A long time ago
In a galaxy far, far away
They made breakfasts
Little did they know, that these breakfast would, much later, be served in a RÅKKESTJERNE kantine on planet earth.
A planet where people had not yet learned how to put their cell phones in vibration mode nor turn off the "BIIIJONNNGGGG" tone when receiving emails.
******************************
GOD MORGEN FRA RÅKKESTJERNEKANTINA i London. Jeg høres kanskje litt grumpy ut, men er egentlig ikke det. Jeg er bare hjertesukkete.
Hadde en fenomenal tur over dammen i BA First, selv om jeg ikke rakk å sample all øllen i kantina før avgang.
Rute Dallas - London
Flight BA192
Flytype Boeing 747-400
Sete 4K
Klasse RÅKKESTJERNE
Denne gangen var det verdens vakreste fly som skylle fly meg til London, nemlig en skikkelig dumbjoet. Det er faktisk nokså lenge siden jeg har fløyet First i en dumbo. Andre etasje og 62K er nemlig så bra at det sjelden er noe stort poeng å oppgradere.
Men denne gangen var det altså bare First som var ledig. Spurte crewet også, og de kunne bekrefte at balja var stupfull, var det i flere dager og de ante ikke hvorfor.
Det var en nokså atypisk samling passasjerer. Det var et par som helt åpenbart var på "DM-tur". Det var 4-5 upgrades. Resten virket det som at, som meg selv, rett og slett hadde bestilt First i mangel på alternativ. Det var ingen med prikkete tversover eller med bamse i armkroken. Eller jo... forresten... altså...
Lite brøy jeg meg, for jeg skulle retning hjemover.
Før departure helte de på med champis. Det kan virke som om de har en litt ny policy her. Jeg trodde det var en one-off forrige gang, men også nå trippet de rundt med Grand Siecle flaskene og helte på i glassene helt til folk tryglet om nåde. Det gikk mange (!) flasker før take-off denne kvelden.
First kabinen var helt full, så det ble ikke noe eget sete på elefanten. Han måtte ta til takke med skapet under take off.
Før han satte seg i "TV-stuen" og så på Hotell i Særklasse.
Jeg hadde planer om å sove, så jeg rykket tidlig ut og sa at jeg gjerne ikke ville ha noe forretter eller amus-bush-greier. Jeg ville ha kjøtt, brennvin og dyne. Slik gikk det også
Husker helt ærlig ikke hvordan dette smakte, så det var neppe ekstremt minneverdig.
Etterpå kom det en kake, og den var heller ikke spesielt minneverdig.
Deretter kom de og redde opp senga mens jeg var på do. Jeg hørte at det var betydelig rabalder da de jaget elefanten ut av TV-stua han hadde rigget seg til i, men det måtte jo gjøres for å lage seng. Han får heller være litt sur. Da jeg kom tilbake gjenstod det egentlig bare å tømme drikken og legge seg. Det hele kan ikke ha tatt mer enn 1,5 time.
Jeg har imidlertid sluttet å se på klokker når jeg flyr langt. Man blir bare stressa. Så heeeelt hvor lang tid vet jeg ikke. Det neste jeg husker er ihvertfall den vanlige:
"Ladies and gentlemen, this is you captain speaking. We are passing over Cardiff and will soon begin our final approach in to London Heathrow..."
Det er det faste cuet til å stå opp og få av pysjen i First, eller å rope på Cola i business.
Jeg må ha sovet i nesten 6 timer og følte meg uforskammet frisk og dvask. Fikk to runder kaffe og vann av kall' før landing og var rett og slett i et godt humør.
Det skal riktignok sies at jeg nesten gråt over å ikke skulle direkte hjem. No offence bonusfeberister og Ikfliegvel-ister, men egen sofa ville vært fjongt etter en uke som fakir. Men det blir koselig å treffe dere også, og å holde BA presentasjon i Fnatsterdam.
Det er bare at når jeg satt der med AdmiralP og Engel på øreteleklaffene... Da ville jeg så j@vlig gjerne hjem
Men det skal jeg uansett imorgen.
Nå er det RÅKKESTJERNE-kantina som gjelder. Satte meg i restaurangutandepartementet og booket full engelsk frokost (balle altså, jeg er nødt til å spise gulrøtter og løpe til uka).
Og den... Den kom nokså raskt. Pussig raskt, faktisk. Ved første smak kom svaret. Den var laget for lenge siden... Muligens i en galakse far, far away. Det ser veldig mye bedre ut enn det er. Toasten er iskald og seig. Egget har snerk...
Men tenk på alle de som ikke har frokost!!! Det er bra dekadent å sitte her og surve over lunken toast når det sitter 3 milliarder og klør seg i ræva og er sultne i Afrika. For ikke å snakke om de 223 menneskene som har stønnet og bært seg igjennom 8 timer i economy bak i en 747, hele veien fra Dallas til London. Plutselig er det ikke så galt allikevel. Jeg ber om en motorsag og sager meg igjennom brødskivene med et smil.
3,5 timer connection i London før det bærer videre til Amsterdam og Frequent Flyer University. Der er unge Fnatstadbraathen ute på dypt vann. Hva pokker har jeg å lære bort til folk som bruker livet sitt til å reise. Pent lite, er hva jeg frykter, men tiden vil vise hvor mange tomater jeg får i panna.
- "Hey baby! more coffee!!! On the double!!!"