....?!? Air France First (CDG), Lufthansa FCT og FCLs, CXs "The Wing", TGs Royal First, Etihads F-lounge etc? Har prøvd ca halvparten av disse, og de slår både Galleries First og Concorde Room.
CCR:
The Wing:
Last edited:
Med Fnatstadbraathen over land og hav - en rundtur!
- Thread starter Fnate
- Start date
CCR:
The Wing:
....?!? Air France First (CDG), Lufthansa FCT og FCLs, CXs "The Wing", TGs Royal First, Etihads F-lounge etc? Har prøvd ca halvparten av disse, og de slår både Galleries First og Concorde Room.
CCR:
The Wing:
Er vel ikke utenkelig at han ikke mente å være 100% kategorisk. Men generelt sett er BA lounger veldig gode.
Jeg har ikke testet AF First på CDG, Ethiad F eller Lufthansa sin FCT. Men The Wing eller TG First står ikke noe foran Concorde Room. The Wing er faktisk litt oppskrytt, men helt grei.
Jau... Ankomst Paris uten peiling, penger eller sjåfør (PPS) var jo ikke helt konge.
Altså, det er jo ikke krise. Det hadde vært anderledes om jeg hadde landet i Liberia og ingen møtte opp for å hente meg.
Det er bare at jeg blir så sinnsykt sint. Jeg har jobbet i hele mitt liv i servicebransjen, og når jeg opplever sånt som dette så går det helt i svart. Det gjorde det da.
Jeg ut i ankomsthallen og lette etter personen fra Blacklane som skulle holde opp et skilt med "FNATE" på. Det var ingen slike der. Jeg hadde fått SMS fra Blacklane med navnet på sjåføren og nummeret hans. Jeg forsøkte først å tekste han. Intet svar. Så ringte jeg.
- "uhh,,, ohhhh... I am in traffic... uh ehmmm... it is difficult to say when I will arrive... It is better you take a taxi and keep the receipt. I will call you tomorrow and pay you cash for the taxi. It is so difficult to cancel the ride on Blacklane"
- "Yeah, right." - inni hodet kalte jeg han en masse ting, men jeg sa det ikke høyt i telefonen. Jeg sa egentlig bare nettopp det - "yeah, right" før jeg la på.
Det kleineste er jo at etter jeg la på logget han inn hos Blacklane at han hadde ankommet (appen rapporterer). Deretter rapporterte han at turen var fullført noe senere. Dette er jo fullkommen svindel, og jeg blir så inni granskauen sint
Jeg har mye mindre lyst på pengene tilbake enn å gi fyren skikkelig juling. Ute på torvet. Etterfulgt av heftig rising med bjørkekvister.
Anyway... Jeg er jo ikke sint lenger nå. Nå sitter jeg og koser meg med kaffe på Thalys toget.
Men da... Mens jeg vasset nedover gangene og googlet hotellet mitt for å finne ut hvor i heiteste det lå. "Montparnasse" var det nærmeste stedet jeg fant og kjente igjen. Jeg hadde bare noen få % igjen av batteriet.
Det var ikke flust med minibanker, så jeg bega meg ut mot taxiene for å sjekke om de tok kort. Men det var meningsløst. Med det samme jeg nærmet meg taxikøen lyste det "utlending av meg" og jeg ble overfallt av taxi-hustlere. Så jeg ga blaffen og gikk inn i terminalen igjen.
Hva nå? Tog... Jeg ruslet i retning av skiltene for tog og når jeg var nesten fremme fant jeg faktisk en minibank. Et kort sekund vurderte jeg å gå tilbake å ta en av taxiene, men slo det fra meg. Den gjengen var nesten like ille som dem på Gardermoen og i Malmø.
Elefanten holdt på dette tidspunktet tåta. Klokelig nok.
Jeg fant en toginformasjonsskranke og spurte etter tog til Montparnasse. En hyggelig dame ga meg et kart og skrev masse kråketær jeg ikke skjønner et plukk av, men jeg forstår RER B og Denfer- Rocherereaeretytytut (eller noe sånt). Jeg skal bytte tog der.
