur til Helsinki ble planlagt og bestilt allerede i januar. Billettprisene til Helsinki var allerede da forholdsvis høye – Blue1 skulle ha over 2000 kroner for en tur/retur reise, og Finnair var ikke stort billigere. Derfor la vi opp til en litt mer komplisert reisevei via Sverige hver vei med totalt fire flyselskaper og tilhørende flytyper involvert. Vi sparte tusenlappen per person, og selv om reisen gikk smertefritt, må jeg innrømme at det kanskje var i meste laget med så mye stopp på en så kort strekning. Det snek seg inn en dagstur for møter i Bergen dagen før Helsinki-turen, og siden dette ble min siste pendlerreise til Bergen i denne omgang, tar jeg også med turen til og fra Bergen i denne rapporten. Det ble ikke den helt store SAS EuroBonus-opptjeningen med 150+150+150 opptjente grunnpoeng, samt 200 ekstrapoeng for internettinnsjekk.

[FlightDeck]

10. juni 2008, kl. 10.30:
Norwegian DY608 Oslo (OSL)-Bergen (BGO)
Boeing 737-300



Jeg skulle ikke sjekke inn bagasje og ankom Gardermoen vel 40 minutter før flyavgang. Jeg hadde ikke reservert sete på forhånd og stakk derfor inn bizzy-kortet mitt på en automat for å sjekke inn og velge sete. Som vanlig på innenriksreiser er det lett å finne et godt sete hos Norwegian uten å ha reservert på forhånd. Jeg valgte «husets beste» sete, 13F, og kom meg raskt gjennom sikkerhetskontrollen og ut til gate 23 på et par minutter. Ombordstigningen kom i gang 20 minutter før flyavgang, og en svenske fra Røros flyservice nærmest skrek ombordstigningsmeldingen over høyttaleren.



Jeg har reist med nesten alle Norwegians Boeing 737-300-maskiner, og det var med en viss tilfredshet jeg registrerte at det var LN-KKC som skulle fly meg over til Bergen. Dette ble første tur med dette flyet, som ble bygget i 1993 og levert til Norwegian i 2006. Maskinen flyr som de fleste andre Norwegian-maskiner uten en norsk helt på halen. Interiøret er imidlertid modernisert med nye seter, fine armlener i blå hardplast og nye bord. Dessverre hadde Norwegian satt på noen riktig stygge og krøllete nakkebeskyttere med reklame for Hov Dokka. Hotellkjeden Choice hadde dessuten kjøpt reklameplass både på bagasjehyllene og på bordene. Dette gjorde at kabinen mer fremstod som et reklameskur enn en som passasjerkabin. Hvem er egentlig dette flyet for - passasjerene eller annonsørene?

Flyturen over til Bergen er på 325 kilometer, og kapteinen regnet med å fly over på 40 minutter i dag. Vi tok av fra 01L. Det var litt ruskete vær ved avgang fra Gardermoen og ved ankomst i Bergen, men ellers var det fine flyforhold over fjellene. Det var imidlertid en del skyer som gjorde at utsikten ikke ble så bra. Jeg hadde dessuten et F-sete og stort sett har du bedre utsikt på A-setet når du flyr vestover, litt avhengig av rute.



Det var cirka 70 prosent kabinfaktor, og jeg var heldig som både fikk et ledig sete ved siden av meg, samt nødutgangssete 13F som gir over en meter med benplass. Kabinpersonalet kom tydeligvis fra Stavanger-basen, men vi så ikke så mye til dem på denne korte turen. Når det ikke er noen servering gis de liten mulighet til å vise hva de er gode for.

Vi landet som vanlig sørfra på Flesland, og idet flyet smalt i bakken falt hele Exit-skiltet i fanget på meg. Dette har skjedd en gang før om bord hos Norwegian og jeg kunne derfor rutinemessig levere det tilbake til kabinpersonalet ved ankomst.

10. juni 2008, kl. 20.55:
SAS SK290 Bergen (BGO)-Oslo (OSL),
Boeing 737-500



Etter at Norwegian kuttet 20.50- og 21.20-avgangene fra Bergen til Oslo, er deres seneste avgang tilbake til hovedstaden kl. 21.00. SAS har lenge hatt siste avgang kl. 20.55. At det ikke finnes noen senere avganger i denne retningen, har vært til irritasjon for meg da jeg gjentatte ganger har deltatt på ettermiddags- og kveldsmøter i Bergen. Denne dagen var jeg heldig og ankom 30 minutter før avgang. Norwegian begynte ombordstigningen hele 35 minutter før flyavgang, mens SAS gikk i gang ti minutter før avgang. Dette førte til at Norwegian-maskinen smatt foran SAS-maskinen – det har faktisk alltid vært motsatt de gangene jeg har fløyet med en av disse avgangene.



Det var egentlig satt opp en Boeing 737-700 på avgangen, noe som var litt overraskende da SAS nesten ikke bruker 737-700 mellom Oslo og Bergen. Da jeg sjekket inn på nettet var imidlertid flyet endret til en 737-600 og da jeg kom opp til gaten stod en 737-500 parkert, nærmere bestemt LN-BUD – Inge Krokrygg. Denne hadde jeg bare reist med en gang før, så det var i og for seg hyggelig, selv om 737-500 aldri blir en favoritt for min del. Maskinen er malt i de nye SAS-fargene, men interiøret er ikke stort mye bedre enn interiøret i Norwegians 737-300-fly. LN-BUD ble bygget for og levert til Braathens i 1996 og er fortsatt utstyrt med 120 seter.



Det var om lag 80 prosent fullt på denne avangen, noe som er bedre enn de gangene jeg har tatt denne avgangen før. Vi kom oss som sagt opp etter Norwegian-maskinenen, tok av mot nord, svingte østover og fløy i 35 minutter før vi landet på 19R. Hyggelig service om bord med gratis servering av te og kaffe. Hvorfor ikke også tilby gratis mineralvann slik som Lufthansa gjør? Man trenger jo ikke å tilby bokser, men bare helle over i glass fra flasker og kartonger.

[FlightDeck]

11. juni 2008, kl. 08.50
Norwegian DY806 Oslo (OSL)-Stockholm (ARN),
McDonnell Douglas MD-82



Norwegian har tre morgenavganger mellom Oslo og Stockholm, og jeg var booket inn på den siste av dem; 08.50-avgangen som opereres av Norwegians svenske søsterselskap. Jeg ankom Gardermoen 45 minutter før flyavgang, valgte sete 1F fra en av selskapets innsjekkingsautomater og skrev ut en bagasjetag. Det var ingen kø i Norwegians bag drop i motsetning til SAS’ bag drop der det som vanlig var lang kø.

Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid. Det var SE-RFD, en McDonnell Douglas MD-82, som var satt opp på avgangen. Dette flyet ble bygget for og levert til Finnair i 1991 og var en av de siste MD-80 som forlot Finnair. Det var rundt 70 prosent kabinfaktor på avgangen og en god del Mr. Bissniss-folk ombord. Distansen mellom Gardermoen og Arlanda er på 385 kilometer med en flytid på 45 minutter.



Det ble nok en tur ut på 01L, og vi var i luften like etter klokken ni. Det var tre søte svenske jenter i kabinen som alle bidrog til god service. De ble imidlertid litt stresset da de oppdaget at kortautomatene om bord ikke fungerte, og de måtte derfor skrive inn alle kortnumre. Likevel kom de seg gjennom kabinen på anstendig tid samtidig som svært mange kjøpte kaffe og frokost.



Jeg kjøpte en Norwegian-frokost som faktisk avviker fra frokosten Norwegian selger på sine norskregistrerte fly – både i pris og størrelse. Frokosten jeg kjøpte er både billigere og større enn på de norske flyene. Rundstykket smakte imidlertid ikke spesielt godt. Registrerte ellers at Norwegian Sverige foreløpig har videreført FlyNordics inflight-magasin Clear Skies.



Benplassen var ellers ganske god på første rad. Setene har fortsatt Finnair-setetrekk, og selv om kabinen ser ganske grei ut på bildene, opplevde jeg den som slitt og umoderne. Jeg har mye større glede av å fly MD-80 hos SAS nettopp fordi de i det minste har gjort et forsøk på å oppgradere dem.

Vi landet på Arlanda noen minutter før rutetid og takset inn til gate 64 i Terminal 2. Vi måtte vente i ti minutter ved gaten fordi bakkepersonalet ikke klarte å kjøre broen inn til flyet. Det endte med at vi måtte bruke bakdøren – noe som selvsagt ikke var særlig praktisk siden jeg satt på første rad.



Den store fordelen med Terminal 2 er at bagasjen alltid kommer svært raskt, og den var allerede på båndet da jeg kom ut.

11. juni 2008, kl. 11.35:
SAS SK1708 Stockholm (ARN)-Helsinki (HEL),
Boeing 737-600



Det er ganske langt å gå fra Terminal 2 til Terminal 5 der SAS har sine utenriksflygninger. Det er siste gang jeg velger en slik reiserute, men for å se det positive i det, ble jeg i alle fall betydelig bedre kjent på Stockholm-Arlanda. Det ble dessuten tid til en kaffe og flytitting i SkyCity.



Jeg hadde sjekket inn på internett kvelden i forveien og valgt sete 9A som er nødutgangsraden i Boeing 737-600-maskinen som skulle operere denne avgangen. I Terminal 5 skrev jeg ut bagasjetag og fikk levert kofferten i en køfri skranke. Ingen kø i sikkerhetskontrollen heller, og jeg satt ved gaten frem mot flyavgangen.



Det var LN-RPG, Geirmund Viking, som skulle fly oss de 399 kilometerne over til Helsinki. Maskinen ble levert i 1999, men fremstod som ny og fresh med nye seter. Virkelig stor forskjell fra MD-80-en til Norwegian. Den nye 737-600-konfigurasjonen har 2+2 i den første nødutgangsraden, og siden jeg satt på på andre rad (sete 9A), hadde jeg like god benplass som på Oslo-Bergen dagen før. Flyet var ikke mer enn halvfullt, med tre rader Business Class og fem rader Economy Extra. Men det var faktisk bedre plass i Economy Class enn i de to fremste.



SAS har sammen med Blue1 elleve daglige avganger hver vei mellom Stockholm og Helsinki, og selv om du kan kjøpe Business Class-billett hos begge (2900 kr.), er det bare SAS som tilbyr det om bord. Det er bare litt dyrere enn en billett Economy Extra (2600 kr.), men har en annen meny, blokkert midtsete og puter i hvert sete.



Med en flytid på bare 45 minutter blir imidlertid tre klasser vel i overkant for en kabinbesetning på tre. Denne dagen var flyet bare halvfullt og selv da ble serveringen, i alle fall i Economy Class, relativt masete og måtte avbrytes før trallen hadde vært gjennom hele flyet. Servicen og humøret var imidlertid på topp hos de tre litt eldre damene i kabinen.

Det er ikke ofte jeg opplever at kvinner sitter bak spakene når jeg er ute og flyr, men på denne avgangen hadde vi en svensk ”styrkvinne” bak spakene. Det er bra! Jeg måtte vente femten minutter på bagasjen.

[FlightDeck]

15. juni 2008, kl. 17.20:
KF473 Helsinki (HEL)-Göteborg (GOT),
Avro RJ85 Avroliner

Jeg ankom Vantaa-flyplassen to timer før avgang og måtte gå den korte biten fra Finnairs innsjekkingsområde og over til Blue1. Finnair-området er vesentlig større og finere enn Blue1-området som også brukes av SAS og Lufthansa. Jeg hadde sjekket inn på nettet dagen før, men fikk ikke opp bestillingen på automaten. Gikk derfor bort til en skranke og fikk sendt bagasje uten problemer. Det var ingen kø i sikkerhetskontrollen og vi rakk både middag og flytitting før avgang.





Blue1 flyr en gang daglig mellom Helsinki og Göteborg med Avro RJ85-fly. Blue1 har nå fem slike i sin flåte, i tillegg til en Avro RJ100 og fem McDonnell Douglas MD-90.



Ombordstigningen startet et kvarter før avgangstid, og det så ut til å bli relativt fullt om bord. Jeg overhørte at det var 76 passasjerer om bord, noe som gir 90 prosent kabinfaktor i denne 84-seter store maskinen. Det var bare en rad Economy Extra på denne avgangen, og det satt kun en person der.

Blue1 har 3+2-konfigurasjon i alle sine Avro-maskiner. Det sikrer tilfredsstillene plass, særlig om du sitter på rekken med to seter. Jeg hadde valgt sete 2F slik at jeg fikk litt utsikt utover jetmotorene. Kabinen var lys og fin, og som en morsom digresjon hadde Blue1 montert kunst på veggene foran i flyet.



Det var OH-SAP skulle fly oss over til Göteborg, dette flyet ble bygget i 2002 og levert i 2003. Flytiden ble beregnet til en time og 25 minutter med en distanse på 783 kilometer. Kabinpersonalet bestod av to søte finske jenter som imidlertid ikke var veldig serviceinnstilte. Deres ganske dårlige engelske uttale gjorde at jeg fikk litt airBaltic-følelse om bord. Menyen var heller kjedelig og jeg valgte å ikke kjøpe noe om bord.



Avro-maskinen var stillegående og det ble en rolig tur over den baltiske sjø og de svenske skoger. På turen fløy vi, som bildet viser, over Stockholm-Arlanda.



15. juni 2008, kl. 20.15:
Widerøe WF337 Göteborg (GOT)-Oslo (OSL),
Dash 8-300




Det ble nærmere to timer ventetid i på Landvetter flyplass. Denne gangen ble bagasjen sendt direkte, så vi trengte ikke å tenke på det. Jeg hadde ikke vært på Landvetter før, men jeg fikk for så vidt et positivt inntrykk av flyplassen. Den var akkurat som en lang gang med et over middels godt utvalg av butikker og kafeer. I starten var det ikke et fly å se, men etter hvert landet det flere SAS-maskiner, i tillegg til fly fra KLM, Lauda, airBaltic og Malmö Aviation.



Mesteparten av tiden ble imidlertid brukt i SAS Business Lounge som hadde flott utsikt mot flyene og rullebanen. Det var ellers en ganske typisk SAS-lounge med skandinavisk interiør og diverse snacks.



20 minutter før avgang begynte ombordstigningen nede i kjelleren. Mikrofonen virket ikke så handlingagenten måtte rope opp meldingen. Vi nappet med oss gratis aviser, gikk direkte ut i en buss og ble kjørt ut til Widerøe-maskinen. Det var LN-WFP som ventet på oss. Dette er en av Widerøes syv Dash 8-300-maskiner og kom til selskapet i 1998.



Det var relativt folksomt, men jeg kom da meg om bord og fant meg til rette i sete 5D. Nesten fullt fly med rundt 40 passasjerer om bord. Flytiden ble beregnet til 45 minutter med en distanse på 290 kilometer.



Man får som regel en annen flyfølelse når man flyr propellfly i forhold til jetfly. Denne turen ble imidlertid ganske rolig, med bare litt hopping rett etter avgang. Overraskende nok fikk vi servert både kaffe, te, appelsinjuice og en bagett gratis. Jeg visste ikke at Widerøe har gratis servering på utenlandsflyene sine.



Flyvertinnen om bord virket ganske lei, men serveringen kompenserte for de manglende smilene. Vi landet på 19L litt før rutetid – jeg opplever sjeldent å lande her, så det var jo litt moro. Bagasjen kom etter 15 minutter med venting.

[FlightDeck]

Konklusjon
Dette var seks korte hopp på tvers av Norge, Sverige og Finland med seks forskjellige flyselskaper (om man skiller Norwegian Norge/Sverige og SAS Norge/Sverige). Det er åpenbart at de svenske selskapene er hyggeligere transportører enn de norske og det finske. Blue1 skuffet mens Widerøe overrasket med servering. Neste gang går imidlertid turen direkte.

Tidligere rapporter
Oslo-København-München-Lyon-Oslo
Oslo-Bristol-Oslo
Oslo-Barcelona-Oslo
Bergen-København-London Heathrow-London Gatwick-Bergen
Rygge-Istanbul-Rygge
Bergen-Paris-Oslo
Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
Oslo-Madrid-Oslo
Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
Bergen-Torp-London Stansted-Torp
Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo

[Someone]

Interesant lesning og du valgte definitivt en kronglete reiserute. Spennende å se om noen vet grunnen til gratis servering mellom OSL og GOT. Nå er det riktignok et år siden sist, men sist jeg fløy TRF-CPH med WF ver det ingenting som var gratis

[MountainDew]

Takk for super rapport Litt av en reiserute men sikkert morro. Overraskende med den serveringen hos WF

[EB]

Nok en knallbra rapport - kjempemorsomt!!!

[SQ 777]

Herre My Lord så mye bilder og topp ellers. Ønsker at jeg kunne ta så mye bilder........

Tusen takk........

[Discus]

Takker og bukker.

Kreativ reiserute, hva gjør man ikke for å få billige billetter (eller få en litt uvanlig opplevelse ) Er nok en del her som ville valgt den ruta framfor en direkte rute selv om den hadde blitt litt dyrere.

[litt-amatør]

Takker for flott rapport! Har ennå ikke fått med meg alt, må ta å få med meg dette ordentlig!

[DCHalvorsen]

Ja, dette må sette standarden for reiserapporter her på forumet. Teksten er velksrevet og informativ og bildene illusterer teksten på en meget god måte.

[FlightDeck]

Takk for tilbakemeldingene. Som flyinteressert er det jo litt moro med så mange stopp, men denne turen kom i en periode med veldig mye reising, og da blir det egentlig mest slit. Det går dessuten mye fristende direkte mellom Oslo og Helsinki; Blue1s MD-90 og Finnairs E70 og E90.

Ingen som vet om servering på utenlandsflyene er nye praksis hos Widerøe?

[MD11]

Herlig rapport og flotte bilder Jeg visste heller ikke at WF har innført matservering på dag og kveldsflighter. Når jeg jobbet der var kun frokost gratis på intrascand og resten av dagen kaffe/te.

[oddi]

Veldig bra rapport og lesing

[Savipix]

Trevlig rapport! Som tips till (om det blir en) nästa gång går det en shuttle bus (10) mellan terminalerna på ARN

[FlightDeck]

Ja, vi får se om det blir noen neste gang - og takk for tipset! Men ny Helsinki-tur blir det i alle fall - reiser direkte Manchester-Helsinki med Finnair i ettermiddag.