The Big Three-O - The bursdagstur 2013
- Thread starter Martin
- Start date
Hehey! Velkommen i klubben!
Jeg vurderte SFO istedenfor LAX i planleggingen, men der tror jeg det var verre med hotellrom. Alle tre Hilton-hotellene var faktisk fullbookede de dagene.
Og personlig er jeg mer fornøyd med en splitter ny, usignert Jazzmaster (som jo Nils Lofgren spiller på flere av låtene) enn en som noen har skrevet på, og gjort den "uspillelig"
(Jeg hadde ikke kunne brukt en gitar som Bruce hadde signert)
En kjapp oppsummering av et New York-opphold som nok en gang kjentes alt for kort da jeg dro derfra.
Første dagen gikk med til gitarshopping. Tuslet først opp til 34. gate (fra 26.) til Sam Ash Music. Jeg hadde sånn smått vurdert enten en PRS Custom 24 SE, eller en Fender Jazzmaster. Hos Sam Ash hadde de førstnevnte. Jeg så den hang på veggen, men bare ved å se på den, kjente jeg at det ikke var den jeg hadde lyst på, så jeg gikk igjen. Kom meg med t-banen ned til 14th street og fant igjen min "stambutikk", Guitar Center. Der hadde de Jazzmasteren, og jeg fikk en ansatt til å klatre opp på en stige og hente den ned til meg. Fikk plugget den i en forsterker, og spilte.. og spilte.. og spilte. Ble passe småforelsket, noe som nevnte ansatte skjønte, og syntes jeg burde kjøpe den. Jeg protesterte ikke så mye på det, og en liten stund etterpå - etter å bl.a. ha kjøpt en gitarkasse som gitaren ikke passet i allikevel og fått refundert den og kjøpt en ny - forlot jeg butikken nesten 1000 dollar fattigere, og litt lykkeligere
Kom meg tilbake til hotellet med gitaren, og tok det med ro der noen timer, før jeg ble sulten, og ved litt research fant ut at det lå en Dos Caminos i nærheten og gikk dit, og fikk et bord.
(Litt mørke bilder, dessverre)
Kjørte på med Guacamole og nachochips først, før det ble en Ribeye Steak Alambre til hovedrett.
Servert på et spyd som han som serverte dro ut for deg. Det smakte rett og slett syyykt godt!
Desserten var en Dark Chocolate Tamal
Smakte heller på ingen måte vondt. Alt ble skylt ned med et par mojitos.
Dagen derpå la jeg ingen planer for. Bare gikk ut og trasket avgårde, retning nordover, litt på måfå. Endte til slutt i Central Park der jeg fant en benk og plantet baken på den i en times tid. Egentlig ganske digg å bare sitte der og slappe av, midt i verdens største by. Central Park er genial der, altså.
Etterpå ble det en tur til en viss fruktbutikk for å skaffe et nytt deksel til telefonen. Tydelig at den nye iPhonen var populær, for i lihet med da jeg var der i 2008 (noen dager etter at iPhone 3G ble sluppet), ble de som skullle kjøpe en av de nye modellene først stilt i kø oppe på bakken, før de ble sluppet ned i butikken noen av gangen, for å stille seg i ny kø der. Jeg er fortsatt såpass fornøyd med min 4S at jeg droppet det ^_^
Fant heldigvis en egen, mindre kø helt til høyre for de som skullle ha noe annet enn den nye iPhonen. Var hele to ansatte som tok seg av de i den køen :drunk:.
Med nytt deksel var jeg småsulten, og tenkte jeg skulle gjenta en suksess fra noen år tilbake. Under en tur til New York på selveste 17. mai i 2010 skulle sjømannskirken besøkes, men da de var midt i gudstjenesten da vi ankom, endte vi på et sted kalt Traffic, der jeg spiste en sykt god Asian Steak Salad den gangen. Den stod også på menyen på nettsidene, så jeg fant igjen stedet borte på 2nd Ave mellom 52. og 53. gate. Kom meg inn, og der viste de foktballkamp. De fleste av gjestene var der for å se fotballkampen. Allerede der burde jeg ha sett at det ikke var helt min type sted. Jeg satte meg ned, og fikk en meny, og kikket på den... Ingen Asian Steak Salad?? :drunk:
Her burde jeg vel kanskje ha skjønt at det som var et tre år gammelt flott minne burde fått lov til å være det, og ikke ødelegge det med å komme tilbake.
Jeg bestilte uansett en cheeseburger og en Cola. Og der reddet de seg inn. Burgeren var innmari god, og refills av cola kom nesten uansett uten at jeg trengte å be om det. Kanskje ikke et sted jeg kommer tilbake til, men alt i alt var det god mat og hyggelig betjening
Ble ikke noe bilde av burgeren, da jeg følte meg nok beglodd allerede av alle som satt og så på TV'en over hodet mitt ^_^
Middagen senere den kvelden ble inntatt på Outback Steakhouse - siden jeg tenkte at jeg måtte spise biff i New York. Sikkert ikke det beste alternativet, men det lå nære nok hotellet.
Fikk et bord og en servitør som på dialakten hørtes ut som han ellers pleide å spille banjo. Fikk bestilt meg en... kylling. Ikke biff, altså
En "Alice Springs Chicken"
Slettes ingen skitsmak. Ble også en cæsarsalat.
Til dessert: "Chocolate Thunder from Down Under"
Smakte greit
Alt skyltes ned med en passe stor Stella.
Så var det tilbake til hotellet og sture over at ferien snart var slutt.
Neste morgen var det å onstatere at det var bare en frokostvoucher, og at det hadde ramlet inn en regnin under døra i løpet av natten. Det måtte bety at jeg skulle sjekke ut den dagen.
Regningen, ja.
Jeg hadde booket hotellet for lenge siden til 339 dollar natten. Dyrt nok, men jeg likte hotellet og ville bo der, og prisnivået var generelt høye eller også.
Litt nærmere avreise fant jeg samme rommet til 289, og booket om. Noen dollar spart, men fortsatt var totalsummen såvidt firesifret.
Så, kvelden i Portland, skulle jeg helt tilfeldig inn å sjekke noe annet på bookingen, og oppdaget at det var blitt latterlig billig (i forhold). Samme rommet kunne nå bookes for 289+249+189 dollar for de tre nettene! Den lot seg ikke endre, men kansellere og booke på nytt var ikke noe problem, så det ble gjort fra hotellrommet i Portland. Totalraten ble nå forresten på 727 dollar, og med taxes lå den på 800-og noe. En god del billigere enn de 1000
Så, dagen før innsjekk var jeg nok en gang inne på bookingen, og da var det plutselg en annen pris! Rommet var forøvrig endret fra King Bed til King Bed High Floor (som ikke er helt uventet når man av og til har for vane å bli oppgradert), men prisen var også endret til 249 USD per natt,og en total rate på 747 dollar, 20 mer enn jeg booket for. Ikke at 20 dollar er noen krise, men allikevel. Også underveis i oppholdet kunne jeg gå inn å sjekke regningen på TV'en, og den mener jeg også hadde de prisene som Hilton hadde endret til - men når regningen dukket opp under døren, hadde den altså de prisene som jeg opprinnelig boket for, og alt var i orden Jeeg brøy meg ikke så mye mer om det, så jeg vet egentlig ikke hva som skjedde.
Ned til frokost. Det var det forresten såviidt jeg turte. Frokostopplegget om man har HH Gold eller høyere er at man kan velge enten en buffet eller fra en egen meny der man kan velge en entree, en side og en drikke, evt. to pastries istedenfor en entree. Alt dette får man da gratis, men det er jo hyggelig å legge igjen litt tips? Første morgen hadde jeg glemt hele lommeboka. Dag to stod det mellom en 20-lapp og en 1-lapp, og jeg tenkte at førstnevnte ble for mye, og sistnevnte mer en fornærmelse enn faktisk tips.
Jeg endte med French Toast med bacon "on the side" alle dagene. Dag to så baconet litt mer svidd ut, så jeg vet ikke om jeg begyne å få et rykte på meg. Tredje dagen kom kelneren bare og lurte på om jeg skullle ha det samme idag (altså kjente de meg igjen)? Jo takk. Da fikk jeg plutselig nesten for mye bacon - eller ikke bare nesten, for jeg spiste ikke opp alt. Da hadde jeg en mer fornuftig seddelbeholdning, så jeg fikk lagt igjen en sum jeg følte var grei for alle tre dagene, og sneik meg nok en gang avgårde ^_^
Fikk forhørt meg om muligheter for sen utsjekk, og jeg fikk til klokken ett (mot 12 som var normalt). Takket for det, og tok det med ro på rommet fram til da, og gikk ned og sjekket ut, og fikk samtiidig oppbevart bagasjen og fannt vegen ut igjen. Lunsj var altså planen, og jeg kom meg via t-banesystemet opp til 50. gate, og fant igjen Mother Burger, og tok en single mother with cheese og fries
Derfra fant je vegen tilbake til hotellet via en ATM for å ha til transport ut til JFK. Fikk bagasjen... og det var det :8:. Trodde jeg skulle få spørsmål om jeg trengte noe tranpsport også, men tydelgvis ikke. Var ikke værre enn at det stod en taxi i gate utenfor (Det krydde faktisk, men oftest uten sjåfør inni, og med tenningen av), og jeg lurte på om han ville kjøre meg til JFK, noe han godt kunne gjøre. Det burde kanskje ringt noen bjeller da han spurte "You're paying eith cash, right?" og taxamateret ikke viste den 52-dollars fastprisen som det gjorde på turen inn, men jeg var mest happy med å være på veg til flyplassen. Etter en lettere spenstig tur, med feltskifter, kjøring på vegskulderen og litt råkjøring i noen boligområder var vi til slutt framme på JFK.Kanskje lurte han meg, kanskje var jeg for sliten til å skjønne at han ikke gjorde det. Anyway, så ble han fornøyd til slutt (kjapp googling tilsier at jeg kanskje ikke overtipset så mye som jeg trodde, men nok om det).
Anyway, fant vegen inn, og fant skranken jeg kunne sjekke inn i, og stilte meg i kø der.
Første dagen gikk med til gitarshopping. Tuslet først opp til 34. gate (fra 26.) til Sam Ash Music. Jeg hadde sånn smått vurdert enten en PRS Custom 24 SE, eller en Fender Jazzmaster. Hos Sam Ash hadde de førstnevnte. Jeg så den hang på veggen, men bare ved å se på den, kjente jeg at det ikke var den jeg hadde lyst på, så jeg gikk igjen. Kom meg med t-banen ned til 14th street og fant igjen min "stambutikk", Guitar Center. Der hadde de Jazzmasteren, og jeg fikk en ansatt til å klatre opp på en stige og hente den ned til meg. Fikk plugget den i en forsterker, og spilte.. og spilte.. og spilte. Ble passe småforelsket, noe som nevnte ansatte skjønte, og syntes jeg burde kjøpe den. Jeg protesterte ikke så mye på det, og en liten stund etterpå - etter å bl.a. ha kjøpt en gitarkasse som gitaren ikke passet i allikevel og fått refundert den og kjøpt en ny - forlot jeg butikken nesten 1000 dollar fattigere, og litt lykkeligere
Kom meg tilbake til hotellet med gitaren, og tok det med ro der noen timer, før jeg ble sulten, og ved litt research fant ut at det lå en Dos Caminos i nærheten og gikk dit, og fikk et bord.
(Litt mørke bilder, dessverre)
Kjørte på med Guacamole og nachochips først, før det ble en Ribeye Steak Alambre til hovedrett.
Servert på et spyd som han som serverte dro ut for deg. Det smakte rett og slett syyykt godt!
Desserten var en Dark Chocolate Tamal
Smakte heller på ingen måte vondt. Alt ble skylt ned med et par mojitos.
Dagen derpå la jeg ingen planer for. Bare gikk ut og trasket avgårde, retning nordover, litt på måfå. Endte til slutt i Central Park der jeg fant en benk og plantet baken på den i en times tid. Egentlig ganske digg å bare sitte der og slappe av, midt i verdens største by. Central Park er genial der, altså.
Etterpå ble det en tur til en viss fruktbutikk for å skaffe et nytt deksel til telefonen. Tydelig at den nye iPhonen var populær, for i lihet med da jeg var der i 2008 (noen dager etter at iPhone 3G ble sluppet), ble de som skullle kjøpe en av de nye modellene først stilt i kø oppe på bakken, før de ble sluppet ned i butikken noen av gangen, for å stille seg i ny kø der. Jeg er fortsatt såpass fornøyd med min 4S at jeg droppet det ^_^
Fant heldigvis en egen, mindre kø helt til høyre for de som skullle ha noe annet enn den nye iPhonen. Var hele to ansatte som tok seg av de i den køen :drunk:.
Med nytt deksel var jeg småsulten, og tenkte jeg skulle gjenta en suksess fra noen år tilbake. Under en tur til New York på selveste 17. mai i 2010 skulle sjømannskirken besøkes, men da de var midt i gudstjenesten da vi ankom, endte vi på et sted kalt Traffic, der jeg spiste en sykt god Asian Steak Salad den gangen. Den stod også på menyen på nettsidene, så jeg fant igjen stedet borte på 2nd Ave mellom 52. og 53. gate. Kom meg inn, og der viste de foktballkamp. De fleste av gjestene var der for å se fotballkampen. Allerede der burde jeg ha sett at det ikke var helt min type sted. Jeg satte meg ned, og fikk en meny, og kikket på den... Ingen Asian Steak Salad?? :drunk:
Her burde jeg vel kanskje ha skjønt at det som var et tre år gammelt flott minne burde fått lov til å være det, og ikke ødelegge det med å komme tilbake.
Jeg bestilte uansett en cheeseburger og en Cola. Og der reddet de seg inn. Burgeren var innmari god, og refills av cola kom nesten uansett uten at jeg trengte å be om det. Kanskje ikke et sted jeg kommer tilbake til, men alt i alt var det god mat og hyggelig betjening
Ble ikke noe bilde av burgeren, da jeg følte meg nok beglodd allerede av alle som satt og så på TV'en over hodet mitt ^_^Middagen senere den kvelden ble inntatt på Outback Steakhouse - siden jeg tenkte at jeg måtte spise biff i New York. Sikkert ikke det beste alternativet, men det lå nære nok hotellet.
Fikk et bord og en servitør som på dialakten hørtes ut som han ellers pleide å spille banjo. Fikk bestilt meg en... kylling. Ikke biff, altså
En "Alice Springs Chicken"
Slettes ingen skitsmak
. Ble også en cæsarsalat.Til dessert: "Chocolate Thunder from Down Under"
Smakte greit
Alt skyltes ned med en passe stor Stella.
Så var det tilbake til hotellet og sture over at ferien snart var slutt.
Neste morgen var det å onstatere at det var bare en frokostvoucher, og at det hadde ramlet inn en regnin under døra i løpet av natten. Det måtte bety at jeg skulle sjekke ut den dagen.
Regningen, ja.
Jeg hadde booket hotellet for lenge siden til 339 dollar natten. Dyrt nok, men jeg likte hotellet og ville bo der, og prisnivået var generelt høye eller også.
Litt nærmere avreise fant jeg samme rommet til 289, og booket om. Noen dollar spart, men fortsatt var totalsummen såvidt firesifret.
Så, kvelden i Portland, skulle jeg helt tilfeldig inn å sjekke noe annet på bookingen, og oppdaget at det var blitt latterlig billig (i forhold). Samme rommet kunne nå bookes for 289+249+189 dollar for de tre nettene! Den lot seg ikke endre, men kansellere og booke på nytt var ikke noe problem, så det ble gjort fra hotellrommet i Portland. Totalraten ble nå forresten på 727 dollar, og med taxes lå den på 800-og noe. En god del billigere enn de 1000
Så, dagen før innsjekk var jeg nok en gang inne på bookingen, og da var det plutselg en annen pris! Rommet var forøvrig endret fra King Bed til King Bed High Floor (som ikke er helt uventet når man av og til har for vane å bli oppgradert), men prisen var også endret til 249 USD per natt,og en total rate på 747 dollar, 20 mer enn jeg booket for. Ikke at 20 dollar er noen krise, men allikevel. Også underveis i oppholdet kunne jeg gå inn å sjekke regningen på TV'en, og den mener jeg også hadde de prisene som Hilton hadde endret til - men når regningen dukket opp under døren, hadde den altså de prisene som jeg opprinnelig boket for, og alt var i orden
Jeeg brøy meg ikke så mye mer om det, så jeg vet egentlig ikke hva som skjedde.Ned til frokost. Det var det forresten såviidt jeg turte. Frokostopplegget om man har HH Gold eller høyere er at man kan velge enten en buffet eller fra en egen meny der man kan velge en entree, en side og en drikke, evt. to pastries istedenfor en entree. Alt dette får man da gratis, men det er jo hyggelig å legge igjen litt tips? Første morgen hadde jeg glemt hele lommeboka. Dag to stod det mellom en 20-lapp og en 1-lapp, og jeg tenkte at førstnevnte ble for mye, og sistnevnte mer en fornærmelse enn faktisk tips.
Jeg endte med French Toast med bacon "on the side" alle dagene. Dag to så baconet litt mer svidd ut, så jeg vet ikke om jeg begyne å få et rykte på meg. Tredje dagen kom kelneren bare og lurte på om jeg skullle ha det samme idag (altså kjente de meg igjen)? Jo takk. Da fikk jeg plutselig nesten for mye bacon - eller ikke bare nesten, for jeg spiste ikke opp alt. Da hadde jeg en mer fornuftig seddelbeholdning, så jeg fikk lagt igjen en sum jeg følte var grei for alle tre dagene, og sneik meg nok en gang avgårde ^_^
Fikk forhørt meg om muligheter for sen utsjekk, og jeg fikk til klokken ett (mot 12 som var normalt). Takket for det, og tok det med ro på rommet fram til da, og gikk ned og sjekket ut, og fikk samtiidig oppbevart bagasjen og fannt vegen ut igjen. Lunsj var altså planen, og jeg kom meg via t-banesystemet opp til 50. gate, og fant igjen Mother Burger, og tok en single mother with cheese og fries
Derfra fant je vegen tilbake til hotellet via en ATM for å ha til transport ut til JFK. Fikk bagasjen... og det var det :8:. Trodde jeg skulle få spørsmål om jeg trengte noe tranpsport også, men tydelgvis ikke. Var ikke værre enn at det stod en taxi i gate utenfor (Det krydde faktisk, men oftest uten sjåfør inni, og med tenningen av), og jeg lurte på om han ville kjøre meg til JFK, noe han godt kunne gjøre. Det burde kanskje ringt noen bjeller da han spurte "You're paying eith cash, right?" og taxamateret ikke viste den 52-dollars fastprisen som det gjorde på turen inn, men jeg var mest happy med å være på veg til flyplassen. Etter en lettere spenstig tur, med feltskifter, kjøring på vegskulderen og litt råkjøring i noen boligområder var vi til slutt framme på JFK.Kanskje lurte han meg, kanskje var jeg for sliten til å skjønne at han ikke gjorde det. Anyway, så ble han fornøyd til slutt (kjapp googling tilsier at jeg kanskje ikke overtipset så mye som jeg trodde, men nok om det).