Avgårde til automat for å kjøpe billett og tusle til toget. Nå er det 6% batteri igjen.
Det passer perfekt og toget går med det samme. Først nå tør elefanten forsiktig titte opp fra lommen. Humøre er i bedring nå som jeg er på vei i riktig retning.
USA kontoret begynner å striringe og SMS'er desperat. Jeg måååå bevare batteri for å finne frem, og ber dem aller høfligst "shut the hell up". Det gjør de. 4% batteri igjen.
Jeg ringer den Franske kontakten min og forklarer at jeg er sen men har funnet en rute til Montparnasse og at jeg håper å kunne gå derfra.
- "no no no no no... NOT MONTPARNASSE!!!! Denfer-Rocher..." - så gikk hans batteri tomt.
Jeg har 2% igjen.
Jeg strigooglemapper Denfer-Rochereu - Marriott Rive Gauche. Det er 600 meter. Tar opp USA telefonen min, som har batteri (men ikke dekning) og tar en skog foto av skjermen før batteriet er tomt.
Med andre ord hadde hellet snudd. Den stasjonen jeg hadde tenkt å bytte tog på var faktisk bare et par kvartaler fra hotellet. 3 timer etter landing var jeg omsider fremme.
Disclaimer:
Det høres jo ut som om jeg er ca verdens mest hjelpeløse fyr, som ikke klarer meg selv rundt en utedo engang. Det er ikke helt sånn. Ikke helt ihvertfall.
Jeg blir bare så intenst adrenalinsint av å bli lurt uten å ha forutsett det. (Røkke sa noe smart en gang - "e har ikkje noe mot å blir lurt, så sant e veit det på forhånd"). Sånn er det med meg og.
Så var det en liten tur i Paris på jobb, før turen videre til Amsterdam skulle komme med Thalys tog. Skulle egentlig ha skrevet om den nå, men internet på toget er så usannsynlig tregt at det går ikke å laste opp nye bilder.
Så får se om ikke det blir imorgen.
MEN; på oppsiden - Fransk jobblunch er utmerket. Kyllingkaserolle og en flaske med vin. Funkår for mæ
Altså, det er jo ikke krise. Det hadde vært anderledes om jeg hadde landet i Liberia og ingen møtte opp for å hente meg.
Det er bare at jeg blir så sinnsykt sint. Jeg har jobbet i hele mitt liv i servicebransjen, og når jeg opplever sånt som dette så går det helt i svart. Det gjorde det da.
Jeg ut i ankomsthallen og lette etter personen fra Blacklane som skulle holde opp et skilt med "FNATE" på. Det var ingen slike der. Jeg hadde fått SMS fra Blacklane med navnet på sjåføren og nummeret hans. Jeg forsøkte først å tekste han. Intet svar. Så ringte jeg.
- "uhh,,, ohhhh... I am in traffic... uh ehmmm... it is difficult to say when I will arrive... It is better you take a taxi and keep the receipt. I will call you tomorrow and pay you cash for the taxi. It is so difficult to cancel the ride on Blacklane"
- "Yeah, right." - inni hodet kalte jeg han en masse ting, men jeg sa det ikke høyt i telefonen. Jeg sa egentlig bare nettopp det - "yeah, right" før jeg la på.
Det kleineste er jo at etter jeg la på logget han inn hos Blacklane at han hadde ankommet (appen rapporterer). Deretter rapporterte han at turen var fullført noe senere. Dette er jo fullkommen svindel, og jeg blir så inni granskauen sint
Jeg har mye mindre lyst på pengene tilbake enn å gi fyren skikkelig juling. Ute på torvet. Etterfulgt av heftig rising med bjørkekvister.
Anyway... Jeg er jo ikke sint lenger nå. Nå sitter jeg og koser meg med kaffe på Thalys toget.
Men da... Mens jeg vasset nedover gangene og googlet hotellet mitt for å finne ut hvor i heiteste det lå. "Montparnasse" var det nærmeste stedet jeg fant og kjente igjen. Jeg hadde bare noen få % igjen av batteriet.
Det var ikke flust med minibanker, så jeg bega meg ut mot taxiene for å sjekke om de tok kort. Men det var meningsløst. Med det samme jeg nærmet meg taxikøen lyste det "utlending av meg" og jeg ble overfallt av taxi-hustlere. Så jeg ga blaffen og gikk inn i terminalen igjen.
Hva nå? Tog... Jeg ruslet i retning av skiltene for tog og når jeg var nesten fremme fant jeg faktisk en minibank. Et kort sekund vurderte jeg å gå tilbake å ta en av taxiene, men slo det fra meg. Den gjengen var nesten like ille som dem på Gardermoen og i Malmø.
Elefanten holdt på dette tidspunktet tåta. Klokelig nok.
Jeg fant en toginformasjonsskranke og spurte etter tog til Montparnasse. En hyggelig dame ga meg et kart og skrev masse kråketær jeg ikke skjønner et plukk av, men jeg forstår RER B og Denfer- Rocherereaeretytytut (eller noe sånt). Jeg skal bytte tog der.
Avgårde til automat for å kjøpe billett og tusle til toget. Nå er det 6% batteri igjen.
Det passer perfekt og toget går med det samme. Først nå tør elefanten forsiktig titte opp fra lommen. Humøre er i bedring nå som jeg er på vei i riktig retning.
USA kontoret begynner å striringe og SMS'er desperat. Jeg måååå bevare batteri for å finne frem, og ber dem aller høfligst "shut the hell up". Det gjør de. 4% batteri igjen.
Jeg ringer den Franske kontakten min og forklarer at jeg er sen men har funnet en rute til Montparnasse og at jeg håper å kunne gå derfra.
- "no no no no no... NOT MONTPARNASSE!!!! Denfer-Rocher..." - så gikk hans batteri tomt.
Jeg har 2% igjen.
Jeg strigooglemapper Denfer-Rochereu - Marriott Rive Gauche. Det er 600 meter. Tar opp USA telefonen min, som har batteri (men ikke dekning) og tar en skog foto av skjermen før batteriet er tomt.
Med andre ord hadde hellet snudd. Den stasjonen jeg hadde tenkt å bytte tog på var faktisk bare et par kvartaler fra hotellet. 3 timer etter landing var jeg omsider fremme.
Disclaimer:
Det høres jo ut som om jeg er ca verdens mest hjelpeløse fyr, som ikke klarer meg selv rundt en utedo engang. Det er ikke helt sånn. Ikke helt ihvertfall.
Jeg blir bare så intenst adrenalinsint av å bli lurt uten å ha forutsett det. (Røkke sa noe smart en gang - "e har ikkje noe mot å blir lurt, så sant e veit det på forhånd"). Sånn er det med meg og.
Så var det en liten tur i Paris på jobb, før turen videre til Amsterdam skulle komme med Thalys tog. Skulle egentlig ha skrevet om den nå, men internet på toget er så usannsynlig tregt at det går ikke å laste opp nye bilder.
Så får se om ikke det blir imorgen.
MEN; på oppsiden - Fransk jobblunch er utmerket. Kyllingkaserolle og en flaske med vin. Funkår for mæ
KristianSk
Joker
Jeg tenkte vel egentlig bare på de loungene jeg har mulighet til å frekventere regelmessig og da ryker alle de nevnte, bortsett fra The Wing.
Litt slingringsmonn må vi da ha
Åj åj åj etc... Da har man kommet seg til Amsterdam.
Jeg kunne så klart skrevet en side om Mariott i Paris, men det er jo bare et hotell. Et ganske typisk Marriott.
MEN jeg vil nevne at om dere er typen som liker en fjong lobby, der man kan slappe av, jobbe og stresse ned litt. Da er faktisk dette hotellet helt i verdensklasse. Jeg tør faktisk påstå at det er en av de beste lobbyene som finnes. Med små kaffeer, restaurant, fin bar, åpne områder og små stuer som folk kan bruke. Små avlukker med TV og sofa og litt ymse.
Det er skikkelig opptur altså. Selve rommene er bra utdaterte, men rene og pene. Hverken mer eller mindre. Maten i restauranten er også svært ymse, men... JA, det er hva det er. Jeg synes det funker.
Også føles det veldig Paris. Selv når du titter ut vinduet fra frokostsalen
Eller fra middagssalen, som tilfeldigvis er samme sal. Dog får du mye bedre mat om du går ut, til høyre og tar første restaurant på gatehjørnet nedenfor.
Selv skippet jeg alle frokoster til fordel for mer søvn, men da hadde de fremdeles en kafe åpen med litt salater og sånt. Helt fine greier
Alt i alt var jeg fornøyd med Marriott Rive Gauche. Prisen var litt småtiv, men så var det mye konferanse der nå. Superenkel adkomst fra Charles de Gåll med RER B toget for EUR9,75.
Jeg kunne så klart skrevet en side om Mariott i Paris, men det er jo bare et hotell. Et ganske typisk Marriott.
MEN jeg vil nevne at om dere er typen som liker en fjong lobby, der man kan slappe av, jobbe og stresse ned litt. Da er faktisk dette hotellet helt i verdensklasse. Jeg tør faktisk påstå at det er en av de beste lobbyene som finnes. Med små kaffeer, restaurant, fin bar, åpne områder og små stuer som folk kan bruke. Små avlukker med TV og sofa og litt ymse.
Det er skikkelig opptur altså. Selve rommene er bra utdaterte, men rene og pene. Hverken mer eller mindre. Maten i restauranten er også svært ymse, men... JA, det er hva det er. Jeg synes det funker.
Også føles det veldig Paris. Selv når du titter ut vinduet fra frokostsalen
Eller fra middagssalen, som tilfeldigvis er samme sal. Dog får du mye bedre mat om du går ut, til høyre og tar første restaurant på gatehjørnet nedenfor.
Selv skippet jeg alle frokoster til fordel for mer søvn, men da hadde de fremdeles en kafe åpen med litt salater og sånt. Helt fine greier
Alt i alt var jeg fornøyd med Marriott Rive Gauche. Prisen var litt småtiv, men så var det mye konferanse der nå. Superenkel adkomst fra Charles de Gåll med RER B toget for EUR9,75.
Men så var det tid for ett av de private høydepunktene. For ikke så si, selveste høydepunktet - nemlig TGV (eller Thalys, men samme toget)
Når jeg var liten skroting snakket hele tiden jeg og Pappa om to ting vi skulle gjøre. Vi skulle til Fiiji, og vi skulle kjøre TGV-tog. Vi pratet og pratet om dette. Det skulle arbeides og det skulle spares.
Imidlertid ble Pappa nokså mye sykere og turene ble aldri noe av. Nå vet man ikke om de hadde blitt noe av uansett. Men det er jo av teoretisk betydning. Så når jeg visste at jeg skulle fra Paris til Amsterdam var ikke valget vanskelig.
Det var tid for barndomsdrøm nummer 1 av 2, og jeg tasset opp til Denfer Rochereaut og tok RER B til Gare du Nord. En betydelig togbanestasjon.
Den originale TGV'en ser man her
Mens Thalys togene kjører med en nyere modell i miks med de gamle. Jeg er ikke togentusiast. Var det så klart før, siden Pappa var lærer i sikkerhetstjeneste på jernbaneskolen, men ikke helt lenger nå. Så jeg aner ikke hva de nye togene gjør.
Om noen vet, så fyr gjerne løs. Her var ihvertfall det nye togsettet, som stod for 8 av de bakerste vognene.
Og her er klassikeren, som stod for de 8 fremste vognene. Den ser jo bare såååå mye sintere ut.
Vi satt i første vogn på klasse Comfort 1. Forskjellen på de to er seatingen 2-1 i Comfort 1 mens det er 2-2 i Comfort 2. Ellers er det også en enkel servering i comfort 1, samt gratis internet (tregt).
Setene var superkomfortable
Og kabinen fresh, om dog på en veldig Fransk velur-aktig måte. Føltes litt som et gledeshus i Spania, om jeg skal være ærlig.
Servicen startet med det samme, med våte servietter. Deretter kom mat- og drikkevogna. Midt tog gikk 15:25, og da var det noe alla British Airways sin "afternoon tea". Altså en forenklet servering. Om morgenen er det varm frokost, og om kvelden er det vistnok skikkelig middag.
Men man kunne ta så mye man ville, og de kom stadig tilbake med drikkevogna. Alkohol tror jeg imidlertid man kun fikk en gang (sjekket ikke).
Hele prosessen gjentok seg etter vi dra fra Brussel Midi.
Alt i alt var det en usedvanlig behagelig tur. Utrolig stillegående. Behagelige seter, god service. Og så er det deilig å kjøre tog når du virkelig kan kjenne farten i svingene og ved aksellerasjon. Du blir presset ned i setet når det svinger, og i det vi kom ut av Paris sentrum så gasset det på. Det føles... litt som å ta av med et fly.
For meg var dette en skikkelig kul opplevelse og jeg måtte ta et lite avskjedsbilde av "kapteinen" ved ankomst Schipol. Prisen en vei var EUR107 i Comfort 1. Det var eneste ledige.
Ved ankomst Schipol var det så bare å ta shuttlebussen til Park Inn.
I morgen bærer det videre til Toronto
Når jeg var liten skroting snakket hele tiden jeg og Pappa om to ting vi skulle gjøre. Vi skulle til Fiiji, og vi skulle kjøre TGV-tog. Vi pratet og pratet om dette. Det skulle arbeides og det skulle spares.
Imidlertid ble Pappa nokså mye sykere og turene ble aldri noe av. Nå vet man ikke om de hadde blitt noe av uansett. Men det er jo av teoretisk betydning. Så når jeg visste at jeg skulle fra Paris til Amsterdam var ikke valget vanskelig.
Det var tid for barndomsdrøm nummer 1 av 2, og jeg tasset opp til Denfer Rochereaut og tok RER B til Gare du Nord. En betydelig togbanestasjon.
Den originale TGV'en ser man her
Mens Thalys togene kjører med en nyere modell i miks med de gamle. Jeg er ikke togentusiast. Var det så klart før, siden Pappa var lærer i sikkerhetstjeneste på jernbaneskolen, men ikke helt lenger nå. Så jeg aner ikke hva de nye togene gjør.
Om noen vet, så fyr gjerne løs. Her var ihvertfall det nye togsettet, som stod for 8 av de bakerste vognene.
Og her er klassikeren, som stod for de 8 fremste vognene. Den ser jo bare såååå mye sintere ut.
Vi satt i første vogn på klasse Comfort 1. Forskjellen på de to er seatingen 2-1 i Comfort 1 mens det er 2-2 i Comfort 2. Ellers er det også en enkel servering i comfort 1, samt gratis internet (tregt).
Setene var superkomfortable
Og kabinen fresh, om dog på en veldig Fransk velur-aktig måte. Føltes litt som et gledeshus i Spania, om jeg skal være ærlig.
Servicen startet med det samme, med våte servietter. Deretter kom mat- og drikkevogna. Midt tog gikk 15:25, og da var det noe alla British Airways sin "afternoon tea". Altså en forenklet servering. Om morgenen er det varm frokost, og om kvelden er det vistnok skikkelig middag.
Men man kunne ta så mye man ville, og de kom stadig tilbake med drikkevogna. Alkohol tror jeg imidlertid man kun fikk en gang (sjekket ikke).
Hele prosessen gjentok seg etter vi dra fra Brussel Midi.
