I denne runden har SD vist at pris er prioritet nr. 1 og sikkerhet nr.2.
Velkommen til hele bransjens nye hverdag…
I denne runden har SD vist at pris er prioritet nr. 1 og sikkerhet nr.2.
Vedr. interlineavtalen kjenner vi ikke detaljene,men om avtalen er slik Rungholm har presentert den må vi vel være enige om at den styrker DAT = svekker W, ved neste anbudsrunde?
I denne runden har SD vist at pris er prioritet nr. 1 og sikkerhet nr.2.
Her vil nok mange være uenige, men husk at da SCAT-1 ble introdusert, ble systemet presentert som et "kvantesprang for sikkerheten" på kortbane nettet.
Til fordel for pris er "kvantespranget" satt tilside.
I god tid før neste anbudsrunde vil jakten på gamle Dash 8 bli intens.Lavpris selskaper fra baltikum,DAT og andre små selskaper vil støvsuge markedet etter gamle, billige Dash 8
...
W vil ikke ha en sjanse.
...
Staten vil selvsagt tjene millioner på lavere tilskudd,men tapte skatteinntekter vil langt overgå besparelsen.
3) Staten tjener ikke en krone på anbudet, men de kan spare på å få prisen ned.
...og i tillegg kan man sikkert legge til at det vel er tvilsomt at offentlige myndigheter kan kreve at en aktør fra EØS-området må skatte til Norge for å kunne levere en tjeneste (jeg kan imidlertid ta feil, men det virker på meg som om et slikt krav vil virke diskriminerende basert på nasjonalitet, noe EU-systemet ikke er utpreget begeistret for). Ergo, argumentet om tapte skattekroner er nok ikke spesielt relevant, gitt de rammebetingelsene vi har gjennom EØS-avtalen.
Men det står vel heller ikke noen om at de må velge det billigste anbudet. Det beste derimot..... Og hva som gjør et anbud bedre enn et annet??? Kan være så mangt det.
Ser det er laveste anbud i denne saken ja. Men sånn generelt er det vel ikke bare pris som bestemmer når det offentlige henter inn anbud?
Man legger ut en kravspesifikasjon og "nice to have" for hva man vil ha levert, og så vurderes de ulike anbudene opp mot kravene for å sikre at de absolutte kravene er ivaretatt. Kravene kan gå på ulike kvalitetsaspekter, kapasitet, materiell som skal benyttes, osv. Kravene må være utformet slik at disse ikke virker diskriminerende. Så er det som i dette anbudet et tildelingskriterium, som normalt sett vil være knyttet til nivået på kompensasjonen.
3) Staten tjener ikke en krone på anbudet, men de kan spare på å få prisen ned.
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?
LHC
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?
LHC
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?
Det du begir deg ut på her er advokatmat av dimensjoner. Hvem skal bedømme at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig?
We use essential cookies to make this site work, and optional cookies to enhance your experience.