L1011-500
ScanFlyer Silver
Re: På tur i grenseland - Georgia, Abkhazia og Armenia
Tusen takk til alle for de hyggelige tilbakemeldingene! Beklager at det har drøyet en litt, men her kommer i hvert fall neste del
Del.5 - «This is serious border!»
Det var først da jeg steg ut av drosjen og slang igjen døra at det gikk opp for meg hva jeg var i ferd med å begi meg ut på. Først skulle jeg komme meg “ut” av Georgia, så skulle jeg gå halvannen kilometer på en nedlagt vei til et land hvor jeg ville være i deep shit hvis noe skulle skje med tanke på at det ikke er mulig å få konsulær støtte i Abkhazia. På toppen av det hele ville mitt første møte med Abkhazia være Gali regionen. Gali er det enste området i Abkhazia hvor de aller fleste er etniske georgiere. De flyttet tilbake på slutten av 90-tallet, men de fleste er meget fattige, og veldig lite oppbyggingsarbeid har blitt gjort siden krigen.
Et av problemene er at de abkhaziske myndighetene ikke gidder å gjøre så mye med sikkerheten i området, noe som gjør at det er beryktet for lovløse tilstander og kriminelle nettverk. Ran skjer ganske ofte og antallet eskalerer visst nok utover dagen. Dette var den største grunnen til at jeg ville være tidlig ute. Det er heller ikke så lenge siden en turist ble ranet og banket opp rett ved grensen etter stengetid, og måtte tilbringe én uke på sykehus før han etter hvert fikk hjelp av røde kors til å komme seg tilbake til Georgia. (http://www.lonelyplanet.com/thorntree/thread.jspa?threadID=2331330)
Kan legge til at grensen til Russland, på den andre siden, er helt normal og blir brukt av tusenvis av russere hvert år. Det enste problemet her er at alle som ikke er russere må her ha visum med to innreiser til Russland. (Man har ikke lov å reise fra Russland via Abkhazia til Georgia).
Uansett; i det taxien forsvant tilbake til sivilisasjonen fant jeg fram papirene mine. Før jeg kunne gå over til “the other side”, måtte jeg registrere meg hos det georgiske politiet. Tuslet bort til den vesle betongbygningen jeg hadde lest at de skulle holde til i, men jeg hadde ikke helt forberedt meg på det jeg skulle se når jeg stilte meg opp foran vinduet. Inne satt det nemlig to politimenn og sov :colgate: Dunket forsiktig på glasset, men til ingen nytte. Forsøkte så igjen, men ingen reaksjon denne gangen heller. Tenkte at jeg egentlig bare kunne gå over uten å registrere meg, men fant ut at jeg kanskje kunne få problemer da jeg skulle tilbake. Dermed dunket jeg på for tredje gang, og nå ble det plutselig tegn til liv der inne. Den ene mannen løftet hodet sitt forsiktig og fikk plutselig et forskrekket utrykk da han så at det stod en kar utenfor. Han vekket den andre og lukket opp vinduet. Sendte inn passet og den abkhaziske innreisetillatelsen. Ble spurt om hva navnet mitt var, og da jeg svarte «Christopher», fikk jeg til svar: “Christopher...hmmm...Christoph Colobus!
”. Det ble med andre ord fort klart at dette var to hyggelige karer. Ble også spurt om hvor jeg skulle og om jeg var turist. Etter dette fikk jeg beskjed om å vente.
Snek til meg dette bildet med mobilen. Ut til venstre går veien over til Abkhazia.
Mens jeg ventet tok de en telefon til noen, og de bladde igjennom passet mitt. Vet ikke hvorfor, men de studerte visumet jeg hadde fra Hviterussland meget nøye. Ble også tilbudt en sigarett, men den takket jeg høflig nei til
. Da jeg hadde stått og ventet i over 15 min gestikulerte den ene politimannen at det var kaldt ute, og pekte så på meg og deretter på døren inn. Gikk inn, og det viste seg at de hadde problemer med å få scannet passet mitt, siden maskinen var «kaputt». Kom plutselig på at jeg hadde en kopi av passet mitt i dokumentmappen min, så jeg tok fram denne og lurte på om ikke det var ok at de fikk den? Joda, det var ingen problem. Fikk så tilbake passet og innreisetillatelsen. Så, drøyt 20 minutter etter at jeg kom, tok jeg farvel med dem, dog ikke før jeg hadde gitt dem et postkort med bilde av preikestolen
Nå var det ikke noe annet å gjøre enn å ta beina fatt å gå de trøye 1500 meterne over til Abkhazia.
Ikke så mørkt lenger, heldigvis.
Etter å ha gått ca 500 meter kom jeg til et telt med et par bevæpnede georgiske soldater utenfor. Gikk forsiktig bort til dem å lurte på om de skulle se på passet mitt, men det skulle de ikke og jeg ble vinket videre. Her var det også plassert svære betongblokker i veien.
Noen meter lenger borte begynte broa som går over til den abkhaziske siden. Her stod det også et spesielt monument, i form av en diger revolver som hadde fått løpet knyttet igjen.
Snek til meg et et bilde og en liten filmsnutt med mobiltelefonen. Det er fotoforbud i området, men jeg måtte bare dokumentere det mest bisarre jeg noen gang har gjort!
https://www.youtube.com/watch?v=4Z6BZOlBug4
Tusen takk til alle for de hyggelige tilbakemeldingene! Beklager at det har drøyet en litt, men her kommer i hvert fall neste del
Del.5 - «This is serious border!»
Det var først da jeg steg ut av drosjen og slang igjen døra at det gikk opp for meg hva jeg var i ferd med å begi meg ut på. Først skulle jeg komme meg “ut” av Georgia, så skulle jeg gå halvannen kilometer på en nedlagt vei til et land hvor jeg ville være i deep shit hvis noe skulle skje med tanke på at det ikke er mulig å få konsulær støtte i Abkhazia. På toppen av det hele ville mitt første møte med Abkhazia være Gali regionen. Gali er det enste området i Abkhazia hvor de aller fleste er etniske georgiere. De flyttet tilbake på slutten av 90-tallet, men de fleste er meget fattige, og veldig lite oppbyggingsarbeid har blitt gjort siden krigen.
Et av problemene er at de abkhaziske myndighetene ikke gidder å gjøre så mye med sikkerheten i området, noe som gjør at det er beryktet for lovløse tilstander og kriminelle nettverk. Ran skjer ganske ofte og antallet eskalerer visst nok utover dagen. Dette var den største grunnen til at jeg ville være tidlig ute. Det er heller ikke så lenge siden en turist ble ranet og banket opp rett ved grensen etter stengetid, og måtte tilbringe én uke på sykehus før han etter hvert fikk hjelp av røde kors til å komme seg tilbake til Georgia. (http://www.lonelyplanet.com/thorntree/thread.jspa?threadID=2331330)
Kan legge til at grensen til Russland, på den andre siden, er helt normal og blir brukt av tusenvis av russere hvert år. Det enste problemet her er at alle som ikke er russere må her ha visum med to innreiser til Russland. (Man har ikke lov å reise fra Russland via Abkhazia til Georgia).
Uansett; i det taxien forsvant tilbake til sivilisasjonen fant jeg fram papirene mine. Før jeg kunne gå over til “the other side”, måtte jeg registrere meg hos det georgiske politiet. Tuslet bort til den vesle betongbygningen jeg hadde lest at de skulle holde til i, men jeg hadde ikke helt forberedt meg på det jeg skulle se når jeg stilte meg opp foran vinduet. Inne satt det nemlig to politimenn og sov :colgate: Dunket forsiktig på glasset, men til ingen nytte. Forsøkte så igjen, men ingen reaksjon denne gangen heller. Tenkte at jeg egentlig bare kunne gå over uten å registrere meg, men fant ut at jeg kanskje kunne få problemer da jeg skulle tilbake. Dermed dunket jeg på for tredje gang, og nå ble det plutselig tegn til liv der inne. Den ene mannen løftet hodet sitt forsiktig og fikk plutselig et forskrekket utrykk da han så at det stod en kar utenfor. Han vekket den andre og lukket opp vinduet. Sendte inn passet og den abkhaziske innreisetillatelsen. Ble spurt om hva navnet mitt var, og da jeg svarte «Christopher», fikk jeg til svar: “Christopher...hmmm...Christoph Colobus!
”. Det ble med andre ord fort klart at dette var to hyggelige karer. Ble også spurt om hvor jeg skulle og om jeg var turist. Etter dette fikk jeg beskjed om å vente. 
Snek til meg dette bildet med mobilen. Ut til venstre går veien over til Abkhazia.
Mens jeg ventet tok de en telefon til noen, og de bladde igjennom passet mitt. Vet ikke hvorfor, men de studerte visumet jeg hadde fra Hviterussland meget nøye. Ble også tilbudt en sigarett, men den takket jeg høflig nei til
. Da jeg hadde stått og ventet i over 15 min gestikulerte den ene politimannen at det var kaldt ute, og pekte så på meg og deretter på døren inn. Gikk inn, og det viste seg at de hadde problemer med å få scannet passet mitt, siden maskinen var «kaputt». Kom plutselig på at jeg hadde en kopi av passet mitt i dokumentmappen min, så jeg tok fram denne og lurte på om ikke det var ok at de fikk den? Joda, det var ingen problem. Fikk så tilbake passet og innreisetillatelsen. Så, drøyt 20 minutter etter at jeg kom, tok jeg farvel med dem, dog ikke før jeg hadde gitt dem et postkort med bilde av preikestolen Nå var det ikke noe annet å gjøre enn å ta beina fatt å gå de trøye 1500 meterne over til Abkhazia.
Ikke så mørkt lenger, heldigvis.
Etter å ha gått ca 500 meter kom jeg til et telt med et par bevæpnede georgiske soldater utenfor. Gikk forsiktig bort til dem å lurte på om de skulle se på passet mitt, men det skulle de ikke og jeg ble vinket videre. Her var det også plassert svære betongblokker i veien.
Noen meter lenger borte begynte broa som går over til den abkhaziske siden. Her stod det også et spesielt monument, i form av en diger revolver som hadde fått løpet knyttet igjen.
Snek til meg et et bilde og en liten filmsnutt med mobiltelefonen. Det er fotoforbud i området, men jeg måtte bare dokumentere det mest bisarre jeg noen gang har gjort!
https://www.youtube.com/watch?v=4Z6BZOlBug4
