Debatten om Ryanair har roet seg litt, og vi nordmenn kjøper flere billetter enn noen gang med det irske flyselskapet. Det er mange som har mye å kritisere selskapet for, men mye av kritikken er etter min mening ikke riktig. Det er mange grunner til at jeg flyr Ryanair når jeg skal på fritidsreise og her er litt motargumenter til de som drømmer om at en flyreise i Europa skal tilbake til prisnivået vi hadde før konkurransen gagnet oss.
For det første. Det viktigste for et flyselskap og oss passasjerer er sikkerhet. Det er mange som liker å kritisere Ryanair for at de ikke tar sikkerheten på alvor. Men ingen flyselskaper har bedre sikkerhetsstatistikk å vise til enn nettopp Ryanair. Lite nødlandinger og ingen dødsulykker siden selskapet startet opp i 1985. Selskapet bærer preg av masse stordriftsfordeler i og med at de kun fører én flytype, nemlig Boeing 737-800. Sett fra en passasjers synspunkt, er det ikke bra at det er så stor utskiftning av kabinpersonale, da mye av beredskapen ved en nødlanding eller en ulykke, er basert på erfarent mannskap som kan veilede passasjerene til å komme seg i trygghet. Mange kommer derimot med kritikk av Ryanair for at de ikke kan ta sikkerheten på alvor siden selskapet tilbyr så lave billettpriser, uten å begrunne dette noe ytterligere. Jeg ville vært mer kritisk til sikkerheten på generell basis når det kommer til Norwegian som fremdeles har mange gamle fly som tidligere har vært leid ut til selskaper som har gått konkurs og som muligens har feilet med tanke på forsvarlig vedlikehold. Og når det kommer til SAS så har selskapet et hel haug med forskjellige flytyper hvor hver flytype skal ha spesiell oppfølging. Ja, SAS er gode på sikkerhet, men de kan i hvert fall ikke historisk sett skryte av at de ikke har vært involvert i svært alvorlige ulykker. Ryanairs verste hendelse gjennom snart tretti år, er at en flight fra Hahn til Roma fløy inn i en flokk med stær, og måtte nødlande med én motor. Åtte personer måtte til sykehus, men ingen ble alvorlig skadet. Den ulykken kan jeg leve med. Ryanair er suverene på sikkerhet. Og snittalderen på flåten er på utrolige 4,7 år i skrivende stund, og er på vei ned!
For det andre. At Ryanair skattemessig sogner til irsk lov, er et vanskelig spørsmål som er forholdsvis lik problemstillingen at for eksempel multinasjonale selskaper kjører ned overskuddet i land som Norge, for å ta utbytte i land med gunstigere skatteordninger. Her er ikke Ryanair i en særstilling, og skatteplanleggingen, hvor målet er å betale minst mulig skatt globalt og avgifter knyttet til det å være arbeidsgiver, gjelder mange bransjer og de fleste multinasjonale selskaper som opererer her. Det er jo en uting at det ikke er likhet for selskaper som opererer i vårt marked, og opprydningen bør da skje med prinsipper om likhet for alle. Vår Finansminister mente dette var en opplagt sak, og fikk med seg Statsministeren i skrikekoret, men de ga seg raskt da de forstod at spørsmålet er mye vanskeligere.
For det tredje. Ryanair har skapt en sunn konkurranse for hele Europas flymarked. Selv om flyselskapet bare flyr på i overkant av halvparten av landene i Europa, klarer de å gjøre noe med tankesettet til alle som leder flyselskap. Før Ryanair var det vanlig å betale to til fem ganger mer for flybilletter enn det man må i dag. Prisene fra Norge til Europa var basert på at man oftest fikk billigere billetter ved å kjøpe tur/retur-billett, mens i dag kan man i større grad kjøpe enveisbilletter, som gir oss kunder større fleksibilitet. Ved ferie- eller jobbreiser, kan man fly til Roma, leie bil, og kjøre til Milano, og fly hjem derfra. Før var det en kostbar affære. Da irene begynte å fly fra Torp i 1997, tok det lang tid før SAS tok selskapet på alvor. Da Norwegian begynte å ta dagens form i 2002, ble hele konkurransesituasjonen for oss reisende totalt endret. Ryanair banet vei, og vi har nå et fantastisk flytilbud. Det er faktisk nå så bra at dersom man en hvilken som helst mandag i årets 52 uker bestemmer seg for å dra vekk en helg fra fredag til søndag fra Oslo-området (Torp, Rygge og Gardermoen), så vil man finne en flott helgetur til under 1000 kroner tur/retur med håndbagasje, alle avgifter inkludert. Dette var utopi på 80- og 90-tallet, selv etter datidens tusenlapp. Jeg håper Ryanair kommer i gang med reiser innenriks også.
