Mitt første forsøk
Jeg er neppe den eneste som har tunet inn dekoderen på "Nrk1" de siste Torsdagene, hvor James May's fantastiske serie "Toy Stories" - eller "Store leker" - har prydet tvskjermen. Voksen på papiret og barnslig inni går jeg enda for, og med en velbevart guttejente inni meg som aldri fikk bygge modellfly med mamman sin - var triggerpunktet ganske enkelt å fyre av. Trengte bare en passe engasjerende og fantastisk tv-serie.
Airfix. Javel, Airfix og modellbygging måtte jo være tingen. Slippe å sitte foran pc'n eller tv'n og slave i alle timene av døgnet. Noe å roe hjerterytmen til etter joggeturer med bikkja.
Perfekt nok har jeg også besøk av et søskenebarn på 11 år, så det fantes faktisk ikke unnskyldninger for å ikke dra på lekebutikken! Jeg så den umiddelbart, en 737-200, fra Airfix. Den skulle vi ha, kjapt prosessert. Men så viste det seg jo at man må kjøpe maling og pensel og lim og greier - det hørtes fryktelig masete ut når man aldri hadde gjort dette før - så jeg gikk heller for en starters kit med både maling og alt inkludert. Jeg følte meg som en 5åring på bursdagen sin når jeg satt i bilen og regelrett ruget på boksen. Jippi jippi jippi så moro dette kom til å bli! Noe helt nytt og kjempeengasjerende.
Hawker Typhoon! Pent fly!
Vel hjemme hyler og skriker to søstre på nærmere 50 år om migrene og løsemiddelskade, så vi må bygge ute på verandaen. Skakke værra lett å følge sine hobbyer, er det rart man trives foran hjemmekinoen med et zombieblikk? Ikke måtte vi søle lim på verandabordet heller.
Fersk laks og innledende faser på gang!
Litt famling med instruksene før store forventninger ble lagt utover bordet og vi satte i gang. Dette VAR gøy!
Mens vi ventet på at de første bitene skulle størkne, gikk vi inn og slo på spillmaskina med litt Gran Turismo 5. I midten av et heftig løp lyder det ovenfra "eh, dere har ikke merka at det regner ute?". Glass og playstationstikker fløy i været, vi måtte redde airfixmodellen vår!!! Vi som jo hadde malt og alt! Surketrollene i andre etasje som trossalt hadde reddet airfixprosjektet vårt bestemte at vi ikke fikk dra det inn på grunn av lukta. Så hold dere fast, vi måtte legge det i uteboden! Prosjektet ble utsatt til dag 2.
Ny dag, enda regn, så carporten blir et greit tilholdssted i dag. Vi legger nytt avispapir på bakken (...) og strør bitene utover. Krise - to biter mangler! Halehjulet og den lille pinnen hvor propellen skulle limes på. De forsvant nok med det våte avispapiret som ble kastet i gårkveld. Shitt. Jaja. Halehjulet var mikroskopisk uansett, propellen klistrer vi på med store mengder lim - problem solved! Skal jo være litt startvansker
Vingene måtte vi klippe litt av for å få stappa inn i flykroppen, så de skippa vi å lime på. De satt veldig godt uten lim.
Den svarte malinga fra inni cockpiten har rent litt utover pga regnet, og propellen har små biter tørkepapir tørket fast i malinga. I tillegg ble vi ikke helt sikker på hvordan vi skulle male propellen, så det ble med selve propellbladene i første omgang. Men ellers ser det sexytime ut, det var vi enige om!
Fin tørkestasjon laget for vår Typhoon, ut og leke med bikkja mens vi venter på å få male underverket. Merk forøvrig at en av bombene ikke ville feste seg, vi hadde visst fyllt de små hullene med maling. Pyttsann, gir bare mer realisme. Den har allerede vært i krigen, den! (Senere ville dette vise seg å være veldig sant)
Malingen gikk som smurt, jeg og søskenebarnet mitt er visst ganske skilled i maling og vi var enige om at malerverket var noe av det BEDRE vi hadde gjort så langt på denne modellen.
Maling på g, yes!
Og så til noe av det mest JÆVLIGE jeg har vært borti.... Å putte på dekalene. Fy faen for noe inni pilke helv *kutter bort store mengder nord-norsk bannskap* ...jit arbeid!!! wrghnnkfdflslablæææææ sier jeg bare. Men det kom seg med litt forståelse for hva et dekal egentlig er og hvordan de små barn av satan oppfører seg etter du har klippet de av papirlappen. Så det ble nå så som så med påføringa, søskenebarnet mitt ble brått litt mer stille og jeg måtte love han at neste modell kanskje burde se litt bedre ut en denne. Jeg liker å si at det møtte et jordskjelv under påføringen av liveryet, det ble jo dødskult LELL!
Det som irriterte meg kanskje mest av alt, var at noen ganger så satt dekal-lappene som støpt i det de traff flyet (sånn som flagget som ligger 90grader i feil vei på halen) - mens andre ganger beveger de seg leeenge etter du har tatt de på, bare du er borti de (L'en som er på tur under flyet).
Neste stopp: Spitfire, Messerschmitt og Boeing 737-200!
Jeg er neppe den eneste som har tunet inn dekoderen på "Nrk1" de siste Torsdagene, hvor James May's fantastiske serie "Toy Stories" - eller "Store leker" - har prydet tvskjermen. Voksen på papiret og barnslig inni går jeg enda for, og med en velbevart guttejente inni meg som aldri fikk bygge modellfly med mamman sin - var triggerpunktet ganske enkelt å fyre av. Trengte bare en passe engasjerende og fantastisk tv-serie.
Airfix. Javel, Airfix og modellbygging måtte jo være tingen. Slippe å sitte foran pc'n eller tv'n og slave i alle timene av døgnet. Noe å roe hjerterytmen til etter joggeturer med bikkja.
Perfekt nok har jeg også besøk av et søskenebarn på 11 år, så det fantes faktisk ikke unnskyldninger for å ikke dra på lekebutikken! Jeg så den umiddelbart, en 737-200, fra Airfix. Den skulle vi ha, kjapt prosessert. Men så viste det seg jo at man må kjøpe maling og pensel og lim og greier - det hørtes fryktelig masete ut når man aldri hadde gjort dette før - så jeg gikk heller for en starters kit med både maling og alt inkludert. Jeg følte meg som en 5åring på bursdagen sin når jeg satt i bilen og regelrett ruget på boksen. Jippi jippi jippi så moro dette kom til å bli! Noe helt nytt og kjempeengasjerende.
Hawker Typhoon! Pent fly!
Vel hjemme hyler og skriker to søstre på nærmere 50 år om migrene og løsemiddelskade, så vi må bygge ute på verandaen. Skakke værra lett å følge sine hobbyer, er det rart man trives foran hjemmekinoen med et zombieblikk? Ikke måtte vi søle lim på verandabordet heller.
Fersk laks og innledende faser på gang!
Litt famling med instruksene før store forventninger ble lagt utover bordet og vi satte i gang. Dette VAR gøy!
Mens vi ventet på at de første bitene skulle størkne, gikk vi inn og slo på spillmaskina med litt Gran Turismo 5. I midten av et heftig løp lyder det ovenfra "eh, dere har ikke merka at det regner ute?". Glass og playstationstikker fløy i været, vi måtte redde airfixmodellen vår!!! Vi som jo hadde malt og alt! Surketrollene i andre etasje som trossalt hadde reddet airfixprosjektet vårt bestemte at vi ikke fikk dra det inn på grunn av lukta. Så hold dere fast, vi måtte legge det i uteboden! Prosjektet ble utsatt til dag 2.
Ny dag, enda regn, så carporten blir et greit tilholdssted i dag. Vi legger nytt avispapir på bakken (...) og strør bitene utover. Krise - to biter mangler! Halehjulet og den lille pinnen hvor propellen skulle limes på. De forsvant nok med det våte avispapiret som ble kastet i gårkveld. Shitt. Jaja. Halehjulet var mikroskopisk uansett, propellen klistrer vi på med store mengder lim - problem solved! Skal jo være litt startvansker
Vingene måtte vi klippe litt av for å få stappa inn i flykroppen, så de skippa vi å lime på. De satt veldig godt uten lim.
Den svarte malinga fra inni cockpiten har rent litt utover pga regnet, og propellen har små biter tørkepapir tørket fast i malinga. I tillegg ble vi ikke helt sikker på hvordan vi skulle male propellen, så det ble med selve propellbladene i første omgang. Men ellers ser det sexytime ut, det var vi enige om!
Fin tørkestasjon laget for vår Typhoon, ut og leke med bikkja mens vi venter på å få male underverket. Merk forøvrig at en av bombene ikke ville feste seg, vi hadde visst fyllt de små hullene med maling. Pyttsann, gir bare mer realisme. Den har allerede vært i krigen, den! (Senere ville dette vise seg å være veldig sant)
Malingen gikk som smurt, jeg og søskenebarnet mitt er visst ganske skilled i maling og vi var enige om at malerverket var noe av det BEDRE vi hadde gjort så langt på denne modellen.
Maling på g, yes!
Og så til noe av det mest JÆVLIGE jeg har vært borti.... Å putte på dekalene. Fy faen for noe inni pilke helv *kutter bort store mengder nord-norsk bannskap* ...jit arbeid!!! wrghnnkfdflslablæææææ sier jeg bare. Men det kom seg med litt forståelse for hva et dekal egentlig er og hvordan de små barn av satan oppfører seg etter du har klippet de av papirlappen. Så det ble nå så som så med påføringa, søskenebarnet mitt ble brått litt mer stille og jeg måtte love han at neste modell kanskje burde se litt bedre ut en denne. Jeg liker å si at det møtte et jordskjelv under påføringen av liveryet, det ble jo dødskult LELL!
Det som irriterte meg kanskje mest av alt, var at noen ganger så satt dekal-lappene som støpt i det de traff flyet (sånn som flagget som ligger 90grader i feil vei på halen) - mens andre ganger beveger de seg leeenge etter du har tatt de på, bare du er borti de (L'en som er på tur under flyet).
Neste stopp: Spitfire, Messerschmitt og Boeing 737-200!
