Del 1:
En jobbreise skulle nok en gang ta meg til Kasakhstan og Astana. Jeg har aldri vært i Kasakhstans største by og tidligere hovedstad, Almaty, så et sidespor dit ble lagt til.
Som jeg har beskrevet tidligere går det direkte fly mellom Warszawa, der jeg bor, og Astana, men ikke hver dag. Det passet bedre å reise via Istanbul med Turkish Airlines denne gang, både på ut og hjemreise. Nå for tiden må man nesten ned til Tyrkia uansett p.g.a. krigen i Ukraina. Det finnes heller ingen direktefly mellom Almaty og Warszawa.
En søndagsmorgen tok en taxi meg til Warszawa Chopin. Jeg hadde sjekket inn online og leverte enkelt bagasjen i skranken. Mitt mellomnavn var ikke i bestillingen, og jeg fikk ikke lagt inn mitt bonuskort da mitt mellomnavn er registrert der. Jeg hadde alt forsøkt å kontakte reisebyrå og Turkish Airlines, men de kunne ikke gjøre noe. Jeg fikk uansett pri-tag og lounge etter at jeg forklarte problemet, men en pottesur fyr som ikke kunne engelsk i fast track bad meg ryke og reise og skrek «economy» og pekte på mitt boardingkort; et skilt med Star Alliance Gold Fast track hjalp fint lite. Jeg kan uansett ikke skjønne at de skulle være så vrange, og etter litt e-poster via Turkishs nettside noen dager senere, klarte de å ordne dette.
Jeg hadde droppet frokost hjemme og etter passkontroll gikk jeg rett til LOTs Mazurek lounge på non-Schengen. Loungen var i motsetning til det jeg har sett tidligere lite folksom.
Rute: WAW-IST
Dato: 17.11.24
Selskap: Turkish Airlines
Flytype: A-320neo
Flytid: 2:30
Klasse: Economy
Det meste gikk greit deretter. Jeg kom meg om bord og satte legemet ned i et nødutgangssete, med god benplass, selvsagt.
Flyvningen gikk radig på ca. 2:30 mot IST med tilnærmet stinn brakke. Der kjørte vi rundt lenge før vi kom til en gate på B-piren. Jeg hadde vært på nye IST én gang tidligere, men jeg hadde da ikke tid til å besøke Turkish Airlines’ Miles & Smile lounge. Jeg møtte en kollega som kom med et fly fra Boston og vi hadde ca. 3 timer før neste avgang, og vi gikk til loungen. Jeg gjestet kollegaen inn etter å ha forklart situasjonen med bonuskortet, og møtte bare velvilje. Denne loungen er åpen mot resten av terminalen på en mesanin. Jeg likte loungen på Atatürk litt bedre da matutvalget var bedre der om jeg husker riktig, men det var absolutt godkjent med mange matsjoner, kaffebar og selvspillende piano.
Her fungerte wifi bra, i motsetning til nettverkene ute i selve terminalen. Vi hadde satt fra oss bagasjen i oppbevaringsskapene ved inngangen og inntok litt vått og tørt.
IST har store avstander, men Gate B1 lå ikke så langt unna loungen, ned en trapp i den ene enden av bygningen. Boarding var litt kaotisk og tok tid før vi far klare for avgang mot Kasakhstans futuristiske hovedstad i isødet.
Rute: IST-NQZ
Dato: 17.11.24
Selskap: Turkish Airlines
Flytype: 737 MAX 8
Flytid: 4:45
Klasse: Economy
Måltidene var relativt like på alle flyvninger, med en liten forrett av grønnsaker i ymse varianter til, en hovedrett, og en liten dessert. Det står en liten beholder med vann på brettet og det deles ut brød til. På denne flyvningen var det pasta eller biff. Jeg valgte pasta. Jeg glemte visst å bilder av de fleste måltider.
