Sosial dumping. Fyord innen byggebransjen men OK i flybransjen?

En ting til - er det noen i bransjen som virkelig brenner for dette, så skal man smi NÅ. Det er valg om en drøy uke, og ingen samferdselsminister vil ha det på seg at hun/han driver med sosial dumping.
Nå tror jeg ikke på de store resultatene, men litt støy omkring saken måtte det vel kunne bli?
;-)

Tally-Ho
 
som kabinansatt blir jeg opprørt og provosert av TOS sine synspunkt om kabinansatte, men det er jo ikke så rart fra mitt ståsted. Vi er jo ikke annet enn servitriser? ..

Nå ser jeg at mitt innlegg ble litt krassere enn jeg egentlig hadde ment, og beklager det. Mitt poeng var egentlig ikke å karakterisere kabincrew som servitriser, og jeg mener også at kabincrew skal kunne tjene bedre enn ansatte på kaffebar (for jeg verdsetter faktisk den passive sikkerheten de/dere står for).

Det som kanskje provoserer meg litt er det faktum at man trekker frem LCC'er som om dette skulle svekke sikkerheten, og jeg lurer jo også på hva som er saklige argumenter i denne debatten. Det er vel en kjent sak at det har vært en innstramming i arbeidsvilkår hos en rekke grupper (og ikke bare i flyselskaper), og sikkert noen mer enn andre. Siden jeg ikke kjenner detaljene i en arbeidsdag hos de i kabinen så er det vanskelig å vurdere om innstrammingen der er noe vesentlig mye verre enn hos andre grupper. Det er også mange andre grupper som har stort ansvar, og man trenger ikke se lenger enn til yrkessjåfører (uten at de nødvendigvis kompenseres i veldig stort monn for dette ansvaret). De/dere som sitter midt opp i denne prosessen oppfatter jo forverringen i egen arbeidssituasjon, men jeg har av og til et inntrykk av at man ikke samtidig ser at dette er en utvikling som man også ser hos en rekke andre grupper. Er dette sosial dumping, eller er det en konsekvens av mer globalt orienterte markeder, og hvor går grensen til sosial dumping?

Det kan helt klart ikke være veldig kjekt å sitte blant søppelposer å spise, og det burde være mulig å kunne sette seg ned i iallefall 30 minutter for å spise uten å bli forstyrret. Det har jeg ikke noe problem med å se.
 
Last edited:
------
Det er tøft å konkurrere med Wizzair, Ryanair, Easyjet, Norwegian etc på de betingelser de setter.

Kanskje er derfor de gyldne tider over for luftfartsansatte, ja i alle fall de som nyansettes?

De gyldne tider for luftfartsansatte er nok over, men det trenger ikke bety at man ikke får en anstendig lønn for jobben som gjøres. Kanskje ikke riktig så anstendig som før, men lønnen bør selvsagt være til å leve av. Jeg tror ingen ønsker oss tilstander i luftfarten som det som rapporteres om fra USA.

Når det er sagt så mener jeg bestemt å ha fått et inntrykk av at vilkårene iallefall Norwegian har for sine ansatte ikke er så dårlige sammenliknet med SK - det er iallefall blitt hevdet her på forumet en rekke ganger. Her kan helt sikkert noen korrigere meg.
 
Jeg prater for min syke mor, og det er rent egoistiske motiver bak mine meldinger her, på vegne av meg selv og mine kolleger.
Norwegian har gjort det suverent bra, og som jeg har skrevet før - jeg er 100 % markedsliberalist - og ønsket SAS monopolet brutt opp i sin tid.

Konsekvensene ble et norsk selskap som i flg. opplysninger gitt til pressen betaler sine cpt'er 40 % mindre enn i SK og DK, og f/o'ere ca 30 % lavere enn i SK og DK. (snittlønn) Widerøe har også betingelser laget i dager som var relativt "gyldne" for de ansatte.

Det er når nykommerne utfordrer markedet med kabinansatte som er på "lærlingeordning fra NAV" (altså betalt av skattebetalerne), og når man opererer med kontraktsansatte i cockpit, at jeg reagerer. Det er ikke blanke våpen.

Når nykommerne utfordrer JAR, subpart Q, med sine maks begrensninger i arbeidstid (ikke realistisk planlagt arbeidstjeneste) (men ikke nødvendigvis ulovlig), så skaper dette et press i markedet, som ikke nødvendigvis er sundt på sikt.

Tally-Ho
 
Det som kanskje provoserer meg litt er det faktum at man trekker frem LCC'er som om dette skulle svekke sikkerheten, og jeg lurer jo også på hva som er saklige argumenter i denne debatten.

Jeg tror det er en sammenheng mellom lønn/arbeidsforhold og sikkerhet. For å holde på en god sikkerhetskultur i et flyselskap må man gi de ansatte en god nok motivasjon til å yte sitt beste, være årvåkne og klare for hva som helst som måtte oppstå. Det gjør man ikke ved å presse dem til bristepunktet hva arbeidstid angår og betale for dårlig lønn, slik situasjonen er i visse LCC´er. Jeg synes det er trist hvis ikke "mannen i gata" i det hele tatt ser den sammenhengen.
Jeg husker hva kabinsjefen i et visst irsk selskap svarte da hun ble gjort oppmerksom på at en redningsvest manglet: "You can´t expect to have your own lifejacket if you pay a pound for the ticket". Foreviget i en passe sjokkerende dokumentar som verden nok allerede har glemt.
 
Jeg tror det er en sammenheng mellom lønn/arbeidsforhold og sikkerhet. For å holde på en god sikkerhetskultur i et flyselskap må man gi de ansatte en god nok motivasjon til å yte sitt beste, være årvåkne og klare for hva som helst som måtte oppstå. Det gjør man ikke ved å presse dem til bristepunktet hva arbeidstid angår og betale for dårlig lønn, slik situasjonen er i visse LCC´er. Jeg synes det er trist hvis ikke "mannen i gata" i det hele tatt ser den sammenhengen.

Vel, jeg er ikke uenig i at det er grenser for hvor langt man kan "presse" folk og samtidig ivareta sikkerheten. Myndighetene har vel visse begrensninger på hvor mye man kan bruke de ansatte i luftfarten mhp antall timer arbeid osv., og jeg forventer at selskapene følger dette og at myndighetene faktisk kontrollerer at dette følges. Som legmann har jeg ingen muligheter til å gjøre dette.

Når det er sagt så har også selskaper som har tilsynelatende høyt lønnet personale hendelser og ulykker. Det leder meg til å iallefall tro at det ikke kan være så enkelt som at lavt lønnsnivå nødvendigvis skulle lede til mindre fokus på sikkerheten. Jeg føler meg veldig trygg på at DY er like sikkert å fly som SK, selv om det tilsynelatende er slik at lønnsnivået er 30-40% under det man har i SAS (ifølge Tally-Ho). Lønn er jo heller ikke alt for å få ansatte til å gjøre en god jobb. Jeg gjør en god jobb selv om jeg sikkert kunne fått 30-40% bedre betalt (korrigert for levekostnadsnivå) i en annen, tilsvarende jobb andre steder i verden. Men selv en enkel sjel som meg skjønner at det er grenser for hvor langt man kan presse folk, og det vi diskuterer i denne tråden er vel hvor grensene for en slik utnytting skal/bør gå. Det er helt klart at økt grad av konkurranse presser lønnsnivå i de sektorene det angår, og det tror jeg ikke man kommer bort fra.

Lik lønn for likt arbeid er vel også stort sett en sannhet med modifikasjoner i de fleste bransjer. Jeg vil tro at om du sjekker lønnsnivået til en polsk lastebilsjåfør som kjører innom Norge med leveranser er et helt annet enn lønnsnivået til den norske lastebilsjåføren. Jeg vet at jeg har en annen lønn en mange av mine kollegaer, selv om vi gjør omtrent samme jobben. Spørsmålet er vel igjen hvor store forskjeller man kan akseptere.

Er det virkelig slik at luftfarten i Europa er kommet så langt ned som det vi hører fra USA? Er det slik at ansatte i europeiske flyselskaper ikke tjener anstendige lønninger? Jeg mener å ha lest ansatte i FR her på forumet slik at lønnsnivået er anstendig, men selvsagt lavere enn mange andre selskaper.

Det Farmer starter ut med om fokus på effektivisering og smartere løsninger er helt klart fornuftig, og jeg har et klart inntrykk av at en del av suksessen til iallefall enkelte LCC'er har vært nettopp dette. Effektivisering f.eks. gjennom å opprettholde høy utnyttelse av flyparken og snutid, men også i utnyttelse av kabinansatte & cockpit i forhold til oppsett av arbeidsdager o.l..
 
Strengen om sosial dumping sporer lett av når personer med regelrett missunnelse for eksisterende vilkår for flygende, det være seg både piloter og kabinansatte, blottlegger sine holdninger.

Det sporer også av når personer ser muligheten for ENDA billigere billetter.

HVEM i verden har behov for fagbrevet man får ved å jobbe i kabinen og litt i innsjekk?
Det var jo ikke engang noe som fantes før et visst selskap følte de ikke hadde råd til å betale normal lønn til kabinansatte.

Kantraktspilotene som det snakkes om er ikke de fra Polen eller andre lavkostland.
Det er også norske piloter som bor i Norge med norske kostnader.
Men her kom også det samme selskapet inn og klaget sin nød om dårlig inntjening, og kunne ikke se seg tjent med å pilotene fast ansettelse. Noe som ville gi sosiale utgifter samt utgifter til pensjon mm.
Nå blir de ansatt gjennom et vikarbyrå på New Zeeland for 6 mnd. i gangen. Noe jeg mener IKKE er mye å bygge en trygg fremtid for seg og sin familie på.

Det samme med bakkeansatte. Som blir for dyre hvis de får fast ansettelse over lengre tid. Noe de kunne bygge familie og fremtid på.
De på bakken skal helst være skoleelever på deltidsjobb. Slik at de kan erstattes av nye skoleelever før de kommer opp på et levelig lønnsnivå. Helst da ved å skifte handlingselskap, slik at de ansatte må begynne på nytt i det nye selskapet.

Det er DETTE vi mener med sosial dumping i luftfartsbransjen.
 
Vel, jeg er ikke uenig i at det er grenser for hvor langt man kan "presse" folk og samtidig ivareta sikkerheten. Myndighetene har vel visse begrensninger på hvor mye man kan bruke de ansatte i luftfarten mhp antall timer arbeid osv., og jeg forventer at selskapene følger dette og at myndighetene faktisk kontrollerer at dette følges. Som legmann har jeg ingen muligheter til å gjøre dette.

Det er absolutt ikke så enkelt som at lavere lønninger og dårligere arbeidsforhold for flygende leder til dårligere sikkerhet, men det er absolutt en viktig faktor etter min mening. Å se bort fra denne faktoren blir å stikke hodet i sanden.
"Spør" passasjerene på Colgan Air flight 3407 om det var bra nok at de ansatte holdt seg innenfor myndighetsgodkjente arbeidstidsbegrensninger. Virkeligheten er ikke så enkel som du skal ha det til.
 
Her er mange gode og seriøse argumenter, og jeg følger også langt på veg TOS.
Men som en annen nevner, det er ikke polske kontraktspiloter i et kjent norsk LCC jeg snakker om, det er NORSKE kontraktspiloter. I tillegg til 30-40 % lavere lønn, er jeg blitt fortalt at de gjennom kontrakten heller ikke opparbeider rett til pensjon. Om det stemmer kan jeg ikke bekrefte. Om de har LOL (sertifikatstapsforsikring), eller andre sosiale goder, vet jeg heller intet om.
Men det er klart at dette må kalles en form for sosial dumping av norsk arbeidskraft, og som igjen gjør at de etablerte selskapene ikke kan matce omkostningene.

Det er intet her, så vidt jeg kan bedømme, som strider mot norsk lov. Og at det er umoralsk, kommer man ingen vei med å argumentere med.
Da gjenstår det bare å fortelle publikum at sånn har det blitt i luftfarten, så får enhver gjøre opp sine egne meninger.

Tally-Ho
 
Kantraktspilotene som det snakkes om er ikke de fra Polen eller andre lavkostland.
Det er også norske piloter som bor i Norge med norske kostnader.
Men her kom også det samme selskapet inn og klaget sin nød om dårlig inntjening, og kunne ikke se seg tjent med å pilotene fast ansettelse. Noe som ville gi sosiale utgifter samt utgifter til pensjon mm.
Nå blir de ansatt gjennom et vikarbyrå på New Zeeland for 6 mnd. i gangen. Noe jeg mener IKKE er mye å bygge en trygg fremtid for seg og sin familie på.

Det samme med bakkeansatte. Som blir for dyre hvis de får fast ansettelse over lengre tid. Noe de kunne bygge familie og fremtid på.
De på bakken skal helst være skoleelever på deltidsjobb. Slik at de kan erstattes av nye skoleelever før de kommer opp på et levelig lønnsnivå. Helst da ved å skifte handlingselskap, slik at de ansatte må begynne på nytt i det nye selskapet.

Det er DETTE vi mener med sosial dumping i luftfartsbransjen.

Personlig er jeg av den oppfatning at man skal ha folk fast ansatt, gi dem anstendig lønn og spennende og utviklende arbeidsoppgaver. Da får man lojale og dyktige medarbeidere som yter ekstra, og hvor lønna ikke lenger er det VIKTIGSTE. Da er det mulig å få til en stadig større effektivitet og innovasjon, hvor man kan klare over flere oppgaver på smartere måte uten at antall ansatte nødvendigvis må økes.

Men, det som skjer, og som beskrives av flere er er at stadig flere grupper går på tildels korte kontrakter med liten forutsigbarhet. Mon tro om ikke dette strider mot arbeidsmiljøloven, som de "Rødgrønne " har så mange radioannonser om på bl.a P4 nå om dagen.

http://www.lovdata.com/all/tl-20050617-062-014.html#14-9
 
Strengen om sosial dumping sporer lett av når personer med regelrett missunnelse for eksisterende vilkår for flygende, det være seg både piloter og kabinansatte, blottlegger sine holdninger.

...
Kantraktspilotene som det snakkes om er ikke de fra Polen eller andre lavkostland.
Det er også norske piloter som bor i Norge med norske kostnader.
...
Nå blir de ansatt gjennom et vikarbyrå på New Zeeland for 6 mnd. i gangen. Noe jeg mener IKKE er mye å bygge en trygg fremtid for seg og sin familie på.
...
De på bakken skal helst være skoleelever på deltidsjobb. Slik at de kan erstattes av nye skoleelever før de kommer opp på et levelig lønnsnivå. Helst da ved å skifte handlingselskap, slik at de ansatte må begynne på nytt i det nye selskapet.

Det er DETTE vi mener med sosial dumping i luftfartsbransjen.

Tja, om du sikter til mine innlegg hva angår misunnelse så tror jeg iallefall du skyter på feil blink. Hadde jeg synes det var så flott å jobbe i luftfarten så hadde jeg nok tatt konsekvensen av det og byttet karriere. Det er alt for enkelt å skulle trekke frem misunnelsesargumentet hver gang man diskuterer de som jobber i luftfarten.

Kontraktsarbeid er noe som er utstrakt i en rekke bransjer. Det er ingen god løsning på lang sikt, det er det ikke noen tvil om, og i min "bransje" er det en rekke folk som går på slike kortsiktige kontrakter i åresvis. Det er selvsagt ikke noe argument for at det også skal være slik i andre bransjer, men det er vanskelig å skulle hevde at kontraktsarbeid per se er sosial dumping. Hva angår manglende pensjonsopptjening som en følge av dette, som Tally-Ho nevner, så begynner det å likne litt på tendenser til sosial dumping. Jeg mente forøvrig å ha hørt at DY ikke lenger ansatte på slike kontrakter, men det er mulig at jeg har hørt feil. Hvordan er forøvrig avlønningene på slike kontrakter (er det f.eks. ikke mulig å leve av den lønnen)?
 
Lik lønn for likt arbeid er vel også stort sett en sannhet med modifikasjoner i de fleste bransjer. Jeg vil tro at om du sjekker lønnsnivået til en polsk lastebilsjåfør som kjører innom Norge med leveranser er et helt annet enn lønnsnivået til den norske lastebilsjåføren.

Jeg synes dette er ei relevant sammeligning. En lastebilsjåfør eller en bussjåfør har et ansvar som jeg mener kan sammenlignes med kabinpersonale, og konkurransesituasjonen er heller ikke helt forskjellig. I lastebilbransjen ser man, så vidt jeg har forstått, ei utvikling som har kommet lenger enn i flybransjen, med betydelig konkurranse fra utenlandsk arbeidskraft også på innenlandsk transport. I bussbransjen ser det ut til at utenlandsk arbeidskraft i større grad jobber for norske firmaer til norske vilkår.

