Re: Turkish-ulykke i Amsterdam
Stemmer det, det finnes ikke noe "militær landing". Noen ganger prioriterer man ned eleganse til fordel for et mer nøyaktig landingspunkt, men det har sammenheng med korte og/eller glatte baner, i motsetning til baner som her i Amsterdam som er mer enn lange nok. Det utgjør dog ingen forskjell i glidebane, innflygingshastighet eller høyde over threshold, kun i hvordan man lirker flyet nedpå de siste par føttene eller flyr hovedhjulene litt mer bestemt i bakken for ikke å flyte unødvendig langt nedover banen mens man istedet burde bremse.
Hastigheten på finalen bestemmer man allerede før nedstigningen begynner, ved å se på landingsvekten og ønsket flaps-setting, normalt 30° ved en landing på en flyplass som AMS uten forventede problemer med å stoppe. Fra utgangshastigheten legger man til et visst antall knop i margin dersom det er sterk vind eller vindkast, og eventuelt for varslet windshear (brå forandring i vindens retning og hastighet som kan medføre problemer med å holde hastigheten). Eventuelt legger man på eller trekker fra litt dersom vinden viser seg å være mindre enn vanlig.
Om man med "militær landing" mener å øve på en short field landing, så er det ikke noe annet enn det som er beskrevet ovenfor; en innflyging som nevnt ovenfor, men med fokus på setningspunktet helt på slutten og stor fokus på oppbremsing og retningskontroll når man først har landing - altså ikke noe forskjell i luften her. Man bruker ikke noen lavere speeder, selv om det i virkeligheten går an å senke den et stykke. Innflygingen er normalt 1,2 - 1,3 ganger steilehastigheten, på den valgte hastigheten eller eventuelt litt over, og aldri under, og på det EFIS-utstyrte 737NG er det veldig tydelige angivelser både for valgt innflygingshastighet, og for marginene til ned til steilehastighet. I det regimet vil man aldri finne på å fly med mindre man av en eller annen helt eksepsjonell grunn har behov for det - og det er "not even once in a lifetime".
Dersom det er korrekt at dette var en Line Introducton-tur for en av flygerne, noe jeg ikke ønsker å spekulere i, så er det helt normale flyvninger der flygeren har gjennomgått fullt kurs og full simulatortrening. Man trener ikke på noe som helst unormalt på disse turene, og flyr rett og slett som man pleier, med normal CRM og teamarbeid. Skulle man ha valgt å lande som på en kortbanelanding (altså kun en annerledes setning og oppbremsing) ville man uansett ikke ha gjort det på en travel flyplass som Amsterdam.
Det er alltid mange spekulasjoner rundt ulykker som dette, mye er godt ment, og annet for å tjene penger (media) men årsakene kan være helt annerledes enn de som synes tydelige for "alle" helt i starten. Derfor er eksperter veldig varsomme med å si noe konkret om hva de tror, men flyhavarietterforskene har noen umiddelbare spor som kan gi de antydninger om grunnparametre - eksempelvis hvilken posisjon flaps, slats og hjul er i, hvordan nedslagsfeltet ser ut, hvorvidt motorene hadde høyt, lavt eller intet turtall da flyet traff bakken o.l. Deretter begynner de en omfattende innsamling av "spor" i og rundt flyet, og begynner å legge puslespillbitene sammen. Etterhvert som hendelsesforløpet trer frem vil undersøkelsen gå inn på operatørens utdanningsprogram og kultur, fabrikantens dokumentasjon og mye annen "paperwork" som vil bidra til å danne "the big picture" som til slutt leder frem til havarikommisjonens faktafremlegging, vurdering og aller viktigst - tiltaksforslag for å bidra til at slike ulykker ikke skjer igjen. Noen ganger er tiltakene av lokal art, noen ganger medfører de forandringer/forbedringer på hele flyflåten eller i utdanningsprogrammet worldwide.