Morn.
Det var tydelig at dette tiltrakk seg noe mer oppmerksomhet enn jeg regnet med, til og med en ex-moderator som har klaget mge inn for de andre moderatorene. Det var ikke meningen å tråkke på noen sine tær, men ja, jeg har noen skarpe meninger etter denne turen. Og ja, jeg har vært passe grinete i det siste på grunn av nok søvn, nok fritid og en tur som har vært 100% jobb fra A til Å. Så da vet man hvor ting startet. For de som savner mer detaljerte ting så kan jeg ta turen på nytt utpå vinteren og ta bilder.
Men, til saken. SAS IC har ikke noe stor stjerne hos meg. Det eneste de scorer på er pris.
Etter en del vingling rundtom i Asia og Australia var det på tide å begi seg hjem, og i stedet for å fullføre en RTW-billett jeg har iggende havlbrukt så valgte jeg å ordne meg en SAS-billett BKK-CPH-BGO og tilbake. Så kom jeg på at det er jo en dag-fliht som går BKK-ARN noen dager i uken og denne klaffet fint med en lang dagtur og så rett hjem i rett døgnrytme og i seng. BKK-ARN går litt over klokken to om ettermiddagen fra Kobrasumpen, kommer til Arlanda ca 19-20 om kvelden og da var det mulig å fly ARN-CPH-BGO og komme hjem rett ved midnatt. Praktisk og greitt, og ikke minst, en mulighet å se om SAS IC sitt produkt på en dagflight gjorde mer sukksess enn min forrige opplevelse på nattestid.
Helt på tampen oppdaget jeg også at SAS har en pris som går SIN-Norge som gir bruk av SQ som tilslutning på SIN-BKK, i biz, for bare 500 kroner mer (snodig nok ikke noe forskjell i avgifter?), og at SAS var mer enn lykkelig med å booke meg i Z-klasse (billigere, ikke mulig å endre, men fortsatt biz) til Skandinavia og J-klasse for returen. Alti alt, noen tusen spart, jeg får to SQ-segmenter i biz og jeg fikk brent av mine siste utestående SQ-poeng på BKK-SIN i F-klasse for å starte turen.
Nå som jeg har forklart litt om hvor og hvorfor og slikt så kan vi begynne på selve turen. SK976, ARN-BKK, 18NOV08. Sete 7E. Eller ikke.
De gangene jeg har flydd SAS IC forran så har jeg alltid greidd å kapre et sete i den lille mini-kabinen bak galley. Her er det nå to rader med 2-2-2-seating, og selv når det er fullt er det mer rolig enn i kabinen forran galley. I tillegg så er D- og E-setene veldig grei fordi begge har tilgang til midtgangen og ingen må kravle overnoen eller bli kravlet over for å strekke på beina eller andre kroppsdeler. Siden flighten så ut til å være veldig tom i biz så det ut til at det skulle bli meg og en passasjer til i minikabinen.
Tydelig var dette ikke ment. Ved insjekk fikk jeg utlevert sete 7E, og ved gaten fikk maskinen hikke, spyttet ut boardingpass og jeg fikk et nytt levert med sete 4E. Midt i kabinen fremme. Lite lykkelig over det spurtejeg om det var mulig å få tilbake 7E, men det ble opplyst at den delen av kabinen var stengt og at jeg var blitt flyttet. Jeg hadde sett frem til 10 timer i totalt fred og ro, men mer om det seinere.
Selve boardingen gikk veldig fort i dag, da det i følge papirene var knapt over 100 bak, og så langt jeg kunne skjelne kansje 20 forran (og på langt vei de fleste non-rev, venner og familie av crewet). Det viste seg at det var en ledig 2-seter med vinduet og så snart jeg hørte ordene "boarding complete" snek jeg meg bak til rad 6GH og tok plass der.
Et glass vann seinere og enkjapp tur ut til rullebanen så ble det for en A340 å være en hurtig takeoff, og relativt frisk klatring. I og med at kabinen var ganske tom regnet jeg med at serveringen burde gå passe kjapt og greitt og at jeg kunne synke tilbake til litt avslappende lyd, og kose meg videre med boken. Tydelig var dette ikke slik det fungerte. Vi var kommet vel opp på cruise og omtrent passert Bangladesh og var 90 minutter inni turen før ting begynte å skje.
Og nå kommer en ting jeg synes er et sted mellom lett humor og fullstendig usaklig. Hvorfor er det slik at når man skal dekke opp bordet, servere matten, og drikkekrunden etter maten at de to som skal gjøre det må begynne samtidig, gå i samme tempo frem til rad 1, gjøre en synkron helomvending og så begynne? Det er omtrent ikke en eneste annen aktivitet i kabinen som er koordinert, og da virker dette rimelig mye show og sirkus.
Uansett, etter hvert kom trallen med mat etter at bordet var dekket på. I dag var det en liten forret av røkt laks. Etterfulgt av en passe vissen salat, og så var det valgt av hovedretter:
- nederst var en passe anonym vegetar-pasta med hauger av tomat-saus.
- så kom en fiskesak med et snev av pesto.
- det vanlige valget med noe storefe i brun saus.
Jeg bestemte meg for at siden alle selskap serverer storfe i noe form for saus og poteter at jeg i dag skulle hoppe over det, og se om ikke fisken var noe. Det var den ikke. Jeg husker hverken rasen eller stamtavlen som var nevnt i menyen, men jeg har en mygende anelde om at det var en Nike Sole fra Golfballstedet. Og den var overøst av pesto som ikke smakte mye pesto, og svømte i olje.
Smågretten fra før med en dårlig uke, en dårlig start på dagen, og å ha blitt kastet ut av setet og nå omgitt med en haug med folk som sto alle veier og skavlet høylytt så mistet jeg helt lysten på mat. Det ble med et bitt av fullstendig overkokt fisk, og en etter hvert påsigende migrene fra en i crewet som var til de grader overdynket med parfyme av et eller annet slag jeg ikke tåler. Bedre ble det ikke av at hun ustanselig stoppet ved sin andre halvdel i sete forran meg og skulle prate hele tiden. Jeg håper hun får kjøpt den 22-foteren hun ville så mye ha til våren, prosessen med å påvirke var i hvertfall godt i gang.
Litt snodig var det og da desserten kom, at når min tallerken bare sto der med gaffelen rett opp og ned i fisken, så godt som urørt, at denne bare ble sanket inn, uten at noen lurte på om jeg kansje ikke var helt begeistret over maten, men istedet kom en frisk vri på saken. De tolket dette som at jeg tydelig ikke var sulten, så da valgte de å hoppe over meg på desserten, og måtte bak i galley for å spørre om å få noe frukt.
Utover dette gjorde jeg lite med resten av turen, utenom å få tak i en kopp te i ny og ne og drikke litt mer vann. Det er snodig hvor lite koordinert de er i kabinen. Jeg har skjønt såpass at det er tydelig en tralle for hver midtgang, og all bruk av denne skal fremføren som en synkron-ballet hvor man med stor presisjon skal kjøre denne frem på begge sider samtidig, men hvordan kan det da ha seg at tre personer virrer rundt og spør meg det samme spørsmålet om hva jeg vil ha å drikke, mens ingen av de husker svaret eller innser at det er en annen person som kjører drikkerunden? En ting er å ønske å hjelpe, men det er snodig å bli spurt om alt i triplikat.
Men tilbake til saken. På denne flighten var vi omtrent midt i India før man hadde greidd å få ut mat til en halvfull kabin. Og for de som teller, ja, dette var med å la pax ta av plasten på alle rettene. Snodig nok greier SQ å få til full middag for 49 passasjerer i business på SIN-BKK, og det er med god tid til å nyte avisen etter maten, og dette er på en flight medflytid ofte under to timer.
Så kom turen sitt absolutte lavpunkt. Jeg tenkte at jeg skulle spassere noe rader bakover og få bekreftet det jeg mistenkte. Jeg fikk såvidt gløttet bak gardinen til rad 7 og 8, hvor det tydelig var blitt crew lounge, før jeg fikk gardinen dradd igjenn med beskjed om å ikke forstyrre. Heldigvis er det litt ledig rom å strekke beina på ved andre siden av galley hvor "snackbaren" er, men dette var også ikke planen, og to av crewet virket som jeg hadde forstyrret de i ganske private samtaler mens jeg sto der og myste litt på blader og forsøkte å strekke på beina. Skulle jeg ha noe så var det bare å si i fra så skulle de komme til setet med det var beskjeden.
Og, før noen klager på hva jeg har skrevet, ja, jeg var ikke i sprudelende humør selv, alt jeg ville var å ha fred og ro, uten at jeg lot det ikke gå ut over andre. Jeg fikk setet jeg betalte for, men når dagen begynner med å bli kastet ut av det som er de beste setene på flyet, galley fremme allerede er skiltet no-go-zone for pax, og man finner setet sitt omgjort til et sted for crew og de som var ombord av venner og familie til å henge på toppen av mye mas fremme i kabinen, og på toppen av det virket som jeg sto i veien når jeg forsøkte å finne meg noe mat... da lurer jeg på: hvem er det dette selskapet eksisterer for?
Litt før landing ble det en runde mat, og her kommer nok en ting jeg ikke skjønner med SAS sin kabin-service. På forrige nattflight var "hovedmåltidet" en sånn ferdigpakket affære og mye stil, fanfare og tre timer til ende med servering. Mens før landing ble det hva menyen beskrev som "et lite måltid". Enten er menyen trykt baklengs eller så har noen ikke helt fulgt med. Dette lille måltidet serveres fra en vogn med store serveringsfat og mankan peke på hva man vil ha, si hvor mye man vil ha, og plutselig har man a la carte middag. Maten var god (noe mer laks jeg hoppet over, svinefillet i gul curry) og ris, grønt og mye annen nam til. Dette måltidet greidde de å få servert, med drikke, og ryddet på 40 minutter, og maten var faktisk veldig god, og porsjonen av naturlige årsaker i rett størrelse.
Hvorfor i svarte kan man ikke gjøre det samme to ganger? Det må jo være opplagt billigere, det virket jo langt kjappere å servere, og siden alle kan velge så virker det jo langt enklere å gjøre alle tilfreds, og niks med oppskrytt nips eller grøntfór i en liten skål som skal være "forrett" eller "salat". Kort og godt et skikkelig måltid.
Men hva vet jeg. Jeg er i hvertfall ferdig med SAS IC inntil noe endres drastisk. Jeg har returen til SIN igjen, men dukket det opp noe spennende tilbud er jeg mer troende til å refundere den og si takk for meg.
-A
</RANT>