24. september 2013
London Heathrow (LHR) – Los Angeles International Airport (LAX)
BritishAirways 283
Boeing 747-400
G-BNLF
Sete 62K
Club World
Våknet kjapt av vekkerklokka 07:30. Lå litt til, til neste klokke gikk av 08:00. Var så kjapt nedi loungen, og fikk spist litt frokost, og tilake igjen på rommet.
Kom meg nok en gang ned igjen, og fikk sjekket ut. Jeg hadde vurdert samme transport tilbake, og visste at toget fra T4 til Central gikk XX:12 og XX:42. Jeg lå nesten an til å rekke 08:42, men det begynte å se trangt ut. Frøkna i resepsjonen lurte på hvor jeg skulle, og jeg svarte T5. Fikk da til svar at bussen gikk "Ten to". Jeg trodde først hun mente 10:02, som var halvannen time til, men skjønte kjapt hva hun mente. Jeg gikk da for det, og fikk kjøpt meg en billett på en automat, og satte meg og ventet de neste 20 minuttene, En buss fra Hotel Hoppa dukket etterhvert opp, og fikk fraktet meg til T5.
Der fikk kjeg meg et BP, og fikk levert kofferten. Security gikk også nesten rarskt i dag. Nesten ingen kø for å komme bort til båndet, deretter litt å vente på at en del tydelgivis måtte kontrolleres manuelt. Det ble uansett kjapt min tur, og jeg kom meg lydløst gjennom og fikk samlet tingene mine, og fant så vegen til loungen.
Etter litt blomstring i loungen, nærmet det seg timen til avgang. For moro skyld hadde jeg funnet ut at G-CIVK (som jeg fløy til Boston i fjor) hadde kommet inn fra nettopp Boston, med ankomst ca. 2,5 timer før min avgang. Det kunne hende..

I tillegg så jeg at min "faste" langdistansegate - B39 - var opptatt med en flight til New York (med unntak av en flight på A10, har jeg faktisk hatt samtlige av mine BA langdistanseflighter på B39). Min flight dukkett opp på B42, som også er i samme ende av terminalen som B39, men i motsatt ende av kortenden. Så forøvrig G-CIVO stå parkert ved siden av (den jeg fløy IAH-LHR i januar 2010) og trodde et øyebikk jeg skulle fly den, men det var altså G-BNLF som skulle frakte meg til LAX.
Boarding skjedde nesten med en gang, og jeg kom meg ombord. Ble så ønsket velkommen, og vist opp trappen.
Fant sete 62K, som jeg nådigst hadde fått lov til å låne av Fnate, og fant meg tilrette. Fikk kjapt et glass champagne, og det strømmet etterhvert på med flere pax, men tror ikke upper deck var helt fullt. En pilot drev og løp litt ut av cockpit innimellom, men etter at vi hadde begynt å taxe om han løpende tilbake til cockpit (til info, så hadde de tre mann der framme)
Pushback skjedde omtrent på rute, og vi kom oss til 27L, og dundret avgårde, og satte kursen mot USA.
Vel oppe satte de to crewmedlemmene oppe - forøvrig en av hvert kjønn - i gang servicen. Det kom samtidig noen meldinger på PA som var litt vriene å få med seg, men de fikk i hovedsak ut på at IFE ikke virket ordentlig, men at de jobbet med det.Jeg kjente et lite deja vu fra forrige gang jeg fløy samme ruten, og IFE ikke virket da heller, og jeg endte med 15.000 miles i kompensasjon...
I mellomtiden var det mat:
Laks til forrett, kylling til hovedrett, og is til dessert. Det ble en hvit vin til forretten, og en rød til hovedretten - de som det stod passet til den typen mat ^_^. Kyllingen var forresten veldig god!
Videre var det å plugge i iPod og lene seg bakover og bare slappe av litt, og følge med p moving map (som fungrerte bra). Et par andre sporadiske announcments kom om at de jobbet med saken. Nuvel.
Duppet halvveis av et par ganger, og vi var vel et sted mellom Island og Grønland da jeg igjen vurderte å sjekke om det var noe IFE å se på. Det var det ikke, og ikke hørte jeg noe mer om det heller. Nuvel. Musikk på iPod, og Candy Crush på iPad.
Sånn litt etterhvert, kom det plutselig en dame med iPad. BA-uniform hadde hun, og tittel "Customer Service Manager" (mener jeg det stod. CSM, som er Mixed Fleet sin versjon av CSD). Hun ville bare beklage at underholdningen ikke virket, og kunne tilby meg kompensasjon. Enten 15.000 Avios, en HighLife voucher som jeg tror var på 75 pund, eller en annen voucher på samme beløp som kunne benyttes på ba.com til booking av flighter. Jeg gikk for Avios. Fikk så lov til å taste inn min egen e-mailadresse på iPaden hennes, og hun beklaget nok en gang. Jeg klarte meg fint.
Mer iPod og iPad, når en ikke ble avbrutt av han her:
Etterhvert nærmet vi oss, og det ble servert Afternoon Tea. Valget stod mellom sandwicher og salat, og jeg gikk for den voldsomt store salaten:
Vi nærmet oss LAX mer og mer, og crewet gjorde klar til landing, og setebeltelysene... ble av. De sluttet visst å virke, men det ble gitt beskjed om at de egentlig var på, altså :8:
Vi fikk uansett landet, taxet og parkert, og deretter var det å komme seg til immigration. For min del, hadde immigrasjonsopplevelsen i LAX et kraftig forbedringspotensiale fra forrige tur.,
Kom meg inn i en kø, som jeg tilfeldigvis la merke til bestod av mest asiatere. Det hadde visstnok landet både Korean, EVA og China Airlines like før. Køen gikk treeeegt, og det hjalp heller ikke at en immigrasjonsoffiser av og til ropte opp en eller annen flight, og så fikk alle derfra komme fram.
Uansett, det ble til slutt min tur. Et par kjappe spørsmål om hvor jeg kom fra, hvorfor jeg var der, og hvor jeg skulle, og om det var første gang i USA.
Så var de "right hand, four fingers" på fingervtrykkkleseren.
"Thank you"
*tastetaste*
*stirre på skjermen'
*tastetaste*
*stirre på skjermen*
"Right hand, four fingers please"
"Thank you"
*tastetaste*
*stirre på skjermen'
*tastetaste*
*stirre på skjermen*
"Right hand, four fingers please"
Også videre. Jeg skjønte ikke så mye, da han ikke sa stort mer enn "Right hand, four fingers please" innimellom all tastingen og stirringen. Var det noe galt? Slapp jeg ikke inn?
Antagelgvis var det bare noe teknisk, for etter en tredje "Right hand, four fingers please" fikk jeg fortsette med tommelen, samme prosedyre for venstrehånda, og så se i kameraet. Deretter et par stempler og velkommen til Amerika.
Videre i bagasjehallen stod BA-båndet stille, og det lå masse bagasje på båndet. Jeg fant min, og beveget meeg i retning tollen. For å komme dit måtte man bare gjennom den gamle immigrasjonshallen der alle "båsene" fortsatt var plassert, og så var det litt køståing. I motsetning til forrige gang, ble jeg denne gangen ikke tatt til side, og kunne komme meg ut og lete etter hotellshuttlen.