Morgenen etter var det å stå opp, og finne vegen ned i loungen for litt frokost. Som nevnt var loungen nyåpnet siden jeg var der i september, og et innlegg på Flyertalk datert 13/6 avslørte at den åpnet "last week" - altså uken før 13/6.
Deretter var det å sjekke ut hos en blid frøken, og jeg fant kjapt vegen mot stasjonen. Fikk kjøpt en billett på en automat med VISA-kortet mitt (Hvorfor nevner jeg det? følg med), og fant første direktetog som ikke var kansellert.
Nevnte jeg det "flotte" nederlandske togene? Man går inn og havner da i en gang i enden av vogna. Derfra kan man gå opp en trapp til "upper deck", ned en trapp til "lower deck", evt. over i en annen vogn med tilsvarende arrangement der. Fryktelig lettvint når man reiser med bagasje. Bagasjeoppbevaringsplass? Hattehyller med plass til en.. hatt.
Siden det var lite ledige plasser som jeg kunne se fra der jeg stod, ble jeg stående (og jeg var ikke den eneste). Satt litt i trappa til "upper deck" en periode også. Artig var'e!
Stemningsbilde fra nederlandsk jernbanestasjon
Endelig kom vi fram til Nijmegen, og jeg fant på en måte fram til hotellet. Hotel Mercure fant jeg også. Det jeg først booket på feil dato.
Det var altså ned den gata der, over den store rundkjøringa, og ned oranjesingel til
Hotel Manna.
Valgt fordi de lå øverst på Tripadvisorlista for byen, og at 222 Euro for en suite ikke virket så halvgærent med Bruce i byen. Til å bare ha 10 rom, syntes jeg faktisk ikke det var så galt,
etter at konsertbillettene var lagt ut, og Mercure fullbooket. Klikker man seg inn på nettsiden kan man lese om de forskjellige suitene. Jeg bodde altså i nummer 2. Jeg må dog innrømme at jeg ikke kikket så nøye, men bare booket noe da jeg booket (Jeg tror man kan booke en spesifikk suite på nett)
Fant en inngang, men der så det bare ut til å være rtestaurant og bar, så jeg gikk ut igjen og antok at resepsjonen var neste inngang. Det var den ikke. Det var bare den ene inngang som tilhørte Manna, så jeg prøvde igjen.
En kar fikk øye på meg, lurte på om han kunne hjelpe, og jeg sa jeg ville sjekke inn. Han spurte etter navn, jeg svarte, han kikket på en liste, og fisket fram en nøkkel. Ikke nøkkelkort, men en nøkkel.
Han tok så like godt kofferten min og bar den opp, opp en trapp, gjennom en dør, og så var vi i en gang som jeg mener inneholdt to suiter - nummer en og to. Nummerene var ikke markert på annen måte enn et langt teppe på gulvet, men et ett-tall foran den ene, og et to-tall foran den andre.
Han låste meg inn, viste fram suiten, og forklarte at alt var inkludert (Dvs. tre flasker vann, og to små flasker med eple- og appelsinjuice - en av hver, altså). Det samme var frokosten neste morgen.
Følte meg litt beglodd i dusjen ^_^
Slappet av litt, før jeg følte for litt mat. Fant restauranten nede, og til tross for at kommunikasjonen med serveringsdamen foregikk på engelsk, fikk jeg en nederlands meny. Jeg gikk dog ut i fra at burger betød burger, og bestilte burger. Jeg fikk... burger ^_^. Riktignok med et speilegg på, men det gjorde ikke så mye.
Like etterpå var det på tide å gå på konsert. Vurderte fram og tilbake om jeg skulle gå ned (36 minutter iflg. Google Maps) eller sjekke ut det jeg trodde var noen shuttlebusser. Bestemte meg for det siste, og gikk i retning stasjonen igjen. Der stod det noen folk i refleksvester og solgte billetter, så jeg spurte om det var til Springsteen-konserten, og det var det. Byttet så 5 Euro mot en tur/returbillett.
Merket at konserten var større enn noe annet jeg har vært på (Valle Hovin), og jeg endte nesten bakerst.
Først var det The Black Crowes. Helt greit. Deretter Springsteen. Først en akustisk Ghost of Tom Joad, så Land of hope and dreams, så My love will not let you down.. Så begynte han å plukke plakater fra publikum.
Det er en Springsteen-låt som jeg gjerne ville høre live. En låt som en periode var favoritt-Springsteen-låta mi. Med uvissheten om det kom til å bli noen flere turneer med E Street Band. Om dette kanskje var siste gangen jeg så Bruce med E Street Band. Det var altså en låt jeg bare
måtte høre live med Bruce og E Street Band om det skulle vise seg å være siste konserten min (Jeg håper jo ikke det, men man vet aldri).
Han kommer opp på scenen med tre plakater, velger den ene, viser den til bandet. Den synes på skjermen... JAAA!!!!!! Sherry Darling!!!!!
Jeg vet ikke hva det er med låta. Jeg bare ville høre den live. Det er hittill enestte fremføring av låta år og 6. gang på Wrecking Ball-turneen. Ikke en han spiller altfor ofte, altså.
Så setlista for meg kan godt oppsummeres med:
1-3: some songs
4: Sherry Darling
5-34: Some songs
http://www.youtube.com/watch?v=Z1AIQ8gv75U
Ellers var det ikke mye dårlig å si om konserten, kanskje bortsett fra at jeg ikke har helt sansen for disse "album-konsertene" hans, der han spiller et helt allbum fra ende til annen. Vi fikk servert Darkness on the edge of town. Det regnet veldig lite, helt til halvveise uti ekstranumrene. Da begynte det ganske kraftig. Nok til at jeg ble veldig våt, og begynte å trekke bakover. Ikke helt ut, for det kunne jeg ikke før Bruce var ferdig, men nære nok til å komme meg kjapt ut til shuttlebussen.
Bruce gav deg etter 3 timer og 20 minutter, og jeeg var kjapt ombord i en buss og nesten like kjaptt tilbake på sentralstasjonen. Så en velkjent bokstav på veg tilbake, så det ble en kjapp pit-stop på McD der en Quarter Pounder og en cola fikk æren av å bli med meg opp på suiten.
Så la jeg meg i ca. verdens beste seng.