Jeg er litt overrasket over filosoferingen og argumentasjonen til de som er imot bonusprogrammer innenlands. Diskusjonen har gaatt helt over stokk og stein. Istedetfor aa sitere mange poster, oensker jeg aa oppsumere her:
Jeg har hele tiden argumentert for at det er forsaavidt greit at man ikke kan opptjene poeng innenlands i Norge. Dog er jeg fullstendig uenig i at SAS ikke har mulighet til aa gi grunnpoeng for opptjening av status
Det er viktige spoersmaal som boer besvares:
- Tror virkelig de som er imot bonusprogram at effekten av gjeninnfoering Eurobonus vil ende opp med at kommer til aa gaa tilbake til loerdagsbilletter og et 2003 scenario?
- Tror virkelig de som er imot bonusprogrammer at DY kommer til aa gaa konkurs dersom man tillater opptjening av grunnpoeng til statuskvalifisering innenlands? DERSOM dette skjer, hvor lang tid tror man det vil ta foer en annen, stoerre, internasjonal aktoer vil komme paa banen??
- I Sverige er det forbudt aa opptjene bonuspoeng paa mange strekninger innenlands (ruter der SAS har en mektig markedsandel og det er lite konkurranse). Men SAS har muligheten til aa gi grunnpoeng som teller mot opptjening av status. Disse poengene kommer ikke inn paa konto, de vises kun paa status opptjening (basic points). Hvorfor mener man at dette boer vaere forbudt i Norge?
- Tror man virkelig at forretningsreisende er saapass dumme at de vil kjoepe dyrere billetter, velge sinnsyk routing og velge SAS kun paa grunn av bonuspoeng? Tror man virkelig at arbeidsgivere vil finne seg i at ansatte sloeser med penger? Selvsagt ikke. Som tidligere sagt, ting er ikke som i 2003. Foer MAATTE firmaer betale en formue for billetter som ikke hadde loerdags opphold. Slik er det ikke lengre. Et firmas oppfatning over hvor mye en flybillett skal koste har endret seg drastisk. Derfor vil ikke noen private selskaper tillate at ansatte tar ut en billett til f.eks. 5000 t/r dersom det finnes et alternativ paa samme tidspunkter til 2000. Det er SVADA aa paastaa noe annet. Det er ikke bare luftfartsbransjen som er presset, andre bransjer har ogsaa krav til bedre produktivitet. Aa si at mange reiser med masse stopp og kjoerer omveier for aa faa mer poeng er TULL, slik funker det ikke. Og jeg er skyldig i aa vaere med paa bonus jaget, jeg vet hvordan jeg og andre tenker. Hvordan kan jeg faa lov til aa velge SAS, hvilken argumentasjon skal jeg bruke for aa faa reise med SAS?? Jeg MAA ha en fornuftig argumentasjon for aa faa lov til aa bruke mer penger og den ENESTE argumentasjonen jeg kan tenke meg er: Det gaar raskere med SAS fordi de har en direkterute/ bedre frekvens paa rutene..