Alt i alt var det en usedvanlig behagelig tur. Utrolig stillegående. Behagelige seter, god service. Og så er det deilig å kjøre tog når du virkelig kan kjenne farten i svingene og ved aksellerasjon. Du blir presset ned i setet når det svinger, og i det vi kom ut av Paris sentrum så gasset det på. Det føles... litt som å ta av med et fly.
For meg var dette en skikkelig kul opplevelse og jeg måtte ta et lite avskjedsbilde av "kapteinen" ved ankomst Schipol. Prisen en vei var EUR107 i Comfort 1. Det var eneste ledige.
Ved ankomst Schipol var det så bare å ta shuttlebussen til Park Inn.
I morgen bærer det videre til Toronto
Du burde jo teste tog London-Brussel/Paris en gang også, sånn for å ha gjort det. TGV (og sånn) er litt kult, man suser jo avgårde i litt høyere fart enn takeoff med en liten Boeing, og så er det jo bare å gå ombord (i motsetning til Eurstar der det er pass/innsjekk/security o.l.).
Pass deg for nedsmelting i London :drunk:
Pass deg for nedsmelting i London :drunk:
Takk takk
Fikk inntrykk av at du koste deg igår, ja. ha ha. Men jeg har jo med velferdsoffiser så det ordner seg nok
God tur videre Fnate, hils elefanten!
Ellers gikk du glipp af fly/øl Las Vegas på fredag med Discus, får ta en øl en annen destinasjon en gang man er samme plass.
Kim
Han er ferdig hilst, og hilser tilbake, der han sitter på kantina i Amsterdam. Han har omsider forstått hvorfor folk er så opptatt av SPA-behandling. Han liker det ganske godt selv.
God morgen fra Amsterdam Schipol. Hadde en lang og fin natt på Park Inn. Det er jo ikke noe super-star hotell, men det er helt greit og med hyggelige folk. Kjøpte en vin og tok med på rommet. Tror det var en av de beste vinene som finnes. Den hette Merlot. Yummy...
Den gikk ned til lyden av Van Morrisson i høreteleklaffene mine og med en bok om vikinger som gjør det vikinger skal gjøre.
Flyet mitt ut fra Amsterdam gikk heller ikke før klokken 14:10, så det ble å sitte i sengen og gjøre kontorarbeide og drikke kaffe helt til kl 12:00, før jeg tok shuttlebussen til flyplassen.
En ting som er litt confusing er at det ikke er så innmari godt skiltet hvor de ulike innsjekkene er. Men ingen stor krise det heller.
Det som derimot var litt større krise er at BA hadde kuket til billetten min så billettnummeret var forsvunnet. Det ble litt kuking i check-in, men til slutt løste det seg da jeg hostet opp originalkvittering med betalingsinfo og det hele.
Det gjenstod bare å begi seg igjennom tollen og opp til BA loungen.
Det er betydelig oppussing på gang, så for å finne den må man virkelig sno seg opp og ned og rundt omkring. Man tror VIRKELIG man har gått feil underveis, da man passerer igjennom kott og annet.
Men til slutt kommer man frem. En helt grei lounge. Litt utdatert, men grei.
Litt snacks og drikke...
Det er ikke toaletter her. På grunn av oppussingen er det også rimelig langt til toaletter. Det fikk en dame til å gå litt små-amok istad.
- "What??? No toilets???? That is outrageous"
- "Oh noooo. You just walk right out, turn left. Then right. then left again. Then right. Then left. Then another left. Then down the stairs. Then straight forward. Then left. Easy!" - Smilte den nokså stolte Briten som voktet loungen. Etter den ble det ikke noe mer svar fra damen.
Men nå... Nå må jeg løpe til BA435...
- "WHY?" - nabofyren min på flyet var i et hysterisk dålig humør.
Under boarding hadde flyvertinna spurt om hun kunne skyve kofferten hans litt sidelengs for å gjøre plass til en koffert fra economy, der overhead bins var stupfulle.
Han hadde ingen forståelse for dette prosjektet, og FA'en ble stående og måpe litt før hun bare gjorde det. Resten av turen var det eneste han gjorde å grynte.
Men jeg, jeg begynte ikke grynte på en god stund enda. Det var nemlig tid for dagens første flight - BA435 til London.
Flight BA435
Distanse Amsterdam - London
Flytype Airbus A320
Sete 1A
Klasse Club Europe
Elefanten og jeg syntes det var nokså digg å være tilbake der vi synes vi hører hjemme, nemlig foran gardina. Så hjemme følte vi oss, at vi børnet rett til det faste setet og satte oss. Nemlig i 1F.
Vi oppdaget det ikke før noen kom og jaget oss bort, og vi måtte sjekke boardingkortet vårt, som sa 1A. Skandale!!!
Men ombord kom vi altså, men selv ikke her turte Fnate sitte i midtsetet på grunn av den sinte mannen i 1C.
Selve flighten var bare 35 minutter pluss sirkling over London. Det er utrolig at de fikser servering i hele kabinen så raskt. Det går virkelig unna i svingene.
Dette var en såkalt afternoon tea - flight. Fryktet av mange, men jeg tror den har blitt litt oppgradert i det siste. Slik så ihvertfall brettet ut
Imidlertid er det en ting man må gjøre, nemlig å søke etter sylteagurk og fjerne denne. Det som ikke står i det gamle testamente er at djevelen også skapte en del ting på jorda. En av disse tingene var sylteagurken. En plante som det er på høy tid at utryddes i guds navn.
Proper disponering av agurk:
Deretter kom de med varme scones, syltetøy og clotted cream (vet ikke hva det heter på Norsk). Det er sykt digg, men må spises på helt rett måte - nemlig med syltetøyet nederst. Alt annet er et alvorlig brudd på skikk og bruk.
Til dette valgte jeg å drikke vann.
Ikke lenge etter var flyturen over og vi landet i London. Relativt uproblematisk med security og greier. Seilet igjennom med et smil...
Ekstra bredt smil, siden jeg skulle bruke "RÅKKESTJERNE-DØRA".
Latterlig forfengelig, og heeeeeeeelt unødvendig, men man bare må når man kan. Ikke sant?
Den sagnomsuste og "hemmelige" inngangen til Concorde Room. Rett ved Security South.
Concorde Room er jo egentlig bare en lugnere utgave av Galleries First. Det er litt bedre drikke. Folk oppfører seg sånn nogenlunde, og det er ingen self-service. Jeg pleier derfor gå inn i Galleries First, da jeg liker å ordne meg selv. Men i det siste har det vært skikkelig mayhem der inne, og da er det fjongt å kule'n i CCR. På en måte kunne jeg tenke meg CCR-kort, men jeg tror ikke jeg har lyst til å være så mye hjemmefra.
Her fra der jeg sitter nå og ser på baren. Relativt stamsted for min del
Og ut mot siden. Det er mye mer her altså, men det ble litt hektisk her en stund.
Litt dyrere champagne har de også, men jeg syntes ikke den smakte bedre. Jeg tar en vanlig Tattinger any day of the week, før denne Grand Ciecle saken.
Så hvorfor ble det så travelt? Vel, fordi min Kanadiske kollega ringte meg midt i innlegget.
- "Hey, do you mind waiting in arrivals for a while in Toronto?"
- "Yes"
- "You what?"
- "Yes I do mind. Significantly in fact"
Uansett endte det med at jeg bor på Toronto airport for miles, og han må pent fikse seg sjæl
Vriompeis jeg også.
Anyway - nå bærer det straks til Toronto med en slik balje
Sånn er det å være både rockestjerne og diva samtidig
Under boarding hadde flyvertinna spurt om hun kunne skyve kofferten hans litt sidelengs for å gjøre plass til en koffert fra economy, der overhead bins var stupfulle.
Han hadde ingen forståelse for dette prosjektet, og FA'en ble stående og måpe litt før hun bare gjorde det. Resten av turen var det eneste han gjorde å grynte.