Ankomst Astana kl. 01:30 lokal tid, som er fire timer foran norsk og polsk tid. Passkontroll gikk radig, men grensekontrolløren kikket og kikket på mitt pass før jeg hørte at det ble stemplet. Bagasjen tok litt tid og jeg rakk å observere at et fly fra Minsk også hadde landet. Det er enda sjeldnere enn fly fra Moskva i disse dager. Min kollega hadde bestilt transport fra Hilton hotell og vi kom oss kjapt dit da det ikke lå langt unna flyplassen. Det var iskaldt da vi kom ut av terminalen, men været var ganske ok til Astana å være de dager jeg var der, d.v.s. minimalt med vind, hvilket normalt gjør byen utrivelig om vinteren.
De neste dagene gikk i ett til organisering av og deltagelse på konferansen og jeg sov knapt. Det var godt da det var over og jeg kunne benytte hotellets supre spa og basseng. Service på Hilton var upåklagelig, med bare velvilje når man spurte om noe. Jeg så meg også litt rundt i Astana og gikk til Nasjonalmuséet. Det er en litt merkelig vandring gjennom landets historier og kjente personligheter, men ganske tilfeldig rekkefølge.
Som sagt skulle jeg også til Almaty, landets største by helt syd i verdens 9. største men meget tynt befolkende land: ca. 20 millioner på åtte ganger Norges territorium.
Noen timer før avgang fikk jeg vite at Air Astana hadde satt inn et fly fra FlyArystan, som er deres lavprisselskap. Det ble tilbudt full refusjon eller gratis ombooking, men det var ikke et alternativ, så det var bare å akseptere endringen. Jeg tok en taxi fra Hilton til flyplassen på ca. 20 minutter. Taxi er meget billig i Kasakhstan, og appen Yandex er det som gjelder da Uber ikke fungerer der.
Terminal 2 på Nursultan Nasarbayev International er for innenriksflyvinger, og der var det ingen kø på bag-drop eller i sikkerhetskontrollen. Priority Pass gir adgang til en lounge. Den heter det samme som på utland, Sapar, men er langt mindre. Den var uansett helt ok, og ble sakte men sikkert relativt full.
Rute: NQZ-ALA
Dato: 22.11.24
Selskap: Air Astana (FlyArystan)
Flytype: A-320
Flytid: 1:45
Klasse: Economy
Boarding gikk ganske greit, og jeg satte meg i 21F i nok en stinn brakke. Jeg slumret litt ned mot Almaty, med flytid på 1:45. FlyArystan bød på en liten sandwich med drikke og sjokolade.
Ingen grensekontroll da det var innenriksfly og bagasjen kom raskt på båndet. Igjen tok Yandex meg dit jeg skulle.
Jeg vandret litt rundt i den tidligere hovedstaden, og man merker fort at dette er en helt annen type by enn Astana. Det er langt mildere klima enn i hovedstaden og det er gateliv og en mengde caféer og restauranter langs gatene. I Astana ligger det aller meste inne i kjøpesentre.
Jeg hadde bestilt en guidet tur i de sentrale deler av byen. En hyggelig ung dame viste oss bl.a. dette.
Ortodoks trekirke
Krigsmonument
Den grønne basar
Moské, de fleste kasakher er muslimer og praktiserer en liberal form for islam, alkohol er lett tilgjengelig og kvinner kler seg som de vil.
Jeg fikk også en tur med taubane til en høyde med utsikt over sentrum og et TV-tårn. «Almatys svar på Tryvannshøyden».
Noen av oss som husker Sovjettiden, husker kanskje også at Almaty tidligere het Alma-Ata, og at litt utenfor byen ligger den kjente skøytebanen Medeo. Der ble det satt en rekke verdensrekorder p.g.a. gunstige vindforhold før skøytesporten flyttet innendørs. Jeg rakk dessverre ikke en tur dit, men kommer jeg hit igjen, drar jeg gjerne dit for å se vakre fjell og vakker natur og stå på ski.
Jeg møtte en tysk kollega som også var i byen, men et kort opphold betød at det var på tide å komme seg tilbake til Warszawa, igjen via Istanbul med Turkish.
Resten i neste post.
