Jeg er sivilingeniør og jobber i et stort (IT-)konsulentfirma med betydelig tilstedeværelse i alle verdensdeler (samme firma som en annen som har kommentert her i tråden), men det er likevel ikke noen gullgruve hva angår spennende reiser. En av årsakene er nok at det er svært dyrt å flytte “ressurser” (altså ansatte) over landegrenser på oppdrag, og spesielt å flytte nordmenn ut av Norge. Det blir fort slik at det kun er svært erfarne og/eller personer i toppledelsen som reiser mye utenlands. Og mange av dem er jo i en alder og i en familiesituasjon der det slett ikke er så kult lenger med mange reisedøgn. At en betydelig mengde av vår norske virksomhet retter seg mot offentlig sektor, det bidrar også til at behovet for å reise utenlands ikke er særlig stort. Turer til India, der vi har en voksende del av virksomheten, er kanskje det mest eksotiske man kan oppleve av prosjektrelaterte reiser (og det er langt fra alle som reiser dit i løpet av sin karriere i firmaet!).
Det store unntaket når det gjelder utlandsreiser er for intern kursing. Vi har kurssentre flere steder i Europa og i USA som besøkes relativt hyppig. Ordner man seg litt, så kan man få ca én tur i året til disse stedene og da er det ingenting i veien for å ta avstikkere i både tid og rom (mot å dekke mellomlegget selv). “Problemet” med denne typen reiser er at disse reisekostnadene går rett på bunnlinjen, og dermed er det strenge policies med tanke på klasser osv. I praksis kan alle med mindre enn 10 år på baken i firmaet glemme å reise på noe annet enn Økonomi (evt kanskje Økononmi+) på denne typen reiser.
En god venn av meg jobbet også i konsulentbransjen i en del år, men i et firma som driver med rendyrket strategirådgivning. Han fløy på seg Pandion-status i løpet av tiden der, primært som følge av ukependling eller andre hyppige jobbreiser i Europa praktisk talt hele den tiden han jobbet i firmaet. Statusen ga ham heldigvis noen fine fordeler når han reiste privat i den tiden, men jeg har ikke inntrykk av at reisingen var noe han satte spesielt stor pris på. Han klaget aldri, men når jeg spurte ham fikk jeg inntrykk av at det var jobben i seg selv som var spennende, og ikke reisingen. Ute på oppdrag går som oftest takstameteret (enten for kunden eller for hans eget firma) og da er det sterke incentiver for å stå på og jobbe det man klarer de døgnene man er ute. En del hyggelige middager, ja, men ellers en ganske lite glamorøs tilværelse. Han jobber ikke som konsulent nå lenger, reisingen var nok ikke direkte medvirkende til at han sluttet, men det var antakelig en faktor.
Dette ble mye tekst, men for å konkludere, så tror jeg nok at jeg ikke ville latt mulighetene for reising styre hvilken utdannelse jeg skulle velge. Kanskje det kan påvirke valg av jobb senere, men jeg ville latt andre ting bestemme utdannelsen. Velg noe som tilfredsstiller begge disse kriteriene:
- en utdanning du synes er interessant
- en utdanning som det med stor sannsynlighet vil være en viss etterspørsel etter når du er ferdig og studere, og de neste 10-20 årene (da har du berget deg nok yrkeserfaring til at utdannelsen betyr mindre)
I tillegg vil jeg jo si at det er gunstig å velge utdannelse/yrke som gir et rimelig forhold mellom arbeidsinnsats og (be)lønning. Det kan være vanskelig å vite på forhånd, men her må man bare undersøke litt og spørre seg frem.
Det tryggeste er å få seg en greit betalt jobb som man trives i, så kan man bruke litt av lønnen til å reise og kose seg. Min meget kvalitative og uhøytidelige gjennomgang av utdannelse, yrke og reisemønster hos venner og kjente skulle tilsi at “reiseintensive” jobber er i shipping, olje(service), internasjonalt salg (nesten uansett bransje) og reiseliv (bombe!). Jeg tror få utdannelser garanterer deg mye interkontinental reising i jobben, men som (sivil)økonom eller (sivil)ingeniør vil det “alltid” være muligheter i nevnte bransjer. Det er i alle fall mine $0.02.
Lykke til uansett!
Neida, terging til side, for å i det hele tatt få gode resultater er det lurt å studere noe som man er interessert i. Uten interesse går alt rett vest uansett (fordi man ikke har intern motivasjon). 
