Gandalf
ScanFlyer Silver
På min ferd ut av vetle heimen med destinasjon jobb i morges la jeg inn en liten mellomlanding i postkassen. Der var det litt av hvert, regninger, noen blader, ingen reklame (takket være sperring), en uinteressant publikasjon fra kommunen og en stor svart konvolutt. Og tror dere ikke pinadø der var en regning til.
Den svarte saken fangen min interesse, det var noe inni, selvsagt var det det, men det ramlet noe der når jeg ristet på den. Aha, nytt batteri til røykvarsleren var min tanke. Forsikringsselskapet mitt har det med å tenke på meg en gang i året og sende nytt batteri til meg. De tenker på meg en gang til i året, men da er det en regning de begunstiger meg med.
Uten lesebriller (Gandalf er en moden mann, må vite og dertil hørende langsynt) klarer jeg dog å se at den sorte er til meg. Stapper all posten i vesken og haster ut i vinteriferdmedåblimorgennatten.
Vel fremme på jobb starter mitt sedvanlige morgenrituale, logge på nettverket, hente morgenkaffen. Lese dagens dose Pondus og Lunsj, ny morgenkaffe. Se om det er noe interessant e-post i innboksen, mer morgenkaffe. Og sånn gikk en times tid. Tar frem posten fra vesken, hensikten er å betale disse regningene (ingen Luksusfellen på Gandalf, takk som byr!) - der er den svarte igjen. Nå er lesebrillene på, det begynner å gå opp for meg hva som er i ferd med å vederfares en nå bredt smilende Gandalf. For på adresselappen er ikke bare navnet, men også en liten fuggel…….
Når jeg legger konvolutten på bordet blir det oppstandelse blant en del av kontorets faste beboere:
De strømmer til rundt den svarte pakke. Også storebrødrene deres aner hva som er i ferd med å skje, de to tyskerne blir så begeistret at de får reisning, mens canadieren er mer behersket.
Med skjelvende hånd åpnes pakken, og inne er det en fin eske. Nå vil også veteranene se:
Den store franskmannen som vanligvis føler seg høyt hevet over livets trivialiteter fatter til slutt interesse, og flyr ned fra sin høyt eleverte plass for å se nærmere på hva all denne oppstandelsen mon kan skyldes:
Han blir så overveldet at han utbryter ett begeistret Sacre bleu…..
Sånn er det altså, i løpet av mindre enn tredve dager har jeg gått fra sølv, til gull og nå – Pandion, totalt uventet.
Mvh,
Den svarte saken fangen min interesse, det var noe inni, selvsagt var det det, men det ramlet noe der når jeg ristet på den. Aha, nytt batteri til røykvarsleren var min tanke. Forsikringsselskapet mitt har det med å tenke på meg en gang i året og sende nytt batteri til meg. De tenker på meg en gang til i året, men da er det en regning de begunstiger meg med.
Uten lesebriller (Gandalf er en moden mann, må vite og dertil hørende langsynt) klarer jeg dog å se at den sorte er til meg. Stapper all posten i vesken og haster ut i vinteriferdmedåblimorgennatten.
Vel fremme på jobb starter mitt sedvanlige morgenrituale, logge på nettverket, hente morgenkaffen. Lese dagens dose Pondus og Lunsj, ny morgenkaffe. Se om det er noe interessant e-post i innboksen, mer morgenkaffe. Og sånn gikk en times tid. Tar frem posten fra vesken, hensikten er å betale disse regningene (ingen Luksusfellen på Gandalf, takk som byr!) - der er den svarte igjen. Nå er lesebrillene på, det begynner å gå opp for meg hva som er i ferd med å vederfares en nå bredt smilende Gandalf. For på adresselappen er ikke bare navnet, men også en liten fuggel…….
Når jeg legger konvolutten på bordet blir det oppstandelse blant en del av kontorets faste beboere:
De strømmer til rundt den svarte pakke. Også storebrødrene deres aner hva som er i ferd med å skje, de to tyskerne blir så begeistret at de får reisning, mens canadieren er mer behersket.
Med skjelvende hånd åpnes pakken, og inne er det en fin eske. Nå vil også veteranene se:
Den store franskmannen som vanligvis føler seg høyt hevet over livets trivialiteter fatter til slutt interesse, og flyr ned fra sin høyt eleverte plass for å se nærmere på hva all denne oppstandelsen mon kan skyldes:
Han blir så overveldet at han utbryter ett begeistret Sacre bleu…..
Sånn er det altså, i løpet av mindre enn tredve dager har jeg gått fra sølv, til gull og nå – Pandion, totalt uventet.
Mvh,