Anyway, fant vegen inn, og fant skranken jeg kunne sjekke inn i, og stilte meg i kø der.
30. september 2013
John F. Kennedy International Airport (JFK)– London Heathrow (LHR)
BritishAirways 116
Boeing 747-400
G-CIVB
Sete 64K
Club World
New York var altså hovedmålet for turen, og den ene av de to "jawene" i bookingen. Valgte hjemreisen herfra mest pga. gitarkjøpet, da det var kortest veg hjem (les: færrest flighter) for å få med seg den hjem. Jeg vurderte halvvegs å teste Minibussen mellom LCY og JFK (som også kunne bookes til samme pris), men den hadde i så fall bare vært aktuell vestover, og siden jeg ville hjem fra New York, så droppet jeg den. Det var først etterpå jeg kom på at den tjener Avios og Tier Points for First (selv om produktet er et business-produkt). Nuvel.
Jeg fant altså riktig skranke. I utganspunktet ble jeg satt av i feil ende av terminalen, men det var ikke så fryktelig langt å gå. Fant kjapt vegen forbi hele raden med økonomiskranker, og fant en rad med business-skranker på "baksiden". Innsjekking for F var visst enda lenger inn.
Det var kun en skranke betjent da jeg ankom (i tillegg til noen Iberia- og Cathay-skranker som det ikke var noen kø ved i det hele tatt), men flere innsjekkingsagenter dukket opp mens jeg ventet, og det tok ikke så lang tid før det ble min tur, ogen hygggelig frøken tag'et kofferten og pringet ut boardingkort hele vegen til OSL. Spurte også om gitaren, og den fikk en tag på seg sånn i tilfelle, men jeg fikk selv lov til å bære den til flyet, og ta den med ombord hvis det var plass. Men sånn i tilfelle, så hadde den altså en tag på seg hele vegen til OSL.
Security lå like ved, og den lå veldig praktisk i motbakke. Fikk stablet ting oppi et par plastbakker, og dyttet de og gitaren opp mot x-ray-maskinen, og jeg kom meg også gjennom og fikk samlet med meg sakene på andre siden.
Fant deretter vegen til loungen som lå et godt stykke gange gjennom terminalen og fant en sitteplass. Stor lounge med masse plass, men også en del folk. Tror den også ble brukt av bl.a. ANA og Icelandair i tillegg til andre OW-partnere. Satt forøvrig like ved Spa-inngangen, og kunne overhøre flere som ble nektet, da den kun er for BA-pax. Eller: "For their First Class passengers" som damen i skranken sa en gang
Etter å ha blomstret et par timer, ble jeg sulten. Flighten jeg hadde booket var av typen "Sleeper Service" der det er minimal service ombord, og man har tilgang til en egen pre-flight dining i loungen. Det er kun passasjerer i Club World og First som har adgang hit (og ikke f.eks. sølv- og gullkortholdere som flyr i andre kabiner). Produktet tilbys fra den amerikanske østkysten, samt midtøsten.
Forsynte meg et par ganger av varmmatsbuffeten, pluss en tur til dessertavdelingen
Derfra var det ut i loungen igjen, for litt mer avslapping/blomstring. Da det var snaue timen igjen (eller noe) bestemte jeg meg for å gå til gaten for å være tidlig ute. Fant gate 5, og stod der og ventet litt, og etterhvert ble boarding for fasttrack-passasjerer ropt opp, og jeg var vel blandt de tre første ned broa. Ingen sa noe om gitaren heller.
Boarding skjedde gjennom 1L, så vel ombord ble jeg henvist til neste galley og "up the stairs". Fant vegen opp der en mannlig FA stod øverst og begynte høflighetsfrasene allerede før jeg var halvvegs oppe. Han oppdaget også gitaren, og lurte på om han kunne få oppbevare den i skapet over trappa? Det var ikke meg i mot
. Fikk beskjed om at han la den til side så lenge, sånn at han kunne legge den oppå evt. andre ting som ble stablet der inne. Jeg fant meg kjapt til rette i 64K, og fikk etterhvert litt champagne og koste meg med den mens Upper Deck etterhvert fylte seg opp (tror jeg. Det var hvertfall fullt på setekartet). Etterhvert som alle var på plass fikk jeg også en tommel opp fra nevnte FA, som bekreftet at gitaren var på plass i skapet
Vi pushet og jeg tror vi ikke var så veldig sene avgårde. Underveis foregikk også en sikkerhetsdemonstrasjon, og som vanlig står besetningen i midtgangen for å peke på nødutgangene. Mellom Club World-setene er den en skillevegg som kan heves og senkes, og det eneste som finnes av krav, er at den er nede til etter sikkerhetsdemonstrasjonen, og etter det så kan den stå oppe helt til du går av flyet (og den kan forsåvidt stå oppe da også). Så var det nettopp en lengre tråd om nettopp det der på Flyertalk, om det var "høflig" å bare kjøre den rett opp osv. osv. Jeg slapp å lure så mye på det, for i samme håndbevegelse som tidligere nevnte FA pekte på nødutgangene i midten av kabinen, så traff han knappen og skilleveggen spratt opp ^_^
Som ventet kom vi oss opp, og satte kursen mot London.
Som nevnt kjøres det ingen full servering på Sleeper Service-flightene, men man kan få litt mat allikevel. Jeg gikk for et kyllingbryst og et glass rødvin til, og syntes det var helt greit. FA'en som hentet brettet da det var tomt (Ja, samme som nevnt tidliger) lurte på om jeg ikke ville ha en porsjon til, da de var ganske små, men jeg takket pent nei
Etter at maten var borte, var det å lene seg bakover. Ikke helt, for det har jeg aldri helt "klart", men godt tilbakelent, og gjøre noen forsøk på å sove litt. Duppet kanskje av et par ganger, og litt etterhvert var frokostserveringen i gang. Et glass syltetøy og fritt valg fra brødkurven samt en liten skål med frukt, og en varm muffin med eggerøre og bacon. Den var faktisk overraskende god.
Vi begynte etterhvert på descent, og crewet gjorde kabinen klar til landing. Ble også minnet på at jeg ikke måtte glemme gitaren. Haha! Morsom du
Ellers tror jeg ikke jeg merket noen strafferunder før vi landet fra vest.
Vi taxet inn til en gate på T5C,og jeg fant vegen ned i kjelleren og kom meg på et tog inn til T5A og gjennom Flight Connections og security relativt kjapt, og fant deretter vegen til loungen.
bardf
ScanFlyer Blue
Så på de siste flightene på kveldstid kan du altså ikke velge bort Sleeper Service? Er sikkert et godt tilbud til de som reiser masse og sover godt på fly, men personlig ville jeg heller ha sovet lite og maksa biz-opplevelsen.
Som sagt: På flightene som selges som Sleeper Service er det mindre servering ombord. Bildet var ikke det mest tydelige (ville ikke bruke blitzen unødvendig), men alt ble altså servert på et brett på en gang, og det var kun en litt mindre rett + dessert, istedenfor forrett/salat/hovedrett/dessert som er vanlig på dde andre flightene.
Det er sikkert smak og behag, men jeg tipper de aller fleste som flyr den ruta ofte sikkert foretrekker å sove, og våkne nogenlunde uthvilte i London neste morgen. Den har jo en forholdsvis kort flytid.
Tror nok 62K er den nye favoritten.
Korrekt, de har en forenklet meny og bruker ikke traller. Lyset er også av hele tiden, så helt topp i mine øyne ifht. søvn. Om man vil kan man jo sitte våken og drikke og pjalle, men ofte ser jeg at de aller fleste takker nei til mat, hvertfall på de seneste avgangene. Maten i buffeten på land er også, etter min mening, variert og god.
Du må reise før kl. 20(?) om du skal ha fullservice ombord.
