L1011-500
ScanFlyer Silver
Re: På tur i grenseland - Georgia, Abkhazia og Armenia
Del. 7 - «Maybe you have camera?»
Kl.06.00 gikk alarmen på mobilen. Planen i dag var å sjekke ut av hotellet i 7-tiden, ta en taxi til togstasjonen/ buss-stasjon for så å ta en marshrutka til Gali og deretter en til Inguri. Så skulle jeg gå over til Georgia igjen og til slutt ta en marshrutka tilbake til Tbilisi. Måtte starte tidlig siden jeg ville komme meg ut av Abkhazia så tidlig som mulig og ikke komme fram til Tbilisi så alt for seint.
Da alt av obligatorisk morgenstell, samt siste rest av pakkingen var unnagjort, bar det ned til resepsjonen for å sjekke ut. Her satt det nå en dame jeg ikke hadde sett før, og overraskelsen var stor da det viste seg at hun snakket ok engelsk! Slapp dermed å ta opp lommeparløren for å forklare at jeg ville sjekke ut. Utsjekk bestod enkelt og greit i å levere fra meg nøkkelen og ikke noe noe mer. Fikk ingen kvittering eller andre «unødvendige» papirer. Da dette var gjort fikk jeg resepsjonisten til å ringe en taxi for meg. Fikk beskjed om at bilen ville komme om 5 min, så jeg kunne bare sette meg ned å vente. Satte meg ned i en ganske så sliten skinnsofa, men det var egentlig ikke verdt bryet, for med en gang jeg hadde satt meg ble jeg fortalt at taxien stod utenfor og ventet.
Ruslet ut og fikk raskt øye på en Lada Samara som så ut til å ha sett sine beste dager. Den hadde heller ingen taxi-skilt, men det var ingen andre biler å se i nærheten. Gikk bort og åpnet passasjerdøren forsiktig og spurte om dette var taxien. «Da, Da!». Fint. Hoppet inn og sa jeg skulle til stasjonen. Spurte også hvor mye han skulle ha for turen og fikk 100 Rubler (17kr) til svar. Utrolig, akkurat det jeg hadde lest at det skulle koste!
Da vi kjørte ut av sentrum kjente jeg meg først ikke igjen siden det var bekmørkt, men etter en liten stund fikk jeg øye på bensinstasjonen jeg hadde sett dagen før da jeg ga opp å finne stasjonen. Det viste seg at jeg bare skulle fortsatt å gå, for noen hundre meter lengre borte lå jo stasjonen. Vel fremme gjorde jeg opp for meg og gikk ut i mørket.
Det stod et par marshrutkaer oppstilt og jeg tenkte at den ene sikkert skulle til Gali (hadde lest at det skulle gå en halv 8). Men, nei. Den ene skulle til Psou (grensen mot Russland) og den andre skulle til Gudauta. Begge i motsatt retning av der jeg skulle. Ja,ja, det satt noen menn inne i et lite skur som fungerte som et slags billettkontor, så jeg gikk bort til dem for å spørre om når marshrutkaen til Gali skulle gå. Nok en gang ble enkelt språk tatt i bruk; «marshrutka – Gali?». Til svar fikk jeg «blablablablabla...njet, njet» (eller noe i den duren), men en annen kar bablet noe om «vosim». Vosim betyr 8, og jeg tenkt meg med selv at da går det sikkert en kl. 08.00.
Mens jeg stod og ventet kom plutselig sjåføren fra den ene marshrutkaen bort til meg og begynte å prate. Da han skjønte at jeg ikke snakket russisk og var utlending lyste han opp. Fortalte at jeg var fra Norge, og da lurte han på om jeg var journalist! «Njet, Njet – ja turist». Skjønte ikke så mye av svaret jeg fikk, men han var tydelig begeistret over å snakke med en turist som ikke var fra Russland. Kom på at jeg hadde igjen noen postkort i sekken, så jeg tok fram en liten bunke og viste til ham. Han mente tydeligvis at dette var noe noe mennene som satt i skuret også burde se, så han tok med seg kortene bort og viste de til dem samtidig som han pekte på meg. Da tok det ikke lang tid før en dør bak skuret gikk opp og en eldre politimann kom ut. Visste med en gang at han sannsynligvis skulle se dokumentene mine, og det viste seg selvfølgelig å stemme. Han spurte etter pass og visum, men dessverre for han var alt i sin skjønneste orden. Dermed ble det ingen lett-tjente penger på han denne morgen
Da dette var gjort hadde sjåføren fått tilbake kortene, og nå ville han gi de tilbake til meg. Gjorde det klart at han bare kunne ha dem, noe han ble veldig glad for. Samtidig fortsatte han å prate til meg. Skjønte selvfølgelig ikke så mye av det han sa, men han skjønte ikke mer av mine svar på norsk og engelsk. Uansett, på tross av dette stod vi og pratet i over 10 minutter før han måtte gå, da han hadde en marshrutka å kjøre. En veldig morsom opplevelse!
Klokken ble 08.00, men ingen marshrutka til Gali var å se. Gikk bort til skuret igjen, men på svaret jeg fikk, virket det ikke som det var noen marshrutka til Gali. Begynte å bli litt små-bekymret, men jeg hadde en back-up-plan. Jeg kunne ta en taxi helt til grensen fra Sukhumi for 1500-2000 Rubler, men jeg tenkte at jeg fikk vente litt til.
Da klokken etter hvert ble over halv 9 begynte jeg seriøst å tenke på å finne meg en taxi, men den planen gikk raskt i vasken. Det viste seg nemlig da jeg åpnet lommeboken at jeg manglet 1000 Rubler! Dermed hadde jeg ikke nok penger til å ta en taxi. Tenkte med meg selv “hva f***?”, jeg hadde jo alle pengene før jeg gikk fra hotellet. Men så slo det meg plutselig; da jeg betalte taxisjåføren ga jeg han noen 10-rubler i tips, men i den mørke bilen hadde jeg på uforklarlig vis greid det kunststykket å gi han over 1000-rubler i tips! :drunk: Nå var jeg nødt til å ta en marshrutka, men så ut til å bli verre enn først antatt. Gikk bort til skuret igjen og nå la jeg merke til en rutetabell der det stod “Сухум-Гал», eller «Sukhum-Gal», og mange avganger listet opp, bla 07:30, 08:30 osv. Pekte på tabellen og mannen inne i skuret, men han bare ristet på hodet og virket lettere irritert på denne dumme utlendingen. Jeg på min side ble heller lettere fortvilt over hele situasjonen. Men, men, etter noen minutters fundering kom jeg i hvert fall frem til hvorfor det ikke var noe noen marshrutka til Gali – det var jo lørdag..
Vel, vel, jeg hadde uansett ikke noe særlig valg, så jeg ble bare stående å vente. Stod i mine egne tanker da en middelalderen dame plutselig kom bort til meg og begynte å prate. Noen hadde tydeligvis sagt at jeg skulle til Gali for hun pekte på meg og så seg selv mens hun gjentok «Gali!? Taxi, taxi Gali!?». Til å begynne med ble jeg litt betenkt, men samtidig visste jeg godt at det er veldig vanlig i denne delen av verden å dele en taxi når man skal mellom to byer. Dessuten hadde jeg vel egentlig ikke noe valg? Spurt hvor mye det kostet, men det visste hun ikke. Hmmm...jeg kunne ikke bare kaste meg med, for så å risikere at jeg ikke hadde nok penger. Jeg måtte jo også komme meg fra Gali til Inguri. Hun prøvde iherdig å få meg med, og det var rett før jeg sa ok. Men så, ut av intet kom det plutselig en marshrutka i full fart inn foran oss. Koblet ikke helt med en gang, men så la jeg merke til at det stod «Гал» i frontruta! Da var det bare å stue sekken inn bak og så stige om bord. Mens vi stod å ventet på at flere folk skulle komme, betalte jeg sjåføren de 200 rublene turen kostet. Da klokken ble nesten 10.00, etter en halvtimes venting, startet vi endelig opp og la i vei sørover.
Hadde kjørt en stund da jeg syns jeg hørte noen som sa «man..man......man». Tenkte ikke noe særlig over det med en gang, men så gikk det opp for meg at det var damen som ville dele taxi med meg som prøvde å få tak i meg. Skjønte ikke hva hun ville først, men etter litt fram og tilbake kom jeg fram til at hun lurte på hvor jeg var fra. Sa jeg var fra Norge, og sendte bort et postkort til henne
Turen gikk ellers rolig for seg, og det var mildt sagt deilig å kunne senke skuldrene for en stund.
Etter halvannen times kjøring kom vi fram til Gali. Utenfor så jeg at det stod en del marshrutkaer og taxier, så nå var planen å finne første og beste transportmiddel, og så komme meg til grensen. Gikk ut og bak for å hente ut sekken, og idet jeg snudde meg for å gå over veien fikk jeg med en gang øye på en kjent kar. Det var ingen ringere enn han som kjørte meg fra grensen til Gali to dager tidligere! Fant fram 300 Rubler og tok med meg sakene bort til ham. Han gliste stort da han så meg, og enda større da jeg viftet med pengene mens jeg sa «Inguri». Da jeg hoppet inn i den lille marshrutkaen hans, viste han stolt frem postkortet han hadde fått av meg for to dager siden. Det stod fremdeles fint plassert i frontruta
På veien til grensen stoppet vi og plukket opp en del folk, bla en russisk soldat. Ellers skjedde det en litt spesielt episode. Sjåføren stoppet plutselig ved en gruppe politimenn som stod langs veien med Ladaen sin. Han gikk ut og bort til en av mennene og og tok ham i handa samtidig som de utvekslet noen ord. Da det var gjort hoppet han inn igjen og så kjørte vi avsted. Det hele tok 30 sek. Har ikke peiling på hva som skjedde, men har en liten misstanke om at en liten «avgift» kanskje ble betalt. Uansett var jeg glad de ikke la merke til meg, da jeg har lest om folk som har hatt litt kjedelige møter med politiet i Gali. Vel, vel, noen minutter senere kom vi fram til grensen.
Del. 7 - «Maybe you have camera?»
Kl.06.00 gikk alarmen på mobilen. Planen i dag var å sjekke ut av hotellet i 7-tiden, ta en taxi til togstasjonen/ buss-stasjon for så å ta en marshrutka til Gali og deretter en til Inguri. Så skulle jeg gå over til Georgia igjen og til slutt ta en marshrutka tilbake til Tbilisi. Måtte starte tidlig siden jeg ville komme meg ut av Abkhazia så tidlig som mulig og ikke komme fram til Tbilisi så alt for seint.
Da alt av obligatorisk morgenstell, samt siste rest av pakkingen var unnagjort, bar det ned til resepsjonen for å sjekke ut. Her satt det nå en dame jeg ikke hadde sett før, og overraskelsen var stor da det viste seg at hun snakket ok engelsk! Slapp dermed å ta opp lommeparløren for å forklare at jeg ville sjekke ut. Utsjekk bestod enkelt og greit i å levere fra meg nøkkelen og ikke noe noe mer. Fikk ingen kvittering eller andre «unødvendige» papirer. Da dette var gjort fikk jeg resepsjonisten til å ringe en taxi for meg. Fikk beskjed om at bilen ville komme om 5 min, så jeg kunne bare sette meg ned å vente. Satte meg ned i en ganske så sliten skinnsofa, men det var egentlig ikke verdt bryet, for med en gang jeg hadde satt meg ble jeg fortalt at taxien stod utenfor og ventet.
Ruslet ut og fikk raskt øye på en Lada Samara som så ut til å ha sett sine beste dager. Den hadde heller ingen taxi-skilt, men det var ingen andre biler å se i nærheten. Gikk bort og åpnet passasjerdøren forsiktig og spurte om dette var taxien. «Da, Da!». Fint. Hoppet inn og sa jeg skulle til stasjonen. Spurte også hvor mye han skulle ha for turen og fikk 100 Rubler (17kr) til svar. Utrolig, akkurat det jeg hadde lest at det skulle koste!
Da vi kjørte ut av sentrum kjente jeg meg først ikke igjen siden det var bekmørkt, men etter en liten stund fikk jeg øye på bensinstasjonen jeg hadde sett dagen før da jeg ga opp å finne stasjonen. Det viste seg at jeg bare skulle fortsatt å gå, for noen hundre meter lengre borte lå jo stasjonen. Vel fremme gjorde jeg opp for meg og gikk ut i mørket.
Det stod et par marshrutkaer oppstilt og jeg tenkte at den ene sikkert skulle til Gali (hadde lest at det skulle gå en halv 8). Men, nei. Den ene skulle til Psou (grensen mot Russland) og den andre skulle til Gudauta. Begge i motsatt retning av der jeg skulle. Ja,ja, det satt noen menn inne i et lite skur som fungerte som et slags billettkontor, så jeg gikk bort til dem for å spørre om når marshrutkaen til Gali skulle gå. Nok en gang ble enkelt språk tatt i bruk; «marshrutka – Gali?». Til svar fikk jeg «blablablablabla...njet, njet» (eller noe i den duren), men en annen kar bablet noe om «vosim». Vosim betyr 8, og jeg tenkt meg med selv at da går det sikkert en kl. 08.00.
Mens jeg stod og ventet kom plutselig sjåføren fra den ene marshrutkaen bort til meg og begynte å prate. Da han skjønte at jeg ikke snakket russisk og var utlending lyste han opp. Fortalte at jeg var fra Norge, og da lurte han på om jeg var journalist! «Njet, Njet – ja turist». Skjønte ikke så mye av svaret jeg fikk, men han var tydelig begeistret over å snakke med en turist som ikke var fra Russland. Kom på at jeg hadde igjen noen postkort i sekken, så jeg tok fram en liten bunke og viste til ham. Han mente tydeligvis at dette var noe noe mennene som satt i skuret også burde se, så han tok med seg kortene bort og viste de til dem samtidig som han pekte på meg. Da tok det ikke lang tid før en dør bak skuret gikk opp og en eldre politimann kom ut. Visste med en gang at han sannsynligvis skulle se dokumentene mine, og det viste seg selvfølgelig å stemme. Han spurte etter pass og visum, men dessverre for han var alt i sin skjønneste orden. Dermed ble det ingen lett-tjente penger på han denne morgen
Da dette var gjort hadde sjåføren fått tilbake kortene, og nå ville han gi de tilbake til meg. Gjorde det klart at han bare kunne ha dem, noe han ble veldig glad for. Samtidig fortsatte han å prate til meg. Skjønte selvfølgelig ikke så mye av det han sa, men han skjønte ikke mer av mine svar på norsk og engelsk. Uansett, på tross av dette stod vi og pratet i over 10 minutter før han måtte gå, da han hadde en marshrutka å kjøre. En veldig morsom opplevelse!
Klokken ble 08.00, men ingen marshrutka til Gali var å se. Gikk bort til skuret igjen, men på svaret jeg fikk, virket det ikke som det var noen marshrutka til Gali. Begynte å bli litt små-bekymret, men jeg hadde en back-up-plan. Jeg kunne ta en taxi helt til grensen fra Sukhumi for 1500-2000 Rubler, men jeg tenkte at jeg fikk vente litt til.
Da klokken etter hvert ble over halv 9 begynte jeg seriøst å tenke på å finne meg en taxi, men den planen gikk raskt i vasken. Det viste seg nemlig da jeg åpnet lommeboken at jeg manglet 1000 Rubler! Dermed hadde jeg ikke nok penger til å ta en taxi. Tenkte med meg selv “hva f***?”, jeg hadde jo alle pengene før jeg gikk fra hotellet. Men så slo det meg plutselig; da jeg betalte taxisjåføren ga jeg han noen 10-rubler i tips, men i den mørke bilen hadde jeg på uforklarlig vis greid det kunststykket å gi han over 1000-rubler i tips! :drunk: Nå var jeg nødt til å ta en marshrutka, men så ut til å bli verre enn først antatt. Gikk bort til skuret igjen og nå la jeg merke til en rutetabell der det stod “Сухум-Гал», eller «Sukhum-Gal», og mange avganger listet opp, bla 07:30, 08:30 osv. Pekte på tabellen og mannen inne i skuret, men han bare ristet på hodet og virket lettere irritert på denne dumme utlendingen. Jeg på min side ble heller lettere fortvilt over hele situasjonen. Men, men, etter noen minutters fundering kom jeg i hvert fall frem til hvorfor det ikke var noe noen marshrutka til Gali – det var jo lørdag..
Vel, vel, jeg hadde uansett ikke noe særlig valg, så jeg ble bare stående å vente. Stod i mine egne tanker da en middelalderen dame plutselig kom bort til meg og begynte å prate. Noen hadde tydeligvis sagt at jeg skulle til Gali for hun pekte på meg og så seg selv mens hun gjentok «Gali!? Taxi, taxi Gali!?». Til å begynne med ble jeg litt betenkt, men samtidig visste jeg godt at det er veldig vanlig i denne delen av verden å dele en taxi når man skal mellom to byer. Dessuten hadde jeg vel egentlig ikke noe valg? Spurt hvor mye det kostet, men det visste hun ikke. Hmmm...jeg kunne ikke bare kaste meg med, for så å risikere at jeg ikke hadde nok penger. Jeg måtte jo også komme meg fra Gali til Inguri. Hun prøvde iherdig å få meg med, og det var rett før jeg sa ok. Men så, ut av intet kom det plutselig en marshrutka i full fart inn foran oss. Koblet ikke helt med en gang, men så la jeg merke til at det stod «Гал» i frontruta! Da var det bare å stue sekken inn bak og så stige om bord. Mens vi stod å ventet på at flere folk skulle komme, betalte jeg sjåføren de 200 rublene turen kostet. Da klokken ble nesten 10.00, etter en halvtimes venting, startet vi endelig opp og la i vei sørover.
Hadde kjørt en stund da jeg syns jeg hørte noen som sa «man..man......man». Tenkte ikke noe særlig over det med en gang, men så gikk det opp for meg at det var damen som ville dele taxi med meg som prøvde å få tak i meg. Skjønte ikke hva hun ville først, men etter litt fram og tilbake kom jeg fram til at hun lurte på hvor jeg var fra. Sa jeg var fra Norge, og sendte bort et postkort til henne
Turen gikk ellers rolig for seg, og det var mildt sagt deilig å kunne senke skuldrene for en stund.
Etter halvannen times kjøring kom vi fram til Gali. Utenfor så jeg at det stod en del marshrutkaer og taxier, så nå var planen å finne første og beste transportmiddel, og så komme meg til grensen. Gikk ut og bak for å hente ut sekken, og idet jeg snudde meg for å gå over veien fikk jeg med en gang øye på en kjent kar. Det var ingen ringere enn han som kjørte meg fra grensen til Gali to dager tidligere! Fant fram 300 Rubler og tok med meg sakene bort til ham. Han gliste stort da han så meg, og enda større da jeg viftet med pengene mens jeg sa «Inguri». Da jeg hoppet inn i den lille marshrutkaen hans, viste han stolt frem postkortet han hadde fått av meg for to dager siden. Det stod fremdeles fint plassert i frontruta
På veien til grensen stoppet vi og plukket opp en del folk, bla en russisk soldat. Ellers skjedde det en litt spesielt episode. Sjåføren stoppet plutselig ved en gruppe politimenn som stod langs veien med Ladaen sin. Han gikk ut og bort til en av mennene og og tok ham i handa samtidig som de utvekslet noen ord. Da det var gjort hoppet han inn igjen og så kjørte vi avsted. Det hele tok 30 sek. Har ikke peiling på hva som skjedde, men har en liten misstanke om at en liten «avgift» kanskje ble betalt. Uansett var jeg glad de ikke la merke til meg, da jeg har lest om folk som har hatt litt kjedelige møter med politiet i Gali. Vel, vel, noen minutter senere kom vi fram til grensen.
