Welcome to Pyongyang!
- Thread starter L1011-500
- Start date
AirbusTrond
ScanFlyer Mile High Club
Veldig spennende og interessant! :up: Hadde vært artig med noen matbilder på "innsiden" også. Og så blir det spennende å se hvordan det går med den lille sveitseren. 
Last edited:
L1011-500
ScanFlyer Silver
Tusen takk for kjempe hyggelige kommentarer, alle sammen!
Det kommer matbilder, og mange andre bilder også. Denne rapporten har så vidt begynt
Det kommer matbilder, og mange andre bilder også. Denne rapporten har så vidt begynt
Fellowplane
ScanFlyer Blue
Takk for spennende rapport så langt, gleder meg veldig til å lese mer fra reisen din i dette mystiske, lukkede landet.
L1011-500
ScanFlyer Silver
Igjen; takk for kjempefine tilbakemeldinger!
Jeg nevnte at det ikke var et eneste gatelys på parkeringsplassen utenfor terminalen på FNJ. Vel, det samme gjaldt også veien fra flyplassen ned til sentrum. Det var bekmørkt utenfor, samtidig som det var fullt av mennesker som syklet og spaserte langs veien. De fleste av disse kunne man ikke se før man omtrent hadde passert dem, mens et fåtall hadde en liten lommelykt. Etter hvert som vi nærmet oss Pyongyang så jeg noe som så ut som et par lyktestolper lengre framme, men det viste seg at det var to lyskastere som lyste opp et stort bilde av Kim Il-Sung.
Det ble litt mer lys langs veien når vi kjørte inn i sentrum, men det var slettes ikke mye. En annen interessant observasjon var alle som gikk langs veien og trykket på mobiltelefonene sine. Var klar over at mange i NK har fått mobil de seneste årene, men det var allikevel litt rart å se de små skjermene som lyste opp ansiktene til folk i en forholdsvis mørk del av byen.
Vi kjørte inn på parkeringsplassen foran hotellet 20-30 min etter at vi forlot flyplassen. Hotellet vi skulle bo på var Yanggakdo International Hotel. Det er et svært 47 etasjers hotell som ligger ytterst på en øy i elva Taedong. Siden det ligger på en øy kan man gå ut på egenhånd her, men man har ikke lov til å forlate øya. Det er også her de fleste turistene bor.
Vi steg ut av bussen og fulgte etter Ms. Yu inn på hotellet, og Vi ble stående midt i den store lobbyen mens hun «sjekket oss inn» (hentet nøkkelkortene våre). Mens nøkkelkortene ble delt ut traff jeg også romkameraten min (man kan betale ekstra for enkeltrom). Det var en meget hyggelig finne som hadde ankommet med JS sin IL-62 tidligere samme dag. Det viste seg nemlig at denne karen var like fly-gal som meg selv, og han hadde bare møtt opp tidlig på flyplassen i PEK og spurt om å få være med JS152. Siden han hadde kommet tidligere på dagen hadde han allerede fått rommet, så han tok meg med opp til 28 etasje hvor rommet vårt befant seg.
Korridoren i 28. etasje.
Senga mi. Den var ekstremt hard, og ganske kort, men nå kom jeg ikke akkurat her for å sove...
Man kunne også koke seg en kopp kaffe eller te…..i hvert fall hvis man hadde med seg det. Hvis ikke måtte man klare seg med varmt vann :colgate:
HD-TV anno 2012…. eller kanskje ikke helt
Trenger jeg å si at disse ble med hjem til Norge og Finland
Amenities på badet.
Vi skulle snart spise middag så det var bare å slenge i fra seg bagasjen og så ta heisen opp til den roterende restauranten i 47. etasje der vi skulle spise middag. Vel oppe i restauranten ledet guidene vei til bordet vårt hvor en del av maten allerede sto og ventet på oss. Dette var noe vi ble vant med. Maten ventet alltid på oss. Aldri omvendt og av den grunn var mye av maten vi fikk kald.
Mens vi spiste ble alle i gruppen bedre kjent med hver andre, og etter litt kom vi fram til at 12 nasjoner var representert ved bordet (Norge, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, Nederland, Frankrike, Portugal, Brasil, Singapore, Malaysia og Thailand).
Litt av maten som stod klar da vi kom; Kål og en slags suppe.
Maten på bildet over var som sagt det som stod der når vi kom, men så snart dette var spist opp kom servitrisene inn med en ny tallerken med mat, og slik fortsatte det helt til alle var spekk-mette. På én tallerken var det f. eks noe stekt kjøtt, neste var full av Kimchi, deretter fisk osv. Den siste tallerkenen var full av kokte potetbiter, og vi spøkte med at vi fikk kokte poteter til dessert.