Sent from my iPhone using Tapatalk
En jobbreise skulle nok en gang ta meg til Kasakhstan og Astana. Jeg har aldri vært i Kasakhstans største by og tidligere hovedstad, Almaty, så et sidespor dit ble lagt til.
Som jeg har beskrevet tidligere går det direkte fly mellom Warszawa, der jeg bor, og Astana, men ikke hver dag. Det passet bedre å reise via Istanbul med Turkish Airlines denne gang, både på ut og hjemreise. Nå for tiden må man nesten ned til Tyrkia uansett p.g.a. krigen i Ukraina. Det finnes heller ingen direktefly mellom Almaty og Warszawa.
En søndagsmorgen tok en taxi meg til Warszawa Chopin. Jeg hadde sjekket inn online og leverte enkelt bagasjen i skranken. Mitt mellomnavn var ikke i bestillingen, og jeg fikk ikke lagt inn mitt bonuskort da mitt mellomnavn er registrert der. Jeg hadde alt forsøkt å kontakte reisebyrå og Turkish Airlines, men de kunne ikke gjøre noe. Jeg fikk uansett pri-tag og lounge etter at jeg forklarte problemet, men en pottesur fyr som ikke kunne engelsk i fast track bad meg ryke og reise og skrek «economy» og pekte på mitt boardingkort; et skilt med Star Alliance Gold Fast track hjalp fint lite. Jeg kan uansett ikke skjønne at de skulle være så vrange, og etter litt e-poster via Turkishs nettside noen dager senere, klarte de å ordne dette.
Jeg hadde droppet frokost hjemme og etter passkontroll gikk jeg rett til LOTs Mazurek lounge på non-Schengen. Loungen var i motsetning til det jeg har sett tidligere lite folksom.
Rute: WAW-IST
Dato: 17.11.24
Selskap: Turkish Airlines
Flytype: A-320neo
Flytid: 2:30
Klasse: Economy
Det meste gikk greit deretter. Jeg kom meg om bord og satte legemet ned i et nødutgangssete, med god benplass, selvsagt.
Flyvningen gikk radig på ca. 2:30 mot IST med tilnærmet stinn brakke. Der kjørte vi rundt lenge før vi kom til en gate på B-piren. Jeg hadde vært på nye IST én gang tidligere, men jeg hadde da ikke tid til å besøke Turkish Airlines’ Miles & Smile lounge. Jeg møtte en kollega som kom med et fly fra Boston og vi hadde ca. 3 timer før neste avgang, og vi gikk til loungen. Jeg gjestet kollegaen inn etter å ha forklart situasjonen med bonuskortet, og møtte bare velvilje. Denne loungen er åpen mot resten av terminalen på en mesanin. Jeg likte loungen på Atatürk litt bedre da matutvalget var bedre der om jeg husker riktig, men det var absolutt godkjent med mange matsjoner, kaffebar og selvspillende piano.
Her fungerte wifi bra, i motsetning til nettverkene ute i selve terminalen. Vi hadde satt fra oss bagasjen i oppbevaringsskapene ved inngangen og inntok litt vått og tørt.
IST har store avstander, men Gate B1 lå ikke så langt unna loungen, ned en trapp i den ene enden av bygningen. Boarding var litt kaotisk og tok tid før vi far klare for avgang mot Kasakhstans futuristiske hovedstad i isødet.
Rute: IST-NQZ
Dato: 17.11.24
Selskap: Turkish Airlines
Flytype: 737 MAX 8
Flytid: 4:45
Klasse: Economy
Måltidene var relativt like på alle flyvninger, med en liten forrett av grønnsaker i ymse varianter til, en hovedrett, og en liten dessert. Det står en liten beholder med vann på brettet og det deles ut brød til. På denne flyvningen var det pasta eller biff. Jeg valgte pasta. Jeg glemte visst å bilder av de fleste måltider.