Men jeg, jeg begynte ikke grynte på en god stund enda. Det var nemlig tid for dagens første flight - BA435 til London.
Flight BA435
Distanse Amsterdam - London
Flytype Airbus A320
Sete 1A
Klasse Club Europe
Elefanten og jeg syntes det var nokså digg å være tilbake der vi synes vi hører hjemme, nemlig foran gardina. Så hjemme følte vi oss, at vi børnet rett til det faste setet og satte oss. Nemlig i 1F.
Vi oppdaget det ikke før noen kom og jaget oss bort, og vi måtte sjekke boardingkortet vårt, som sa 1A. Skandale!!!
Men ombord kom vi altså, men selv ikke her turte Fnate sitte i midtsetet på grunn av den sinte mannen i 1C.
Selve flighten var bare 35 minutter pluss sirkling over London. Det er utrolig at de fikser servering i hele kabinen så raskt. Det går virkelig unna i svingene.
Dette var en såkalt afternoon tea - flight. Fryktet av mange, men jeg tror den har blitt litt oppgradert i det siste. Slik så ihvertfall brettet ut
Imidlertid er det en ting man må gjøre, nemlig å søke etter sylteagurk og fjerne denne. Det som ikke står i det gamle testamente er at djevelen også skapte en del ting på jorda. En av disse tingene var sylteagurken. En plante som det er på høy tid at utryddes i guds navn.
Proper disponering av agurk:
Deretter kom de med varme scones, syltetøy og clotted cream (vet ikke hva det heter på Norsk). Det er sykt digg, men må spises på helt rett måte - nemlig med syltetøyet nederst. Alt annet er et alvorlig brudd på skikk og bruk.
Til dette valgte jeg å drikke vann.
Ikke lenge etter var flyturen over og vi landet i London. Relativt uproblematisk med security og greier. Seilet igjennom med et smil...
Ekstra bredt smil, siden jeg skulle bruke "RÅKKESTJERNE-DØRA".
Latterlig forfengelig, og heeeeeeeelt unødvendig, men man bare må når man kan. Ikke sant?
Den sagnomsuste og "hemmelige" inngangen til Concorde Room. Rett ved Security South.
Concorde Room er jo egentlig bare en lugnere utgave av Galleries First. Det er litt bedre drikke. Folk oppfører seg sånn nogenlunde, og det er ingen self-service. Jeg pleier derfor gå inn i Galleries First, da jeg liker å ordne meg selv. Men i det siste har det vært skikkelig mayhem der inne, og da er det fjongt å kule'n i CCR. På en måte kunne jeg tenke meg CCR-kort, men jeg tror ikke jeg har lyst til å være så mye hjemmefra.
Her fra der jeg sitter nå og ser på baren. Relativt stamsted for min del
Og ut mot siden. Det er mye mer her altså, men det ble litt hektisk her en stund.
Litt dyrere champagne har de også, men jeg syntes ikke den smakte bedre. Jeg tar en vanlig Tattinger any day of the week, før denne Grand Ciecle saken.
Så hvorfor ble det så travelt? Vel, fordi min Kanadiske kollega ringte meg midt i innlegget.
- "Hey, do you mind waiting in arrivals for a while in Toronto?"
- "Yes"
- "You what?"
- "Yes I do mind. Significantly in fact"
Uansett endte det med at jeg bor på Toronto airport for miles, og han må pent fikse seg sjæl
Vriompeis jeg også.
Anyway - nå bærer det straks til Toronto med en slik balje
Sånn er det å være både rockestjerne og diva samtidig
Nemlig. Og i Odins, Buddhas, Guden i Steinens og (fyll inn selv) .... Må lynet slå ned i den som bringer meg sylteagurk på burgeren. Etter 15 års ekteskap har selv kjerringa innsett dette .....
Hold frem som du stevner.
Jeg også må si meg helt enig i dette!
Takk for en flott og morsom rapport så langt, gleder meg til fortsettelsen
Jeg ser ikke problemet, sylteagurk på burger er yummy :colgate:
