-
Hei
Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.
Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025
Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150krBetalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:
https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025
(Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)
De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret
Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat
Welcome to Pyongyang!
- Thread starter L1011-500
- Start date
L1011-500
ScanFlyer Silver
En tur med metroen var neste attraksjon på dagens fullspekkede program. Pyongyang metro er verdens dypeste, og går over 100 meter under jorden. Togmateriellet er gamle u-bahn tog fra Vest-Berlin og alle er bygget før 1965, så dette er ekte veterantog 
Mr. Lee slapp oss av utenfor Puhŭng station, og vi skulle kjøre en stopp, til Yŏnggwang station. Dette er de to fineste stasjonene. Det er også de to siste stasjonene på linje 1 (det er to linjer).
Da vi gikk inn på stasjonen og tok rulletrappa ned til plattformen forsto man godt at denne lå dypt. Rulletrappa var laaaang og det tok mange minutter før vi var nede. Vi så også de enorme ståldørene som kan stenges slik at metroen kan brukes som bomberom. (Har dessverre ikke så mange bilder fra metroen da jeg for det meste filmet).
Nei, men Kim? Er du her også!?
Så oss rundt en stund før vi steg om bord i veterantoget. Her var ingen reklamer eller skriblerier, men bilde av Kim Il-sung og Kim Jong Il var det selvfølgelig.
Tatt etter at vi gikk av toget på Yŏnggwang stasjon.
Rulletrappa opp igjen. Ikke mye reklame her heller
Oppe i dagslys igjen.
Da vi kom opp fra metroen skyndet vi oss inn i bussen igjen. Vi skulle nå på symfonikonsert i the people's theater. Vi måtte betale 40 € for billetten, men vi fant ut etter konserten at den for vanlige folk kostet ca 3-4 €
The people's theater. Nytt i år.
På innsiden var det ikke lov å ta bilder og vi måtte levere fra oss kameraene. Etter at det var gjort ble vi ledet inn i salen og vi fikk tildelt plassene våre. Som sagt var teateret nytt i år og alt så meget nytt og fint ut, men inntrykket straks mye dårligere da jeg merket at gulvlistene begynte å gå opp i limingen. Kvaliteten på gulv, stoler og vegger virket også ganske «jalla» om jeg skal bruke det ordet. Luktet Kina lang vei.
Uansett, salen ble fylt opp og konserten startet. Skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe stor fan av symfonimusikk, men dette var faktisk ganske moro. Her satt vi, midt i Nord-Korea og hørte på et orkester som spilte revolusjonære propagandasanger så gulvet ristet. Kan legge til at det nok var en del som syns det var kjedelig, for vi så flere guider som lå og sov under store deler av konserten
Siden vi ikke kunne ta bilder inne, har jeg jo ingen bilder, men dette klippet illustrerer det vi så på en god måte:
http://www.youtube.com/watch?v=24BNRBW834A
Etter konserten var vi å så på plassen der Kim Il-Sung skal ha blitt født, men velger og ikke laste opp noen bilder herifra da det ikke er så veldig mye spennende å se. Kjøreturen ut til fødeplassen som ligger ca. 15 min utenfor Pyongyang, var på den andre siden ganske interessant.
Vi hadde allerede i løpet av dagen sett store sosiale forskjeller mens vi kjørte rundt i Pyongyang (husk at det bare er landets eliter som bor her), men bare noen hundre meter før vi kom til Kims fødeplass (som er et flott grøntområdet) kjørte vi gjennom et ganske begredelig område som kunne minne om en slum. Det var ikke et stort område, men det var likevel trist å se. Her satt bla. små barn i møkkete og fillete klær i veikanten og noen voksne «vasket» en sykkel med sølevann
.
En av Pyongyangs mange trafikkdamer. Tidligere var det ingen trafikklys i Pyongyang, men nå har det begynt å komme en del, men det betyr ikke at trafikkdamene har blitt arbeidsledige av den grunn. Nei, noen må jo trykke på knappen slik at det blir rødt og grønt lys
Et kraftverk rett i utkanten av Pyongyang. Man kunne se skorsteinene som spydde ut svart røyk fra store deler av byen.
