BU662
critical mind
Re: Uvirkelig lørdag 23 juli
Jeg selvforfölgelig respekterer din mening, likevel tror jeg ikke du har helt rett.
Hovedproblem er ikke mannen selv, hovedproblem er ideologien som har sprer. Dette virker som gift for vart samfunn. De historiske paralleler er jo sjokkerende klart. Ogsa han skriv en "Manifest" som skulle underbygge det han gjorde med en politisk og ideologisk fundamentum. Vi hadde eksakt en slik scenario i de tidlige 1930 arene i Tyskland.
Demokratie og en apent selskap er selvsagt den sammfunn-form som vil alle önsker oss. Likevel har dette grenser. Ingen har den totale frihet a si og skrive alt hva han/hun mener. Vi kan ikke innrömme slike individuer friheten a underminere vart samfunn pa en ideologisk mate.
Jeg er absolutt overbevist at det hva skjedde vil forandre Norge. Ikke fordi vi önsker det, men fordi det skjedde. Folk har opplevd dette som en tragedie, og ingen av oss, inkludert meg, er villige a la dette skje igjen. Dette vil bety at vi ma forandre oss og styrke sikkerheten. Mer sikkerhet betyr automatisk en mindre apent samfunn.
Dette er noko av en paradoxum som staten er inne. Pa den ene side skal staten garantere at hver kan leve i maksimalt frihet, men pa den andre side skal staten ogsa garantere at hver kan leve i maksimalt sikkerhet. Disse to ruller som staten innehar er konkurrende med hverandre og gjenspeiler den konflikt mellom en apent selskap (total frihet) og en lukket kontrollert selskap (total sikkerhet og ufrihet).
Jeg har likevel stor respekt for Stoltenberg som ble aerlig nok a fortelle folked at man kan ikke beskytte seg mot slike terroristiske aksjoner. Likevel vil folk kreve at noe blir gjörd slik at dette kan ikke skje igjen. Og dermed forandrer vi alrede samfunnet vi lever i. Alternativen ville blitt at vi aksepterer de döde som en pris for denne frihet vi lever i. Med hensikt til historiske erfaringen kan vi likevel utelukke en scenario for fremtida hvor ingenting blir forandred.
Det er vel nettopp disse verdiene det norske demokratiet er tuftet på, og som er angrepet nå, nemlig ytringsfrihet og "likhet for loven". Det er klart han skal få lov å gi ut bøker hvis han vil og får det til. Det er klart han skal få en rettferdig rettergang. Hvis vi fraviker disse grunneggende kjennetegnene på et sivilisert samfunn, har han oppnådd det han ville. Da har han med de uhyrlige handlingene sine lyktes i å endre samfunnet i den retningen han vil. Det ville være et gigantisk nederlag.
Det er klart det var en kalkulert plan fra hans side. Hadde han ikke lagt fra seg våpnene med en gang, hadde han vært skutt. Han hadde skuddsikker vest, så beredskapsstyrkene hadde siktet etter og truffet hodet.
I Norge har vi forvaring i tillegg til straff for de tilfellene hvor man antar at straff ikke er nok. Hensynet bak forvaringsinstituttet er renovasjon, altså allmennhetens krav på beskyttelse. Forvaring er oppbevaring på ubestemt tid. Du kan bli sittende livet ut. Du kan ikke benådes.
Sammenligningen med Treholt er lite treffende, selv om benådningen av Treholt kan kritiseres. Treholt hadde mektige venner i AP og utgjorde etter kort tid ingen fare for allmennheten. Det var heller ingen gjentakelsesfare. Massedrapsmannen har imidlertid bare uvenner i AP, utgjør en stor fare for allmennheten og det vil sannsynligvis alltid være gjentakelsesfare. Dessuten stiller massakre av barn og ungdom i en annen liga når det gjelder avskyelighet.
Jeg selvforfölgelig respekterer din mening, likevel tror jeg ikke du har helt rett.
Hovedproblem er ikke mannen selv, hovedproblem er ideologien som har sprer. Dette virker som gift for vart samfunn. De historiske paralleler er jo sjokkerende klart. Ogsa han skriv en "Manifest" som skulle underbygge det han gjorde med en politisk og ideologisk fundamentum. Vi hadde eksakt en slik scenario i de tidlige 1930 arene i Tyskland.
Demokratie og en apent selskap er selvsagt den sammfunn-form som vil alle önsker oss. Likevel har dette grenser. Ingen har den totale frihet a si og skrive alt hva han/hun mener. Vi kan ikke innrömme slike individuer friheten a underminere vart samfunn pa en ideologisk mate.
Jeg er absolutt overbevist at det hva skjedde vil forandre Norge. Ikke fordi vi önsker det, men fordi det skjedde. Folk har opplevd dette som en tragedie, og ingen av oss, inkludert meg, er villige a la dette skje igjen. Dette vil bety at vi ma forandre oss og styrke sikkerheten. Mer sikkerhet betyr automatisk en mindre apent samfunn.
Dette er noko av en paradoxum som staten er inne. Pa den ene side skal staten garantere at hver kan leve i maksimalt frihet, men pa den andre side skal staten ogsa garantere at hver kan leve i maksimalt sikkerhet. Disse to ruller som staten innehar er konkurrende med hverandre og gjenspeiler den konflikt mellom en apent selskap (total frihet) og en lukket kontrollert selskap (total sikkerhet og ufrihet).
Jeg har likevel stor respekt for Stoltenberg som ble aerlig nok a fortelle folked at man kan ikke beskytte seg mot slike terroristiske aksjoner. Likevel vil folk kreve at noe blir gjörd slik at dette kan ikke skje igjen. Og dermed forandrer vi alrede samfunnet vi lever i. Alternativen ville blitt at vi aksepterer de döde som en pris for denne frihet vi lever i. Med hensikt til historiske erfaringen kan vi likevel utelukke en scenario for fremtida hvor ingenting blir forandred.