Jeg meneer at tvungen lønnsnemd ikke er rett vei å gå; Hovedproblemet er nok at Norge(Skandinavia) ønsker å være ‘best i klassen’ uten å ha noen som helst visjon på den strategiske rollen et nasjonalt flyselskap spiller i et fritt marked. At den norske stat har solgt seg helt ut fra SAS og den svenske staten er på vei ut sier mer enn nok.
Å opprettholde ‘den skandinaviske modellen’, som fagforeningene ønsker, er en utopi når arbeidsgiveren er del av det indre markedet i EU/EØS. Dersom det blir ‘exit SAS’, kommer andre aktører å spise opp det lukrative norske forretningsmarkedet men uten ‘den skandinaviske modellen’. Selskap som AF/KLM, LH, Emirates, Qatar og Finnair står klare å transportere kundene med betalingsevne og -vilje. Resten av markedet deles opp mellom Norwegian, Flyr, Eurowings, Ryanair, Icelandair, Air Baltic, Wizzair og noen andre. Tidligere SAS-piloter får kanskje en mulighet hos selskap som Air Baltic, men de kan bare glemme å få arbeidsvilkår som er konkurransedyktige med de i SAS Connect eller SAS.
Essensen er et politisk valg: SAS er, i motsetning til AF for Frankrike, på ingen måte et strategisk satsningsområde for den norske staten/ skandinaviske statene. Frankrike derimot har sagt at AF er strategisk så pass viktig for Frankrike at staten på ingen måte kommer til å akseptere at AF går konkurs. Den nederlandske staten har, mer eller mindre, sagt at det samme gjelder for KLM. Resultatet et at både Frankrike og Nederland investerer tungt i AF/KLM, til tross for hyppig arbeidsuro (særlig i Frankrike).
SAS har aldri vært i stand å transformere selskapet fra en statlig organisasjon, hvor tre land har sine nasjonale interesser, til et kommersielt selskap som kan ta opp konkurransen med andre flyselskap fordi forretningsstrukturen, inklusiv maktposisjonen til flygerforeninger, fortsatt minner om et statlig drevet selskap fra 1980-tallet.
Jeg ser derfor ingen grunn til optimisme, heller ikke dersom denne konflikten kommer til å bli løst. Vi får se….
