LN-KGL
ScanFlyer Mile High Club
Har lagt merke til at det i dag har vært diskutert en optimal skandinavisk hub for trans-atlantisk trafikk, men to av disse forsøkene er delvis skutt ned av kanskje litt overivrige moderatorer.
Jeg har derfor prøvd å distansere meg fra det den evinnelige SAS-diskusjonen, og har sett på fem alternativ for en skandinavisk transatlantisk hub - tre innen Skandinavia og to utenfor - og da med hensikt å se på forbruk av jetfuel pr. passasjer som fraktes. Kanskje har gjort islendingene en urett med å ikke inkludere Keflavik i denne sammenligningen. Det er den mest optimale plasseringsmessig, men så er det dette med størrelsen på fly, rekkevidde og drivstoff-forbruk - og da faller REK gjennom. Kanskje det er like godt i disse asketider.
På kartet under ser dere utvalget av destinasjoner på vestsiden av Atlanteren og hvilke huber det foretatt en utregning på. For letthetsskyld har jeg benyttet tall til kjente flytyper (B73G for shorthaul og A333 for longhaul), og en passasjerfordeling mellom de tre skandinaviske nasjonene tilsvarende en relativt kjent fordeling 2:2:3. Med regnarket som jeg har laget for dette formålet er det mulig å endre de fleste av parameterne, det være seg SPC, kabinfaktorer, seteantall, landfordeling, osv. Under er et lite utsnitt som viser resulatene med fordelingen nevnt ovenfor.
Bakgrunnstall som er benyttet er:
- SFC shorthaul = 0,037 liter fuel pr. passasjer km
- SFC longhaul = 0,029 liter fuel pr. passasjer km
- Setekapasitet shorthaul = 141
- Setekapasitet longhaul = 264
- Kabinfaktor shorthaul mellom skandinaviske destinasjoner = 62,3%
- Kabinfaktor shorthaul til AMS = 70% (identisk med hva KLM har for Europa)
- Kabinfaktor shorthaul til LHR = 72% (identisk med hva British Airways har for Europa)
Avstander mellom de forskjellige destinasjoner er hentet fra Great Circle Mapper. Eneste unntaket fra dette er at flightene til Newark og Washington DC som er beregnet med at de flyr over Montreal, Canada. Det kan vel også sies at SFC kanskje er satt litt lavt, så innsparingene kan være større.
Det er flere konklusjoner som kan trekkes:
Til slutt, dagens situasjon på OSL og for så vidt årene som kommer gjør at en slik løsning ikke kan gjennomføres i praksis.
Hvis det er noen som vil se resultatet av et annet scenario (f.eks. annen fordeling mellom de forskjellige landene), så er det mulig.
Jeg har derfor prøvd å distansere meg fra det den evinnelige SAS-diskusjonen, og har sett på fem alternativ for en skandinavisk transatlantisk hub - tre innen Skandinavia og to utenfor - og da med hensikt å se på forbruk av jetfuel pr. passasjer som fraktes. Kanskje har gjort islendingene en urett med å ikke inkludere Keflavik i denne sammenligningen. Det er den mest optimale plasseringsmessig, men så er det dette med størrelsen på fly, rekkevidde og drivstoff-forbruk - og da faller REK gjennom. Kanskje det er like godt i disse asketider.
På kartet under ser dere utvalget av destinasjoner på vestsiden av Atlanteren og hvilke huber det foretatt en utregning på. For letthetsskyld har jeg benyttet tall til kjente flytyper (B73G for shorthaul og A333 for longhaul), og en passasjerfordeling mellom de tre skandinaviske nasjonene tilsvarende en relativt kjent fordeling 2:2:3. Med regnarket som jeg har laget for dette formålet er det mulig å endre de fleste av parameterne, det være seg SPC, kabinfaktorer, seteantall, landfordeling, osv. Under er et lite utsnitt som viser resulatene med fordelingen nevnt ovenfor.
Bakgrunnstall som er benyttet er:
- SFC shorthaul = 0,037 liter fuel pr. passasjer km
- SFC longhaul = 0,029 liter fuel pr. passasjer km
- Setekapasitet shorthaul = 141
- Setekapasitet longhaul = 264
- Kabinfaktor shorthaul mellom skandinaviske destinasjoner = 62,3%
- Kabinfaktor shorthaul til AMS = 70% (identisk med hva KLM har for Europa)
- Kabinfaktor shorthaul til LHR = 72% (identisk med hva British Airways har for Europa)
Avstander mellom de forskjellige destinasjoner er hentet fra Great Circle Mapper. Eneste unntaket fra dette er at flightene til Newark og Washington DC som er beregnet med at de flyr over Montreal, Canada. Det kan vel også sies at SFC kanskje er satt litt lavt, så innsparingene kan være større.
Det er flere konklusjoner som kan trekkes:
- Green landings med rundt 500 liter innsparing er bare maksimalt en seksdel av hva det kan spares ved å legge hub mer riktig enn i dag.
- OSL må benytte disse maksimalt i sin markedsføring av seg som den beste hub-lokalisering i Skandinavia for trans-atlantiske flighter.
- På like linje at OSL er beste hub for longhaul mot vest, så mistenker jeg at en tilsvarende regnearkoperasjon for destinasjoner i fjerne Østen vil ARN være bestevalget.
Til slutt, dagens situasjon på OSL og for så vidt årene som kommer gjør at en slik løsning ikke kan gjennomføres i praksis.
Hvis det er noen som vil se resultatet av et annet scenario (f.eks. annen fordeling mellom de forskjellige landene), så er det mulig.