Alt i alt smakte maten helt greit, noe var bedre enn det andre, og slik var det med all maten vi fikk på turen. Til å drikke fikk vi øl og vann. Dette var også standard under hele turen, bortsett fra ved et par anledninger da vi fikk Soju (koreansk risbrennevin) istedenfor øl. For øvrig var det nordkoreanske ølet (Taedonggang) ganske godt faktisk.
Etter middag tok jeg en halvliter i baren sammen med romkameraten, men da kruset var tomt fant jeg ut at det var best å gå og legge seg, skulle tross alt opp klokken 07:00 neste dag.
Jeg nevnte at det ikke var et eneste gatelys på parkeringsplassen utenfor terminalen på FNJ. Vel, det samme gjaldt også veien fra flyplassen ned til sentrum. Det var bekmørkt utenfor, samtidig som det var fullt av mennesker som syklet og spaserte langs veien. De fleste av disse kunne man ikke se før man omtrent hadde passert dem, mens et fåtall hadde en liten lommelykt. Etter hvert som vi nærmet oss Pyongyang så jeg noe som så ut som et par lyktestolper lengre framme, men det viste seg at det var to lyskastere som lyste opp et stort bilde av Kim Il-Sung.
Det ble litt mer lys langs veien når vi kjørte inn i sentrum, men det var slettes ikke mye. En annen interessant observasjon var alle som gikk langs veien og trykket på mobiltelefonene sine. Var klar over at mange i NK har fått mobil de seneste årene, men det var allikevel litt rart å se de små skjermene som lyste opp ansiktene til folk i en forholdsvis mørk del av byen.
Vi kjørte inn på parkeringsplassen foran hotellet 20-30 min etter at vi forlot flyplassen. Hotellet vi skulle bo på var Yanggakdo International Hotel. Det er et svært 47 etasjers hotell som ligger ytterst på en øy i elva Taedong. Siden det ligger på en øy kan man gå ut på egenhånd her, men man har ikke lov til å forlate øya. Det er også her de fleste turistene bor.
Vi steg ut av bussen og fulgte etter Ms. Yu inn på hotellet, og Vi ble stående midt i den store lobbyen mens hun «sjekket oss inn» (hentet nøkkelkortene våre). Mens nøkkelkortene ble delt ut traff jeg også romkameraten min (man kan betale ekstra for enkeltrom). Det var en meget hyggelig finne som hadde ankommet med JS sin IL-62 tidligere samme dag. Det viste seg nemlig at denne karen var like fly-gal som meg selv, og han hadde bare møtt opp tidlig på flyplassen i PEK og spurt om å få være med JS152. Siden han hadde kommet tidligere på dagen hadde han allerede fått rommet, så han tok meg med opp til 28 etasje hvor rommet vårt befant seg.
Korridoren i 28. etasje.
Senga mi. Den var ekstremt hard, og ganske kort, men nå kom jeg ikke akkurat her for å sove...
Man kunne også koke seg en kopp kaffe eller te…..i hvert fall hvis man hadde med seg det. Hvis ikke måtte man klare seg med varmt vann :colgate:
HD-TV anno 2012…. eller kanskje ikke helt
Trenger jeg å si at disse ble med hjem til Norge og Finland
Amenities på badet.
Vi skulle snart spise middag så det var bare å slenge i fra seg bagasjen og så ta heisen opp til den roterende restauranten i 47. etasje der vi skulle spise middag. Vel oppe i restauranten ledet guidene vei til bordet vårt hvor en del av maten allerede sto og ventet på oss. Dette var noe vi ble vant med. Maten ventet alltid på oss. Aldri omvendt og av den grunn var mye av maten vi fikk kald.
Mens vi spiste ble alle i gruppen bedre kjent med hver andre, og etter litt kom vi fram til at 12 nasjoner var representert ved bordet (Norge, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, Nederland, Frankrike, Portugal, Brasil, Singapore, Malaysia og Thailand).
Litt av maten som stod klar da vi kom; Kål og en slags suppe.
Maten på bildet over var som sagt det som stod der når vi kom, men så snart dette var spist opp kom servitrisene inn med en ny tallerken med mat, og slik fortsatte det helt til alle var spekk-mette. På én tallerken var det f. eks noe stekt kjøtt, neste var full av Kimchi, deretter fisk osv. Den siste tallerkenen var full av kokte potetbiter, og vi spøkte med at vi fikk kokte poteter til dessert.
