Sommerutfordringer for Avinor, flygeledermangel

Et eksempel vil har sett i denne tråden, er jo personer som har sluttet som flygeledere, fordi de ikke hadde nok ansiennitet til å bli flyttet over til den underbemannede sentralen på Røyken. Hadde kontrollsentralen på Røyken vært privat, er jeg ganske sikker på at de hadde vært velkomne som søkere på ledige stillinger.

Dersom det finnes utenlandske flygeledere som ønsker å jobbe i Norge, kan en privat aktør ha større insentiver for å finne arbeidsoppgaver som passer for disse. Det kan enten være i støttefunksjoner eller ved å tilby språkopplæring.

Generelt vil ei privatisering vanligvis medføre kontrakter der det er ulike økonomiske insentiver for å utføre tjenesten best mulig. Det kan gjøre løsninger som i dag er lite lønnsomme for Avinor lønnsomme for en privat aktør, noe som igjen kan bety alt fra tekniske løsninger til økte lønninger og omorganiseringer.
Altså, hvor er disse flygelederne som har sluttet siden de ikke fikk Røyken? Jeg vil vite det før det blir en forumsannhet
 
Last edited:
Nå vet vi altfor lite om denne personen som flytter papirer, hvem flytter han papir for? Har han fått en stilling i Avinor staben der det trengs flygelederkompetanse?
 
Men denne personen kjenner vi sånn nogenlunde:
http://forum.flyprat.no/showthread.php?p=765524#post765524

Men for å grave litt i dette, ettersom jeg ikke kjenner systemet spesielt godt...

Er det mangel på flygeledere i Oslo-området?

Dersom en ung flygeleder med jobb i Alta, som har vært eksempel før i tråden på et sted det er vanskelig å skaffe flygeledere, ønsker å flytte til Oslo, vil vedkommende kunne få jobb som flygeleder i Oslo-området?

Dersom han ikke kan få slik jobb, er det ikke da sannsynlig at noen heller finner seg noe annet på gjøre?
 
Den unge flygelederen i Alta vil få jobb på Røyken når han/hun når opp blant de som søker, det går på ansiennitet. Han må også erstattes i Alta før han får gå. Normalt vil en nyutsjekket flygeleder bli beordret nordover.

Selv startet jeg på opplæring på Flesland for åtte år siden. Jeg ble en stund etter utsjekk sendt til Bodø der det var bemanningskrise (etter sammenslåing med Trondheim kontrolsentral). Nå, åtte år etter jeg kom som aspirant til Flesland, får jeg starte på østlandet.. Tilsvarende har det vært for mange, man er avhengige at folk er noen år i nord..
 
Et eksempel vil har sett i denne tråden, er jo personer som har sluttet som flygeledere, fordi de ikke hadde nok ansiennitet til å bli flyttet over til den underbemannede sentralen på Røyken.

Han vil tydeligvis ikke tilbake pga. overtidssituasjonene, så for ham vil man måtte ansette enda flere flygeledere for at det skal bli attraktivt.

En privat aktør vil kanskje kunne sørge for at Røyken fungerer, men hvis det fører til at mindre attraktive plasser ikke blir bemannet overhode, så har vi løst noe som helst?
 
Selv startet jeg på opplæring på Flesland for åtte år siden. Jeg ble en stund etter utsjekk sendt til Bodø der det var bemanningskrise (etter sammenslåing med Trondheim kontrolsentral). Nå, åtte år etter jeg kom som aspirant til Flesland, får jeg starte på østlandet.. Tilsvarende har det vært for mange, man er avhengige at folk er noen år i nord..

Og det ville være veldig overraskende om dette regimet ikke fører til at en del personer slutter som flygeleder for å kunne velge fritt hvor de vil bo.

Dersom det hadde vært en privat drevet kontrollsentral eller et privat drevet tårn på Østlandet, hadde de sannsynligvis hatt bøtter og spann av kvalifiserte søkere.
 
En privat aktør vil kanskje kunne sørge for at Røyken fungerer, men hvis det fører til at mindre attraktive plasser ikke blir bemannet overhode, så har vi løst noe som helst?

Så får man bruke andre virkemidler enn tvang for å få bemannet disse tårnene. Stort sett får man alle andre kritiske samfunnsfunksjoner til å fungere på disse stedene.
 
Så får man bruke andre virkemidler enn tvang for å få bemannet disse tårnene. Stort sett får man alle andre kritiske samfunnsfunksjoner til å fungere på disse stedene.

Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner er private i Nord-Norge?
Hva slags virkemidler ser du for deg (som ikke går på bekostning av bemanning i sør)?
 
Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner er private i Nord-Norge?

Store deler av primærhelsetjenesten og veldig mye samferdsel er privat. Mange offentlige funksjoner blir også besatt uten beordring eller tvang.

Hva slags virkemidler ser du for deg (som ikke går på bekostning av bemanning i sør)?

Økt lønn er jo, i hvert fall, et virkemiddel som er naturlig å tenke på for å trekke personer til et yrke eller en spesifikk arbeidsplass.

Men for all del, jeg kjenner ikke yrket. Det kan godt være at beordring og kun en mulig arbeidsgiver ikke gjør at noen søker seg bort fra yrket.
 
Økt lønn er jo, i hvert fall, et virkemiddel som er naturlig å tenke på for å trekke personer til et yrke eller en spesifikk arbeidsplass.

Men for all del, jeg kjenner ikke yrket. Det kan godt være at beordring og kun en mulig arbeidsgiver ikke gjør at noen søker seg bort fra yrket.

Du skal nok øke lønnen betraktelig for å få en del til å bosette seg på steder som Lakselv, Andøya, Bardufoss og Kirkenes ++
I dag er det en "gulrot" at man vet at i løpet av noen år venter en stilling sørpå. Så da overlever man noen år i nord (les, slutter ikke i Avinor). Hadde opplegget med at man får jobb etter ansiennitet forsvunnet, så ville man sett at mange som jobber på de mindre "attraktive" plassen ville sluttet så snart plikt-tjenesten er ferdig. Røyken og Gardermoen ville sikkert blitt fult bemannet, men da har man bare flyttet problemet til andre steder i landet.

Og uansett hvor mange flygeledere man får tak i til å jobbe på Østlandet, så ligger det ett problem i kapasitet på opplæring som er veldig tidkrevende og tar mye resurser.
 
Nå vet vi altfor lite om denne personen som flytter papirer, hvem flytter han papir for? Har han fått en stilling i Avinor staben der det trengs flygelederkompetanse?

Jeg vet hvem det er og hvilken flyplass/tårn han jobbet i nordpå. Jeg vil ikke gå nærmere inn på hvilket, da avinor ikke er så stort og han da lett vil kunne bli gjennkjent. (hans ønske)

Fakta er at han har en kontorjobb (noe han ikke ønsker) for at han ikke har lang nok ansiennitet til å få jobb i røyken eller osl (twr). Det er jo ett lite paradoks, splr du meg når det mangler folk der....

Jeg får iallefall god hjelp av supervisor i røyken de gangene jeg prater med han/henne, og det holder i massevis for meg...
 
Last edited:
Alt opplæringsmateriell er gjerne på norsk, mange intstrukser må oversettes, regelverk må endres og risikoanalyseres.. Hadde vi hatt "upper"-sektorer i Norge kunne man kanskje hatt krav til kun engelsk der.. kandidater må også få rett sikkerhetsklarering.

Poenget med å liste opp noen av de som ringer til en flygeleder er bare å vise at man gjør mye mer enn å kun snakke med flyene.. mange av de som ringer er nødvendigvis ikke så stødige i engelsk, spesielt ikke nå det skal gå fort, konsist og korrekt.. En flygeleder har gjerne flere oppgaver som skal gjøres "samtidig" og da er det viktig at man ikke bruker ekstra kapasitet på klønete koordinering. Man frykter naturligvis også misforståelser pga. språkbarrierer. Koordinering mellom flygeledere er ikke noe problem på engelsk, det gjør vi hver dag med våre naboer ( Russere, Island, Finland, Sverige (faktisk brukes ofte engelsk mot Sverige) osv. Men internt i Norge bruker vi naturligvis norsk.

Jeg har vært sensor i praktisk prøve for ganske mange radiosertifikat og kun tre av disse har vært begrenset til kun norsk. Så de aller aller fleste snakker engelsk ok. Men norsk er godt å kunne når noe spesielt skjer, så det kan kommuniseres på en effektiv måte uten misforståelser. Mange piloter liker gjerne å ta ting på norsk når det er noe utenom det vanlige..

Poenget mitt er at man må gjennom en lang prosess før det kan være aktuelt med ikke-norsk-talende flygeledere i Norge. Det er kjappere og bedre å utdanne flere nordmenn.

Vi har forøvrig flygeledere i Norge fra Sverige, Danmark, Island og Finland i dag som jeg vet om..

Tipper arbeidsgiver kunne sørget for å få oversatt det meste av regelverk osv. på få uker om det var det det stod på. Sikkerhetsklarering tar vel heller ikke mange ukene? Hvem er ikke så stødige i engelsk? De verste er vel tyskere og østeuropeere som kommer i småfly på ferie til norge? og de snakker jo ikke norsk uansett. Mht. misforståelser, er nordmennene evt. tilsvarende stødige i dansk og svensk for å unngå misforståelser? Opplæring av nye vil jo ta flere år mens erfarne fra fornuftig land trenger vel ikke ta så lang tid og vil ikke være så ressurskrevende ift. hva man kan forvente å få igjen?
 
Fakta er at han har en kontorjobb (noe han ikke ønsker) for at han ikke har lang nok ansiennitet til å få jobb i røyken eller osl (twr). Det er jo ett lite paradoks, splr du meg når det mangler folk der....
Du forstår åpenbart ikke problemstillingen.

Problemet for Gardermoen/Røyken er ikke at det ikke er nok folk som vil dit, men det er en maks kapasitet på hvor mange som kan være på opplæring samtidig. Såvidt meg bekjent er opplæringen som foregår mer eller mindre på maks (jeg har ikke tall), det vil derfor ikke være plass til flere på opplæring - det er uvedkommende om de kommer innenfra eller utenfra Avinor.

Jeg jobber i Sola TWR, og her kan vi i praksis ha maksimalt 4 på opplæring samtidig. Disse 4 "opplæringsplassene" er kontinuerlig opptatt av enten elever eller flygeledere på overføring fra andre enheter - og derfor vil det ha null effekt om det er en femte, ekstern søker som skraper på døra. Samme hvor stor mangelen er, kan vi ikke lære opp flere..
 
Spørsmålet er så:
Er denne opplæringen på grunn av at noen skal erstatte noen som går av med pensjon eller opplæringen på grunn av at noen skal avansere i stigen (fra nord til vest til øst)?
 
Tipper arbeidsgiver kunne sørget for å få oversatt det meste av regelverk osv. på få uker om det var det det stod på.

Du tipper feil

Sikkerhetsklarering tar vel heller ikke mange ukene?

Jeg vet ikke hvor enkelt det er å få "hemmelig" for utlendinger fra øst-Europa, mulig det går greit? Ikke mitt fagfelt..

Hvem er ikke så stødige i engelsk? De verste er vel tyskere og østeuropeere som kommer i småfly på ferie til norge? og de snakker jo ikke norsk uansett. Mht. misforståelser, er nordmennene evt. tilsvarende stødige i dansk og svensk for å unngå misforståelser?

Mange av de vi TELEFON-koordinerer med har ikke krav til engelskkunnskaper... Ikke vær så fiksert på den VHF-frekvensen, mye tid går med på telefonen også.. I tårnene vil man måtte bytte bakkefrekvens (den til bilene) til engelsk når disse jobber, dvs at alle som har lov å kjøre på manøvreringsområde må lære seg engelsk fraseologi..

Setningen din om misforståelser skjønner jeg ikke.