Kostnadsnivået i Norge, inkludert lønninger, er så høyt at det er en del ting vi ikke lenger driver med. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på bransjer som er helt borte i Norge (konfeksjonssøm f.eks. finnes knapt i Norge, og bransjer som møbelproduksjon og elektronikkproduksjon er ihverfall kraftig redusert). Flybransjen er også en bransje der mye av produksjonen ganske lett kan flyttes utenlands.

Det kan være lite tvil om at for relativt få år siden var en beskyttet bransje, der lite effektive strukturer og relativt gode lønninger var lite problematisk. Slik er det ikke lenger, og denne overgangen har kommet veldig raskt. Når slike endringer kommer, kan for eksempel sterke fagforeninger være med å bremse opp utviklinga. Dessverre vil jeg si at fagforeningene i flybransjen her har feilet, muligens til en viss grad fordi de har hatt lite innflytelse på tvers av selskapene.

Norske flyselskaper har, i grove trekk, to muligheter: Begrense produksjonen sin til den delen av rutenettet som er vanskelig/dyrt å betjene uten norsk arbeidskraft eller tilpasse seg internasjonale kostnader. Det ser ut som valget faller på en kombinasjon. For de ansatte i bransjen betyr det enten å miste jobben eller å jobbe til betydelig dårligere vilkår.

Jeg er glad jeg jobber i en annen bransje, og slipper å være med på disse endringene fra innsiden.

Er dette sosial dumping? Nei, jeg synes det er ganske langt fra å ansette personer på lite attraktive, men akseptable kontrakter og de helt uakseptable. Jeg har til gode å høre om noen som hører om flyansatte i Norge som bor på flatseng i en hangar og tjener 5 kr/timen. Sammenligninga med byggebransjen holder ikke.
 
Vel, jeg er ikke uenig i at det er grenser for hvor langt man kan "presse" folk og samtidig ivareta sikkerheten. Myndighetene har vel visse begrensninger på hvor mye man kan bruke de ansatte i luftfarten mhp antall timer arbeid osv., og jeg forventer at selskapene følger dette og at myndighetene faktisk kontrollerer at dette følges. Som legmann har jeg ingen muligheter til å gjøre dette.
.

Det jeg er mere og mere bekymret over er ikke enkeltkomponentene, som jeg er helt sikker paa at alle operatoerer og myndigheter foelger lovgiving og retningslinjer for, men summen av disse enkeltkomponentene...her tror jeg personelig at spiren til en farlig utvikling kan ligge....Fortsetter vi med Colgan, hvor nettopp summen av en rekke komponenter foerte til ulykken, saa var det ingen enkelte myndighets krav som ble brutt, men sammensatt er det lett i ettertid aa se at dette i system var inne i en meget farlig spiral.

Om vi bryter ned til kontraktsforholdet til den enkelte Norske Pilot som er ansatte via et utenlandsk firma, saa er dette helt sikkert 100% innen myndighetenes rammer...men hva skjer naar vi setter denne piloten sammen med annen pilot ansatt direkte av operatoeren...og sammen skal disse skape et godt miljoe i cockpit - helt klart veldig forenklet...

Jeg er ogsaa bekymret for en oppdeling av roller som sammen skal skape sikkerheten, load contral av forma A i India, lasting av bagasje av firma B, som ogsaa er en konkurrent av firma A men tapte det anbudet....og kunden tror at en handler med firma D, mens produktet er sammen satt av 5-6 forskjellig firmaer som ikke noedvendiogvis er paa beste talefot.....

Det er et eksempel fra virkligheten paa dette ogsa....en Alaska MD-80 fikk "Loss of Cabinpressure" etter takeoff fra SEATAC, og den gangen var summen av enkeltkomponentene paa passasjerene's side....maskinen gjennomfoerte en vellykket noedlanding...og en kunne se problemet - en stor rift i skroget foraasaket av en stuer fra et annen firma som ikke turde aa melde i fra , da han ville ha mistet jobben....
 
Kontraktsarbeid er noe som er utstrakt i en rekke bransjer. Det er ingen god løsning på lang sikt, det er det ikke noen tvil om, og i min "bransje" er det en rekke folk som går på slike kortsiktige kontrakter i åresvis. Det er selvsagt ikke noe argument for at det også skal være slik i andre bransjer, men det er vanskelig å skulle hevde at kontraktsarbeid per se er sosial dumping.

