AirbusTrond
ScanFlyer Mile High Club
Jeg har aldri skjønt, og kommer aldri til å skjønne, at service=servering.
Det hadde vært interessant å sett en undersøkelse blandt f.eks. de 1000 eller 10 000 som legger igjen mest penger hos SAS pr år, hva de legger i serivice. Jeg har mine tvil til at maten man får i f.eks. Y eller C i Europa er det som får pandions til være trofaste. Jeg kan heller ikke huske venner eller familie ha kommentert flymat på Europa-flighter hverken som noe viktig eller uviktig. Å bry seg om flymat tror jeg er en flynerd-ting.
Hvis salg ombord dekker et behov som passasjerer har, så kan du kalle det service. Om det går på å servere gratis øl, en gratis tørr skalk, salg av chips, salg av tollfrie varer, hjelpe passasjerer som trenger det, eller få de til å føle seg velkommen, er egentlig det samme.
Sjansen for å komme ut for en forsinkelse, kansellering osv er ikke i promille, men i prosent. Det vises av regularitet- og punktlighets-statistikker.
For de som reiser mye og legger igjen mye penger i et flyselskap, er håndtering av irrops viktig (og de vet nok allerede hvordan selskapet de flyr med håndterer slikt, og velger selskap deretter).
Å markedsføre dette mot de som reiser 1-10 turer pr år er sikkert vanskelig, og før man har gått på en smell vil jeg tro at holdningen er "det Markedsføringen vil jeg tro også er irrelevant for de 1.000 eller 10.000 mest reisende du sikter til, de velger vel SAS først og fremst fordi de ikke har noe annet seriøst valg for sine reiser. Jeg oppfatter at tråden handler om markedføring og profilering.hender ikke meg"
Oppfatter at tråden handler om markesføring, og da blir det lite revant å snakke om de 1.000+ som uansett vil reise med SAS, dels fordi de får sine behov best dekket der, og dels fordi de får sine bonuspoeng.
Minst et eller flere oppslag i Aftenposten har handlet om at Lufthansa har stor sukesss i Norge, dels fordi mange reisende opplever det de tilbyr som et bedre produkt, nettopp pga gratis drikke og mat. Sannsynligvis ikke så viktig for forretningsreisende, som vil få eventuell mat om bord dekket, men igjen: Markesføringen rettes mot de som reiser 1-10 ganger i året. Og man kan ikke avfeie denne gruppen som uvesentlig. Da kommer man fryktelig galt ut.
Jeg opplever ikke 1-2-3 Warsteiner på flaske og en baguette med sjokolade som "en tørr skalk", men tvert imot som en hyggelig gest og noe som gjør at man slipper å stresse med å få i seg noe før eller rett etter avgang/ankomst.
Last edited: