Selvfølgelig er det ingen som er 'erstettet' - DY er jo i ekspansjon. Spørsmålet skulle heller være 'Hvor mange jobber ble aldri tilbudt på det åpne, norske markedet'?
Det er ikke rart i det hele tatt. De fleste piloter har minimalt med annen utdannelse og arbeidserfaring, og den eneste jobben som realistisk sett kan betale for studielånen er en pilotjobb. Alternativet er kassa på rimi eller å kjøre taxi, som ofte er dårligere betalt hvis man har en viss tidshorisont. Dessuten tøyer de fleste drømmen i det lengste, i håp om at det snart må bli bedre.Hvor mange piloter jobber tilsammen i Ryanair og Easy Jet? Rart noen gidder, hvis det virkelig er saa ille som mange vil ha det til. Virkelig rart.
En annen ting, hvis man tar en kostbar utannelse i en annen bransje, er det vanlig at selskapet man tar jobb hos betale for utannelsen, eller maa man koste den selv?
Det vanlige er vel at arbeidstaker koster utdannelse, men at bedriften koster kurs og opplæring som er spesifikk for den jobben man skal gjøre?
At dyr spesialisering som er forholdsvis generell gis til ansatte, uten noen krav om gjenytelser, er nok ikke veldig vanlig. Hos oss har vi en løsning der man ved dyre kurs kan få en form for stipend, som man må tilbakebetale dersom man slutter før det har gått en viss tid. Dette er typisk for personer som ønsker seg over i en jobb der det er behov for ulike former for sertifiseringer. (Det skal nevnes at jeg jobber i et firma med noen byråkratiske ordninger med tydelige røtter tilbake til vår fortid som kommunal etat.)
Jeg tror man må være innenfor, for å bry seg om dette....
Enig. En typerating på en 737 eller a320 som er verdens mest brukte fly, kan ikke kalles opplæring. Dreier det seg om helt spesielle flytyper synes jeg saken blir annerledes.
Hvordan er lønns og arbeidsvilkårene hil de flyvende i andre deler av verden?
Det varierer nok litt, men det som først og fremst skiller en pilotutdannelse fra annen utdannelse er at den er spesielt dyr. De fleste som går ut fra et universitet har et studielån på et sted rundt 250.000-400.000. En nyutdannet håndverker vil normalt ikke ha noe studielån.
Den er vel ikke egentlig det. Hva en uteksaminert universitetsstudent har i studielån har lite med hva utdannelsen faktisk koster. Å utdanne en medisiner er intet annet enn svinedyrt.
Hvorfor samfunnet skal betale for en lege og en snekker, mens bussjåfører og piloter er ekskludert er omtrent like logisk som at en brukket arm koster Ola Nordmann 195,- i egenandel, mens en brukket tann koster Ola 10000,-. Men her beveget jeg meg visst noe OT.
Selv om jeg egentlig har gitt meg i denne diskusjonen så tenkte jeg bare minne om at en som blir pilot vel ofte har videregående skole (?) (tilsvarende nivå som fagskole for de som skal bli snekker), samt at som universitets/-høyskoleutdannet så har man 3-5 år uten arbeidsinntekt (annet enn det man jobber ved siden av studiene). Tapt arbeidsinntekt er ikke en helt uvesentlig størrelse for den enkelte student, og en konservativt anslag skulle vel tilsi at dette tapet er iallefall netto 150-200.000,-/år og betraktelig høyere for endel grupper.
Ja, men de ulike videregående-linjene har vel heller ikke samme kostnadsnivå. Vil tro at yrkesfaglinjene, ihvertfall noen av de, er langt dyrere per elev enn allmennfag, linjen de fleste studentene og fremtidige piloter innehar.
Tap av inntekt under utdannelse gjelder forsåvidt både "vanlige" studenter og pilotstudenter. Tanken er vel at den fremtidige lønnen skal veie opp for tiden uten inntekt. Og der er det vel yrkesgrupper som kommer langt mer uheldig ut enn piloter![]()
Det er helt sikkert riktig at det er forskjellig kostnadsnivå, men jeg kjenner ikke forskjellene.
Hva angår tapt arbeidsinntekt så er det riktig at det gjelder pilotstuderende og andre, men mitt poeng var at det kanskje er forskjell på hvor lenge de to gruppene er uten arbeidsinntekt (og at denne differansen er sentral om man skal diskutere kostnadene ved den ene kontra den andre utdanningen som vil kunne være utslagsgivende for om den enkelte student finner det "lønnsomt" å ta den ene eller andre utdanningen).
Om jeg forstod deg riktig så mener du at f.eks en mastergradsstudent ikke kommer så mye verre ut enn pilot grunnet tapt arbeidsfortjeneste? Høres forsåvidt logisk ut.
Pilotutdannelsen er 2 år? 3 år lengere i arbeidslivet vil klart tjene store deler av beløpet piloten i utgangspunktet har tapt i forhold til, say, en økonom eller psykolog.
Men slik er norge. Man får ikke igjen for utdannelsen. Ved siden av studiene har jeg alltid jobbet som truckkjøring på deltid. En dag med "utdannelse" gir meg samme eller høyere startlønn som å jobbe som advokatfullmektig.
We use essential cookies to make this site work, and optional cookies to enhance your experience.