Welcome to Pyongyang!
- Thread starter L1011-500
- Start date
L1011-500
ScanFlyer Silver
Vi har nå kommet til dag 2, mandag 10. September.
Samme prosedyre som dagen før; opp kl. 07:00, kjapp dusj og så ned å spise frokost. Ikke noe spesielt å nevne fra frokosten bortsett fra at «peach» saften i dag hadde skiftet farge til rød, og den het ikke «peach» lenger. Måtte også spise ganske fort siden vi skulle være klare kl. 08:00. Vi skulle nemlig til den demilitariserte sonen (DMZ) mellom Nord og Sør-Korea denne dagen.
Traff forresten den lille sveitseren utenfor frokostsalen, så jeg snakket litt med han og vi lo begge godt av dette utrolige sammentreffet. Det viste seg at han også reiste med Korea Konsult, men han var i en annen gruppe.
Vi greide å komme oss av sted klokken 8 og Ms. Yu var veldig imponert over oss.
Vi skulle som sagt til grensen mot Sør-Korea i dag samt byen Kaesong som ligger like i nærheten av DMZ'en og joint security area (det er her Nord og Sør står «face to face»). Det tar ca. 2t og 30 min fra Pyongyang til Kaesong og grensen.
På vei gjennom Pyongyang.
Etter hvert som vi kom lengre og lengre ut på landsbygda ble standarden på hus, biler og folks klær dårligere og dårligere og vi fikk se litt av det «ekte» Nord-Korea. Det var ellers mye spennende og interessant å se ut av vinduet. Alt fra alle folkene som bare går og går, både langs og midt i veien, flere kilometer fra nærmeste by, til gamle militærlastebiler som stod i veikanten med panseret oppe.
Det var også noen som prøvde å haike med bussen vår. Jeg tror grunnen til dette var at vår buss var av eldre årgang og at det ikke sto «KITC – Korea International Travel Company» på den.
Her kan man se litt av resultatet av flommen som herjet NK noen uker før.
Veien foran oss.
Det ble en del stopp på veien også. Ikke for å strekke på beina, men for å passere militær-sjekkpunkter. Noen måtte vi bare så vidt stoppe ved, mens ved andre ble forskjellige papirer sjekket nøye. Disse sjekkpunktene eksisterer fordi man ikke har reisefrihet i eget land i NK, så man trenger tillatelse for å dra mellom byene.
Vi ankom starten på DMZ’en etter ganske nøyaktig 2t og 30 min, og første stopp var……………..en suvenirbutikk.
Ett Korea…
Fant denne i suvenirbutikken. Og ja, jeg kjøpte med meg en flaske. hehe
Da vi var ferdig med shoppingen ble vi ført inn i et annet rom i samme bygning som suvenirbutikken, hvor vi fikk en del informasjon om DMZ’en og joint security området eller Panmunjom som det også kalles.
.
Etter at vi hadde blitt informert om området slo to soldater følge med oss og vi kjørte inn i den demilitariserte sonen.
Nord-Koreas enorme flaggstang som på et tidspunkt var verdens høyeste. Sør-Korea har også en svær flaggstang og de to landene konkurrerte en stund om hvem som hadde den høyeste. Nord-Korea vant.
Før vi kom til grensen var vi innom bygningen der våpenhvilen mellom NK og FN ble underskrevet 27. juli 1953. Da vi hadde hørt det som var verdt å vite om våpenhvilen og kjørte vi et lite stykke til og plutselig var vi ved joint security området.
Dette er Nord-Koreas bygning som man ser opp på når man står i Sør og ser mot Nord. Den var fortiden under opp-pussing.
Vi hadde et håp om at det skulle være turister på sør-siden, siden vi hadde lyst å vinke til dem, men det var ingen. Det var heller ingen sørkoreanske soldater å se siden det ikke var noen turister på den siden. Det samme gjelder i Nord. Når det ikke er turister står vanligvis ikke soldatene vakt nede ved hyttene.
Grensen mellom Nord og Sør-Korea går på tvers av de små hyttene. Sør-Korea bygde og administrer de blå, mens Nord-Korea bygde og administrer de hvite. Hyttene brukes som møterom mellom sør og nord.
Inne i en av hyttene. Grensen går tvers over ordet så de nordkoreanske soldatene står faktisk i Sør-Korea. Vi fikk oss også en tur over til sør
Da vi skulle gå tilbake til bussen skjedde det en litt merkverdig sak. Den ene av de to soldatene som fulgte oss rundt begynte å snakke med en i gruppa vår (denne soldaten kunne litt engelsk). Soldaten lurte litt på hva denne personen het, var i fra og hva han jobbet med. Han sa at han var fra Brasil og jobbet på den brasilianske ambassaden i Beijing. Da begynte soldaten å forklare at Sør-Korea og USA hadde en stor militærøvelse sammen og at situasjonen var meget anstrengt. Han mente at det var viktig at verden fikk vite dette, og ba brasilianeren om å informere regjering i Brasil om situasjonen. Hele samtalen var ganske morsom å høre på og vi flirte godt av det hele senere.
Etter at vi var ferdige i DMZ’en kjørte vi tilbake til Kaesong for litt sightseeing og lunsj.
Kaesong. Legg merke til Statuen av Kim Il-Sung på høyden i bakgrunnen.
Da vi kom til Kaesong besøkte vi et museum om Koryo dynastiet (ikke Kim-dynastiet ) Museet var ikke så veldig interessant syns jeg, så tror vi klarer oss uten bilder her i fra. Litt mer interessant var frimerkebutikken vi besøkte etter at vi hadde gjort oss ferdig med museet. Fikk kjøpt meg noen propagandapostkort og frimerker, i tillegg til noen spesielle samlerfrimerker (nei, jeg samler ikke på frimerker til vanlig).
Det var tid for lunsj, noe vi så fram til. Lunsjen skulle være et spesielt Kaesong-måltid (mange små retter i små skåler), men jeg og to andre i gruppen var nok også litt spendt på dette måltidet. Vi hadde nemlig bestilt noe litt spesielt til lunsj. Ms. Yu spurte gruppen på vei fra Pyongyang om det var noen som var interessert i å prøve en spesiell koreansk rett til lunsj. Vi var tre stykker som kom frem til at vi hadde lyst på dette (måtte til og med betale 5 € for å få denne retten).
Bussen slapp stoppet utenfor restauranten og vi gikk inn og fant plassene våre. Ikke lenge etterpå kom maten vi tre hadde bestilt. Nå er det nok noen som lurer veldig på hva det var vi hadde bestilt :colgate:
Den spesielle retten var kjøttsuppe, men ikke kjøttsuppen din mor lagde til deg som barn (håper jeg). Det var nemlig ikke storfekjøtt eller svinekjøtt i denne suppen. Nei, i denne suppen var det kjøtt fra et dyr du kanskje har selv og dette dyret kalles ofte for menneskets beste venn. Ja, det var hundekjøtt-suppe :colgate:
Den første smaksprøven var litt småskummel, men det smakte faktisk ikke vondt. Kjøttet var veldig trevlete og litt seigt og det var veldig mye fett, men ellers smakte det helt ok. Ellers var suppa ganske sterk, så det gjorde kanskje at den ikke smakte så mye….hund.. :colgate:
Finito! Jeg var det deneste som spiste opp! (Bortsett fra noe fett som fikk ligge i fred)
Etter at vi hadde spist ferdig var tiden kommet for å se litt av Kaesong, men på vei ut skulle vi først kjøpe noe å drikke i en liten kiosk inne i restauranten.
I kiosken solgte til og med vestlige sigaretter….eller vent litt…
På vei hjem fra skolen kanskje?
Samme prosedyre som dagen før; opp kl. 07:00, kjapp dusj og så ned å spise frokost. Ikke noe spesielt å nevne fra frokosten bortsett fra at «peach» saften i dag hadde skiftet farge til rød, og den het ikke «peach» lenger. Måtte også spise ganske fort siden vi skulle være klare kl. 08:00. Vi skulle nemlig til den demilitariserte sonen (DMZ) mellom Nord og Sør-Korea denne dagen.
Traff forresten den lille sveitseren utenfor frokostsalen, så jeg snakket litt med han og vi lo begge godt av dette utrolige sammentreffet. Det viste seg at han også reiste med Korea Konsult, men han var i en annen gruppe.
Vi greide å komme oss av sted klokken 8 og Ms. Yu var veldig imponert over oss.
Vi skulle som sagt til grensen mot Sør-Korea i dag samt byen Kaesong som ligger like i nærheten av DMZ'en og joint security area (det er her Nord og Sør står «face to face»). Det tar ca. 2t og 30 min fra Pyongyang til Kaesong og grensen.
På vei gjennom Pyongyang.
Etter hvert som vi kom lengre og lengre ut på landsbygda ble standarden på hus, biler og folks klær dårligere og dårligere og vi fikk se litt av det «ekte» Nord-Korea. Det var ellers mye spennende og interessant å se ut av vinduet. Alt fra alle folkene som bare går og går, både langs og midt i veien, flere kilometer fra nærmeste by, til gamle militærlastebiler som stod i veikanten med panseret oppe.
Det var også noen som prøvde å haike med bussen vår. Jeg tror grunnen til dette var at vår buss var av eldre årgang og at det ikke sto «KITC – Korea International Travel Company» på den.
Her kan man se litt av resultatet av flommen som herjet NK noen uker før.
Veien foran oss.
Det ble en del stopp på veien også. Ikke for å strekke på beina, men for å passere militær-sjekkpunkter. Noen måtte vi bare så vidt stoppe ved, mens ved andre ble forskjellige papirer sjekket nøye. Disse sjekkpunktene eksisterer fordi man ikke har reisefrihet i eget land i NK, så man trenger tillatelse for å dra mellom byene.
Vi ankom starten på DMZ’en etter ganske nøyaktig 2t og 30 min, og første stopp var……………..en suvenirbutikk.
Ett Korea…
Fant denne i suvenirbutikken. Og ja, jeg kjøpte med meg en flaske. hehe
Da vi var ferdig med shoppingen ble vi ført inn i et annet rom i samme bygning som suvenirbutikken, hvor vi fikk en del informasjon om DMZ’en og joint security området eller Panmunjom som det også kalles.
.
Etter at vi hadde blitt informert om området slo to soldater følge med oss og vi kjørte inn i den demilitariserte sonen.
Nord-Koreas enorme flaggstang som på et tidspunkt var verdens høyeste. Sør-Korea har også en svær flaggstang og de to landene konkurrerte en stund om hvem som hadde den høyeste. Nord-Korea vant.
Før vi kom til grensen var vi innom bygningen der våpenhvilen mellom NK og FN ble underskrevet 27. juli 1953. Da vi hadde hørt det som var verdt å vite om våpenhvilen og kjørte vi et lite stykke til og plutselig var vi ved joint security området.
Dette er Nord-Koreas bygning som man ser opp på når man står i Sør og ser mot Nord. Den var fortiden under opp-pussing.
Vi hadde et håp om at det skulle være turister på sør-siden, siden vi hadde lyst å vinke til dem, men det var ingen. Det var heller ingen sørkoreanske soldater å se siden det ikke var noen turister på den siden. Det samme gjelder i Nord. Når det ikke er turister står vanligvis ikke soldatene vakt nede ved hyttene.
Grensen mellom Nord og Sør-Korea går på tvers av de små hyttene. Sør-Korea bygde og administrer de blå, mens Nord-Korea bygde og administrer de hvite. Hyttene brukes som møterom mellom sør og nord.
Inne i en av hyttene. Grensen går tvers over ordet så de nordkoreanske soldatene står faktisk i Sør-Korea. Vi fikk oss også en tur over til sør
Da vi skulle gå tilbake til bussen skjedde det en litt merkverdig sak. Den ene av de to soldatene som fulgte oss rundt begynte å snakke med en i gruppa vår (denne soldaten kunne litt engelsk). Soldaten lurte litt på hva denne personen het, var i fra og hva han jobbet med. Han sa at han var fra Brasil og jobbet på den brasilianske ambassaden i Beijing. Da begynte soldaten å forklare at Sør-Korea og USA hadde en stor militærøvelse sammen og at situasjonen var meget anstrengt. Han mente at det var viktig at verden fikk vite dette, og ba brasilianeren om å informere regjering i Brasil om situasjonen. Hele samtalen var ganske morsom å høre på og vi flirte godt av det hele senere.
Etter at vi var ferdige i DMZ’en kjørte vi tilbake til Kaesong for litt sightseeing og lunsj.
Kaesong. Legg merke til Statuen av Kim Il-Sung på høyden i bakgrunnen.
Da vi kom til Kaesong besøkte vi et museum om Koryo dynastiet (ikke Kim-dynastiet
) Museet var ikke så veldig interessant syns jeg, så tror vi klarer oss uten bilder her i fra. Litt mer interessant var frimerkebutikken vi besøkte etter at vi hadde gjort oss ferdig med museet. Fikk kjøpt meg noen propagandapostkort og frimerker, i tillegg til noen spesielle samlerfrimerker (nei, jeg samler ikke på frimerker til vanlig).Det var tid for lunsj, noe vi så fram til. Lunsjen skulle være et spesielt Kaesong-måltid (mange små retter i små skåler), men jeg og to andre i gruppen var nok også litt spendt på dette måltidet. Vi hadde nemlig bestilt noe litt spesielt til lunsj. Ms. Yu spurte gruppen på vei fra Pyongyang om det var noen som var interessert i å prøve en spesiell koreansk rett til lunsj. Vi var tre stykker som kom frem til at vi hadde lyst på dette (måtte til og med betale 5 € for å få denne retten).
Bussen slapp stoppet utenfor restauranten og vi gikk inn og fant plassene våre. Ikke lenge etterpå kom maten vi tre hadde bestilt. Nå er det nok noen som lurer veldig på hva det var vi hadde bestilt :colgate:
Den spesielle retten var kjøttsuppe, men ikke kjøttsuppen din mor lagde til deg som barn (håper jeg). Det var nemlig ikke storfekjøtt eller svinekjøtt i denne suppen. Nei, i denne suppen var det kjøtt fra et dyr du kanskje har selv og dette dyret kalles ofte for menneskets beste venn. Ja, det var hundekjøtt-suppe :colgate:
Den første smaksprøven var litt småskummel, men det smakte faktisk ikke vondt. Kjøttet var veldig trevlete og litt seigt og det var veldig mye fett, men ellers smakte det helt ok. Ellers var suppa ganske sterk, så det gjorde kanskje at den ikke smakte så mye….hund.. :colgate:
Finito! Jeg var det deneste som spiste opp! (Bortsett fra noe fett som fikk ligge i fred)
Etter at vi hadde spist ferdig var tiden kommet for å se litt av Kaesong, men på vei ut skulle vi først kjøpe noe å drikke i en liten kiosk inne i restauranten.
I kiosken solgte til og med vestlige sigaretter….eller vent litt…
På vei hjem fra skolen kanskje?
L1011-500
ScanFlyer Silver
Lurte på det samme, har hørt at det er sånn. Det så ut på videoen at togene ikke rørte på seg overhodet på 2 minutter
Takker igjen for en panser rapport. Uhyre sjelden at jeg stikker innom en rapport hver eneste kveld for å sjekke om det er noe nytt
Som sagt er stasjonen på videoen endestasjonen, det derfor togene står så lenge. Det sto ikke så lenge da vi gikk av det for å si det slik
Apropos det store nye hotellet som har vært under bygging i Pyomgyang en stund, så er det en liten artikkel om dette i dadens Dagbladet.
Synes at det kan være greit å linke til dette her:
http://www.dagbladet.no/2012/09/27/nyheter/nord-korea/utenriks/23618336/
Synes at det kan være greit å linke til dette her:
http://www.dagbladet.no/2012/09/27/nyheter/nord-korea/utenriks/23618336/
L1011-500
ScanFlyer Silver
Som sagt skulle vi se litt mer av Kaesong, så hva var da mer naturlig enn å kjøre til toppen av høyden der Kim Il-Sung statuen står? Det var flott utsikt over byen her, men som vanlig måtte vi først vise vår respekt til statuen før vi kunne fyre løs med kameraene våre.
Han har i hvert fall god utsikt der han står.
Kaesongs svar på Karl Johans gate. Dette er forresten det «nye distriktet».
Deler av det gamle distriktet.
Mamma-fjellet. Navnet kommer av at det ser ut som en gravid dame som ligget på ryggen.
Så snart vi hadde tatt en del bilder og sett oss litt omkring var det bare å komme seg tilbake på bussen, og det var nå tid for å sette kursen tilbake til Pyongyang hvor mer program ventet på oss. Dagen var jo fortsatt ung
På vei tilbake til Pyongyang gikk mesteparten av tiden med til å prate med Ms. Yu. Veldig interessant. Det viste seg f. Eks at hun opprinnelig var fra Kaesong og familien hadde bodd i et hus her, men da hun var fem flyttet familien inn i en leilighet i Pyongyang. Hun hadde gått ut av universitetet med en grad i litteratur og hun hadde til og med skrevet en kjærlighetsroman (med happy ending ). Spurte henne om hvordan hun hadde fått jobben som guide. Den hadde hun fått ettersom faren også hadde jobbet som guide, og man måtte bare bestå en test for å få jobben. Hun var heller ikke gift, og det virket som hennes foreldre syns det var på tide at hun fant en mann. Videre bor guidene også på Yanggakdo når de er på jobb og hun fortalte at en gang hadde hun ikke vært hjemme på to måneder.
Guidene var også veldig nysgjerrige og interesserte i hvordan ting var i landene vi kom fra og vi forklarte så godt vi kunne. Hadde også med noen postkort fra Norge, og det tok en stund å forklare dem hva en fjord var, og at Sognefjorden ikke var en elv. Mr. Cha var også meget interessert i hvor mye en bil kostet i Norge og om det var dyrt med forsikring osv.
Kan også fortelle en litt interessant episode fra bussen. I Nord-Korea har ikke turister lov til å bruke den lokale valutaen (WON), så man må bruke euro, dollar eller Yuan. Men vi var flere som hadde lyst på en seddel eller en mynt som suvenir, men guidene sa det var vanskelig å ordne. Dette hadde vi egentlig slått oss til ro med, og vi tenkte ikke noe mer på den saken. Men på bussen fant vi ut at Ms. Yu samlet på mynter, så vi ga henne en del mynter fra de forskjellige landene vi var i fra (ikke med tanke på å få noe tilbake). Hun ble veldig glad og det var veldig morsomt at det var hull i 1 og 5 kroningene
Uansett; en liten stund etter at vi hadde gitt henne disse myntene kom hun plutselig rundt til oss og diskre ga hun oss en WON-seddel hver! Vi fikk også klar beskjed om å passe godt på den og ikke vifte rundt med den.
50 WON – Bare noen få øre.
Ms. Yu sin mobiltelefon. Hun hadde lyst på touch
Halvveis til Pyongyang stoppet vi for en liten pause og det var mulighet for å kjøpe noe å drikke. Kjøpte en flaske med noe som kunne se ut som en cola-etterligning, men det smakte i hvert fall ikke cola! Kan faktisk ikke beskrive smake, bortsett fra at det smakte veldig rart.......Det viste seg også at den hadde gått ut på dato i juli...
«colaen»
Da vi kom til utkanten av Pyongyang stoppet vi ved et stort monument som symboliserer gjenforeningen med sør.
En dame fra nord og en fra sør holder opp et kart over Korea.
Etter en så langt veldig spennende dag var vi tilbake i Pyongyang igjen og vi hadde selvfølgelig mer på dagens program. Neste stopp var USS Pueblo, et amerikansk spionskip som ble tatt av Nord-Korea i 1968. NK mener at skipet befant seg i deres farvann og tok både båten og hele mannskapet på 83 til fange (utenom en som ble drept da det hele pågikk). Mannskapet ble sluppet løs etter at USA sendte et brev der de offisielt ba om «unnskyldning» for hva de hadde gjort. Båten derimot, ble slept til Pyongyang hvor den ligger den dag i dag, men den er fremdeles offisielt sett USAs eiendom.
USS Pueblo, armed spyship of the US aggression forces :colgate:
Om bord i båten fikk vi en omvisning og vi så en dokumentar om pueblo-episoden (sett med nordkoreanske øyne vel å merke).
Denne mannen rodde ut til lekteren han jobbet på.
Disse lekterne med steinaldergravemaskiner er spredt over store deler av Taedong elva. De graver opp stein og grus fra bunnen som brukes til forskjellige ting. De jobber hele døgnet, og hvis man åpnet hotellvinduet midt på natten kunne man høre at de gravde.
Han har i hvert fall god utsikt der han står.
Kaesongs svar på Karl Johans gate. Dette er forresten det «nye distriktet».
Deler av det gamle distriktet.
Mamma-fjellet. Navnet kommer av at det ser ut som en gravid dame som ligget på ryggen.
Så snart vi hadde tatt en del bilder og sett oss litt omkring var det bare å komme seg tilbake på bussen, og det var nå tid for å sette kursen tilbake til Pyongyang hvor mer program ventet på oss. Dagen var jo fortsatt ung
På vei tilbake til Pyongyang gikk mesteparten av tiden med til å prate med Ms. Yu. Veldig interessant. Det viste seg f. Eks at hun opprinnelig var fra Kaesong og familien hadde bodd i et hus her, men da hun var fem flyttet familien inn i en leilighet i Pyongyang. Hun hadde gått ut av universitetet med en grad i litteratur og hun hadde til og med skrevet en kjærlighetsroman (med happy ending
). Spurte henne om hvordan hun hadde fått jobben som guide. Den hadde hun fått ettersom faren også hadde jobbet som guide, og man måtte bare bestå en test for å få jobben. Hun var heller ikke gift, og det virket som hennes foreldre syns det var på tide at hun fant en mann. Videre bor guidene også på Yanggakdo når de er på jobb og hun fortalte at en gang hadde hun ikke vært hjemme på to måneder. Guidene var også veldig nysgjerrige og interesserte i hvordan ting var i landene vi kom fra og vi forklarte så godt vi kunne. Hadde også med noen postkort fra Norge, og det tok en stund å forklare dem hva en fjord var, og at Sognefjorden ikke var en elv. Mr. Cha var også meget interessert i hvor mye en bil kostet i Norge og om det var dyrt med forsikring osv.
Kan også fortelle en litt interessant episode fra bussen. I Nord-Korea har ikke turister lov til å bruke den lokale valutaen (WON), så man må bruke euro, dollar eller Yuan. Men vi var flere som hadde lyst på en seddel eller en mynt som suvenir, men guidene sa det var vanskelig å ordne. Dette hadde vi egentlig slått oss til ro med, og vi tenkte ikke noe mer på den saken. Men på bussen fant vi ut at Ms. Yu samlet på mynter, så vi ga henne en del mynter fra de forskjellige landene vi var i fra (ikke med tanke på å få noe tilbake). Hun ble veldig glad og det var veldig morsomt at det var hull i 1 og 5 kroningene
Uansett; en liten stund etter at vi hadde gitt henne disse myntene kom hun plutselig rundt til oss og diskre ga hun oss en WON-seddel hver! Vi fikk også klar beskjed om å passe godt på den og ikke vifte rundt med den.
50 WON – Bare noen få øre.
Ms. Yu sin mobiltelefon. Hun hadde lyst på touch
Halvveis til Pyongyang stoppet vi for en liten pause og det var mulighet for å kjøpe noe å drikke. Kjøpte en flaske med noe som kunne se ut som en cola-etterligning, men det smakte i hvert fall ikke cola! Kan faktisk ikke beskrive smake, bortsett fra at det smakte veldig rart.......Det viste seg også at den hadde gått ut på dato i juli...
«colaen»
Da vi kom til utkanten av Pyongyang stoppet vi ved et stort monument som symboliserer gjenforeningen med sør.
En dame fra nord og en fra sør holder opp et kart over Korea.
Etter en så langt veldig spennende dag var vi tilbake i Pyongyang igjen og vi hadde selvfølgelig mer på dagens program. Neste stopp var USS Pueblo, et amerikansk spionskip som ble tatt av Nord-Korea i 1968. NK mener at skipet befant seg i deres farvann og tok både båten og hele mannskapet på 83 til fange (utenom en som ble drept da det hele pågikk). Mannskapet ble sluppet løs etter at USA sendte et brev der de offisielt ba om «unnskyldning» for hva de hadde gjort. Båten derimot, ble slept til Pyongyang hvor den ligger den dag i dag, men den er fremdeles offisielt sett USAs eiendom.
USS Pueblo, armed spyship of the US aggression forces :colgate:
Om bord i båten fikk vi en omvisning og vi så en dokumentar om pueblo-episoden (sett med nordkoreanske øyne vel å merke).
Denne mannen rodde ut til lekteren han jobbet på.
Disse lekterne med steinaldergravemaskiner er spredt over store deler av Taedong elva. De graver opp stein og grus fra bunnen som brukes til forskjellige ting. De jobber hele døgnet, og hvis man åpnet hotellvinduet midt på natten kunne man høre at de gravde.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Da vi var ferdige med å høre om de aggressive amerikanske imperialistene var tiden kommet for dagens middag. Denne dagen spiste vi middag i Korea International Travel Company’s egen restaurant.