Mr. Lee slapp oss av utenfor Puhŭng station, og vi skulle kjøre en stopp, til Yŏnggwang station. Dette er de to fineste stasjonene. Det er også de to siste stasjonene på linje 1 (det er to linjer).
Da vi gikk inn på stasjonen og tok rulletrappa ned til plattformen forsto man godt at denne lå dypt. Rulletrappa var laaaang og det tok mange minutter før vi var nede. Vi så også de enorme ståldørene som kan stenges slik at metroen kan brukes som bomberom. (Har dessverre ikke så mange bilder fra metroen da jeg for det meste filmet).
Nei, men Kim? Er du her også!?
Så oss rundt en stund før vi steg om bord i veterantoget. Her var ingen reklamer eller skriblerier, men bilde av Kim Il-sung og Kim Jong Il var det selvfølgelig.
Tatt etter at vi gikk av toget på Yŏnggwang stasjon.
Rulletrappa opp igjen. Ikke mye reklame her heller
Oppe i dagslys igjen.
Da vi kom opp fra metroen skyndet vi oss inn i bussen igjen. Vi skulle nå på symfonikonsert i the people's theater. Vi måtte betale 40 € for billetten, men vi fant ut etter konserten at den for vanlige folk kostet ca 3-4 €
The people's theater. Nytt i år.
På innsiden var det ikke lov å ta bilder og vi måtte levere fra oss kameraene. Etter at det var gjort ble vi ledet inn i salen og vi fikk tildelt plassene våre. Som sagt var teateret nytt i år og alt så meget nytt og fint ut, men inntrykket straks mye dårligere da jeg merket at gulvlistene begynte å gå opp i limingen. Kvaliteten på gulv, stoler og vegger virket også ganske «jalla» om jeg skal bruke det ordet. Luktet Kina lang vei.
Uansett, salen ble fylt opp og konserten startet. Skal ærlig innrømme at jeg ikke er noe stor fan av symfonimusikk, men dette var faktisk ganske moro. Her satt vi, midt i Nord-Korea og hørte på et orkester som spilte revolusjonære propagandasanger så gulvet ristet. Kan legge til at det nok var en del som syns det var kjedelig, for vi så flere guider som lå og sov under store deler av konserten
Siden vi ikke kunne ta bilder inne, har jeg jo ingen bilder, men dette klippet illustrerer det vi så på en god måte:
http://www.youtube.com/watch?v=24BNRBW834A
Etter konserten var vi å så på plassen der Kim Il-Sung skal ha blitt født, men velger og ikke laste opp noen bilder herifra da det ikke er så veldig mye spennende å se. Kjøreturen ut til fødeplassen som ligger ca. 15 min utenfor Pyongyang, var på den andre siden ganske interessant.
Vi hadde allerede i løpet av dagen sett store sosiale forskjeller mens vi kjørte rundt i Pyongyang (husk at det bare er landets eliter som bor her), men bare noen hundre meter før vi kom til Kims fødeplass (som er et flott grøntområdet) kjørte vi gjennom et ganske begredelig område som kunne minne om en slum. Det var ikke et stort område, men det var likevel trist å se. Her satt bla. små barn i møkkete og fillete klær i veikanten og noen voksne «vasket» en sykkel med sølevann
.
En av Pyongyangs mange trafikkdamer. Tidligere var det ingen trafikklys i Pyongyang, men nå har det begynt å komme en del, men det betyr ikke at trafikkdamene har blitt arbeidsledige av den grunn. Nei, noen må jo trykke på knappen slik at det blir rødt og grønt lys
Et kraftverk rett i utkanten av Pyongyang. Man kunne se skorsteinene som spydde ut svart røyk fra store deler av byen.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Tilbake i Pyongyang var det tid for siste del av dagens program før vi skulle spise middag og så se på masse-spillene. Det var å se triumfbuen og rett over veien skulle vi se masse-dansing i forbindelse med at det var nasjonaldagen. (Ved spesielle dager i året arrangeres masse dansing rundt om i landet. Da kommer hundrevis av mennesker sammen på offentlige plasser for å danse. Om dette er frivillig eller ikke er jeg usikker på.)
