Ok, da er vi på jusskjøret igjen
(Husk at verken verden eller jussen er så rigid eller svart-hvit som mange av dere later til å tro, men oftest veldig nyansert. Husk også at lover er politiske vedtak, hvor mange motstridende hensyn er veid mot hverandre, og at det nesten alltid vil føre til en eller annen urettferdighet, særlig hvis man har et annet politisk syn enn det som vant gjennomslag i loven.
Litt pirk: Denne tråden handler IKKE om vikarer. Vikarer er noe annet, og alltid legitimt å bruke.)
Så til reglene: Oppfyller du hovedvilkåret om medlemskap de siste tre av fem årene, og tilleggsvilkåret om at virksomheten du er ansatt i har hovedsete i Norge, har du rettskrav på medlemsskap hvis du søker om det.
Men det utelukker ikke andre løsninger som ligner! Regelverket åpner for det, bare grunnvilkåret om tidligere medlemsskap er oppfylt. Så hvis du kunne vært frivillig medlem hvis du f.eks. hadde vært ansatt på ordinær måte i utlandet, bør du kunne få frivillig medlemskap selv om du teknisk sett er ansatt gjennom et rekrutteringsbyrå. Jeg ville søkt og ikke gitt meg før jeg tapte i Trygderetten.
Det er nok lettere å få gjennomslag hvis du er ansatt enn hvis du er nærinsdrivende, siden loven krever at du skal være arbeidstaker. Men her kan det være omstendigheter som taler for at man ikke alltid er så rigid, f.eks. hvis det at man er næringsdrivende er noe man tvinges til, at man utøver arbeidsoppgaver som en del av ordinær drift og at andre som utøver tilsvarende oppgaver er (eller kunne vært) vanlige ansatte. Men nå beveger vi oss på så usikker is, at for de fleste av disse bør sosiale forhold være regulert og sikret i gjennom avtalene med Norwegian.
