Jeg tror nok forventningene burde settes mer i lys av realitetene.
OSL har de siste årene fått et skred av nye langruter og kapasitet som dekker det som tidligere var nærmest prekært og som kan defineres som «must have» for OSL.
Dette er ruter som det har vært et stort marked for som i seg selv har vært et argument for selskaper å basere sin etablering på. Med unntak av SIN og PEK, må man nok erkjenne at neste etableringer blir mer «nice to have», da OSL de siste årene har fått betydelig ny IC kapasitet tilført og de mest åpenbare rutene er nå blitt realisert. Det betyr at innsatsen må bli betydelig større, insentivene enda bedre, og produktet spisset, for å sikre enda flere etableringer.
Både DU og SK forventes å lande nye ruter, men disse er i stor grad knyttet til nettverks flyving eller baserer seg i første omgang på reiseglade nordmenn med svært begrenset kapasitet og mulighet til på kort sikt, til å penetrere innkommende marked. Legger man også til allianser, politikk og eksisterende etableringer, så er det svært få kandidater som fremstår som åpenbare for OSL. Det betyr at arbeidet med å få nye ruter må nå gjøres på en helt annen måte. Interesser for innkommende turisme, næringsliv, myndigheter, speditører med mer, må i felleskap begynne å arbeide målrettet mot konkrete selskap for resultater.
Jeg tror nøkkelen ligger i å åpne verdens øyne for Norge som turist destinasjon. Det er vel knapt noe land som har så mye vakkert og spektakulært å vise sine besøkende enn Norge. Innsatsen til nå for å selge Norge har jo vært en flopp med desentraliserte enheter som i felleskap ikke har klar å se nytten av å fremme Norge som destinasjon samlet. Det er ikke uten grunn at regjeringen nå røsker opp det meste med roten i Innovasjon Norge. Det er en lang vei å gå, men jeg tror alle er enige i at det er her det ligger om Norge skal trekke til seg innkommende turister.
Kina er en åpenbar kandidat som jeg er ganske sikker på vil kunne bringe mye trafikk inn til Norge den dagen da det politiske forholdet mellom Kina og Norge normaliserer seg.
Sett med politiske øyne er det nok fullstendig utelukket å se Air China. Derimot kan en oppmykning av forholdet knyttes til Hainan eller China Southern som i teorien står friere politisk. Sistnevnte har i flere år vært det kinesiske selskapet som har vedlikeholdt sin interesse mot OSL.
Korean er beryktet for å være det mest ekspansjons konservative selskap i Asia.
De har i mange år sirklet rundt OSL og en etablering har vært initiert flere ganger.
Med betydelig frakt operasjoner og etablerte charter avganger (opereres som rute), vil jeg tro at det er her vi i første omgang vi se en målrettet innsats.
Samtidig skal vi ikke glemme at nettopp Seoul er fremhevet som nr.1 for CPH å lande, slik at konkurransen blir hard. Jeg tror også en eventuell rute med Korea vil starte som en sesongrute i tråd med selskapets eksisterende ekspansjonspolitikk.
Når det gjelder Japan, tror jeg dette markedet vil begrense seg til persontrafikk og ruter som i stor grad må bære sin økonomi på innkommende turisme. Jeg klarer ikke på kort sikt å se bærekraften i en helårsrute til Japan basert på det norske reisemønsteret.
Så lenge OSL ikke er en strategisk utvalgt hub for konkrete selskap sin IC trafikk, vil ekspansjonen fremover bli vanskelig og er et arbeide som må inkludere et betydelig bredere og koordinert spekter av aktører enn hva vi til nå har sett.
Det er etter min mening liten tvil om at ansettelsen som nå har blitt presentert, er den rette for å fremme dette! Kostnaden ved hans ansettelse, ressursene han nå har fått tildelt viser med all tydelighet at Avinor nå mener alvor når de presenterer sine IC mål!