Mye SAS folk her skjønner jeg
Konkurransetilsynet i 2002;
Noen sitater hentet fra deres konklusjoner.
http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVault/Images/id_1743/ImageVaultHandler.aspx
"Bonusprogrammene fungerer slik at de gir kunden incentiver til å konsentrere sine innkjøp hos ett flyselskap eller én allianse,
se nærmere beskrivelse av programmene i kapittel 5. Både SAS og Braathens har anført at
formålet med bonusprogrammene
nettopp er å skape lojalitet til eget selskap."
"Når kunden på denne måten «låses» til å konsentrere sine innkjøp hos ett selskap, kan dette virke
konkurransebegrensende.
Det blir færre «frie» kunder for nye aktører å konkurrere om, og betydningen av
konkurranseparametere som pris, kvalitet,
service o.l. reduseres relativt sett. Skadevirkningene blir særlig store når aktører med høy markedsandel opererer med lojalitetsprogrammer."
"Bonusprogrammene øker betydningen av nettverk som konkurranseparameter. Både opptjening av poeng og innløsing av bonusreiser
er lagt opp slik at det
favoriserer større selskaper med nettverk som omfatter mange destinasjoner. I et selskap med et
omfattende nettverk vil kundene få bonuspoeng på flere reiser enn i et selskap med et lite nettverk."
"En ny aktør kan prøve å kompensere for et lite nettverk ved å tilby større fordeler/flere bonuspoeng per reise. Det er imidlertid lite
sannsynlig at en slik strategi oppveier et større selskaps fordeler av å ha et omfattende nettverk.
Videre påfører dette den lille
aktøren relativt sett høyere kostnader per passasjer."
"Gjennom flyselskapenes allianser kan kunden reise over (tilnærmet) hele verden med forskjellige flyselskaper og samtidig samle poeng
med ett og samme bonusprogram. Passasjeren kan også benytte bonuspoengene på reiser med de øvrige deltakerne i alliansen.
Dermed øker alliansene bonusprogrammets verdi for passasjeren ytterligere og forsterker de innlåsende virkningene."
"Som vist over har bonusprogrammene innlåsende virkninger. Et bonusprogram
reduserer kundens motivasjon for å søke i markedet
etter alternativer. Programmet øker også de direkte søkekostnadene, ved at det
blir vanskeligere å sammenlikne ulike alternativer
når man må sette seg inn i de ulike bonusprogrammene og vurdere deres relative fordeler. Videre er det ikke anledning til å ta med
seg bonuspoeng opptjent i ett selskap ved bytte til et annet selskap. Lojalitetsprogrammer øker derfor byttekostnadene og
reduserer kundens prisfølsomhet. Videre vil økte byttekostnader
redusere kundens følsomhet for utnyttelse av annen
markedsmakt, som for eksempel gjennom redusert kvalitet, service, antall frekvenser"
"
For det store antallet reisende som ikke betaler sine reiser selv, vil effektene av økte søke- og byttekostnader bli vesentlig større.
Ifølge SAS og Braathens er det disse passasjerene bonusprogrammene er utformet med tanke på. Bonuspoengene er personlige,
eventuelt kan de overføres til nærmeste familie. Dette innebærer at reisen betales av bedriften, mens premien disponeres privat.
De forretningsreisende vil på grunn av lojalitetsprogrammene i stor grad ha incentiver til å velge det selskap eller den billett som gir
flest bonuspoeng fremfor det selskap som tilbyr den rimeligste reisen. I tillegg ønsker de å samle så mye som mulig i ett selskap for
å kunne få nok poeng til å ta ut (de mest attraktive) bonusreisene.
Bedriften må da betale unødig mye for billetten, samtidig som
pris mister sin betydning som konkurranseparameter enda mer enn hos ferie- og fritidsreisende. Dette er fly- selskapene klar over
og de gjør derfor sine bonusprogrammer så attraktive som mulig. Det er på denne bakgrunn grunn til å tro at incentivproblemet
innebærer en ikke utbetydelig sløsing med ressurser."
"Imidlertid er bonusprogrammene utformet med tanke på forretningsreisende, og da særlig de som har et reisevolum av en viss betydning.
For disse kundene vil begrenset varighet på poengene bidra til å
øke de innlåsende effektene ved at sjansen for å oppnå høyere
med- lemsnivå, samt uttak av andre fordeler, øker dersom man konsentrerer innkjøpene om ett selskap."
"
Høye etableringsbarrierer bidrar til at de etablerte selskapene i mindre grad oppfatter trusselen fra potensielle aktører som reell."
"I tillegg er det kostnader forbundet med å drive slike programmer, som flyselskapene søker å få dekket inn."
På bakgrunn av ovenstående konkluderer Konkurransetilsynet med at bonusprogrammene bidrar til et høyere prisnivå både i
monopol- og konkurransesituasjoner enn det som villevært tilfelle uten slike programmer, noe som vil ha samfunnsøkonomisk
negative virkninger.