YVR-FRA-CPH-BGO 15/16AUG08

[Gandalf]

Så er man trygt i vetle heimen igjen, jet-lag sliter littepitt i kroppen, men det går seg nok til.

Altså, hjemreisen.

Fredagens arbeide ble avsluttet med en hyggelig lunch i Steveston, en liten landsby sydenfor Richmond. Hovednæringen her er fiskeri, og de har en idyllisk liten Fishermans Wharf hvor spisestedene ligger tett i tett. En annen god ting her er at all parkering er gratis. Nok om det.

Hils pent på vår servitør, da vel?

Fish n`chipsen hun serverte var av ypperste klasse, fullt på høyde med det beste utenlandske.

Etter å ha tatt farvel med mine canadiske verter, var det bare igjen å starte opp automobilen

Og følge Number 2 road (de har virkelig satt fantasien i sving når det gjelder veinavnene i Richmond, de har numbers 1 thru 6 på kartet....) og raka vegen til YVR.

Selv om bilen har Wash plates, er den altså leid i Vancouver.

Richmond har forresten en fin liten by-law. Alle bensinstasjoner skal ha full service pumps. Vi som har levd en stund vet hva det går ut på, ungsauene får heller finne frem æ-hadd-no-tænkt-mæ-fuill-tank-ja reklamen fra Lotto, og finne ut av det selv.

Finnes sikkert på du-røret.

Altså som snøggast innom Petro Canada stasjonen på YVR før bilen leveres på voitures de location. Noen tanker om det franske språket følger her. Her klarer de altså å bruke tre ord på å si leiebil. Jeg minnes en stand up comedy med David Hyde Pierce (Broder`n til Frasier) om dette. Han tok utgangspunkt i cabin announcements på Air Canada (alltid tospråklig) og hvorfor den franske versjonen var så mye lengre enn den engelske? Hva er det de forteller fransosene som vi andre ikke må vite? Man undres.

Tilbake til fredagen, full tank kom på 39.428 liter, i alt CAD 56.66. Dette gir CAD 1.44 pr. liter, som igjen gir siger og skriver norske kroner 7.31 etter dagens kurs. Joda, de klager over bensinprisene der også. De har gått opp med rakettfart det siste året, så vidt jeg husker var literprisen litt over 5 kroner i mai....

Vel, nok om det - her skal det flys!

YVR-FRA
LH493
A346
EOBT 1600
Sete 4D

Vel, først er det innsjekk og security. De skal visst ha et eller annet kretsmesterskap i området i 2010, så det er en god del byggeaktivitet rundt terminalen. De holder blant annet på med en bybane, de også. Vi som er Bergensere (opphold på humanitært grunnlag for mitt vedkommende) vet alt om hviket sirkus det kan medføre. Trøsten får være at Vancouverværingene var ikke stort bedre, jeg har reist mer og mindre regelmessig dit i ti år nå, og fått med meg både brødet og sirkuset deromkring. Nuvel.

Innsjekkingen går som en drøm, EBG sørger for egen skranke og det hele. Jeg remser av meg hele livshistorien til bagasjen bare for å bli fortalt at de har sluttet å være nysgjerrig på den. Pri-tag blir behørig festet, det er lim på den for de som lurer.

En kjapp tur ut i friluft for den siste sigarett før fast-track og maple lounge inntas. Fast tracken er ikke så fast i dag, hvorfor skal alle som har kledd av seg kle på seg igjen i det øyeblikket de får tilbake belte og sko og whatever? Kan de ikke trekke litt unna? Amatører! Forresten, security i YVR har humor! Mer om det senere.

Vel inne i loungen blir det kunngjort at vår Abfahrt vil bli ca 40 minutter forsinket. Ordnung var ikke så veldig muss sein i dag altså. En leken GT blandes og nytes før en behagelig rusletur til gate D55 gjennomføres.

I døra står Helga, Fritz og Simone (real name!) og tar smilende i mot. Noe sier meg at Simone sin jobb ikke er å helle gin i gapet på en norsk utslagsvask, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Svaret kommer når Kapitän Schnurrbart presenterer sitt crew. Simone er nemlig Senior First Offizier. Akkurat ja, det var det de tre brede gullstripene betød! At Simone skulle vise seg å fare med hvite små løgner skal vi komme tilbake til.

Vel fremme ved sete 4D blir jeg antastet av en blond hvirvelvind, med noen av de lengste bena jeg har opplevd. Jeg sverger at hun var kløvd helt opp til haken! Hun vil sitte der hun også. Gentleman som man er tilbyr man selvsagt fanget, men den gang ei. Det hele løser seg elegant, hun har nemlig 3D, og vil gjerne sitte sammen med sin venninne i 4G. Okey da! Flytter frem ett hakk, akkurat tidsnok til å ta i mot champisen som Fritz er i ferd med å by frem. Gode greier!

To be continued, stå ved.

 

[Gandalf]

Nippende til sjampisen tar jeg et overblikk over situasjonen, og oppdager at flyet er dampdrevet! Det siver i alle fall steam ut av grillene i taket. En gang i tiden var jeg autorisert værobservatør så jeg skjønner hva som foregår. Vedder litt med meg selv om noen andre oppdager det, og gjør et eller annet form for anskrik. Ser for meg overskriftene, Norwegian passenger says it was nothing to worry about. Men jeg mistenker at de nok heller ville skreket disaster averted by observant passengers, aviser skal jo tross alt selges.

Luft Hansen bruker video til sikkerhetsdemonstrasjonene. Det er en kort animert sak, som viser det hele. I den forrige utgaven hadde nok animatøren hatt et lite morsomt øyeblikk når han lagde den. Dere vet dette med å ta på maska selv før man hjelper andre? Vel, i den forrige filmen var det en mann og en jentunge, ansiktsuttrykket til jenta når gubben tar maska først var ubetalelig! Jeg antar at PC-brigaden har oppdaget det og sagt Nein!!!

Dagens Übersturmbahnführer Fritz forteller litt om sitt crew, og at vi får vått og tørt når vi har kommet til final cruise altitude. Final? Skal vi sitte her og henge helt til omtrent 5 grader vest? Vi pusher, starter og taxer til 26L. Litt humpete på climbout, skal gjennom en og annen towering cumulus.

Så er det Simone sin tur til å si noen velvalgte ord, hun er FP i dag. Hun serverer sin hvite løgn om at vi er kommet til final cruise altitude, fright revel thlee two zelo (som Japanair ville sagt det). Ennivei, det er klart for servering!

Ojsa, har glemt knyttnevetesten...

Bestått, oder?

Dette er vel ingen overraskelse?

Ble bare den ene i dag, pluss en til.

Vi er nå kommet til avdelingen med matbilder, med andre ord.

Vorspeisen:

Laks, grovbrød og en salat med vinaigrette. Nyter chardonnay til denne.

Til Hauptspeisen valgte jeg en biffrett med medoc til.

Biffen var overstekt så det holder. Her skylder jeg å legge til at når jeg ber om biff på restauranter og de spør hvordan jeg vil ha den sier jeg bare "kutt av hornene, tørk oksen i r**a og kom med den!" (Siste punkt er uhyre viktig).

Man kan aldri gå feil med ost og portvin!

Under hele serveringen lar jeg meg trøyte av en film, What happens in Vegas. Time well wasted. Etterpå ser jeg samme dokumentaren som turen til YVR, men denne gangen spoler jeg over sutringen til denne Coppola. Hvem f... tror han at han er? Skal ha sett listen dager i forveien?? Er litt morsomt å se et klipp fra syttitallet hvor Dick Cassavetes spør Mick om han tror han kommer til å holde på med dette når han er seksti? Og så kutter det til Keith som bøyd over gittarn drar i gang Brown Sugar. Tror nesten jeg må finne den DVD-en.

Sidespor.

Jeg bor i en gammel bygård i sentrum, seks leiligheter. De andre fem bebos av studenter, og når de har fest er det house og rap og all slags møkk som spilles. Da går jeg i geriljamodus, har spilleren klar, volumet på høyt og når de skifter musikk slår jeg til! Led Zeppelin, Stones, Uriah Heep, AC/DC, gamlekara ljomer utover Sandviken. Yeah!

På sporet igjen.

Lysene dimmes, jeg finner streken på setekontrollen og går i drømmeland.

zzzzzzzzzzz

Våkner av at det klirrer i glass og flasker. En kjapp titt på airshow (jeg skal ikke si noe mer om hva jeg synes om det navnet. Farnborough er et airshow, RIAT er et airshow (når de avholder det), dette er ikke et airshow!!!)

Altså, jeg sjekker airshow. Vi er i ferd med å passere nordøst av en by i england. Byen er kjent for et lag, jeg tror de driver med synkronsvømming for herrer, bassenget heter visst Anfield. Og vi er i flight level 390. AHA! Så 320 var ikke final, nei. Du lurer ikke en gammel rev som har drevet og snakket med transatlantiske flyginger, Simone!

Frühstuck er på menyen, jeg velger omelett.

T/D is upon us, fire motorer går til flight idle og vi starter nedturen mot FRA. Vi bombarderes med informasjon om hvor bagasjen skal fortolles, hvilken gate vi skal parkere ved (ingen) und so veiter.

Siden Simone var FP i starten, antar jeg at det er hun som forestår landingen også. Den blir bouncy. Husker en gang jeg overvar en Twin Otter som kom dansende (ikke rundt Torghatten, jeg jobbet på Helgelanskystens Perle, Nemlig!) Ordlyden fra undertegnede var "Widerøe 735 landed 36, 37 and 38" Flygere har humoristisk sans.

Vi fjernparkerer, og busser står klare. Her har jeg et blondt øyeblikk, jeg har nemlig festet 28-105mm linsa til EOS-en, 10-20 ligger i veska....

Big engines.

Så snart biz er i bussen stenges dørene. The Hoi Polloi får værsogod vente. En fin ting med bussing i FRA er at man er midt i smørøyet for så se på flygende kontrapsjoner.

Vel inne i terminal B er det å finne ut at SAS til CPH går fra B11. Security i FRA er greie å ha med å gjøre, høflige selv om det piper i skoene. Brüsthilde får lov til å ta legemet i nærmere øyensyn uten at normal bluferdighet krenkes.

Stå ved.

 

[Gandalf]

FRA-CPH
SK1638
MD82
EOBT 1550
Sete 3F

Det er blitt lørdag. I dette avsnittet gjør Natasja sin entre. Jeg er tørst.

Finner gate B11, her har man en gate lounge med cola dispenser.

Himmelrike.

Noe sier meg at det blir bussing nå også....

Noen bigtails sett fra B11

Ca en halv time før avgangstiden er det ned trappen og ombord i buss igjen. For å gjøre opp for mitt blonde øyeblikk har jeg festet Sigma sin 10-20 mm til fotografiske bilder apparaturen. Med andre ord nok et blondt øyeblikk.

For den eneste som var nær nok til å få et half decent shot av var denne karen

Øyh! Hvor er vesten din? Bare vent til ramp patrol oppdager deg!

På veien østover så det nesten ut som om vi skulle leke chicken med en inder.

Sjåføren vår feiga ut.

Vel fremme på V118 står LN-RML og venter på oss.

Det er noe eget med å gå ombord i SAS når man har vært i utomlandene en stund, en slags hjemme-følelse. På toppen av airstaren står en blond dansk dreng og ønsker velkommen. Han heter Thomas. Rundt svingen ved rad 1 står

Natasja!

Natasja er dansk. Hun har mørkt hår og mandelformede øyne. Og et smil som gir deg lyst til å reise deg opp og applaudere. Natasja smiler mye. Og ofte.

Finner 3F, knyttnevetesttid.

Siden det er en treseter er midsetet blokkert. I 3D setter en dansk pige seg, vi hilser pent goddag på hinanden. Jeg liker dansker, der er noget ved pigerne.

Dagens andre hyggelige ovverraskelse materialiserer seg. Vi har ingen slot! Gudbrudle, det må være rekord for FRA, minnes med gru 90 minutter på en TWY for to år siden.....

Hele crewet er dansk, har jeg nevnt at jeg liker dansker? Pigerne?

Nuvel

Vi tar avsted fra bane 25R og setter kursen nordover. Servering gjennomføres, dette er siste matbildet fra meg. Lover og Sverger!

Beklager skyggene, må ha vært nok et blondt øyeblikk som hindret meg fra å dra ned gardinet.

Dette var det beste måltidet jeg fikk under hele turen. Og brødet, "nybakt" og deilig. To cola light går ned i Gullstrupen fulgt av tre kopper kaffe.

Hva er det med folk og deres skikk? Dere skjønner, foran oss sitter et eldre engelsk par, hun foran meg mens gubben sjøl sitter foran Line, min danske sidepige. Det første mr. and mrs Smith gjør er å legge setene bakover med en smell. Når så Line og Ego ber dem få litt reisning siden vi skal spise blir de noget umedgjørlige. Det flotte med disse seteryggene er at man kan skyve dem opp igjen, vi teller til tre og pusher. Stygge blikk sendes akterover. Uskyldige smil returneres. The seatbacks raise themselves automatic during meal service, you know. De biter på. High fives på rad 3.

Sånn circumsarum i kvart over to tida lander vi på CPH 04L. Docker ytters på B, og jeg finner strake veien til Diners loungen. De har røykerom. Det har ikke SAS lenger.

Det kommer mer....

 

[Thomas]

.. kan du være så snill å gi ut en bok med trip-reports!

 

[Gandalf]

Etter et par cola zero, noen magadrag og litt SMS-ing med en FTGB-broder* er det på tide å avslutte reisen fra B6.

*FTGB - Forbundet Til Gjensidig Beundring, exclusiv Herreklubb.

CPH-BGO
SK2872
MD87
EOBT 1550
Sete 3A

Siden man er bygd for komfort, ikke for hastighet, ble ferden til B6 gjennomført med verdighet. Vel fremme var boardingen akkurat i gang med å starte, kan ikke bli bedre.

I døra til MD-en står en blond dansk dreng og smiler hej igen. Yep, det er Thomas fra forrige legg. Runder hjørnet, der står

Joy to the world... lala la la

Natasja!

Natasja er dansk. Hun har mørkt hår og mandelformede øyne. Og et smil som gir deg lyst til å reise deg opp og applaudere. Natasja smiler mye. Og ofte.

Den som var tyve år yngre.....!

Nuvel

Finner 3A akkurat der hvor jeg forventer å finne 3A, og parkerer lekamen. Får ingen ved siden, så jeg finner en behagelig tilbakelent stilling. (Bygd for komfort, remember?)

Kameraene er nå pakket bort, nå er jeg egentlig bare trøtt. Pontius piloten ønsker velkommen ombord, han skal fly oss til Berjen. Vel pushet oppdager jeg en Pulmantur B744 ved B11. På en Schengen gate, med andre ord. jaja.

Taxi til 04R går kjapt og greit, og vi er airborne på skarp rutetid. Under takeoff teller jeg i alt 6 Q400 i varierende SAS bemaling parkert ved teknisk. Alle hadde SAS farger, men noen var uten titler. Så nå vet dere hvor 6 av dem befinner seg.

Svinger mot nord over kongens by, jeg liker den byen. Har jeg nevnt at jeg liker dansker?

Etter hvert kommer styrmannen på tråden, han skal fly oss til Bæren. Kan dere bestemme dere snart? Eg ve te Bergen! Med det samme!