- Mener virkelig de som er imot opptjening av bonuspoeng i Norge at loesningen for de som reiser mye som oensker fordeler som gis ved status er aa kjoepe grisedyre fullpris/business billetter? Da forsvinner jo hele poenget med billigere billetter.. Det mange ikke forstaar er at hvert minutt for en som reiser mye er ekstremt viktig. Jeg snakker ikke folk som reiser en gang i maaneden, men road warriors, de som fortjener gullkort. Eksempel: I 2005 hadde jeg over 250 flighter innenriks i Norge, mange av disse turene var t/r samme dag. Av og til hadde jeg med meg diverse utstyr som maatte sjekkes inn. Veda a ha gullkort sparte dette meg utrolig masse tid. Innsjekk paa internet, egen innsjekkingskoe for gullkort paa OSL, business paa de stoerre flyplassene rundt om i Norge, seating langt frem gjorde at jeg kom meg sist paa og foerst av flyet. I tillegg utstyres gullkunder (ikke fullpris businesskunder) med Priority tag paa bagasjen, paa de fleste flyplasser i Norge (bortsett fra OSL) kommer vaar bagasje ut forest. Folk som reiser mye vet hvor de skal og navigerer seg mye raskere rundt en flyplass og av og paa et fly enn Ola Dunk. Uten gullkort hadde en typisk dag t/r OSL-TRD tatt meg opp til 2 timer ekstra, tid som jeg kan tilbringe hjemme. Det er akkurat derfor SAS boer faa mulighet til aa rangere sine kunder innenlands ved aa la dem opptjene grunnpoeng. Dette gir SAS muligheten til aa rangere kunder og hjelpe dem som reiser mye til en bedre og enklere hverdag. SAS har ikke lov til aa maale dette med dagens regler og gi ut gullkort til disse typer kunder…
Jeg vil sammenligne Norwegian med Southwest her i USA, en low cost hybrid som tilbyr en del smaatteri ekstra for kundene sine. Southwest har endret luftfarten her I USA akkurat paa same maate som DY har endret luftfarten i Norge. Der ofte billigere enn de andre flyselskapene, av og til er prisene like. Fortsatt frakter Southwest mer passasjerer enn noen andre. Hvorfor? Folkelighet, enkelhet og hyggelige ansatte. Southwest har et meget enkelt bonusprogram som det hadde vaert enkelt for Norwegian aa kopiere: Hver 20. tur er gratis. Saa istedetfor aa sutre, boer DY heller rise to the occasion og ikke la seg vaere avhengig av norske myndigheters hjelp.
Naar det gjelder hoteller og bonusprogrammer i Norge, kan dette I hoyeste grad sammenlignes. I de aller fleste mindre byer i Norge har man ofte et hotell som er i en eller annen kjede som gir poeng, men det er sjelden at man finner mer enn et kjedehotell paa mindre steder. Ofte finnes det et lokalt, alternativt hotell som ikke er i en kjede. Blir det ikke veldig konkurransehemmende naar det lille hotellet ikke har en stor kjede med tilhoerende bonusprogram aa hjelpe seg? I like stor grad som DY mot SAS. Med aa delta i en kjede med bonusprogram faar hotellet flere bookinger og mer trafikk. Det er fakta og det kan vaere konkurransehemmende.
MEN, poenget er at i samme grad som med flyreiser, krever de fleste bedrifter at de ansatte bruker hodet naar man reiser og da velger man hotellet som er billigst og som gir best produkt. Et eksempel er Mo i Rana. Mo har Meyergaarden som Rica hotel. Jeg hadde Rica Gold da jeg reiste mye i Norge noe som ga poeng der. Jeg valgte dog aa bo paa Hotel Ole Tobias, et Choice hotell, grunnet kanon service, internet, masse TV kanaler og gratis kveldsmat. Det var ogsaa mye billigere. Jeg er ikke Choice medlem, men lar meg ikke drive av de skarve poengene jeg hadde faatt paa Meyergaarden. Firmaet sparer penger og jeg faar et mye bedre produkt.
Oppsummering:
Forretningsreisendes reisevaner og selskapers oppfatning over hvor mye reiser skal koste har endret seg drastisk etter at DY kom paa banen. DY er her for aa bli. De er et fornuftig alternativ som hjelper SAS bli bedre. Jeg reiste naermere 30 turer med DY i 2006 og jeg hadde IKKE valgt SAS, med eller uten poeng, de turene rett og slett fordi jeg sparte tusenlapper. Slik maa forretningsreisende tenke i dag. Dersom DY oensker aa konkurrere om forretningsreisende, maa de jo bare tilby et bedre produkt. Det har de jo til dels gjort ved aa innfoere bedre seating for de som reiser paa dyrere billetter. De kan ogsaa kjoepe seg inn paa fast tracken paa OSL dersom de oensker det. Innfoering av mulighet for inntjening av grunnpoeng for status vil ikke gjoere at DY gaar konkurs. Det vil dog gjoere at DY faktisk maa jobbe hardere for aa fortjene forretningskunder og med det antall fly og omsetning de har i dag, boer de klare det paa egen haand.