Hva jobber dere med?

Kan man fly hvis man bruker briller? Har ca. -2,50.

Når jeg begynte å fly så var kravet +/-3 og 100% fargesyn. Tror det er det som gjelder enda. Verdt å merke seg at dette krave gjelder førstgangsundersøkelse. Om synet skulle forverre seg senere så er det ok så lenge det kan korrigeres til 0 med briller/linser.

Om du liker å reise så er det ikke sikkert du skal satse på flygeryrket. SAS (og jeg tror også DY) har minimalt med stopp ute i Europa. Det meste er innenriks og ofte relativt korte stopp. Forøvrig er jobben grisekjedelig om du ikke har en viss interesse for flygingen i seg selv.

Det er ca 16 år siden jeg begynte som yrkespilot og jeg får stadig sterkere tvil om jeg vil pensjonere meg i yrket.
 
Som mangement consultant er det mange som reiser mye -- til mindre glamorøse steder. Krever vel i utgangspunktet mastergrad innen økonomi eller ingeniørfag med svært gode resultater.

Selv reiser jeg svært lite - for tiden månedlig til Nord-Norge, uten at det er spesielt spennende. Synes det er helt greit og klager ikke - men glamour og feriepreg er totalt fraværende.
 
Blir litt off topic, men hva slags utdannelse har du mcleif? Har tenkt på dette med å bli ingeniør, men karakterene er muligens ikke høye nok til å komme inn på NTNU

Har langt ifra NTNU utdanning.
Gått "mekken" på videregående, videre tok jeg fagbrev offshore, deretter fagskolen på teknisk linje.
Etter det gikk jeg på golvet i bedriften jeg er nå, og etter ca 1 år ble jeg ansatt som ingeniør.
Har kolleger som er NTNU utdannet, men de tjener ikke det samme. (de tjener faktisk mindre siden jeg har teknisk bakgrunn og er dermed en del ute i feltet, er ved reising pengene blir tjent :)
 
Jeg er programmerer og har en 2-3 jobbreiser i året, ikke mer enn at det fremdeles er gøy. De som reiser mest i vår bedrift er service-teknikere. Markedsfolk er også stadig på farten. Har hørt historier om at noen av disse service-teknikerne blir rastløse når de er for lenge hjemme. En sånn jobb passer ikke for alle, og ihvertfall ikke for familiefolk.
 
Jobber innen tv, og har rundt 50 - 60 flyturer i året, for det meste innenlands. Er så heldig at vi flyr en del privatfly til og fra jobber, så flyr ofte fra GA-terminalen, og slipper da lange køer i sikkerhetskontrollen og annet fjas. Som oftest slipper vi det på andre flyplasser også, da vi bare blir kjørt til porten og kan gå rett ombord i flyet.

Men som veldig mange sier her, finn deg en jobb som du trives med. Jeg trives godt med jobben min, men begynner å bli litt lei flyplasser.
 
Du trenger ikke gå på NTNU for å bli ingeniør, vet du.

Ikke???? ;) Neida, du vil som oftest får samme grunnlønn uansett hvor du har studert, og en bachelor gir vel nesten samme lønn fra starten tror jeg.

Vil anbefale deg en utdannelse som ikke låser deg til et område hele livet. Det er veldig greit å kunne skifte beite underveis samtidig som du drar nytte av utdannelsen. Noen perioder i livet passer det med mye reising, andre ikke. Har hatt pendling til Kaukasus, 200 reisedøgn i Norge og en periode med pendling til London. Dette syntes jeg var helt supert. Når du får barn er ikke dette livet like populært på hjemmebane. Nå er det mest noen korte flyturer ned til drittlukta i sør-vest samt noe helikopterflaksing ut på havet. Det er en tid for alt, og var jeg deg ville jeg valgt en utdanning som gjør at du nettopp kan ta hensyn til dette.

Når du trekker inn NTNU Youngflier, ikke se deg blind på linjer. Kanskje du ikke kommer inn på favorittlinjen din, men en kan også bytte linje underveis i studiet. De to første årene er forferdelig vanskelig om du ikke er super mattenerd. Selv har jeg erfart at dører åpner seg når du har gått på NTNU som har vært stengt for andre som jeg selv anser å være like smarte som meg selv.
 
Vil anbefale deg en utdannelse som ikke låser deg til et område hele livet. Det er veldig greit å kunne skifte beite underveis samtidig som du drar nytte av utdannelsen. Noen perioder i livet passer det med mye reising, andre ikke. Har hatt pendling til Kaukasus, 200 reisedøgn i Norge og en periode med pendling til London. Dette syntes jeg var helt supert. Når du får barn er ikke dette livet like populært på hjemmebane. Nå er det mest noen korte flyturer ned til drittlukta i sør-vest samt noe helikopterflaksing ut på havet. Det er en tid for alt, og var jeg deg ville jeg valgt en utdanning som gjør at du nettopp kan ta hensyn til dette.