Hva med aa skaffe seg boliglaan i dagens kreditt market med kontrakstarbeid ?? Det er i hvertfall ikke greit her borte....og setter en stor gruppe utenfor muligheten til aa skaffe seg egen bolig ..... kanskje ikke dumping...men et sosialt skille....
 
Hva med aa skaffe seg boliglaan i dagens kreditt market med kontrakstarbeid ?? Det er i hvertfall ikke greit her borte....

Det samme gjelder også her i Norge



....og ironisk nok her i landet er det offentlige helsevesenet blant de værste når det komme til midlertidige ansettelser. På tross (eller kanskje på grunn av) rødgrønn regjering som mener dette er fy:stir
 
....og ironisk nok her i landet er det offentlige helsevesenet blant de værste når det komme til midlertidige ansettelser. På tross (eller kanskje på grunn av) rødgrønn regjering som mener dette er fy:stir
Mye av det det offentlige pirker i er like ille som det private. Selv om alle bussjåfører i Oslo og Akershus har fast ansettelse, så vet de at de bare har jobb i 5 (eller 7) år pga. anbudsutsettelsen. Sporveisbussene ble lagt ned til fordel for UniBuss (som i prinsippet er samme selskap) for å bli kvitt gamle pensjonsavtaler og andre goder m.m.

Både i flybransjen, helsevesenet, kollektivtransporten og andre steder får man, som Farmer er inne på, folk med et eller annet form for dårligere vilkår enn tidligere og "midlertidig" jobb (på en eller annen måte). Dette fører til at erfaring og kunnskap forringes da folk byttes ut hele tiden. Tilhørighet og lojalitet til bedriften og svekkes og man ser ikke etter innovative løsninger, og man må finne opp hjulet på nytt hver gang. Om ikke det er sosial dumping , så er det hvertfall viktige bivirkninger av systemet man har havnet i. Service forringes og på sikt tror jeg det blir mer kostbart med en del slike løsninger.
 
Selv om alle bussjåfører i Oslo og Akershus har fast ansettelse, så vet de at de bare har jobb i 5 (eller 7) år pga. anbudsutsettelsen.

Disse overgangene tror jeg alltid regnes som virksomhetsoverdragelse, med de rettighetene det medfører.
 
Disse overgangene tror jeg alltid regnes som virksomhetsoverdragelse, med de rettighetene det medfører.

Tja - både og, det er ikke så enkelt. Nå er det bedre enn det var, men det var en periode med bare kaos. Uansett har anbudsopplegget rasert den bransjen.

Back to topic - flybransjen :)
 
Jeg er sjokkert, intet mindre. Hvis man ikke har utenlandsstopp så kan man like godt jobbe på en kaffesjappe lyder det. Bransjen er ikke engang var den var men hvilken bransje er det ? Tidene forandrer seg. Jeg jobber selv for et såkalt LCC og har til smør på skiva og vel så det, god arbeidsnøkkel med 5 på og 4 av, hjemmebase der jeg sover i min egen seng bortimot hver natt, forsikringsordninger og en fleksibel ferieordning. Og jeg har vært med noen år nå....Bransjen en fortsatt attraktiv, også i Norge.
 
Last edited:
Jeg er sjokkert, intet mindre. Hvis man ikke har utenlandsstopp så kan man like godt jobbe på en kaffesjappe lyder det. Bransjen er ikke engang var den var men hvilken bransje er det ? Tidene forandrer seg. Jeg jobber selv for et såkalt LCC og har til smør på skiva og vel så det, god arbeidsnøkkel med 5 på og 4 av, hjemmebase der jeg sover i min egen seng bortimot hver natt, forsikringsordninger og en fleksibel ferieordning. Og jeg har vært med noen år nå....Bransjen en fortsatt attraktiv, også i Norge.

Ja, dette lukter ikke akkurat som sosial dumping (men nå finnes det vel adskillig råere selskap enn DY). Hva tjener en kabinansatt som startlønn i DY, og hva er den etter f.eks. 10 år? Hvor usikker arbeidstid har man (vet du i dag hva du skal gjøre den neste måneden med relativt stor grad av sikkerhet)? Hvor utbredt er ansettelser på kortsiktige kontrakter?
 
Back
Top