For det fjerde. Ikea tenker flatpakking før designet av deres produkter ender opp med å være enkle å produsere og lette å distribuere. Ryanair har lært opp flyselskapene til å tenke logistikkeffektivt for å kunne levere gode resultater på punktlighet og presse de operasjonelle kostnadene ned. Noen prinsipper er èn flytype, effektiv drift av baser (så slipper man kostnader ved å ha fly på overnatting og bemanningskostnader til dette), samt å velge langsiktige partnere som genererer penger fra deres rammeavtaler med flyplassene selskapet har som baser. Ryanair klarer også å drive bedre på flyplassene da de blir veldig dominante og kan samarbeide med en næringslivsregion. SAS er helt på jordet på logistikk. Tungrodde it-systemer som koster enorme summer å holde vedlike. SAS har blant annet dratt i gang flere hundre årsverk som jobber med drifting av lounger og håpløse bonuspoengsystemer som kundene til SAS til slutt betaler for. Og da snakker jeg ikke om alt som blir betalt gjennom statssubsidier og kassekreditter. Logistikk dreier seg også om organisering av mennesker i administrasjonen. Her har Ryanair en liten ledelse, lave lønninger også for ledelsen, og gjør ledelsen det bra, blir det bra med aksjer, utbytte og målbonuser. SAS har enorme lønninger på toppen, med gode bonusordninger både når selskapet går bra, og når selskapet går dårlig. Norwegian prøver i størst mulig grad å bli som Ryanair når det kommer til logistikk, og er godt på vei til det. Norges mest populære leder har Norges laveste lederlønn. For meg som reisende er det viktig at jeg vet at alle som jobber i selskapet har anstendige vilkår, men dersom man skal velge mellom pest (dårlige vilkår) og kolera (statssubsidier og råtne lederavtaler) vil jeg helt klart velge Ryanairs oppsett.
For det femte. Mye av presseomtalen og reklamekampanjer med undertoner og sleivspark, kommer opprinnelig fra de andre selskapene. Noe av innholdet som spesielt SAS benytter, er basert på helt feil bruk av tall. Tar man det for gitt at de fleste som skal på helgetur klarer seg med ti kilo håndbagasje, vil man i de aller fleste tilfeller ende med en totalsum på under halvparten av det SAS opererer med. Ja, Ryanair har en infløkt gebyrstruktur, og en veldig komplisert bookingprosess. Blant annet ser man ikke sluttsummen på hva en billett koster før man har kommet til siste side på bookingen. Normalt er billetten skrudd sammen med billettpris, flyplassavgifter, booking-gebyr etc. I tillegg kan man kjøpe masse tilleggstjener som ligger inne som standard (reiseforsikring, bytte av telefonselskap, prioritert ombordstigning, setereservasjon, bagasjetillegg etc.). Min påstand, basert på å ha flydd med Ryanair mellom ti og tyve ganger i året siste ti årene, er at Ryanair i ni av ti tilfeller er under halv pris samlet sett enn alle andre konkurrenter, unntatt i de norske skoleferiene, hvor man er under halv pris på omtrent halvparten.
For det første. Det viktigste for et flyselskap og oss passasjerer er sikkerhet. Det er mange som liker å kritisere Ryanair for at de ikke tar sikkerheten på alvor. Men ingen flyselskaper har bedre sikkerhetsstatistikk å vise til enn nettopp Ryanair. Lite nødlandinger og ingen dødsulykker siden selskapet startet opp i 1985. Selskapet bærer preg av masse stordriftsfordeler i og med at de kun fører én flytype, nemlig Boeing 737-800. Sett fra en passasjers synspunkt, er det ikke bra at det er så stor utskiftning av kabinpersonale, da mye av beredskapen ved en nødlanding eller en ulykke, er basert på erfarent mannskap som kan veilede passasjerene til å komme seg i trygghet. Mange kommer derimot med kritikk av Ryanair for at de ikke kan ta sikkerheten på alvor siden selskapet tilbyr så lave billettpriser, uten å begrunne dette noe ytterligere. Jeg ville vært mer kritisk til sikkerheten på generell basis når det kommer til Norwegian som fremdeles har mange gamle fly som tidligere har vært leid ut til selskaper som har gått konkurs og som muligens har feilet med tanke på forsvarlig vedlikehold. Og når det kommer til SAS så har selskapet et hel haug med forskjellige flytyper hvor hver flytype skal ha spesiell oppfølging. Ja, SAS er gode på sikkerhet, men de kan i hvert fall ikke historisk sett skryte av at de ikke har vært involvert i svært alvorlige ulykker. Ryanairs verste hendelse gjennom snart tretti år, er at en flight fra Hahn til Roma fløy inn i en flokk med stær, og måtte nødlande med én motor. Åtte personer måtte til sykehus, men ingen ble alvorlig skadet. Den ulykken kan jeg leve med. Ryanair er suverene på sikkerhet. Og snittalderen på flåten er på utrolige 4,7 år i skrivende stund, og er på vei ned!
For det andre. At Ryanair skattemessig sogner til irsk lov, er et vanskelig spørsmål som er forholdsvis lik problemstillingen at for eksempel multinasjonale selskaper kjører ned overskuddet i land som Norge, for å ta utbytte i land med gunstigere skatteordninger. Her er ikke Ryanair i en særstilling, og skatteplanleggingen, hvor målet er å betale minst mulig skatt globalt og avgifter knyttet til det å være arbeidsgiver, gjelder mange bransjer og de fleste multinasjonale selskaper som opererer her. Det er jo en uting at det ikke er likhet for selskaper som opererer i vårt marked, og opprydningen bør da skje med prinsipper om likhet for alle. Vår Finansminister mente dette var en opplagt sak, og fikk med seg Statsministeren i skrikekoret, men de ga seg raskt da de forstod at spørsmålet er mye vanskeligere.
For det tredje. Ryanair har skapt en sunn konkurranse for hele Europas flymarked. Selv om flyselskapet bare flyr på i overkant av halvparten av landene i Europa, klarer de å gjøre noe med tankesettet til alle som leder flyselskap. Før Ryanair var det vanlig å betale to til fem ganger mer for flybilletter enn det man må i dag. Prisene fra Norge til Europa var basert på at man oftest fikk billigere billetter ved å kjøpe tur/retur-billett, mens i dag kan man i større grad kjøpe enveisbilletter, som gir oss kunder større fleksibilitet. Ved ferie- eller jobbreiser, kan man fly til Roma, leie bil, og kjøre til Milano, og fly hjem derfra. Før var det en kostbar affære. Da irene begynte å fly fra Torp i 1997, tok det lang tid før SAS tok selskapet på alvor. Da Norwegian begynte å ta dagens form i 2002, ble hele konkurransesituasjonen for oss reisende totalt endret. Ryanair banet vei, og vi har nå et fantastisk flytilbud. Det er faktisk nå så bra at dersom man en hvilken som helst mandag i årets 52 uker bestemmer seg for å dra vekk en helg fra fredag til søndag fra Oslo-området (Torp, Rygge og Gardermoen), så vil man finne en flott helgetur til under 1000 kroner tur/retur med håndbagasje, alle avgifter inkludert. Dette var utopi på 80- og 90-tallet, selv etter datidens tusenlapp. Jeg håper Ryanair kommer i gang med reiser innenriks også.
For det fjerde. Ikea tenker flatpakking før designet av deres produkter ender opp med å være enkle å produsere og lette å distribuere. Ryanair har lært opp flyselskapene til å tenke logistikkeffektivt for å kunne levere gode resultater på punktlighet og presse de operasjonelle kostnadene ned. Noen prinsipper er èn flytype, effektiv drift av baser (så slipper man kostnader ved å ha fly på overnatting og bemanningskostnader til dette), samt å velge langsiktige partnere som genererer penger fra deres rammeavtaler med flyplassene selskapet har som baser. Ryanair klarer også å drive bedre på flyplassene da de blir veldig dominante og kan samarbeide med en næringslivsregion. SAS er helt på jordet på logistikk. Tungrodde it-systemer som koster enorme summer å holde vedlike. SAS har blant annet dratt i gang flere hundre årsverk som jobber med drifting av lounger og håpløse bonuspoengsystemer som kundene til SAS til slutt betaler for. Og da snakker jeg ikke om alt som blir betalt gjennom statssubsidier og kassekreditter. Logistikk dreier seg også om organisering av mennesker i administrasjonen. Her har Ryanair en liten ledelse, lave lønninger også for ledelsen, og gjør ledelsen det bra, blir det bra med aksjer, utbytte og målbonuser. SAS har enorme lønninger på toppen, med gode bonusordninger både når selskapet går bra, og når selskapet går dårlig. Norwegian prøver i størst mulig grad å bli som Ryanair når det kommer til logistikk, og er godt på vei til det. Norges mest populære leder har Norges laveste lederlønn. For meg som reisende er det viktig at jeg vet at alle som jobber i selskapet har anstendige vilkår, men dersom man skal velge mellom pest (dårlige vilkår) og kolera (statssubsidier og råtne lederavtaler) vil jeg helt klart velge Ryanairs oppsett.
For det femte. Mye av presseomtalen og reklamekampanjer med undertoner og sleivspark, kommer opprinnelig fra de andre selskapene. Noe av innholdet som spesielt SAS benytter, er basert på helt feil bruk av tall. Tar man det for gitt at de fleste som skal på helgetur klarer seg med ti kilo håndbagasje, vil man i de aller fleste tilfeller ende med en totalsum på under halvparten av det SAS opererer med. Ja, Ryanair har en infløkt gebyrstruktur, og en veldig komplisert bookingprosess. Blant annet ser man ikke sluttsummen på hva en billett koster før man har kommet til siste side på bookingen. Normalt er billetten skrudd sammen med billettpris, flyplassavgifter, booking-gebyr etc. I tillegg kan man kjøpe masse tilleggstjener som ligger inne som standard (reiseforsikring, bytte av telefonselskap, prioritert ombordstigning, setereservasjon, bagasjetillegg etc.). Min påstand, basert på å ha flydd med Ryanair mellom ti og tyve ganger i året siste ti årene, er at Ryanair i ni av ti tilfeller er under halv pris samlet sett enn alle andre konkurrenter, unntatt i de norske skoleferiene, hvor man er under halv pris på omtrent halvparten.