Alt i alt smakte maten helt greit, noe var bedre enn det andre, og slik var det med all maten vi fikk på turen. Til å drikke fikk vi øl og vann. Dette var også standard under hele turen, bortsett fra ved et par anledninger da vi fikk Soju (koreansk risbrennevin) istedenfor øl. For øvrig var det nordkoreanske ølet (Taedonggang) ganske godt faktisk.
Etter middag tok jeg en halvliter i baren sammen med romkameraten, men da kruset var tomt fant jeg ut at det var best å gå og legge seg, skulle tross alt opp klokken 07:00 neste dag.
Christianz
ScanFlyer Blue
Spennende rapport! Glede seg til fortsettelsen!
L1011-500
ScanFlyer Silver
Neste morgen, klokken 07:00 ringte Ms. Yu for å vekke oss. Stod opp, tok en kjapp dusj, knipset et par bilder av utsikten og gikk ned for å spise frokost. I dag var det forresten selveste nasjonaldagen i Nord-Korea.
Good morning, Pyongyang!
Frokosten ble holdt i bankettsalen og varte fra 07:30 til 08:30 hver dag.
Utvalget av mat var egentlig ganske bra, og det smakte helt ok, men igjen var mye av «varm-maten» kald. Når det gjaldt drikke kunne man velge mellom varm melk, vann eller en radioaktiv-grønn saft som skiltet sa var peach. Prøvde peach, men denne smakte ikke fersken i hvert fall, mer som lunket vann med sukker og farge. Holdt meg til vann etter dette.
Ellers kunne man også kjøpe kaffe eller te for en billig penge.
Etter frokost møtte gruppen Ms. Yu og Mr. Cha i lobbyen. Da alle va til stede og Ms. Yu hadde forsikret seg om at alle hadde hatt «sweet dreams» gikk vi ut til bussen og gjorde oss klare for den første dagen med sightseeing.
Yanggakdo sett fra parkeringsplssen.
Vel om bord i bussen gikk guidene gjennom dagens program og vi fikk en del info kveldens Mass Games (Hvis noen lurer på hva dette er så kan dere google «Arirang mass games» ), samt hvilke billetter vi ønsket (1,2 eller 3. klasse). Vi fikk også takk for at vi hadde sendt nok «magic to the sky» siden været var så bra
Da vi kjørte gjennom Pyongyangs gater var det tydelig at det var nasjonaldagen, da det var masse flagg over alt.
Første stopp var fonteneparken i nærheten av Mansudae hill (der de to svære statuene av Kim og Kim står).
Litt av fonteneparken. Og nei, statuene er ikke engler, men noen som danser
Alle skolebarna går i slike uniformer.
Etter at vi hadde sett oss litt rundt i fonteneparken satte vi kursen for Mansudae hill og Mansudae grand monuments, som er de to gigantiske statuene av Kim Il-Sung og Kim Jong Il. Vi ble også informert om at når vi skulle ta bilder av statuene var det viktig at vi fikk med hele statuen i bildet.
Siden det var nasjonaldagen var det store folkemengder som skulle opp å vise sin respekt til lederne.
Når det ble vår tur måtte gå fram, stille oss opp på en lang rekke og bukke. Den største buketten med blomster, de som står i midten, kom angivelig fra Kim Jong Un.
Etter at vi hadde bukket for statuene gikk vi bare rundt og kikket på folk samt tok masse bilder. Plutselig roper en i gruppa: «Hey, look at that little boy!». Det viste seg å være en liten gutt som var ikledd «militæruniform», og rundt han svermet det med turister og lokale som ville ta bilde sammen med han. Han var med moren og hun virket litt utålmodig, men det var ikke den lille gutten. Han stod der, så stille og rolig til alle var ferdige med å ta bilder.
Undertegnede og den lille «soldaten» :colgate:
Da vi var ferdige på Mansudae hill, kjørte vi videre til neste ting på programmet, et museum/ utstilling med gaver fra koreanere i utlandet. Dette skulle vise seg å bli en av de morsomste stedene vi besøkte
Good morning, Pyongyang!
Frokosten ble holdt i bankettsalen og varte fra 07:30 til 08:30 hver dag.
Utvalget av mat var egentlig ganske bra, og det smakte helt ok, men igjen var mye av «varm-maten» kald. Når det gjaldt drikke kunne man velge mellom varm melk, vann eller en radioaktiv-grønn saft som skiltet sa var peach. Prøvde peach, men denne smakte ikke fersken i hvert fall, mer som lunket vann med sukker og farge. Holdt meg til vann etter dette.
Ellers kunne man også kjøpe kaffe eller te for en billig penge.
Etter frokost møtte gruppen Ms. Yu og Mr. Cha i lobbyen. Da alle va til stede og Ms. Yu hadde forsikret seg om at alle hadde hatt «sweet dreams» gikk vi ut til bussen og gjorde oss klare for den første dagen med sightseeing.