Cabin crew er dansk, ledet av før nevnte Thomas. Takker pent nei til serveringen, men ber om kaffe. Svart kaffe. Uten noe dilldall. Natasja serverer den sammen med det nydelige smilet sitt.

Drøyt timen baketter dukker Austevoll, Korsfjorden, Lerøy, Bjelkarøy osv opp i riktig rekkefølge. Godt at de har stelt pent med landskapet i mitt fravær. Vi lander noen minutter før rutetid på 35.

Vel dokket er det kjapp sving innom tax-free før trappen ned til bagasje kleimen bestiges.

Kofferten ja. Hvor bliver den? Hva Fanden nøler i efter? Den har jo pri-tag.

Jo takk sann. Om den var siste eller ikke skal jeg ikke ha sagt, men det var rimelig tomt for folk i hallen før den gjorde sin entre. Selv tollerne (og synderne) hadde gitt opp og gått hjem før den kom. Fail

Da gjenstår det bare å finne bilen, og dra hjem. Vel hjemme 18:30.

Puhh.

Vent litt...

Sa jeg ikke noe om at security i YVR har humoristisk sans? Og lovte å fortelle noe om det?

Promises, promises....

Vi må nå skru tiden tilbake til mai, forrige gang jeg gjennomførte denne reisen. Det pep da jeg gikk gjennom portalen, en hyggelig kis ber meg steppe til siden, og ut med armene. Akkurat som vanlig.

Han vil gjerne se innsiden av beltet, men han stikker ikke neven ned der, nei. Han ber meg åpne det, han gjør en slik bevegelse som vi har sett på filmer når noen flasher noen andre - eller når stripperne tar av blusen (har jeg latt meg fortelle).

Løper en lite F... i meg, så jeg gjør det med hoftevrikk og sving, akkurat som en stripper ville gjort (har jeg latt meg fortelle).

Turn around, sier han med et smil.

Jeg snur meg, mens jeg gjentar bevegelsene. Og står ansikt til ansikt med et glisende crew.

I sorte uniformer.

Med gule slips og halstørkler.

Og en gul ring på brystet.

Med en gul pippip inni sirkelen.

Hvor mange avganger tror dere Luft Hansen har fra YVR pr. dag?

En!

Hvor tror dere den ene avgangen går til?

FRA!

Hvilket fly tror dere jeg skulle reise med, og ikke minst hvilket selskap?

Det får være quizen!

Ærbødixt

The end

 

[EB]

Tusen takk!!! Denne helgen har vært fantastisk mye takket være lesningen av denen rapporten. Tror rett og slett du bør utnevnes til ÆRESREDAKTØR av dette forumet...

 

[BSSW]

Tusen takk!!! Denne helgen har vært fantastisk mye takket være lesningen av denen rapporten. Tror rett og slett du bør utnevnes til ÆRESREDAKTØR av dette forumet...

110% enig! Nydelig skrevet.

Du legger lista høyt....

 

[Andrev]

Geniale rapporter! Håper det ikke er lenge til neste gang du skal ut på tur? Vi har litt å leve opp til når det gjelder fortellerkunst her...

 

[Discus]

Takker! Jeg ler enda (og føler presset mens jeg driver og skriver min trip-report)

 

[LN-AFG]

Tusen takk for en flott rapport! Endelig også en som er skrevet, og som ikke kommer til å bli skrevet om uker eller måneder!

 

[LN-MOW]

Herlig fortalt! Og det ser ut til at jeg gikk glipp av em del gastronomiske detaljer på min LH-tur. Bedre lykke neste gang ....

 

[MountainDew]

Thank you. Thank you . :up:

 

[Gandalf]

Jeg må få lov til å takke hjerteligst for alle hyggelige tilbakemeldinger både på denne og den andre trip reporten min. Det er nesten så jeg sitter her med klump i halsen, som den beskjedne nordlendingen jeg er.

Hjartans Takk!

Mvh,