DATs nye operasjoner i nord

Vedr. interlineavtalen kjenner vi ikke detaljene,men om avtalen er slik Rungholm har presentert den må vi vel være enige om at den styrker DAT = svekker W, ved neste anbudsrunde?

Hvorfor det?
 
I denne runden har SD vist at pris er prioritet nr. 1 og sikkerhet nr.2.
Her vil nok mange være uenige, men husk at da SCAT-1 ble introdusert, ble systemet presentert som et "kvantesprang for sikkerheten" på kortbane nettet.
Til fordel for pris er "kvantespranget" satt tilside.

Tja. Det du skriver er jo ikke feil. Men samtidig så er vi i den situasjonene at WF og Avinor har satset på noe som ser ut som feil system. De har valgt et system som ingen andre vil bygge ut, de har valgt et system hvor leverandøren ikke ønsker å levere nye innstalasjoner(for diskusjonenes skyld, så kaller vi dette fakta). Så har man gjort dette grisete, men man kan ikke legge ut et anbud hvor man eksluderer alle andre leverandører.

Samtidig så må SD, LT og Avinor kanskje snakke litt sammen før neste anbudsrunde. Slik at man sikrer et anbudsdokument som gjør at man ivaretar sikkerheten og konkurasnen. Altså at man får et alternativ til SCAT-1 i drift. Et system som er forutsigbart og tilgjengelig for alle leverandører.
 
I god tid før neste anbudsrunde vil jakten på gamle Dash 8 bli intens.Lavpris selskaper fra baltikum,DAT og andre små selskaper vil støvsuge markedet etter gamle, billige Dash 8
...
W vil ikke ha en sjanse.
...
Staten vil selvsagt tjene millioner på lavere tilskudd,men tapte skatteinntekter vil langt overgå besparelsen.

1) Det er ikke dørssevis av pent brukte Dash8-100 rundt om kring som venter på nye eiere. Markedet er vel så godt som støvsugd allerede.

2) WF har like god mulighet som alle andre, det har de vist før og det viser de nok igjen. Florø-anbudet kunne mange kastet seg på, men de gjorde det ikke. WF flyr også mange ruter på kommersielt grunnlag, og gjør god butikk.

3) Staten tjener ikke en krone på anbudet, men de kan spare på å få prisen ned.
 
3) Staten tjener ikke en krone på anbudet, men de kan spare på å få prisen ned.

...og i tillegg kan man sikkert legge til at det vel er tvilsomt at offentlige myndigheter kan kreve at en aktør fra EØS-området må skatte til Norge for å kunne levere en tjeneste (jeg kan imidlertid ta feil, men det virker på meg som om et slikt krav vil virke diskriminerende basert på nasjonalitet, noe EU-systemet ikke er utpreget begeistret for). Ergo, argumentet om tapte skattekroner er nok ikke spesielt relevant, gitt de rammebetingelsene vi har gjennom EØS-avtalen.
 
...og i tillegg kan man sikkert legge til at det vel er tvilsomt at offentlige myndigheter kan kreve at en aktør fra EØS-området må skatte til Norge for å kunne levere en tjeneste (jeg kan imidlertid ta feil, men det virker på meg som om et slikt krav vil virke diskriminerende basert på nasjonalitet, noe EU-systemet ikke er utpreget begeistret for). Ergo, argumentet om tapte skattekroner er nok ikke spesielt relevant, gitt de rammebetingelsene vi har gjennom EØS-avtalen.

Men det står vel heller ikke noen om at de må velge det billigste anbudet. Det beste derimot..... Og hva som gjør et anbud bedre enn et annet??? Kan være så mangt det.
 
Men det står vel heller ikke noen om at de må velge det billigste anbudet. Det beste derimot..... Og hva som gjør et anbud bedre enn et annet??? Kan være så mangt det.

Der tar du feil.

"7.2 Tildelingskriterium
7.2.1
Kontrakt tildelast som hovudregel det anbodet som for kvart ruteområde eller for kvar tillatne kombinasjon av ruteområde har det lågaste kompensasjonskravet for heile kontraktperioden frå 1. april 2012 til 31. mars 2017 for ruteområde 1-12 og frå 1.april 2012 til 31. mars 2016 for ruteområde 13-19.

7.2.2
Dersom tildeling ikkje kan skje etter hovudregelen fordi det ligg føre anbod med identiske kompensasjonskrav, skal kontrakt tildelast det anbodet som tilbyr høgast setetal for heile kontraktperioden."

Sakset fra anbudsutlysningen


Vidar
 
Last edited:
Ser det er laveste anbud i denne saken ja. Men sånn generelt er det vel ikke bare pris som bestemmer når det offentlige henter inn anbud?
 
Offentlige anbud vektlegger som regel pris høyest. Man har andre kriterier også. Men pris er viktigst.
 
Ser det er laveste anbud i denne saken ja. Men sånn generelt er det vel ikke bare pris som bestemmer når det offentlige henter inn anbud?

Man legger ut en kravspesifikasjon og "nice to have" for hva man vil ha levert, og så vurderes de ulike anbudene opp mot kravene for å sikre at de absolutte kravene er ivaretatt. Kravene kan gå på ulike kvalitetsaspekter, kapasitet, materiell som skal benyttes, osv. Kravene må være utformet slik at disse ikke virker diskriminerende. Så er det som i dette anbudet et tildelingskriterium, som normalt sett vil være knyttet til nivået på kompensasjonen.
 
Innterlineavtalen mellom SAS og DAT kan også være fin for WF, mest sansynelig kommer DAT's flygninger inn i WIAS systemet til Widerøe, og da er det plutselig mange pasasjerer som kommer til og bruke WIAS i stede for DAT's eget system og WF vil tjene penger på dennne avtalen.
 
Nei, det vil i såfall kreve ein interlineavtale med WF også, slik at wias kan skrive ut bilettar på 701-dokument. Slik det er no må dei skrivast ut på 117 dokument, og dermed vil ikkje wf få noko.
 
Man legger ut en kravspesifikasjon og "nice to have" for hva man vil ha levert, og så vurderes de ulike anbudene opp mot kravene for å sikre at de absolutte kravene er ivaretatt. Kravene kan gå på ulike kvalitetsaspekter, kapasitet, materiell som skal benyttes, osv. Kravene må være utformet slik at disse ikke virker diskriminerende. Så er det som i dette anbudet et tildelingskriterium, som normalt sett vil være knyttet til nivået på kompensasjonen.

Jeg kan legge til at dersom anbudene skal vurderes ut fra flere kriterier, så skal vektingen mellom disse fremgå klart av konkurransegrunnlaget/kravsspesifikasjonen, og det vil ikke være anledning til å fravike denne.
 
3) Staten tjener ikke en krone på anbudet, men de kan spare på å få prisen ned.

Går ikke å isolert sett se på anbudet som en ren kostnad for staten. De tilrettelegger for blant annet næringslivet ved å opprettholde samferdselen i distriktene. En næring som skatter til Norge AS som går med ca 340milliarder i overskudd...

Jeg vil kalle anbudet mer en investering enn kostnad...

Hvor mye staten sparte på anbudet mot tapte skatteintekter blir vel vanskelig å regne ut eksakt...?
 
LHC
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?
 
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?

Normalt kan man ikke justere anbudsspesifikasjonen i ettertid da aktører kan ha droppet å komme med anbud basert på at de ikke kan levere, eller at prisen blir for høy. Justering av krav kan påvirke prisen. (At SD kanskje har gjort det her betyr ikke at det er innenfor rammene av lovverket.)
 
LHC
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?

Som jeg skrev i en tidligere post har oppdragsgiver en begrenset adgang til å gjøre endringer i konkurransegrunnlaget helt frem til anbudsfristens utløp, så lenge disse gjøres kjent for samtlige tilbydere, og tidsnok til at det er mulig for tilbyderne å tilpasse seg endringene.

Etter anbudsfristens utløp kan det overhodet ikke gjøres endringer. Oppdager man senere at konkurransegrunnlaget var uheldig, må oppdragsgiver enten tildele oppdraget etter de fastsatte kriteriene, eller avlyse konkurransen. I begge tilfellene risikerer man søksmål fra en eller flere tilbydere, det blir med andre ord et valg mellom pest eller kolera.
 
LHC
Kan man sette et hovedkrav tilside når det viser seg at hovedkravet kun kan oppfylles av en tilbyder og at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig ?
Alternativt,kan man,på grunn av argumentet om sikkerhet fastholde kravet,uansett?
SD har vel her valgt det første og derved skulle det juridisk være mulig?

Det du begir deg ut på her er advokatmat av dimensjoner. Hvem skal bedømme at "tilsvarende" ikke er tilgjengelig?
 
Back
Top