Tally-Ho er vel i Thomas Cook Scandinavia, som er et av få selskap som har det ganske så bra. Venner av meg i Thomas Cook UK som har vært på utlån til den skandinaviske armen i travle vintermåneder der oppe, har kun godt å si om dem (mye bedre enn UK avdelingen). På den annen side har ikke Thomas Cook UK det spesielt godt i disse dager, men de klarer seg nå foreløpig. Det eneste selskapet herover (UK) som vel kan sammenlignes med Thomas Cook Scandinavia er Monarch som fortsatt har holdt på sine tildels "gammeldagse" forhold. Hvorvidt du kan si at markedet de arbeider mot er "beskyttet" kan sikkert diskuteres. En del av deres marked er nok fortsatt absolutt noe "beskyttet" mens store deler av det vel ikke er det lenger, som er noe av grunnen til at charterselskapene også begynner å merke presset. Kanskje ikke så mye i Skandinavia enda.
Hva fagforeningene angår har du (Wahoo) en noe brauten måte å argumentere på, men kan forsåvidt være enig i en del av det du sier. Jeg kjenner ikke tilstanden i Norge/Skandinavia men det jeg har sett av tilsvarende fagforeninger i regionen jeg befinner meg (UK/Irland) er ikke spesielt imponerende. Når det er sagt er der mye mer fred og fordragelighet i charterbransjen her over i følge hva jeg er oppfattet fra bekjente i de selskapene og hva man hører på bussen fra parkeringsplassen til terminalen. Der er absolutt et snev av sannhet i det du sier om dannelse av A og B lag og kjøpslå med selskapene for å beskytte veldig mektige imperier på toppen og bortimot mafiametoder for å holde på/fange nye medlemmer.
Jo mer "tradisjonelt" et selskap er jo værre ser denne tendensen ut til å være og mye virker å være drevet av desperasjon. Litt som at poden har blitt gitt for mye kontroll under oppveksten og dermed blir veldig vanskelig å temme når tenårene kommer. Mye skrik og spetakkel hvis frihetene nå pluteselig av forskjellige årsaker kanskje må innskrenkes. Argumentasjonesrekken som ble benyttet av foreningene i Norge under det siste bråket i Norwegian viste dessverre noe tilsvarende tendenser.
Hva fagforeningene angår har du (Wahoo) en noe brauten måte å argumentere på, men kan forsåvidt være enig i en del av det du sier. Jeg kjenner ikke tilstanden i Norge/Skandinavia men det jeg har sett av tilsvarende fagforeninger i regionen jeg befinner meg (UK/Irland) er ikke spesielt imponerende. Når det er sagt er der mye mer fred og fordragelighet i charterbransjen her over i følge hva jeg er oppfattet fra bekjente i de selskapene og hva man hører på bussen fra parkeringsplassen til terminalen. Der er absolutt et snev av sannhet i det du sier om dannelse av A og B lag og kjøpslå med selskapene for å beskytte veldig mektige imperier på toppen og bortimot mafiametoder for å holde på/fange nye medlemmer.
Jo mer "tradisjonelt" et selskap er jo værre ser denne tendensen ut til å være og mye virker å være drevet av desperasjon. Litt som at poden har blitt gitt for mye kontroll under oppveksten og dermed blir veldig vanskelig å temme når tenårene kommer. Mye skrik og spetakkel hvis frihetene nå pluteselig av forskjellige årsaker kanskje må innskrenkes. Argumentasjonesrekken som ble benyttet av foreningene i Norge under det siste bråket i Norwegian viste dessverre noe tilsvarende tendenser.