Tok dette bildet av Ryugyong Hotell på vei til restauranten. Mange klager over designet, men for å være ærlig syns jeg det ser skikkelig stilig ut, og det ser ut som noe som like gjerne kunne vært bygget i Dubai.
Middagen var helt ok, men har ingen bilder av maten siden jeg var opptatt med å spise. Kan ellers nevne at jeg holdt på å gå på trynet i trappen opp til restauranten, noe som gjorde at servitrisene nesten omkom av latter. Bra de fikk noe å le av :colgate:
Etter at vi var ferdige å spise hadde det blitt mørkt ute og det var som vanlig dårlig belyst ute.
Bare en lite snutt jeg tok for å illustrere hvor mørkt det var:
http://www.youtube.com/watch?v=u04qXoeAlPo&feature=youtu.be
Tiden hadde nå kommet for dagens siste attraksjon som var en tur i en fornøyelsespark. Passet jo utmerket siden alle nettopp hadde spist seg gode og mette, samt inntatt noen øl! Fornøyelsesparken vi skulle besøke het noe så fint som: «Rungna People's Pleasure Ground». Det var denne Kim Jong Un åpnet i sommer, som kanskje noen av dere fikk med dere.
Det kostet 2 € for å komme inn (eller streng tatt for å komme ut, da vi betalte ved utgangen..hehe), samtidig som man måtte betale 1 € for hver karusell man ville prøve. Skal være ærlig og si at jeg var litt for feig til å prøve noen :colgate:
En av de litt mindre berg og dal banene. Det var faktisk noen ganske heftige karuseller også!
En liten kiosk som så ganske retro ut
Radiobiler. Merk at alle bilene som er malt oppe ved taket er amerikanske
Tiden gikk ganske fort i fornøyelsesparken og da vi gikk ut av parken var dagens program over og vi skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet. Men vi var flere som hadde lyst til å kjøre en liten omvei via Kim Il-Sung plassen for å ta bilder av den på kveldstid (vi skulle der neste dag, men på dagen). Vi spurte guidene om dette var mulig og de kom fram til at det skulle la seg gjøre. I bussen underholdt Ms. Yu oss med sang og vi fikk etter hvert overtalt Mr. Cha til også å synge en sang.
Mr. Cha traller i vei.
Stemningen i bussen var på topp, men dette endret seg plutselig. I det vi skulle vinge av ved i et sort kryss ble vi vinket inn til siden av veien en trafikkpoliti. Vi tenkte til å begynne med at det bare var en liten rutineinspeksjon av noen papirer, men det viste seg at det ikke var tilfelle. Sjåføren vår, Mr. Lee, måtte ut til politimannen og de ble stående å prate og diskutere. Etter hvert måtte også guidene ut å prate med denne politikonstabelen og vi kunne høre hvordan han sto og brølte til Ms. Yu og Mr. Cha. Flere telefonsamtaler ble også foretatt.
Da vi hadde stått ved siden av veien i 10-12 min kom Mr. Cha inn i bussen igjen. Han sa ingen ting om hva som foregikk, men begynte istedenfor å synge for oss, helt tydelig for å avlede oppmerksomheten vår. På dette tidspunktet pratet (brølte er vel det rette ordet) konstabelen bare med Ms. Yu og vi kunne se gjennom vinduet at hun helt tydelig fant situasjonen meget ubehagelig.
Mr. Cha gikk etter hvert ut igjen og flere telefonsamtaler ble foretatt mens enda flere papirer og dokumenter ble vist. Til slutt, etter nesten 30 min ved siden av veien kom guidene og sjåføren inn i bussen igjen og sa at vi kunne fortsette. Men de sa ingen ting om hva som nettopp hadde skjedd. Det var også tydelig på Ms. Yu sitt ansikt at hun var lei seg.
Vi fikk som sagt aldri vite hva problemet var, men vi spekulerer i at det var fordi bussen vår egentlig ikke skulle befinne seg i dette området på denne tiden. Syns for øvrig veldig synd på guidene og vi fikk ganske dårlig samvittighet for at vi hadde spurt om å kjøre innom Kim Il-Sung plassen.
Forsvarsdepartementet ved Kim Il-Sung plassen.
Da vi kom tilbake til hotellet var jeg ganske trøtt så jeg fant veien til rommet og la meg, men fikk se et par litt artige ting først:
Skilpadden i hotellets akvariet satt fast helt til neste morgen!
Det var kanskje ikke bare skilpadden som satt fast :colgate:
Tok dette bildet av Ryugyong Hotell på vei til restauranten. Mange klager over designet, men for å være ærlig syns jeg det ser skikkelig stilig ut, og det ser ut som noe som like gjerne kunne vært bygget i Dubai.
Middagen var helt ok, men har ingen bilder av maten siden jeg var opptatt med å spise. Kan ellers nevne at jeg holdt på å gå på trynet i trappen opp til restauranten, noe som gjorde at servitrisene nesten omkom av latter. Bra de fikk noe å le av :colgate:
Etter at vi var ferdige å spise hadde det blitt mørkt ute og det var som vanlig dårlig belyst ute.
Bare en lite snutt jeg tok for å illustrere hvor mørkt det var:
http://www.youtube.com/watch?v=u04qXoeAlPo&feature=youtu.be
Tiden hadde nå kommet for dagens siste attraksjon som var en tur i en fornøyelsespark. Passet jo utmerket siden alle nettopp hadde spist seg gode og mette, samt inntatt noen øl! Fornøyelsesparken vi skulle besøke het noe så fint som: «Rungna People's Pleasure Ground». Det var denne Kim Jong Un åpnet i sommer, som kanskje noen av dere fikk med dere.
Det kostet 2 € for å komme inn (eller streng tatt for å komme ut, da vi betalte ved utgangen..hehe), samtidig som man måtte betale 1 € for hver karusell man ville prøve. Skal være ærlig og si at jeg var litt for feig til å prøve noen :colgate:
En av de litt mindre berg og dal banene. Det var faktisk noen ganske heftige karuseller også!
En liten kiosk som så ganske retro ut
Radiobiler. Merk at alle bilene som er malt oppe ved taket er amerikanske
Tiden gikk ganske fort i fornøyelsesparken og da vi gikk ut av parken var dagens program over og vi skulle egentlig kjøre tilbake til hotellet. Men vi var flere som hadde lyst til å kjøre en liten omvei via Kim Il-Sung plassen for å ta bilder av den på kveldstid (vi skulle der neste dag, men på dagen). Vi spurte guidene om dette var mulig og de kom fram til at det skulle la seg gjøre. I bussen underholdt Ms. Yu oss med sang og vi fikk etter hvert overtalt Mr. Cha til også å synge en sang.
Mr. Cha traller i vei.
Stemningen i bussen var på topp, men dette endret seg plutselig. I det vi skulle vinge av ved i et sort kryss ble vi vinket inn til siden av veien en trafikkpoliti. Vi tenkte til å begynne med at det bare var en liten rutineinspeksjon av noen papirer, men det viste seg at det ikke var tilfelle. Sjåføren vår, Mr. Lee, måtte ut til politimannen og de ble stående å prate og diskutere. Etter hvert måtte også guidene ut å prate med denne politikonstabelen og vi kunne høre hvordan han sto og brølte til Ms. Yu og Mr. Cha. Flere telefonsamtaler ble også foretatt.
Da vi hadde stått ved siden av veien i 10-12 min kom Mr. Cha inn i bussen igjen. Han sa ingen ting om hva som foregikk, men begynte istedenfor å synge for oss, helt tydelig for å avlede oppmerksomheten vår. På dette tidspunktet pratet (brølte er vel det rette ordet) konstabelen bare med Ms. Yu og vi kunne se gjennom vinduet at hun helt tydelig fant situasjonen meget ubehagelig.
Mr. Cha gikk etter hvert ut igjen og flere telefonsamtaler ble foretatt mens enda flere papirer og dokumenter ble vist. Til slutt, etter nesten 30 min ved siden av veien kom guidene og sjåføren inn i bussen igjen og sa at vi kunne fortsette. Men de sa ingen ting om hva som nettopp hadde skjedd. Det var også tydelig på Ms. Yu sitt ansikt at hun var lei seg.
Vi fikk som sagt aldri vite hva problemet var, men vi spekulerer i at det var fordi bussen vår egentlig ikke skulle befinne seg i dette området på denne tiden. Syns for øvrig veldig synd på guidene og vi fikk ganske dårlig samvittighet for at vi hadde spurt om å kjøre innom Kim Il-Sung plassen.
Forsvarsdepartementet ved Kim Il-Sung plassen.
Da vi kom tilbake til hotellet var jeg ganske trøtt så jeg fant veien til rommet og la meg, men fikk se et par litt artige ting først:
Skilpadden i hotellets akvariet satt fast helt til neste morgen!
Det var kanskje ikke bare skilpadden som satt fast :colgate:
L1011-500
ScanFlyer Silver
Meget interessant ja, men du ble nok slått av ILS2 som postet en link til Nettavisen på torsdag
Fredrik Propell
ScanFlyer Silver
Tommel opp for en fantastisk artig rapport! Litt synd at det går så lang tid mellom hver postering, men det får man vel bare leve med
L1011-500
ScanFlyer Silver
Tommel opp for en fantastisk artig rapport! Litt synd at det går så lang tid mellom hver postering, men det får man vel bare leve med
Hehe, tusen takk for det! Var egentlig meningen at det skulle komme mer i går, men det kom noen andre ting i veien for skrivingen, men det kommer mer senere i kveld
L1011-500
ScanFlyer Silver
Takker for en super rapport og gleder meg alt til resten!
En ting jeg lurer på: Var det slik at dere "måtte" bukke foran statuene? Noen som lot være? I såfall, slapp de ut av landet igjen?
BF:cool2
Vel, vi fikk beskjed om å bukke for å "vise respekt" og alle bukket uten å lage noe oppstyr. Man kan sikkert bare nikke litt med hodet eller la være helt, men jeg mener i hvert fall at man ikke trenger å gjors på å komme på "kant" med guidene. En viktig ting når man reiser i Nord-Korea er at hvis man eg snill og hyggelig og respekter de lokale reglene (bukking for statuene og ikke ta bilder av soldater osv.) så stoler guidene mer og mer på en, og man for ofte sjangsen til å se ting man ikke ellers hadde fått sjangs til å se. F. eks da vi spurt om å få se Kim Il-Sung plassen på kvelden. Men det jo helt klart at bukkingen for alle stauene er en stor kamel å svelge..
L1011-500
ScanFlyer Silver
Dag 3, Tirsdag, 11. September
En god natts søvn var over og det bare å komme seg opp for å gjøre seg klar til en ny dag med nok et fullspekket program.
Etter frokosten var inntatt og dagens vannforsyninger var kjøpt møtte vi guidene i resepsjonen og så snart alle i gruppen hadde samlet seg var det bare å bevege seg ut i bussen nok en gang. I dag skulle vi starte dagen med å kjøre en times tid, sørover til Nampho hvor vi skulle se vest-sjø barrieren (en stor dam som kontrollerer innløpet til Taedongelva).
Vi kjørte gjennom Pyongyangs gater og så rett ut på hovedveien som går direkte til Nampho. Denne veien var ganske enkelt massiv, og hadde man kuttet ned trærne i veikanten, kunne man greit ha landet et stort fly på den. Vet ikke hvor mange felt det var da oppmerkingen var mildt sagt dårlig, men tipper at det var 12-14. Videre var det som vanlig lite trafikk for å si det mildt, men nok av folk som gjerne gikk mitt i veien. Bussen kjørte også slalom fram og tilbake for å unngå de verste ugjevnhetene i veien. Noen steder kunne vi se små arbeidslag som fikset hull i veien og for å varme opp asfalten de skulle bruke, hadde de små bål midt i veien.
Lar bildet tale for seg selv..
Ikke akurat rush houer.
Syns dette bilde er litt morsomt. Får litt sånn «andefamilien på tur» følese :colgate: I bakgrunnen ser man Nampho. Den enorme veien leder rett inn i byen.
Vi kom fram til Nampho etter en time, men vi kjørte bare gjennom byen siden vi skulle til barrieren. Nampho er forøvrig en havneby og en av de store industribyen i Nord-Korea. Her finner man blandt annet et smelteverk, en bilfabrikk (Pyonghwa), en glassfabrikk, et skipsverft osv.
Nampho
Det som ser ut som et oversvømt jordet er en del av en stor saltfarm.
15-20 min etter at vi hadde kjørt ut av Nampho kom vi til starten av barrieren som streker seg 8 km på tvers av innløpet til Taedongelva.
På vei over barrieren.
Etter at vi hadde krysset barrieren kjørte vi opp på en høyde hvor det var et slags besøkssenter. Her var det også god utsikt.
I tillegg til selve barrieren på 8 km, er det 36 sluser som kontrollerer vanntilførselen til elva, samt 3 som slipper båter gjennom.
I inngangen til besøkssenteret traff vi denne blide karen. Tror han liker rosa blomster og demninger.. (Man kan forresten se selve barrieren i bakgrunnen, mens fyret på toppen av høyden er besøkssenteret)
Vestsjø barrieren ble bygget for å stenge av vestsjøen (gulehavet) fra Taedongelva. Målet var at man skulle slippe å få saltvann inn i elva slik at man kunne bruke den til jordbruk, samt å øke vennmengden i elva slik at større båter kunne gå opp elva. På den andre siden mener mange at demningen isteden har ført til at landet har mistet store jordbruksområder. Det er også ganske stor enighet i at demningen ble bygget slik at fientlige krigsskip ikke har mulighet til å nå f. eks Pyongyang.
I tillegg til at vi fikk litt generell info, så vi en informasjonsfilm (propagandafilm) om byggingen av barrieren. (Hadde sett denne på youtube noen ganger, så det var litt morsomt å faktisk se den i NK )
http://www.youtube.com/watch?v=VHu5FEeIqfM
Båtene venter på å komme inn i Taedongelva.
Da vi var ferdige med å se og høre om dette fantastiske byggverket som hele verden beundrer, satte vi kursen for Pyongyang igjen, men på veien skulle vi stoppe å se på en kollektivgård. Etter å ha kjørt en liten time på den enorme veien svingte vi av og inn på en liten vei som ledet til gården. Da vi fikk øye på gården ble det fort tydelig at dette ikke var en gjennomsnittlig nordkoreansk kollektivgård.
Ja, du gjettet riktig. Før vi kunne starte omvisningen måtte vi selvfølgelig bukke for statuen av Kim Il-Sung.
Vi fikk en omvisning på gården og fikk se noen drivhus hvor de dyrket tomater og agurker samt en ikke så alt for stor åker med vårløk. Vi fikk også besøke hjemmet til noen som jobbet ved kollektivet. Sistnevnte var en litt rar opplevelse. Vi fikk se oss rundt i det lille huset og i det ene rommet stod det en vaskemaskin. Det eneste problemet var at denne hverken var koblet til vann, avløp eller strøm. Det så heller ikke ut til at huset hadde innlagt vann i det hele tatt. Vaskemaskinen var nok plassert her for at det skulle virke som at de som bodde der hadde moderene hjelpemidler.
Utenfor huset.
Denne lille karen bodde med foreldrene sine i huset vi fikk se.
Det gule på bakken er mais som ligger til tørk.
Etter en grundig leksjon i hvordan gården fungerte og vi hadde hørt hvor mange ganger Kim Il-Sung og Kim Jong Il hadde besøkt gården for å gi «on the spot guidance», kjørte vi tilbake til Pyongyang.
En god natts søvn var over og det bare å komme seg opp for å gjøre seg klar til en ny dag med nok et fullspekket program.
Etter frokosten var inntatt og dagens vannforsyninger var kjøpt møtte vi guidene i resepsjonen og så snart alle i gruppen hadde samlet seg var det bare å bevege seg ut i bussen nok en gang. I dag skulle vi starte dagen med å kjøre en times tid, sørover til Nampho hvor vi skulle se vest-sjø barrieren (en stor dam som kontrollerer innløpet til Taedongelva).
Vi kjørte gjennom Pyongyangs gater og så rett ut på hovedveien som går direkte til Nampho. Denne veien var ganske enkelt massiv, og hadde man kuttet ned trærne i veikanten, kunne man greit ha landet et stort fly på den. Vet ikke hvor mange felt det var da oppmerkingen var mildt sagt dårlig, men tipper at det var 12-14. Videre var det som vanlig lite trafikk for å si det mildt, men nok av folk som gjerne gikk mitt i veien. Bussen kjørte også slalom fram og tilbake for å unngå de verste ugjevnhetene i veien. Noen steder kunne vi se små arbeidslag som fikset hull i veien og for å varme opp asfalten de skulle bruke, hadde de små bål midt i veien.
Lar bildet tale for seg selv..
Ikke akurat rush houer.
Syns dette bilde er litt morsomt. Får litt sånn «andefamilien på tur» følese :colgate: I bakgrunnen ser man Nampho. Den enorme veien leder rett inn i byen.
Vi kom fram til Nampho etter en time, men vi kjørte bare gjennom byen siden vi skulle til barrieren. Nampho er forøvrig en havneby og en av de store industribyen i Nord-Korea. Her finner man blandt annet et smelteverk, en bilfabrikk (Pyonghwa), en glassfabrikk, et skipsverft osv.
Nampho
Det som ser ut som et oversvømt jordet er en del av en stor saltfarm.
15-20 min etter at vi hadde kjørt ut av Nampho kom vi til starten av barrieren som streker seg 8 km på tvers av innløpet til Taedongelva.
På vei over barrieren.
Etter at vi hadde krysset barrieren kjørte vi opp på en høyde hvor det var et slags besøkssenter. Her var det også god utsikt.
I tillegg til selve barrieren på 8 km, er det 36 sluser som kontrollerer vanntilførselen til elva, samt 3 som slipper båter gjennom.
I inngangen til besøkssenteret traff vi denne blide karen. Tror han liker rosa blomster og demninger.. (Man kan forresten se selve barrieren i bakgrunnen, mens fyret på toppen av høyden er besøkssenteret)
Vestsjø barrieren ble bygget for å stenge av vestsjøen (gulehavet) fra Taedongelva. Målet var at man skulle slippe å få saltvann inn i elva slik at man kunne bruke den til jordbruk, samt å øke vennmengden i elva slik at større båter kunne gå opp elva. På den andre siden mener mange at demningen isteden har ført til at landet har mistet store jordbruksområder. Det er også ganske stor enighet i at demningen ble bygget slik at fientlige krigsskip ikke har mulighet til å nå f. eks Pyongyang.
I tillegg til at vi fikk litt generell info, så vi en informasjonsfilm (propagandafilm) om byggingen av barrieren. (Hadde sett denne på youtube noen ganger, så det var litt morsomt å faktisk se den i NK
)http://www.youtube.com/watch?v=VHu5FEeIqfM
Båtene venter på å komme inn i Taedongelva.
Da vi var ferdige med å se og høre om dette fantastiske byggverket som hele verden beundrer, satte vi kursen for Pyongyang igjen, men på veien skulle vi stoppe å se på en kollektivgård. Etter å ha kjørt en liten time på den enorme veien svingte vi av og inn på en liten vei som ledet til gården. Da vi fikk øye på gården ble det fort tydelig at dette ikke var en gjennomsnittlig nordkoreansk kollektivgård.
Ja, du gjettet riktig. Før vi kunne starte omvisningen måtte vi selvfølgelig bukke for statuen av Kim Il-Sung.
Vi fikk en omvisning på gården og fikk se noen drivhus hvor de dyrket tomater og agurker samt en ikke så alt for stor åker med vårløk. Vi fikk også besøke hjemmet til noen som jobbet ved kollektivet. Sistnevnte var en litt rar opplevelse. Vi fikk se oss rundt i det lille huset og i det ene rommet stod det en vaskemaskin. Det eneste problemet var at denne hverken var koblet til vann, avløp eller strøm. Det så heller ikke ut til at huset hadde innlagt vann i det hele tatt. Vaskemaskinen var nok plassert her for at det skulle virke som at de som bodde der hadde moderene hjelpemidler.
Utenfor huset.
Denne lille karen bodde med foreldrene sine i huset vi fikk se.
Det gule på bakken er mais som ligger til tørk.
Etter en grundig leksjon i hvordan gården fungerte og vi hadde hørt hvor mange ganger Kim Il-Sung og Kim Jong Il hadde besøkt gården for å gi «on the spot guidance», kjørte vi tilbake til Pyongyang.
Last edited:
L1011-500
ScanFlyer Silver
En soldat kuler ’n
Tilbake i Pyongyang var det tid for lunsj. Lunsjen var hot-pot, nesten som den vi fikk til lunsj første dagen, men forskjellen var at her kokte vi maten selv.
Et lite «stormkjøkken» med en gryte fylt med kraft sto klar på bordet da vi kom. Det samme gjorde en tallerken med svinekjøtt, glassnudler, bønnespirer og kinakål. Da kraften begynte å koke hadde vi først i kjøttet, deretter grønsakene og nudlene.
Dette var et av de beste måltidene på turen, bare slått av middagen senere samme dag
Etter lunsj bar det tid for av de store attraksjonene i Pyongyang, nemlig Juchetårnet. Tårnet er 170 m høyt og er oppkalt etter Nord-Koreas ideologi «Juche», som ble oppfunnet av Kim Il-Sung. I veldig korte trekk går ideologien ut på selvberging og at de koreanske massene selv er ansvarlige for landets utvikling. Betalte 5 € for å ta heisen til toppen for å se på utsikten og den var mildt sagt utrolig! Man fikk også se hvordan det så ut bak alle fasadene.
Tårnet og en statue som symboliserer partiet...merk; parti(et)..
Hvis en ser på personen i bunnen av bildet kan man se hvor stort monumentet er!
Ved inngangen til tårnet var det fullt av steinskilt som har blitt gitt av støttegrupper rundt om i verden, og jammen var det ikke en fra Norge også
«Gruppen for studiet av kamerat Kim Il-Sungs Juche-tanke i Bergen i Norge 26. Mai 1976»
Fugleperspektiv over Pyongyang
Mai-dag stadion hvor vi så Arirang mass games på søndagen.
Kim Il-Sung og snart Kim Jong Ils mausoleum. Vi fikk ikke besøke mausoleet siden de holder på å gjøre i stand til Kim Jong Il skal vises frem.
Store kontraster!
Monumentet til minne om partiets grunnleggelse. Dette var forresten neste stopp på programmet.
Last edited:
L1011-500
ScanFlyer Silver
Som sagt skulle vi nå til Monumentet til minne om partiets grunnleggelse. Dette lå bare noen kvartaler borte fra Juchetårnet så det var ikke lange bussturen bort dit.
I Norge er logoen til arbeiderpartiet en rose, mens i Nord-Korea er arbeiderpartiets logo en hammer, en sigd og en pensel. Hammeren symboliserer arbeideren, sigden symboliserer bonden og penselen symboliserer de intellektuelle.
De er glade i symmetri i NK, så monumentet ligger på linje med Mansudae hill og Ryugyong Hotell. Nei, ingen grunn til å ringe åndenes makt, det er bare Kim og Kim som får en aldri så liten puss (det er en grunn til at alle statuene alltid ser helt nye ut).
«Long time, no see» - Vi sa alltid dette når folk vinket til oss. Det var Ms. Yu som begynte med å si dette en gang en hel trikk vinket til oss, og etter det sa vi det hver gang noen vinket. Hvis noen lurer på hva de røde stjernene er for noe, så er en stjerne 50.000 km uten en eneste ulykke
Tiden var nå kommet for litt shopping. Vi skulle nemlig til en bokhandel som solgte bøker på fremmedspråk. Noe som var litt annerledes denne gangen var at bussen ikke kunne parkere rett utenfor butikken, så vi fikk faktisk gått et lite stykke.
Hele folket i arbeid.
En trafikkdame passer på trafikken.
Utenfor butikken.
Tok dessverre ingen bilder inne i bokhandelen, men det var ikke så veldig mye spennende å se. Det eneste som var spesielt med denne bokhandelen i forhold til andre rundt om i verden var at her var det bare bøker om Kim og Kim og hvor fantastisk landet var osv. Hadde ikke noe behov for å kjøpe noen bøker med en glisende Kim Jong Il på framsiden, så jeg gikk tomhendt ut igjen etter en liten stund.
Så snart alle hadde handlet ferdig kjørte vi bort til Kim Il-Sung plassen. Det er her de store militærparadene blir holdt.
Forsvarsdepartementet.
«Grand People’s Study House» som er et enormt bibliotek hvor folk kan komme å lese og få forelesninger I forskjellige emner (selvfølgelig bare for eliten). Vi avla biblioteket et besøk neste dag.
Vi tok bilder av en skoleklasse på tur, og da Ms. Yu så dette kom hun raskt bort til oss. Trodde først at hun skulle si at vi ikke fikk lov til dette, men i stede sa hun at vi skulle stille oss opp sammen med elevene og så skulle hun ta bilde av oss. Klassen var forøvrig fra en provins rett utenfor Pyongyang og var på bytur. Juchetårnet i bakgrunnen.
Da vi hadde sett nok av den enorme plassen var det tid for det siste på dagens program, nemlig Pyongyang Schoolchildren’s palace. Dette er et av to slike i Pyongyang, og er en slags skole som elevene går på - på kveldstid (tydelig at dette også var for eliten). Noen lærer å spille instrumenter, mens andre maler, danser, mekker på biler osv. Man kan også si at det er et sted barn og unge blir lært opp til en ting de er gode på og blir eksperter på den ene tingen. Vi kom vel egentlig fram til at Nord-Korea er mye lengre framme enn Japan når det gjelder menneskelignende robåter.
I Norge er logoen til arbeiderpartiet en rose, mens i Nord-Korea er arbeiderpartiets logo en hammer, en sigd og en pensel. Hammeren symboliserer arbeideren, sigden symboliserer bonden og penselen symboliserer de intellektuelle.
De er glade i symmetri i NK, så monumentet ligger på linje med Mansudae hill og Ryugyong Hotell. Nei, ingen grunn til å ringe åndenes makt, det er bare Kim og Kim som får en aldri så liten puss (det er en grunn til at alle statuene alltid ser helt nye ut).
«Long time, no see» - Vi sa alltid dette når folk vinket til oss. Det var Ms. Yu som begynte med å si dette en gang en hel trikk vinket til oss, og etter det sa vi det hver gang noen vinket. Hvis noen lurer på hva de røde stjernene er for noe, så er en stjerne 50.000 km uten en eneste ulykke
Tiden var nå kommet for litt shopping. Vi skulle nemlig til en bokhandel som solgte bøker på fremmedspråk. Noe som var litt annerledes denne gangen var at bussen ikke kunne parkere rett utenfor butikken, så vi fikk faktisk gått et lite stykke.
Hele folket i arbeid.
En trafikkdame passer på trafikken.
Utenfor butikken.
Tok dessverre ingen bilder inne i bokhandelen, men det var ikke så veldig mye spennende å se. Det eneste som var spesielt med denne bokhandelen i forhold til andre rundt om i verden var at her var det bare bøker om Kim og Kim og hvor fantastisk landet var osv. Hadde ikke noe behov for å kjøpe noen bøker med en glisende Kim Jong Il på framsiden, så jeg gikk tomhendt ut igjen etter en liten stund.
Så snart alle hadde handlet ferdig kjørte vi bort til Kim Il-Sung plassen. Det er her de store militærparadene blir holdt.
Forsvarsdepartementet.
«Grand People’s Study House» som er et enormt bibliotek hvor folk kan komme å lese og få forelesninger I forskjellige emner (selvfølgelig bare for eliten). Vi avla biblioteket et besøk neste dag.
Vi tok bilder av en skoleklasse på tur, og da Ms. Yu så dette kom hun raskt bort til oss. Trodde først at hun skulle si at vi ikke fikk lov til dette, men i stede sa hun at vi skulle stille oss opp sammen med elevene og så skulle hun ta bilde av oss. Klassen var forøvrig fra en provins rett utenfor Pyongyang og var på bytur. Juchetårnet i bakgrunnen.
Da vi hadde sett nok av den enorme plassen var det tid for det siste på dagens program, nemlig Pyongyang Schoolchildren’s palace. Dette er et av to slike i Pyongyang, og er en slags skole som elevene går på - på kveldstid (tydelig at dette også var for eliten). Noen lærer å spille instrumenter, mens andre maler, danser, mekker på biler osv. Man kan også si at det er et sted barn og unge blir lært opp til en ting de er gode på og blir eksperter på den ene tingen. Vi kom vel egentlig fram til at Nord-Korea er mye lengre framme enn Japan når det gjelder menneskelignende robåter.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Bygningen bak Kim og Kim er Pyongyang Schoolchildren’s palace. Merk trekkspillet på taket.
Gidder ikke en gang å si hva vi måtte gjøre her, da du helt sikker har tenkt deg fram til det allerede.
Først fikk vi en omvisning der vi var innom forskjellige klasserom hvor elevene øvde på den tingen de var gode på, etterpå så vi en forestilling.
Bilmekking på gang. Det var også noen som lærte å kjøre bil (greit å kunne hvis man en gang skal kjøre militærlastebil
)
Slenger også inn en liten snutt jeg har satt sammen:
http://www.youtube.com/watch?v=IUhTyQhlsEA
Det var meget imponerende å se på alt sammen, men det ligger nok en del :whip: bak det hele tenker jeg.
Etter at dagens program omsider var ferdig, gjensto bare middagen før dagen var omme, og siden dette var siste dagen skulle vi ha en «farvel-middag» denne kvelden. Kveldens meny var and som vi grillet ved bordet. Til dette måltidet fikk vi ikke øl, derimot fikk vi Soju (koreansk risbrennevin).
Dette var det desidert beste måltidet vi hadde. Meget godt var det!
Sojuflaska var ikke stor, så den holdt bare til 2 glass til hver av oss rundt bordet. Heldigvis (eller uheldigvis?) kostet det bare 1 € for en ny en, så vi drakk vel opp 3-4 flasker før middagen var ferdig :colgate:
Ms.Yu sjenket mer enn gjerne Soju til oss
Da anda var skylt ned med rikelig mengder Soju kjørte vi «hjem» til Yanggakdo. Her fortsatte de fleste av oss i gruppa kvelden med noen øl samt mer Soju i biljardbaren i kjelleren og i den roterende restauranten i 47. etasje. :drink
På vei til rommet for å finne bingen :colgate:
L1011-500
ScanFlyer Silver
Dag 4, mandag 12. September
(Denne dagen var hjemreisedag, men jeg og romkameraten samt en til i gruppa, skulle istedenfor å ta toget til Beijing, ta fly. Toget hadde avgang fra Pyongyang kl. 10:10, mens flyet vårt ikke skulle gå før 17:20. Dermed hadde vi tre, i motsetning til resten av gruppa, litt program denne dagen også.)
Klokken 7 neste morgen datt jeg bokstavelig talt ut av senga med et brak. Det hadde visst blitt litt for mye Soju kvelden før. Vel, vel.. Kavet meg i hvert fall inn på badet og tok en oppfriskende dusj og fikk etter hvert også vekket romkameraten, som jeg et lite øyeblikk trodde hadde sagt takk og farvel til denne verden.
Kom oss etterhvert ned til frokostsalen der resten av gjengen var, og det var ikke bare jeg som ikke var helt i «slaget» for å si det sånn! Da de som skulle ha frokost var ferdige å spise ruslet vi ut i lobbyen hvor Mr. Yu samlet inn nøkkelkortene fra de som skulle reise nå. Vi tre som skulle fly trengte ikke å gjøre dette enda. Da alle hadde gitt fra seg nøkkelkortene trasket vi ut til Mr. Lee som trofast sto og ventet på oss. Så snart alle hadde lempet inn bagasjen sin bar det til jernbanestasjonen hvor de aller fleste skulle ta toget tilbake til Beijing, mens vi tre som skulle fly til PEK skulle ta farvel.
Ankom stasjonen etter en liten kjøretur på ca. 10 min.
Det første vi så da vi gikk ut av bussen ved stasjonen var en svær bilreklame. Bilene det reklameres for er av typen Pyeonghwa og disse blir laget i Nampho. Dette var den eneste reklamen vi så på turen.
Da vi gikk inn på stasjonen måtte vi tre som ikke skulle reise med toget, kjøpe en inngangsbillett for 1€. Første gang jeg har måttet betale for å komme inn på en jernbanestasjon.
Vel inne på stasjonen ble toget rygget inn ved perrongen. Det var et stort antall (13-16) nordkoreanske vogner og to kinesiske. Gjett hvor turistene skulle sitte?
Sånne «trolley-girls» skulle NSB hatt!
Den ene av de to kinesiske vognene.
Etter stund på plattformen måtte «togfolket» gå om bord, og vi måtte ta farvel en siste gang. En liten stund senere begynte toget sagte, men sikkert å bevege seg den lange veien mot Beijing (turen tar nesten ett døgn).
Da nesten hele toget hadde forlatt perrongen vandret vi tilbake til bussen. Vi tre som var igjen skulle som sagt se et par ting til før vi skulle hjem, og første stopp var Grand People’s Study House. Det er et gigantisk bibliotek. I tillegg til at det er et svært bibliotek kan også folk komme og få forelesninger om mange ulike emner, søke opp informasjon på datamaskiner osv. Se forrige post for bilde av selve biblioteket.
Ja, han var her og, men vi slapp faktisk å bukke denne gangen!
Vi kom inn, og ble møtt av en dame som skulle vise oss rundt. Vi skulle begynne rundturen en etasje opp, så da gikk vi til nærmeste rulletrapp. Denne gikk rett nok ned, men damen som skulle vise oss rundt bare trykket på et par knapper, og vips så gikk rulletrappen opp. Meget praktisk. ; )
Først fikk vi litt informasjon om det hele, deretter kunne vi spørre i en skranke om de hadde forskjellige bøker. De hadde ingen norske, men min finske romkamerat spurte om de hadde noen finske, og etter noen tastetrykk på en datamaskin fant damen i skranken en del bøker fra Finland!
Da vi hadde lest nok om finske skoger og innsjøer gikk vi videre til et datarom hvor vi faktisk fikk lov til å låne en PC for å søke opp det vi måtte ønske. (De har ikke internett i NK, men intranett. Ms. Yu sa forresten at hun hadde en laptop og at hun ofte pleide å chatte med venner )
Datamaskinene hadde forresten Windows og internett explorer, begge laget av de amerikanske imperialistene..
Det var her vi fikk lov til å prøve en av datamaskinene.
Siste nytt jo! På en an side kom statistisk årbok fra 1981 opp :colgate:
:colgate:
Vi tilbrakte en god stund på PC-en og det var mye morsomt som dukket opp, som f. eks: «Alcoholism syndromes in Finland – 1969». Men vi hadde mer vi skulle se, så vi måtte etter hvert fortsette.
Her hadde de faktisk Windows XP!
En av lesesalene. Som en ser kan vinkelen på bordplaten justeres, og denne mekanismen var selvfølgelig oppfunnet av Kim Il-Sung. Hvem ellers?
I et annet rom vi var i var det fullt av eldgamle CD-spillere, og før vi fikk sukk for oss, satte guiden på Willie Nelsons On the Road Again. Vi kunne ikke gjøre annet enn å dra godt på smilebåndet der vi sto under bildene av Kim og Kim mens vi hørte på On the Road Again.
Neste rom var også ganske morsomt. Her satt det fullt av voksne folk og så på skjønnheten og udyret for å lære engelsk. Spurte Ms. Yu om hun hadde sett den selv og det hadde hun selvfølgelig. Videre sa hun at hun likte amerikanske filmer godt. Vi lurte litt på om de kunne se amerikanske filmer på Kino, men det kunne de ikke, det var bare koreanske filmer som ble vist der. Derimot var det en TV-kanal som av og til sendte en og annen amerikansk film!
Vi tok etter hvert heisen opp til toppen for å se på utsikten over Kim Il-Sung plassen.
Tenkt og stått her og sett på en svær militærparade!
På vei ut kikket vi innom en messe som ble holdt på huset. Her var det forskjellige stands fra blant annet WHO, UNICEF, forskjellige vitenskapelige institutter og en eller annen amerikansk organisasjon som donerte bøker.
Skulle ikke tro at dette bildet var tatt i Nord-Korea!
(Denne dagen var hjemreisedag, men jeg og romkameraten samt en til i gruppa, skulle istedenfor å ta toget til Beijing, ta fly. Toget hadde avgang fra Pyongyang kl. 10:10, mens flyet vårt ikke skulle gå før 17:20. Dermed hadde vi tre, i motsetning til resten av gruppa, litt program denne dagen også.)
Klokken 7 neste morgen datt jeg bokstavelig talt ut av senga med et brak. Det hadde visst blitt litt for mye Soju kvelden før. Vel, vel.. Kavet meg i hvert fall inn på badet og tok en oppfriskende dusj og fikk etter hvert også vekket romkameraten, som jeg et lite øyeblikk trodde hadde sagt takk og farvel til denne verden.
Kom oss etterhvert ned til frokostsalen der resten av gjengen var, og det var ikke bare jeg som ikke var helt i «slaget» for å si det sånn! Da de som skulle ha frokost var ferdige å spise ruslet vi ut i lobbyen hvor Mr. Yu samlet inn nøkkelkortene fra de som skulle reise nå. Vi tre som skulle fly trengte ikke å gjøre dette enda. Da alle hadde gitt fra seg nøkkelkortene trasket vi ut til Mr. Lee som trofast sto og ventet på oss. Så snart alle hadde lempet inn bagasjen sin bar det til jernbanestasjonen hvor de aller fleste skulle ta toget tilbake til Beijing, mens vi tre som skulle fly til PEK skulle ta farvel.
Ankom stasjonen etter en liten kjøretur på ca. 10 min.
Det første vi så da vi gikk ut av bussen ved stasjonen var en svær bilreklame. Bilene det reklameres for er av typen Pyeonghwa og disse blir laget i Nampho. Dette var den eneste reklamen vi så på turen.
Da vi gikk inn på stasjonen måtte vi tre som ikke skulle reise med toget, kjøpe en inngangsbillett for 1€. Første gang jeg har måttet betale for å komme inn på en jernbanestasjon.
Vel inne på stasjonen ble toget rygget inn ved perrongen. Det var et stort antall (13-16) nordkoreanske vogner og to kinesiske. Gjett hvor turistene skulle sitte?
Sånne «trolley-girls» skulle NSB hatt!
Den ene av de to kinesiske vognene.
Etter stund på plattformen måtte «togfolket» gå om bord, og vi måtte ta farvel en siste gang. En liten stund senere begynte toget sagte, men sikkert å bevege seg den lange veien mot Beijing (turen tar nesten ett døgn).
Da nesten hele toget hadde forlatt perrongen vandret vi tilbake til bussen. Vi tre som var igjen skulle som sagt se et par ting til før vi skulle hjem, og første stopp var Grand People’s Study House. Det er et gigantisk bibliotek. I tillegg til at det er et svært bibliotek kan også folk komme og få forelesninger om mange ulike emner, søke opp informasjon på datamaskiner osv. Se forrige post for bilde av selve biblioteket.
Ja, han var her og, men vi slapp faktisk å bukke denne gangen!
Vi kom inn, og ble møtt av en dame som skulle vise oss rundt. Vi skulle begynne rundturen en etasje opp, så da gikk vi til nærmeste rulletrapp. Denne gikk rett nok ned, men damen som skulle vise oss rundt bare trykket på et par knapper, og vips så gikk rulletrappen opp. Meget praktisk. ; )
Først fikk vi litt informasjon om det hele, deretter kunne vi spørre i en skranke om de hadde forskjellige bøker. De hadde ingen norske, men min finske romkamerat spurte om de hadde noen finske, og etter noen tastetrykk på en datamaskin fant damen i skranken en del bøker fra Finland!
Da vi hadde lest nok om finske skoger og innsjøer gikk vi videre til et datarom hvor vi faktisk fikk lov til å låne en PC for å søke opp det vi måtte ønske. (De har ikke internett i NK, men intranett. Ms. Yu sa forresten at hun hadde en laptop og at hun ofte pleide å chatte med venner )
Datamaskinene hadde forresten Windows og internett explorer, begge laget av de amerikanske imperialistene..
Det var her vi fikk lov til å prøve en av datamaskinene.
Siste nytt jo! På en an side kom statistisk årbok fra 1981 opp :colgate:
:colgate:
Vi tilbrakte en god stund på PC-en og det var mye morsomt som dukket opp, som f. eks: «Alcoholism syndromes in Finland – 1969». Men vi hadde mer vi skulle se, så vi måtte etter hvert fortsette.
Her hadde de faktisk Windows XP!
En av lesesalene. Som en ser kan vinkelen på bordplaten justeres, og denne mekanismen var selvfølgelig oppfunnet av Kim Il-Sung. Hvem ellers?
I et annet rom vi var i var det fullt av eldgamle CD-spillere, og før vi fikk sukk for oss, satte guiden på Willie Nelsons On the Road Again. Vi kunne ikke gjøre annet enn å dra godt på smilebåndet der vi sto under bildene av Kim og Kim mens vi hørte på On the Road Again.
Neste rom var også ganske morsomt. Her satt det fullt av voksne folk og så på skjønnheten og udyret for å lære engelsk. Spurte Ms. Yu om hun hadde sett den selv og det hadde hun selvfølgelig. Videre sa hun at hun likte amerikanske filmer godt. Vi lurte litt på om de kunne se amerikanske filmer på Kino, men det kunne de ikke, det var bare koreanske filmer som ble vist der. Derimot var det en TV-kanal som av og til sendte en og annen amerikansk film!
Vi tok etter hvert heisen opp til toppen for å se på utsikten over Kim Il-Sung plassen.
Tenkt og stått her og sett på en svær militærparade!
På vei ut kikket vi innom en messe som ble holdt på huset. Her var det forskjellige stands fra blant annet WHO, UNICEF, forskjellige vitenskapelige institutter og en eller annen amerikansk organisasjon som donerte bøker.
Skulle ikke tro at dette bildet var tatt i Nord-Korea!