Kunne ikke vært mer enig. Er du nysjerrig på livet og verden så få en jobb som gir deg muligheten til å oppleve den. Når livssituasjonen og prioriteringene endres, eller du simpelthen har fått nok av verden - bytt jobb.

Alt for mange bitcher om reising, men det finnes nok av landbasert arbeid. Ikke fullt så mye reisebasert. Så når du er lei er det neppe noe stort problem å slutte. Jeg reiser mye nå fordi jeg fortsatt er nysjerrig på hva som finnes der ute. Mest i jobb, noe som gir en helt annen opplevelse av destinasjonene/menneskene enn ferie. Men en dag, når jeg ikke gidder glane ut av vinduene for å se innflyvningen til Vigra eller LAX… Da finner jeg på noe annet.

Lykke til, og følg drømmene!
 
Fnate du er heldig. Prøv å ta en jobb i et firma med et nazireisekontor ....

Joda, det vet jeg så klart. Selv om jeg har en ekstremt streng velferdsoffiser :)

Men om fyren er nysjerrig på verden og har lyst til å ut og lukte på den, så skal han da for pogen gjøre det. Så kan han heller slutte når det blir kjipt.

Jeg prøver ikke å disse noen her på forumet, men jeg har jo relativt tett med bransjekollegaer som reiser. Alle synes det er så tøft å sitte og si at "Ååååååh, så er det NYC igjen. Er så lei ass… Mye slit…". Jeg får litt mark, for det er nokså ofte for å høres blasert ut.

Litt sånn - "Jeg er egentlig litt lei av indrefilet jeg".

Hver gang jeg svarer at - "jammen så greit da. Det er en jobb ledig på kontoret i Herning. Niks mer reising til fjerne strøk" - så får pipa en annen låt.
 
Jeg har reist ekstremt lite i jobben. Faktisk bare en tur, tur/retur Oslo-Stockholm med billett det stod business på (før SAS begynte med tre klasser intraeuropeisk, og bare hadde en kabinklasse innen Norden).

Kollegaen ville ha øl. At han kunne fått den gratis i loungen, var ingen klar over.

Framme på hotellet: "Kreditkort takk?". "Hæ?? Skal vi betale??" (Vi trodde altså at det hadde jobben ordnet). Det løste seg med en telefon til Stockholmkontoret, og en velvillig sjef som stilet opp med AmEx-en sin ^_^

På hjemreise (og det her er jeg nesten flau over å fortelle): Vi hadde kommet oss til flyplassen, sjekket inn i Business-skranken (siden vi hadde business-billetter), og stilte oss i en laaaaaaaang security-kø. Samtidig så jeg en dresskledd fyr som forsvant gjennom noe kalt "Fast Track" (dette var før vi hadde sånt på OSL), og tenkte: "Heldige han...". At vi også kunne gå der koblet jeg ikke i det hele tatt :drunk::headbang

Siden har jeg reist ekstremt mye på fritiden, og lært om både lounger og fasttrack ;)
 
Jobber med outsoucing innen IT. Har hatt Gullkort hos SAS i 14 år tror jeg, men er fortsatt ikke overbevist om det er en fordel eller"straff". Har vel ligget på ca 25 - 30 utenlands reiser pr år de siste 15 årene, og ca 100 arbeidsdager pr år utenlands +/- 20 %. Egentlig ville jeg nok reise mindre i jobb, og kanskje mer privat. Vet ikke helt hvordan det er å reise uten lounge tilgang og fast track lenger, men egentlig ville jeg vel kanskje foretrukket å jobbe litt mer i Norge, og reise mindre i jobb. Har Forøvrig en Master grad i økonomi.
 
Jobber med outsoucing innen IT. Har hatt Gullkort hos SAS i 14 år tror jeg, men er fortsatt ikke overbevist om det er en fordel eller"straff". Har vel ligget på ca 25 - 30 utenlands reiser pr år de siste 15 årene, og ca 100 arbeidsdager pr år utenlands +/- 20 %. Egentlig ville jeg nok reise mindre i jobb, og kanskje mer privat. Vet ikke helt hvordan det er å reise uten lounge tilgang og fast track lenger, men egentlig ville jeg vel kanskje foretrukket å jobbe litt mer i Norge, og reise mindre i jobb. Har Forøvrig en Master grad i økonomi.

Ok, så du har ingen IT-utdanning selv?
 
Jobber i et større Finanshus og har 100-120 reisedøgn i året med bil, fly, tog og båt - buss unngår jeg for enhver pris. Så lenge man finner en balanse ifht ektefelle så er reisevirksomheten og kundekontakten min stort sett det som gjør arbeidet morsomt og givende. God tur - godt liv:-)
 
Jobber med å fly noen av disse kjerrene. Har opp i mot 100 hotelldøgn i året, og det er intet luksusliv. Money talks, og selskapet velger konsekvent de rimeligste (=dårligste) hotellene. Offisielt finnes det noen "minstemål," men disse ser ut til å kunne ignoreres. Det er i hvert fall nok av hoteller her i landet som trenger en totalrenovering OG bedre prosedyrer for renhold.

Reiser mye på fritiden. Slår til på gode tilbud (ref. WIAS) samt såkalte ID-billetter. I korte trekk: finnes ledig plass, så får man være med, ofte for en relativt rimelig penge. Man må dog pent finne seg i å stå utenfor loungene... :(

Slik som bransjen har blitt (og i større grad blir), ser jeg ikke for meg at jeg vil bli i dette yrket ut min yrkesaktive tid. Har heldigvis annet å falle tilbake på. Å fortsette med å reise, da på respektabelt vis (C/F), det er et must. Det er vel omtrent bare da jeg slapper av, stuck in a seat... dessuten er det alltid spennende å se nye steder, evt. nye ting på gamle steder - og det å møte mennesker fra forskjellige kulturer er berikende.

Setter stor pris på tips og kunnskap, TR og erfaringer som deles her på flyprat.no. Takk til dere alle for flotte bidrag.
 
Jeg selger ting på to hjul som spyr ut eksos. Fin bransje men lite med reising. Sist jobbtur var til Moss (Østfold ja) i en Mercedes varebil med meg selv bak rattet for litt over 2 år siden.
 
Jobber som IT konsulent i Australia, utvikler og installerer datasystemer for buss og bane, og reiser forholdsvis mye i jobben.
Det aller meste av reisingen er frem og tilbake på østkysten, Sydney, Brisbane, Melbourne, en og annen tur til New Zealand.

Reisingen er forsåvidt greit nok, men etter hvert som reising blir jobb, er det å være hjemme det som blir ferie :)
 
Jobber som serviceingeniør i ett norsk selskap som produserer en varehusløsning bestående av roboter. Startet i 2013(april) og hadde 60 døgn ifg siste lønnslip utenlands og ca 10 innenlands.

Håper å satser på å runde 100 døgn i år, blir nok en god del mer innenlands i år da jeg plutselig ble "key account manager" for Norge(14 systemer) og Italia(2 systemer).
Andre aktuelle reise steder er UK, sveits, tyskland, USA, Singapore, Russland og div i Europa. Muligens Australia og Japan ila 2014 :-)
 
Okey, så du tror ikke det noen stor forskjell på om du utdanner deg på NTNU eller andre ingeniør skoler når man skal finne seg jobb?

Har hørt litt forskjellig rundt akkurat det der. Virker uansett som det kan være vanskelig å få jobb med bare en bachelor, og for mastergrad er det få alternativer i Norge, spesielt for litt mer eksotiske retninger. Hvis du ikke har karakterer fra vgs. for NTNU går det alltids an å begynne med en bachelor på høgskole/UiS/UiA/UMB og deretter søke toårig master på NTNU. En slektning i samme situasjon gjorde det, og mener det var lettere slik enn å komme rett inn på en integrert (femårig) master. For toårig master konkurerer man med karakterene fra bacheloren.
 
Å påstå at det vanskelig å jobb som Bachelor sier meg at du driver med noe annet. Jobbmarkedet skriker etter ingeniører, og det er IKKE vanskelig å få jobb. Når det gjelder masterstudier, så er det mange gode muligheter for påbygging i utlandet etter fullført Bachelor i Norge, så men må ikke nødvendigvis på NTNU.
 
Å påstå at det vanskelig å jobb som Bachelor sier meg at du driver med noe annet. Jobbmarkedet skriker etter ingeniører, og det er IKKE vanskelig å få jobb. Når det gjelder masterstudier, så er det mange gode muligheter for påbygging i utlandet etter fullført Bachelor i Norge, så men må ikke nødvendigvis på NTNU.

Helt enig, det sikreste man kan gjøre utdanningsmessig er å bli ingeniør. Etter endt bachelor vil man ofte få så spennende (og lukrative) jobbtilbud at man lokkes vekk fra en evt. mastergrad. Skjedd med flere kompiser av meg, og få av dem har gått på NTNU.
 
Back
Top