Yanggakdo sett fra parkeringsplssen.
Vel om bord i bussen gikk guidene gjennom dagens program og vi fikk en del info kveldens Mass Games (Hvis noen lurer på hva dette er så kan dere google «Arirang mass games»
), samt hvilke billetter vi ønsket (1,2 eller 3. klasse). Vi fikk også takk for at vi hadde sendt nok «magic to the sky» siden været var så bra Da vi kjørte gjennom Pyongyangs gater var det tydelig at det var nasjonaldagen, da det var masse flagg over alt.
Første stopp var fonteneparken i nærheten av Mansudae hill (der de to svære statuene av Kim og Kim står).
Litt av fonteneparken. Og nei, statuene er ikke engler, men noen som danser
Alle skolebarna går i slike uniformer.
Etter at vi hadde sett oss litt rundt i fonteneparken satte vi kursen for Mansudae hill og Mansudae grand monuments, som er de to gigantiske statuene av Kim Il-Sung og Kim Jong Il. Vi ble også informert om at når vi skulle ta bilder av statuene var det viktig at vi fikk med hele statuen i bildet.
Siden det var nasjonaldagen var det store folkemengder som skulle opp å vise sin respekt til lederne.
Når det ble vår tur måtte gå fram, stille oss opp på en lang rekke og bukke. Den største buketten med blomster, de som står i midten, kom angivelig fra Kim Jong Un.
Etter at vi hadde bukket for statuene gikk vi bare rundt og kikket på folk samt tok masse bilder. Plutselig roper en i gruppa: «Hey, look at that little boy!». Det viste seg å være en liten gutt som var ikledd «militæruniform», og rundt han svermet det med turister og lokale som ville ta bilde sammen med han. Han var med moren og hun virket litt utålmodig, men det var ikke den lille gutten. Han stod der, så stille og rolig til alle var ferdige med å ta bilder.
Undertegnede og den lille «soldaten» :colgate:
Da vi var ferdige på Mansudae hill, kjørte vi videre til neste ting på programmet, et museum/ utstilling med gaver fra koreanere i utlandet. Dette skulle vise seg å bli en av de morsomste stedene vi besøkte
L1011-500
ScanFlyer Silver
Litt av landsbygda rett utenfor Pyongyang. En ting som var litt spesielt med Pyongyang var at man ikke gradvis kom ut på landsbygda, nei, i det ene øyeblikket var vi midt blant høye betongblokker, og i det neste var man plutselig på landet.
Museet er nesten helt nytt, og ligger noen minutter ut av byen.
Fotografering var ikke lov inne, så vi måtte legge igjen kameraene i bussen. Man måtte også tre et tøytrykk over skoene, noe som viste seg å være litt utfordrerne for meg, da trekkene ikke akkurat passet over sko som var i størrelse 45, og plutselig gikk det som det måtte; det ene trekket raknet. Tenkte at nå havner jeg i en nordkoreansk arbeidsleir (
), men en av de som jobbet der begynte bare å le, og fant til slutt fram et par trekk som passet. Vel inne ble vi guidet rundt av en lokal guide, fra det ene rommet til det andre, alle fylt med gaver. Her var det alt fra et bilde av Kim Jong Il som red på en mektig tiger til Samsung elektronikk som minst var 10 år gammelt. Alt utstilt i svære glassmontere. Noen ganger måtte man holde smilet og latteren inne, for det var seriøsest mye rart å se.
Ms. Yu til venstre og den lokale guiden.
Ette at vi hadde tilbrakt en god time her gikk ferden tilbake til Pyongyang, og monumentet til minne om Koreakrigen.
På vei til monumentet. Slike malerier finner man over alt i Nord-Korea.
Et av monumentene etter Koreakrigen, det var flere monumenter samlet på en stor plass.. Dette bildet illustrerer også tre ting man ser over alt i Pyongyang. Monumenter, slitte betongblokker og Ryugyong Hotel.
Hovedmomentet.
Vi spiste lunsj på en gammel restaurantbåt, og vi fikk til og med et lite micro elvecruise. I mens vi spiste lunsj var guidene og ordnet Mass Games billettene.
Hot-pot. Smakte veldig godt
Yanggakdo Hotel sett fra båten.
Takker igjen for flotte innlegg. Har en underlig fasinasjon for dette underlige landet og en drøm om å få oppleve det før de "normaliseres". Men, egentlig så er det jo å håpe at et eller annet skjer så fort som mulig slik at befolkningen kan begynne å leve et vanlig liv uten frykt!
Ser med spenning fram til fortsettelsen!
Ser med spenning fram til fortsettelsen!