Jeg har opplevd flytid på 5:45 fra JFK til LHR så skal man sove så blir det lite tid om man skal ha et to-timers show med middagsmat...
Eksempel på en tidligere sleeper-meny fra NYC:
* Warm grilled chickenbreast on a bed of greens...
* Warm grilled marinated brochette...
* Vanilla panna cotta...
* Hot chocolate and warm chocolate chip cookies
Last edited:
1. oktober 2013
London Heathrow (LHR) - Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL)
BritishAirways 764
Airbus 319
G-EUOD
Sete 2F
Club Europe
Så, etter et par rundstykker og en colaboks og litt onlinesurfing, kom gaten for BA764 opp. BA764 var selvsagt valggt fordi jeg aldri har flydd flightnummeret før. Nå mangler jeg altså bare BA762 i hele 761-770-nummerserien til BA. Vi får se om jeg finner en fornuftug grunn til å booke den en gang.
Gaten var A8, så det var et lite stykke å gå fra den søndre loungen. Fant gaten, og stod og blomstret litt for å være klar til å boarde så tidlig som mulig mtp. gitarkassen. Boarding ble annonsert og jeg kom meg forbi. Fyren i gaten "oppdaget" gitaren, og fikk gitt den en ny bagasjetag (igjen, sånn i tilfelle). Nede i broa stod det ei frøken som tydeligvis hadde tenkt å ta den fra meg og sende den, men jeg spurte om det ikke var mulig å forsøke å ta den meg ombord, og det kunne jeg få lov til. Kom meg så ned til flyet og ble ønsket velkommen av en mannlig purser (mer om han etterhvert), og jeg spurte om det var noe sted å legge gitaren, og jeg fikk beskjed om å legge den i hattehylla. Visstnok var noen av de lengre enn de andre. Jeg slang den oppi, og fant ut at hylla fortsatt var litt kortere enn gitaren, men lot den ligge. Heldigvis kom det ingen flere som skulle sitte på den siden av flyet (jeg satt på rad 2 av 4, og ingen flere satt bak meg. En dame satt på 3A og hun var den "bakerste" i kabinen.
Så var det purseren. På et tidspunkt trengtes det å ropes opp et par passasjerer, og purseren tok mikken. "Will passengers *Norskt navn på klingendde norsk* and *enda et norskt navn på klingende norsk* please contact a crew member*". BA-crew har små flagg på navneskiltet sitt, som angir språk de evt. kan (i tillegg til engelsk), og nå så jeg at han hadde de tre skandinaviske flaggene, og at navnet hans var norsk. Det var første gangen jeg opplevde norske besetningsmedlemmer hos BA
. En drøss andre PA-announcments kom også på norsk.Vi pushet og og taxet og tok av omtrent på rute, og satte kursen mot OSL. Vel oppe satte purseren i gang med serveringen, som var av typen brunch. Alternativene her var en antipasti-plate, eller en fruitplatter med en panini. Det var kun antipastien som det var noe igjen av da det ble min tur, men det gjorde ikke noe.
Det ble en cola til, og det ble enda et par bokser til etterpå også. Joda, fikk to bokser med en gang da jeg spurte om mer uten å spesifisere det, og tilbud om enda mer etterpå. Var alt i alt fornøyd med turen og servicen ombord
Vi nærmet oss etterhvert OSL, svingte rundt, og landet på 19L og taxet inn til gaten.
Slapp gjennom passkontrollen (og jeeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de automatiske portene er stengt, og den ene bmannede skranken for EØS-pass ligger så kronglete til at jeg egentlig ikke ser den før det er "for sent").
Vegen til bagasjebåndet var den samme, og koffferten kom blandt de første etter litt venting, og vegen var kjapp ut den grønne slusa (Helt seriøst: shoppingen min lå i grenseland på 6000-kronersgrensa, og jeg har ikke finregnet på det enda), og videre opp til avgang der fattern ventet med bil, og transporterte meg hjem til Neskollen.
Takker for følget. Alt av kommentarer settes pris på