En av Pyongyangs mange elektriske bussen. Dette er en forholdsvis ny modell i forhold til noen av de andre som kjører rundt. Så en den siste dagen som må ha vært fra slutten av 50-tallet!
Triumfbuen til minne om Kim Il-Sungs motstand mot Japan under okkupasjonen. Det er verdens høyeste triumfbue med sine 60 meter og den rager 10 meter høyere enn den i Paris.
Så snart vi var ferdige med å ta bilder av triumfbuen kjøre Mr. Lee oss over veien hvor vi skulle se på masse-dansingen. Før dansingen begynte, var det noen som underholdt. Ingen fant ut hva de snakket om, men folkemassen brøt stadig ut i latter.
Her er en video fra begivenheten: http://www.youtube.com/watch?v=COBhqZDbADI
(Det er ikke min video, men personen som har filmet må ha stått maks 15 meter fra meg)
Disse to syns det var gøyere å leke med hverandre enn å se på dansingen
Etter at jeg tok dette bildet begynte kameraet mitt å gå tom for strøm, noe som ikke var ideelt i det hele tatt med tanke på at vi skulle se masse-spillene senere.
Det var ganske artig å se på dansingen, og det var også en god del lokale som så på, så vi fikk muligheten til å gå litt rundt hvermansen. Prøvde oss også litt på «ann nyoung ha shim ni ka» som betyr hallo/ god dag. Ms. Yu hadde lært oss grundig opp i å si dette og testet oss hver morgen
Vi begynte å bli ganske sulte hele gjengen nå, så det passet bra at vi skulle gå for å spise middag da dansingen var ferdig.
En av Pyongyangs mange elektriske bussen. Dette er en forholdsvis ny modell i forhold til noen av de andre som kjører rundt. Så en den siste dagen som må ha vært fra slutten av 50-tallet!
Triumfbuen til minne om Kim Il-Sungs motstand mot Japan under okkupasjonen. Det er verdens høyeste triumfbue med sine 60 meter og den rager 10 meter høyere enn den i Paris.
Så snart vi var ferdige med å ta bilder av triumfbuen kjøre Mr. Lee oss over veien hvor vi skulle se på masse-dansingen. Før dansingen begynte, var det noen som underholdt. Ingen fant ut hva de snakket om, men folkemassen brøt stadig ut i latter.
Her er en video fra begivenheten: http://www.youtube.com/watch?v=COBhqZDbADI
(Det er ikke min video, men personen som har filmet må ha stått maks 15 meter fra meg)
Disse to syns det var gøyere å leke med hverandre enn å se på dansingen
Etter at jeg tok dette bildet begynte kameraet mitt å gå tom for strøm, noe som ikke var ideelt i det hele tatt med tanke på at vi skulle se masse-spillene senere.
Det var ganske artig å se på dansingen, og det var også en god del lokale som så på, så vi fikk muligheten til å gå litt rundt hvermansen. Prøvde oss også litt på «ann nyoung ha shim ni ka» som betyr hallo/ god dag. Ms. Yu hadde lært oss grundig opp i å si dette og testet oss hver morgen
Vi begynte å bli ganske sulte hele gjengen nå, så det passet bra at vi skulle gå for å spise middag da dansingen var ferdig.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Så snart alle var vel om bord i bussen kjørte vi til restauranten vi skulle spise på. Denne restauranten viste seg å være det man kan kalle for interessant. Vi kjørte til et litt usentralt strøk og plutselig svingte bussen inn en liten vei inn i bakgården til noen gamle blokker. Her stoppet bussen og vi fikk beskjed om at vi var fremme.. Vi fulgte etter guidene inn i en gammel blokk og plutselig var vi i en restaurant. Maten vi fikk her var blekksprut, kylling og noe annet jeg ikke kan huske, som vi grillet ved bordet og pakket inn i noe som minnet om store mynteblader. Et helt ok måltid, men vi hadde ikke spist lenge før vi fikk beskjed om å sluke i oss maten, da det ikke var lenge til vi måtte være med mai-dag stadion hvor masse-spillene holdes.
Som sagt så jort. Vi kastet i oss maten og av sted bar det. Igjen.
(Har ingen bilder restauranten siden jeg måtte spare på strømmen.)
Etter en kjøretur på tvers av Pyongyang ankom vi stadion og det var snart klart for turens høydepunkt. Til dere som ikke har hørt om masse-spillene eller «Arirang mass games» :
«Mass Games can basically be described as a synchronized socialist-realist spectacular, featuring over 100,000 participants in a 90 minute display of gymnastics, dance, acrobatics, and dramatic performance, accompanied by music and other effects, all wrapped in a highly politicized package. Literally no other place on Earth has anything comparable and it has to be seen with your own two eyes to truly appreciate the scale on display.”
Det hele blir som sagt holdt i mai-dag stadion og dette er verdens største i sitt slag, med plass til 150.000! Forestillingen spilles hvert år, fra 1. august til slutten av september, men man er ikke sikre på om masse-spillene vil arrangeres til neste år.
I det vi kjørte inn på parkeringsplassen fikk vi utdelt billettene. Jeg hadde 1. klasse-billett og for dette måtte man ut med den nette sum av 150 € (3. klasse kostet 80 €).
Stadion er svææær, men størrelsen kommer ikke så godt fram på dette bildet.
Før forestillingen startet. Bakgrunnsbildet består av 20.000 skoleunger som holder oppe store bøker med fargede sider som de blar i for å skifte bakgrunnsbildet.
Her ser man litt mer detaljert hvordan bakgrunnsbildet fungerer.
Åpningsakten
Teakwondo
Avsluttingen.
Slenger også inn en liten snutt, men siden kameraet hadde lite strøm er det bare noen få klipp.
http://www.youtube.com/watch?v=APIqSYezL4Y&list=UUSTqVNF7ETOw6m9FWLs1uMA&index=4&feature=plcp
Det hele var en helt overveldende opplevelse og man satt bare å måpte i 90 minutter. Dette er helt klart det mest ekstreme jeg noen gang har sett og jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å se noe lignende igjen. Mr. Cha beskrev forestillingen som «epic», noe som er en passende beskrivelse.
Da vi det var ferdige kjørte vi tilbake til Yanggakdo, og den første hele dagen i Nord Korea overstått. Det hadde vært en lang dag med fullt program hele tiden, men jeg følte meg aldri sliten da det skjedde nye og spennende ting hele tiden. Det ble et par øl i baren før leggetid denne kvelden også (prisen på øl var forresten meget hyggelig; 50 cent for en halvliter :cheers: )
Som sagt så jort. Vi kastet i oss maten og av sted bar det. Igjen.
(Har ingen bilder restauranten siden jeg måtte spare på strømmen.)
Etter en kjøretur på tvers av Pyongyang ankom vi stadion og det var snart klart for turens høydepunkt. Til dere som ikke har hørt om masse-spillene eller «Arirang mass games» :
«Mass Games can basically be described as a synchronized socialist-realist spectacular, featuring over 100,000 participants in a 90 minute display of gymnastics, dance, acrobatics, and dramatic performance, accompanied by music and other effects, all wrapped in a highly politicized package. Literally no other place on Earth has anything comparable and it has to be seen with your own two eyes to truly appreciate the scale on display.”
Det hele blir som sagt holdt i mai-dag stadion og dette er verdens største i sitt slag, med plass til 150.000! Forestillingen spilles hvert år, fra 1. august til slutten av september, men man er ikke sikre på om masse-spillene vil arrangeres til neste år.
I det vi kjørte inn på parkeringsplassen fikk vi utdelt billettene. Jeg hadde 1. klasse-billett og for dette måtte man ut med den nette sum av 150 € (3. klasse kostet 80 €).
Stadion er svææær, men størrelsen kommer ikke så godt fram på dette bildet.
Før forestillingen startet. Bakgrunnsbildet består av 20.000 skoleunger som holder oppe store bøker med fargede sider som de blar i for å skifte bakgrunnsbildet.
Her ser man litt mer detaljert hvordan bakgrunnsbildet fungerer.
Åpningsakten
Teakwondo
Avsluttingen.
Slenger også inn en liten snutt, men siden kameraet hadde lite strøm er det bare noen få klipp.
http://www.youtube.com/watch?v=APIqSYezL4Y&list=UUSTqVNF7ETOw6m9FWLs1uMA&index=4&feature=plcp
Det hele var en helt overveldende opplevelse og man satt bare å måpte i 90 minutter. Dette er helt klart det mest ekstreme jeg noen gang har sett og jeg er ganske sikker på at jeg ikke kommer til å se noe lignende igjen. Mr. Cha beskrev forestillingen som «epic», noe som er en passende beskrivelse.
Da vi det var ferdige kjørte vi tilbake til Yanggakdo, og den første hele dagen i Nord Korea overstått. Det hadde vært en lang dag med fullt program hele tiden, men jeg følte meg aldri sliten da det skjedde nye og spennende ting hele tiden. Det ble et par øl i baren før leggetid denne kvelden også (prisen på øl var forresten meget hyggelig; 50 cent for en halvliter :cheers: )
Last edited:
SAS-Steward
ScanFlyer Gold
Fantastisk.
Gleder meg veldig til å se mer ja.
Gleder meg veldig til å se mer ja.
Topp rapport. Fascinerende hvor mye jeg kjenner igjen fra min tur (som er en evigvarende Trip Report på dette forum). Registrerer at vi bodde på samme hotell, at dere fikk shampo og slikt gratis (vi måtte betale dyrt for det), mens måltidene virker å være nokså like.
Ellers er denne interessant, for de som trodde at pyramidehotellet snart var ferdig: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3481083.ece
Kjør på med mange bilder. Vekker mange artige minner.
Bare synd vi aldri fikk med oss Mass Games.
Ellers er denne interessant, for de som trodde at pyramidehotellet snart var ferdig: http://www.nettavisen.no/nyheter/article3481083.ece
Kjør på med mange bilder. Vekker mange artige minner.
Bare synd vi aldri fikk med oss Mass Games.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Takk, takk. Ja, rapporten din er fremdeles min klare favoritt her på forumet!
Så bildene av Ryugyong hotell i går på Koryo Tours sin facebookside og der skriver de at det tidligst vil være ferdig om 2-3 år.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Må bare gjenta meg selv; tusen, tusen takk alle sammen!
Har lastet opp en liten snutt fra metroen:
http://www.youtube.com/watch?v=QkSQNMxqE-A&feature=youtu.be
Kommer muligens mer i kveld/ natt, alt etter hvor mye jeg rekker å skrive
Har lastet opp en liten snutt fra metroen:
http://www.youtube.com/watch?v=QkSQNMxqE-A&feature=youtu.be
Kommer muligens mer i kveld/ natt, alt etter hvor mye jeg rekker å skrive
Det var litt av et program for en dag. Det sies at metroen kun er aapen for turister mellom noen faa stasjoner og at vanlige nord-koreanere utkommanderes dit for aa gi inntrykk av et fungerende transportsystem, mens det i virkeligheten ikke fungerer p.g.a. stroemproblemer. Er dette riktig?
L1011-500
ScanFlyer Silver
Takk, betalte ca 9000,- for hele pakken.
Har hørt dette mange ganger selv, men dette tror JEG er tull, da det finnes en del turister som har reist minst 6-7 stopp. Grunnen til at nesten alle turister reiser mellom de to stasjonene er at det er disse to som er store og flotte, de andre er ikke så veldig spesielle, samt at disse to stasjonene ligger i enden av den ene linjen - dermed er et ikke så mange folk her.
Tror heller ikke at personene på metroen er statister, men hvem vet. Det er også ganske skjeldent med strømproblemer i Pyongyang for tiden, men det var jo et stort problem tidligere, så metroen, så vel som trikkene og de elektriske bussene har nok ikke alltid klart å holde rutene sine
Similar threads
Default
Siste tur i SAS Plus
