Men da spiser man av tiden som man kan bruke til vedlikehold. Så det bør løses ordentlig.
Vedlikeholde godstog om dagen og paxtog om natta...?
Men da spiser man av tiden som man kan bruke til vedlikehold. Så det bør løses ordentlig.
Men, det vil ganske riktig kunne bli problemer fordi togene kjører i forskjellig hastighet. En måte å løse dette på er å bruke flytende blokker mellom togene, slik at separasjonsavstanden blir mindre (ERTMS-systemet), og så kjøre togene sekvensielt: Først kjører lyntoget ut på linjen, et minutt etter kjører et intercitytog som skal stoppe flere steder ut, og et minutt etter det godstog som kjører sakte. Slik kan godstoget komme seg til neste stasjon hvor det venter på å bli forbikjørt av neste lyntog før det kjører videre. Dette krever en del forbikjøringsspor og at godstogene må vente litt. Alternativet er imidlertid å bygge fire spor, og det er neppe samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Litt enig der, men dette er ikke hovedproblemet. Det er dosering av svinger som gjør at gods og høyhastighets-pax ikke er forenlig på samme spor. Doserer man nok til å holde høy fart for pax vil godsvognene risikere å tippe i sakte fart.
Vedlikeholde godstog om dagen og paxtog om natta...?
Her er noe av problemet at den nye linjen mellom STO-GOT sannsynligvis vil gå sør for de store innsjøene i Sverige. Det er fornuftig med tanke på å binde sammen STO, GOT, CPH og Malmø, men Oslo vil da bli liggende mer for seg selv enn om en linje mellom STO og GOT gikk mer nordlig og man bare trengte å forlenge Østfoldbanen med ny linje et stykke sørover. En påkobling av Oslo vil nå kreve helt ny linje både til GOT og STO.
http://www.kth.se/polopoly_fs/1.42736!Hoghastighetstag_i_Sverige_KTH_20080110.pdf
http://publikationswebbutik.vv.se/u...iljoner_manniskor_kommer_varandra_narmare.pdf
Tenkte mer på jernbaneskinnene jeg. I dag har man alt problemer med vedlieholdsvindu i Oslo. Mener det bare er ca 4 timer med helt stopp om natten. Det er ikke alt for mye man får gjort da, når man må rigge opp og ned innenfor samme tidsvindu.
Hjelper lite å bygge fin jernbane hvis den forfaller igjen.
Høyhastighetsbaner krever uansett mye tunneler og broer pga kravene til kurvatur, med mindre landskapet er padde flatt - dvs nederlandsk flatt, ikke dansk flatt.
Enten har du byttet navnene på de 2 land eller så har du aldri vært i Nederland.![]()
Enten har du byttet navnene på de 2 land eller så har du aldri vært i Nederland.
![]()
Jeg har vært i Nederland, men der jeg var var det veeeldig flatt![]()
[...]Men la oss være veldig nøkterne? La oss si at banen kan etableres for bare 300 milliarder kroner? Også glemmer vi alt som heter drift/vedlikehold foreløpig. (Vi skal ikke være vanskelige!) Men enhver økonom vil fortelle oss at man i et hvert prosjekt bør ha en avkastning på investert kapital. Igjen skal jeg være ytterst moderat: Skal vi si oss fornøyd med 5% ? Det vil i så fall bety at banenettet bør generere et årlig overskudd på 15 milliarder.
Noen har fortalt oss at det er ca 4500 mennesker som daglig reiser mellom våre største byer (Oslo, Bergen. Trondheim og Stavanger) Regner vi tur/retur hver dag på samtlige og at de skal på jobben 300 dager pr år, ender vi opp med (4500 x 2 x 300) 2,7 millioner enveisreiser pr år.
Prisen pr enkeltbillett blir da (15 000 : 2,7 ) = Kr 5555,- pr reise (Tur/retur pr dag kr 11 100,- )
Og da har jeg altså ikke tatt med rene driftskostnader, lønn til togbetjening, sporpersonell, stasjonsbetjening, reparasjoner, energi osv., så antagelig må billettpris økes vesentlig ut over dette. [...]
Feil nr 1: Ikke regnet inn inntekter fra godstransport
Feil nr 2: Ikke regnet inn intercitytrafikken i Oslotriangelet, og til byene underveis.
Hovedproblemet i denne sammenhengen er at journalister ikke kan regne. For en journalist er det ingen forskjell på millioner og milliarder. Man skal ha høyhastighetstog - uansett hva det koster. Høyhastighetstogene skal helst stoppe på alle stasjoner, men man glemmer at det da ikke lenger er høyhastighetstog.Tilhengerne av lyntog skal ha for en ting; de er flinke til å skaffe seg forkjempere blant norske journalister (fordi journalistene ikke vet bedre?).
Heh, tror først vi kan fastslå at det er ikke på et flyforum man finner de beste argumentene for å bygge høyhastighetsjernbaner.
Denne saken er veldig enkel. Argumentene som brukes mot høyhastighetstog i Norge i dag er nøyaktig de samme som ble brukt mot å få jernbane hit rundt 1850:
Det er for dyrt, det bor for få folk her og teknologien passer ikke i vårt land.
Blant motstanderne var også folk med gitte næringsinteresser: De som drev med hest, dampskipsbransjen og folk med tilknytning til sluser og kanaler - pluss de som mente at jernbanen ville bringe med seg umoral og farlige sykdommer.
Men jernbanen kom likevel fordi de gode erfaringene fra utlandet var så overveldende. Mens vi i Norge fikk våre første spede jernbaner på 1850- og 60-tallet, var jernbanen i England omtrent ferdig utbygget.
I Norge hadde jernbanenettet en total utstrekning på 5000 km (nå ca 4000). 100 år tok det å bygge så mye jernbane i Norge. I England bygget man rundt 5000 km i året mens det stod på som verst.
Heh, tror først vi kan fastslå at det er ikke på et flyforum man finner de beste argumentene for å bygge høyhastighetsjernbaner.
Denne saken er veldig enkel. Argumentene som brukes mot høyhastighetstog i Norge i dag er nøyaktig de samme som ble brukt mot å få jernbane hit rundt 1850:
Det er for dyrt, det bor for få folk her og teknologien passer ikke i vårt land.
Blant motstanderne var også folk med gitte næringsinteresser: De som drev med hest, dampskipsbransjen og folk med tilknytning til sluser og kanaler - pluss de som mente at jernbanen ville bringe med seg umoral og farlige sykdommer.
Men jernbanen kom likevel fordi de gode erfaringene fra utlandet var så overveldende. Mens vi i Norge fikk våre første spede jernbaner på 1850- og 60-tallet, var jernbanen i England omtrent ferdig utbygget.
I Norge hadde jernbanenettet en total utstrekning på 5000 km (nå ca 4000). 100 år tok det å bygge så mye jernbane i Norge. I England bygget man rundt 5000 km i året mens det stod på som verst.
Flying Trains Could Be Coming Your Way
That’s what a French entrepreneur, who’s made millions by connecting engineers with industrial groups, is pitching to Boeing Co. and others. "Link & Fly" is Akka Technologies’s new flagship aircraft design, with wings that come off to hasten turnover at airports and make boarding easier and closer to passengers’ homes.
We use essential cookies to make this site work, and optional cookies to enhance your experience.