«Selskapet» som vi kjenner det i dag er nok ferdige, at de vil fly innenriks i Spania, mellom LGW og syden og AMS og JFK i fremtiden er bare å glemme. At alt slås konkurs tror jeg nok ikke, men NAI, NUK og datterselskapene som står for driften utenfor Norge slås nok konkurs. Det som forhåpentligvis står igjen er Skandinavia, da det er her gullgruven er.
Et redusert norwegian med 100% fokus på Skandinavia har mulighet for å komme tilbake. Markedet vil være sterkt redusert, men ihvertfall det norske innenriksmarkedet vil nok ta seg raskt opp igjen da stamrutenettet er hovedpulsåren i Norge.
Går alt konkurs, må man starte helt på bunn, søke om AOC og tillatelser, lease/kjøpe fly, etc. Det vil koste mere enn å berge en levedyktig del av selskapet. Jeg tror og håper at enkelte vil strekke seg langt i å redde den skandinaviske delen, på lik linje som Stordalen (med andre) reddet den nordiske delen av Thomas Cook, som jo er den delen av selskapet som har tjent penger. En lignende løsning kan kanskje være aktuelt for norwegian NOSEDK.
Går planene som ledelsen har lansert i dass, og ingen andre melder sin interesse, så tror jeg faktisk staten ser seg nøtt til å kjøpe ut/redde en svært begrenset del av selskapet, toppen 30 av de 40 norskbaserte flyene. De vet hva som skjer hvis selskapet forsvinner, og ingen partier på stortinget ønsker en inntreden av wizz og Ryanair på det norske innenriksmarkedet. Presset fra fagforeninger, NHO, andre organisasjoner og det norske folk kan kunne bli så stort at de føler seg nødt og ikke tørr noe annet.
Tiden som et verdensomspennende selskap med baser og operasjoner i 4 verdensdeler er slutt. Men et norwegian som en mindre regional aktør, type Aegean, UIA, air Europa håper jeg kan skapes.