Vel, om man åpner opp for treble damages i f.eks. (ulovlige) kartellsaker så bidrar dette også til å virke disiplinerende på aktørene (påvirker ex ante incentivene til å inngå i et ulovlig kartellsamarbeid). Med bare "standard" erstatning så er incentivene til å ikke delta i ulovlig kartellsamarbeid mindre strenge. Det kan være fordeler med dette systemet, mao.
Som halvstudert Jurist med "Laud" i erstatningsrett haddee jeg haapet at juristene her (hele og halve) hadde brukt mere tid paa de juridiske aspektene enn hvorvidt Jus stave med en eller to 's' .... men det er jo slik forumet erDette kunne vaere en sak det hadde vaert morro aa diskutere med min "gamle" erstatningsrett professor Ole Sten Olsen - det er mye interessant her, spesiellt i utmaalingen av "skaden paafoert DY".
Jeg tror jeg forstår hva du sier - jeg skjønner bare ikke hvorfor det er så viktig at erstatning og straff/kontroll nødvendigvis må være basert på to uavhengige "rettsbestemmelser" (eller hva man nå kaller det). Målsettingen med lovverket må vel være viktigere enn hvilke lover (strafferett eller erstatningsrett) man anvender for å nå målsettingene.![]()
Vel, dette begynner å bli alvorlig off-topic, men la gå. Nå vet jeg ikke når du/dere avla eksamen, men etter dagens utdanningsmodell forsøker man jo å ta avstand fra utstrakt bruk av latinske begreper i jus(s)en. Det egner bare til å forvirre.
Forøvrig er jeg ellers, som dere, motstander av fornorsking av ord som på ingen måte hører naturlig hjemme i språket. Guide = gaid skjærer i rettskrivningshjerte mitt ihvertfall.![]()
Tromsø, vet du. Moderne universitet og greier.....![]()
Jeg tror jeg skjønner hvor du vil også. Problemet er nok at det er forskjell på teori og praksis her. Målsetningene med henholdsvis strafferett og erstatningsrett er som sagt klare, men i praksis og for utenforstående flyter nok anvendelsen litt over i hverandre.
For eksempler på et problem med at skadelidte tjener på erstatningssaken er det bare å se til USA. Der ilegger man i tillegg til vanlig skaderstatning (damages) ofte også såkalte "punitive damages". Dette er en økonomisk reaksjon som skal virke oppdragende på skadevolder. For å oppnå dette må den "svi på pungen" og er det snakk om store selskaper som er saksøkt blir erstatningsbeløpet nødvendigvis høyt. Dette kan man jo se på som en slags "foretaksstraff", noe det i utgangspunktet ikke er noe i veien med. Problemet er at det er saksøkeren som tilkjennes "punitive damages", og dermed kan bli styrtrike på et søksmål. Og ettersom mange advokater opererer under det såkalt "no cure, no pay" prinsippet, ved at de får betalt en viss andel av erstatningssummen er dette lukrativt også for dem. For å gjøre det kort: det blir mange unødvendige søksmål.
Fordi en straffedom regnes som mer stigmatiserende enn en erstatningsdom er beviskravene strengere i strafferetten. Det er derfor to forskjellige sett med prosessregler som gjelder i de ulike sakene, og bevisvurderingen blir annerledes. Noe som etter min mening er betenkelig er at erstatningssøksmål i mange tilfeller nok brukes som et slags substitutt for straffesaker. En person som er frikjent i en straffesak kan allikevel bli dømt i en privat erstatningssak. Dette fordi retten i straffesaken må finne det bevist bortenfor enhver rimelig tvil at tiltalte har begått den straffbare handlingen, mens spørsmålet i en erstatningssak er om det er mest sannsynlig at saksøkte har forvoldt skaden
eller ikke. (litt forenklet...)
Men dersom du var tiltalt for voldtekt eller drap eller en annen alvorlig handling (eller industrispionasje), og ble frikjent i straffesaken; ville du da følt deg renvasket dersom du ble dømt til å betale erstatning til motparten? Saksøkeren på den andre siden, ville nok føle at man ble trodd ved den fellende erstatningsdommen. Dette er etter min mening veldig uheldig.
Du har flott redegjort for det jeg var iferd med å forklare tidligere i tråden, men ble avbrutt av en teorieksamen. Det prinsipielle skillet mellom strafferetten og erstatningsretten er et viktig skille og å skjelne til amerikansk rett som eksempel på hvordan det skal gjøres, tror jeg bærer i feil retning. I juridiske termer kan man si at jeg i det vesentligste og i resultat slutter meg til ditt votum
Dette skillet er nok vanskelig nok å forstå for jurister, for meningmann er det nok rett og slett selvmotsigende. Men norsk rett har til en viss grad blitt justert etter EMD (europeiske menneskerettighetsdomstolen) sin praksis etter artikkel 6.2 om uskyldspresumsjonen. Det er ikke nå lengere samme adgang til å dømme ulikt i straffesaken og erstatningssaken dersom uttalelser erstatningssaken i stor grad sår tvil om uskylden. Et eksempel er Karmøydrapssaken (Birgitte Tengs-saken om jeg ikke husker feil) hvor Norge ble dømt for brudd på nettopp denne bestemmelsen.
SAS anker spionasjedom SAS vil ikke betale Norwegian
SAS vil ikke betale Norwegian 140 millioner kroner i erstatning. Norwegian anker også.
SAS anker industrispionasjedommen fra mai i år, da Asker og Bærum tingrett bestemte at selskapet skulle betale Norwegian 140 millioner i erstatning og saksomkostninger.
Det melder Dagens Næringsliv (DN).
http://www.na24.no/naeringsliv/article2016131.ece
We use essential cookies to make this site work, and optional cookies to enhance your experience.