Opplæring av nye vil jo ta flere år mens erfarne fra fornuftig land trenger vel ikke ta så lang tid og vil ikke være så ressurskrevende ift. hva man kan forvente å få igjen?

Første problem, hvor finner du disse fra fornuftige land som ønsker å komme til Norge?

Det vil ta flere år å gjøre disse endringene. Tro meg, jeg har jobbet med LTT-regelverk 50% i ca tre år.. Det er fortere og bedre å utdanne flere. MEN, jeg er enig at det høres enkelt og kult ut å hente inn en haug av flygeledere fra resten av Europa.
 
Last edited:
Jeg skjønner utmerket godt problemstillingen ang opplæring. Men, og nå har ikke jeg giddet å saumfart tråden her (har bedre ting å gjøre), og har ikke sett noe om hvor mange som er / kan være under opplæring.
Men det har jo vært manko på folk i årevis, og da er det noen som åpenbart ikke gjør en god nok jobb i å få nok folk på jobb.
Da må en jo komme med løsninger som raskere får mer kvalifisert personell på plass, det er da ikke vanskeligere enn det.

Jeg personlig har resignert (jeg får ikke gjort noe fra eller til ang ctot uansett, vel kan en i noen tilfeller re route, men det blir skjeldnere og skjeldnere det er mulig), jeg ser vi får ctot på flightene og får bare gjøre det jeg kan for å sørge for at "kundene" mine blir minst mulig skadelidende. Og som jeg tidligere skrev, så får jeg utmerket service av røyken de gangene jeg har noen spes "situasjoner" som jeg trenger hjelp med.
 
Så lenge en kun ser problemer, og alt er umulig, så vil aldri denne situasjonen bli noe bedre. Er det regelverket som er problemet, så får en se på om dette kan mykes noe opp.

Foreløpig har jeg ikke sett ett eneste konstruktivt forslag i denne tråden fra de som utgir seg som flygeledere, kun tusen forklaringer på hvorfor dette aldri vil bli noe bedre, uansett hvilke tiltak som treffes.
 
Så lenge en kun ser problemer, og alt er umulig, så vil aldri denne situasjonen bli noe bedre. Er det regelverket som er problemet, så får en se på om dette kan mykes noe opp.

Foreløpig har jeg ikke sett ett eneste konstruktivt forslag i denne tråden fra de som utgir seg som flygeledere, kun tusen forklaringer på hvorfor dette aldri vil bli noe bedre, uansett hvilke tiltak som treffes.

Da er du selektiv, svaret er utdanne flere og er gjentatt mange ganger. Det tar tid, men funker etter hvert. Det koster også penger, derfor vil Avinor-ledelsen ikke utdanne for mange.
 
Du forstår åpenbart ikke problemstillingen.

Problemet for Gardermoen/Røyken er ikke at det ikke er nok folk som vil dit, men det er en maks kapasitet på hvor mange som kan være på opplæring samtidig. Såvidt meg bekjent er opplæringen som foregår mer eller mindre på maks (jeg har ikke tall), det vil derfor ikke være plass til flere på opplæring - det er uvedkommende om de kommer innenfra eller utenfra Avinor.

Jeg jobber i Sola TWR, og her kan vi i praksis ha maksimalt 4 på opplæring samtidig. Disse 4 "opplæringsplassene" er kontinuerlig opptatt av enten elever eller flygeledere på overføring fra andre enheter - og derfor vil det ha null effekt om det er en femte, ekstern søker som skraper på døra. Samme hvor stor mangelen er, kan vi ikke lære opp flere..

Da er du selektiv, svaret er utdanne flere og er gjentatt mange ganger. Det tar tid, men funker etter hvert. Det koster også penger, derfor vil Avinor-ledelsen ikke utdanne for mange.

Å utdanne flere vil jo ikke hjelpe noe som helst, siden alle opplæringsplasser tydeligvis er opptatt. Med andre ord vil det verken hjelpe å utdanne flere nye eller å hente fra utlandet. Eller er det slik å forstå at noen ganger har man plass til nye, mens andre ganger er det konstant fullt, alt etter hva som passer?
 
Back
Top