Ankomst Astana kl. 01:30 lokal tid, som er fire timer foran norsk og polsk tid. Passkontroll gikk radig, men grensekontrolløren kikket og kikket på mitt pass før jeg hørte at det ble stemplet. Bagasjen tok litt tid og jeg rakk å observere at et fly fra Minsk også hadde landet. Det er enda sjeldnere enn fly fra Moskva i disse dager. Min kollega hadde bestilt transport fra Hilton hotell og vi kom oss kjapt dit da det ikke lå langt unna flyplassen. Det var iskaldt da vi kom ut av terminalen, men været var ganske ok til Astana å være de dager jeg var der, d.v.s. minimalt med vind, hvilket normalt gjør byen utrivelig om vinteren.
De neste dagene gikk i ett til organisering av og deltagelse på konferansen og jeg sov knapt. Det var godt da det var over og jeg kunne benytte hotellets supre spa og basseng. Service på Hilton var upåklagelig, med bare velvilje når man spurte om noe. Jeg så meg også litt rundt i Astana og gikk til Nasjonalmuséet. Det er en litt merkelig vandring gjennom landets historier og kjente personligheter, men ganske tilfeldig rekkefølge.
Som sagt skulle jeg også til Almaty, landets største by helt syd i verdens 9. største men meget tynt befolkende land: ca. 20 millioner på åtte ganger Norges territorium.
Noen timer før avgang fikk jeg vite at Air Astana hadde satt inn et fly fra FlyArystan, som er deres lavprisselskap. Det ble tilbudt full refusjon eller gratis ombooking, men det var ikke et alternativ, så det var bare å akseptere endringen. Jeg tok en taxi fra Hilton til flyplassen på ca. 20 minutter. Taxi er meget billig i Kasakhstan, og appen Yandex er det som gjelder da Uber ikke fungerer der.
Terminal 2 på Nursultan Nasarbayev International er for innenriksflyvinger, og der var det ingen kø på bag-drop eller i sikkerhetskontrollen. Priority Pass gir adgang til en lounge. Den heter det samme som på utland, Sapar, men er langt mindre. Den var uansett helt ok, og ble sakte men sikkert relativt full.
Rute: NQZ-ALA
Dato: 22.11.24
Selskap: Air Astana (FlyArystan)
Flytype: A-320
Flytid: 1:45
Klasse: Economy
Boarding gikk ganske greit, og jeg satte meg i 21F i nok en stinn brakke. Jeg slumret litt ned mot Almaty, med flytid på 1:45. FlyArystan bød på en liten sandwich med drikke og sjokolade.
Ingen grensekontroll da det var innenriksfly og bagasjen kom raskt på båndet. Igjen tok Yandex meg dit jeg skulle.
Jeg vandret litt rundt i den tidligere hovedstaden, og man merker fort at dette er en helt annen type by enn Astana. Det er langt mildere klima enn i hovedstaden og det er gateliv og en mengde caféer og restauranter langs gatene. I Astana ligger det aller meste inne i kjøpesentre.
Jeg hadde bestilt en guidet tur i de sentrale deler av byen. En hyggelig ung dame viste oss bl.a. dette.
Ortodoks trekirke
Krigsmonument
Den grønne basar
Moské, de fleste kasakher er muslimer og praktiserer en liberal form for islam, alkohol er lett tilgjengelig og kvinner kler seg som de vil.
Jeg fikk også en tur med taubane til en høyde med utsikt over sentrum og et TV-tårn. «Almatys svar på Tryvannshøyden».
Noen av oss som husker Sovjettiden, husker kanskje også at Almaty tidligere het Alma-Ata, og at litt utenfor byen ligger den kjente skøytebanen Medeo. Der ble det satt en rekke verdensrekorder p.g.a. gunstige vindforhold før skøytesporten flyttet innendørs. Jeg rakk dessverre ikke en tur dit, men kommer jeg hit igjen, drar jeg gjerne dit for å se vakre fjell og vakker natur og stå på ski.
Jeg møtte en tysk kollega som også var i byen, men et kort opphold betød at det var på tide å komme seg tilbake til Warszawa, igjen via Istanbul med Turkish.
Resten i neste post.
Sent from my iPhone using Tapatalk
Last edited:
