Dette var en morsom start på dagen... Siden en 737 tar av med opptil 150 knop og vel så det, avhengig av vekt, kan den naturligvis takse minst like fort. Det er kun dekkenes makshastghet som begrenser det.
Imidlertid er det å takse som en villmann tegn på dårlig flygerskjønn, og gir:
- en mer ubehagelig opplevelse for passasjerene,
- fare for skade på kabinansatte som ikke har satt seg ennå (det er en del oppgaver og sjekker som må gjøres, og kan være last-minute forberedelser i kabinen),
- større belastning på understellet i svingene, med påfølgende slark i nesehjulsleggen som resultat, noe som gir støy og vibrasjoner under taksing, landing og avgang,
- større belastning på bremsene ved oppbremsing her og der,
- større usikkerhet for andre som takser på flyplassen ("stopper den fyren som skulle holde for oss, eller ikke?),
- større fare for utforkjøring ved glatte partier i svinger,
- større fare for runway incursions...
- større fare for å kollidere med gaten dersom man ikke får bremset ned tidsnok (det er bare et par meter fra venstre motor til gate på en -500/-600.
Det å takse som en snegl er naturligvis heller ikke alltid nødvendig, med mindre man ikke har noen bak seg, det er veldig glatt, eller man har en slot som man er tidlig ute for.
Myten om at "Braathens har mest jagerpiloter" og "SAS henter sine fra Flight Academy" må jeg få lov til å skyte ned, det er ikke tilfelle. Begge selskaper har sine flygere fra et bredt utvalg av skvadroner og sivile flybakgrunner, inkludert helikopter, men SAS har i tillegg sine fra et minst like bredt utvalg svenske og danske skvadroner og sivile flybakgrunner, derav noen (relativt få) fra flight academy.
Hvor flink kapteiner fra det enkelte flyselskapet er/var til å sette passasjerkomfort i fokus fremfor personlig behov for å takse fort og være "macho", overlater jeg til passasjerene å vurdere, men min observasjon er at det er indidividuelt og ikke noe noen trend ifht selskapsbakgrunn. Den som setter passasjerer og kabinbesetnings komfort i fokus er imidlertid i hovedsak den som flyr slik at man ikke merker "noe unormalt", forsøker å lande "mykt" uten å nedprioritere landingspunktet (som er det viktigste), og som helt umerkelig kommer til stopp ved gaten istedetfor å gasse på og bremse under hele taksingen, for så å hugge på bremsene så alle rykker fremover, idet flyet stopper. Det er gjerne den samme kapteinen som med et smil takker gjestene for turen etterpå, selv om det er sjette og siste tur for dagen, istedetfor å løpe hjem straks sjekklisten er gjort, og å overlate fly og passasjerer til styrmann og purser (-: