L1011-500
ScanFlyer Silver
På tur i grenseland - Georgia, Abkhazia og Armenia
Ja, da hadde man vært ute på tur igjen, og jeg velger igjen å skrive «noen» ord. Denne gangen gikk turen til Georgia, Abkhazia og Armenia. Hadde en god stund ønsket å reise til Georgia og ikke minst Abkhazia, så da ny tur skulle planlegges var det nesten gitt at dette ble neste reisemål. Armenia besøkte jeg i mai i fjor, og likte landet og menneskene veldig godt, så jeg fant ut at når jeg først var i området kunne jeg like godt ta en tur tilbake dit.
Satte meg ned og fant etter hvert flybilletter til en grei pris, dog var tidene alt annet enn greie. Det ble Lufthansa til Tbilisi via FRA og MUC og hjem fra Jerevan via VIE og OSL med henholdsvis Austrian og SAS. For at jeg skulle rekke alt jeg hadde på «programmet» ble det klart at jeg måtte sette av ti dager. Planen for de ti dagene ble omtrent slik: Først skulle jeg være tre netter i Tbilisi, og deretter skulle jeg ta natt-toget til Zugdidi som ligger rett ved grensen til Abkhazia. I Abkhazia jeg skulle tilbringe to netter. Så skulle jeg reise tilbake til Tbilisi og ligge over der en natt før jeg skulle fortsette til Jerevan hvor jeg ville bli tre netter.
Veldig kort om Abkhazia:
Republikken Abkhazia ligger ved Svartehavet og grenser til Russland og Georgia. Abkhazerne er en egen folkegruppe og de har sitt eget språk (dog snakker de fleste russisk til vanlig). Det fungerer i praksis som et eget land, men det er kun anerkjent av Russland, Venezuela, Nicaragua, Tuvalu og Nauru. Georgia mener at området hører til dem, og anser ikke Abkhazia som en egen stat.
Under sovjetunionen hørte Abkhazia til den georgiske sovjetrepublikken, men de var delvis selvstyrte og hadde eget flagg. I august 1992, ett drøyt år etter at Georgia hadde blitt selvstendig, brøt en grusom krig ut mellom de to. Da Abkhazia vant, og krigen tok slutt i septembe1993, hadde langt over 20.000 mennesker mistet livet. De fleste av dem var georgiske sivile.
Da jeg hadde booket fly og overnatting var det bare en ting igjen som måtte gjøres før jeg var klar for å reise; nemlig å få innreisetillatelse til Abkhazia. Man trenger visum for å reise til Abkhazia, men da de ikke er anerkjent som en selvstendig stat av mer enn fire land, kan man ikke bare sende en visumsøknad til nærmeste ambassade. Derfor får man ikke selve visumet før man kommer til Abkhazia. Men for å komme inn i landet må man ha en innreisetillatelse, eller et såkalt «clearance letter». Det får man ved å sende et utfylt søknadsskjema og en kopi av passet på mail til utenriksdepartementet i Sukhumi. Etter 5 dager får man en mail med dette «clearance» brevet. Dette må man skrive ut og ta med til grensen.
Slik ser innreisetillatelsen ut.
Kommer ellers til å gjøre slik jeg gjorde med forrige rapport, nemlig dele den opp i deler.
Del 1. – «Guten tag und auf wiedersehen!»
02.02.2014
SVG-FRA, LH879
E190, D-AECA
Avgang: 06:40
Klokken 04:00 var det på høy tid og stå opp. Tok en dusj og pakket ned siste rest før jeg gikk ut døra en drøy halvtime senere. Gikk ut av bilen på Sola nesten nøyaktig kl. 05.00, så jeg hadde som vanlig god tid. Det var litt kø i innsjekkingsskranken til SAS, men etter noen minutter ble det min tur. Bagasjen ble tagget helt frem til TBS og sendt avsted uten problemer.
Litt kø var det også i sikkerhetskontrollen, men som vanlig tok det ikke lang tid før man var igjennom. Tok en tur innom Narvesen for å kjøpe et pizzastykke og en flaske vann, før jeg satte meg ned for å vente på boarding. Kom etter hvert på at jeg skulle kjøpe noen melkesjokolader som jeg kunne ha med for å gi til folk, så det ble en kjapp tur innom tax-free’en (hadde også med meg en bunke med postkort fra Norge).
Boarding startet litt seint, men det var ikke all verdens med folk som skulle med denne morgenen. Sto langt framme i køa, så det tok ikke lang tid før man gikk om bord i en fresh og fin E190. Ble ønsket velkommen av ei smilende flyvertinne og fant plassen som var 20F. Tok på beltet og fant fram Lufthansa-magasinet, men i det jeg begynte å bla kom det en mann bort til meg og gjorde krav på setet mitt. Han hadde fått nytt sete-nr ved gaten som var det samme som jeg hadde. Etter hvert viste det seg at jeg også hadde fått nytt sete, nemlig 21F, men gatepersonalet hadde glemt å gi meg lappen med nytt nummer. Mange andre fikk også ny plass og grunnen var at det var så få passasjerer at man måtte flytte rundt på folk pga vekt og balanse. Det ble også opplyst på PA’en om at vi ville bli noen få minutter forsinket, da vi ikke hadde fått fylt ferskvann enda, men noen minutter senere var vi klare for push.
Gutta fremme i snuten startet opp og vi taxet til bane 18 hvor vi tok av noen minutter forsinket. Da vi kom et stykke på vei begynte serveringen som for oss monkey bestod av en croissant fylt med mandelmasse (smakte grusomt) samt valgfri drikke. Tok et glass appelsinjuice. Da juicen var drukket prøvde jeg å få litt søvn, men selv om nabosetet var ledig og jeg kunne «breiske» meg så mye jeg ville, så det ble ikke mange minuttene på øyet.
Tiden gikk ellers ganske fort, og vi startet etter hvert nedstigningen mot FRA. Fløy inn i noen skyer etter hvert og man kan si det slik, at når vi landet på 25R i FRA så hadde vi egentlig ikke fløyet ut av skyene enda, hvis du skjønner
Ja, det var tåke så tjukk som grøt i bankbyen denne morgenen. Noen minutters taksetur etter at vi hadde svingt av rullebanen fant vi oss en parkeringsplass omtrent så langt borte fra terminalen som man kunne komme. Alt normalt med andre ord. Vi landet noen minutter etter rute, men jeg hadde over fire timer å slå ihjel før neste flight, så det var ikke noe stress.
Blir så glad hver gang jeg ser en tri-jet!
Parkerte ved siden av denne flotte fuglen. Har sansen for "Sunny Heart" fargene
Gikk ut bakdøra og hoppet inn i den ene bussen, og så snart alle hadde kommet seg inn satte vi kursen mot terminalen. Må nevne at det til tider var ganske hysterisk å høre på et par godt voksne menn som skulle «briefe» om sine flykunnskaper til konene sine. Ikke et eneste ord av det de sa om flyene vi kjørte forbi stemte, men konene var uansett mektig imponert :colgate:
Da man omsider hadde kommet seg til terminalen var det bare å stålsette seg for fire timers venting på neste fly. Tiden gikk med til å få seg en matbit, se litt (ganske mye) på fly, surfe litt på nettet og kjede seg en del.
Vindusvisker-spotting.
(UA 777)
Lufthansas dronning på tur ut fra gaten sin.
02.02.2014
FRA-MUC, LH106
A320, D-AIPS
Avgang: 13:00
Ventetiden gikk heldigvis forholdsvis fort og jeg beveget meg etter hvert bort til gaten hvor en 24 år gammel A320 stod og ventet. Boarding startet i god tid og det tok ikke lang tid før jeg kunne gå om bord. Denne gangen ble man ikke ønsket velkommen, da crewet i døren var mest opptatt med å prate med hverandre. Slo meg ned i sete 12F? og kunne etter hvert konstatere at jeg nok en gang fikk ledig nabosete. Herlig. «Der Flugkapitän» kom etter hvert på anlegget og informerte litt om flighten. For øvrig første gang jeg har hørt «have fun» fra flightdeck.
Pushet fra gaten noen få minutter før rute og snuten ble satt i retning RWY 25C . Take off thrust ble satt og et halvt minutt senere var vi i lufta og på vei mot München. Var ganske trøtt på dette tidspunktet, så jeg sovnet ganske fort og våknet ikke før vi var på vei ned mot MUC. Da lå det forresten en liten sjokoladekjeks-ting til meg på bordet ved siden av meg.
Kl. 13:55 landet man på nok en tåkefylt flyplass, 10 minutter foran skjema. En liten taksetur til gaten senere, sa man takk for seg og gikk inn i terminalen. Denne gangen var det sju og en halv time til dagens siste flight. Hadde selvfølgelig ikke planer om å tilbring dem på flyplassen, så jeg tok S-bahn til Marienplatz, midt i hjertet av München. Turen inn til byen tok ca 45 minutter.
Ja, da hadde man vært ute på tur igjen, og jeg velger igjen å skrive «noen» ord. Denne gangen gikk turen til Georgia, Abkhazia og Armenia. Hadde en god stund ønsket å reise til Georgia og ikke minst Abkhazia, så da ny tur skulle planlegges var det nesten gitt at dette ble neste reisemål. Armenia besøkte jeg i mai i fjor, og likte landet og menneskene veldig godt, så jeg fant ut at når jeg først var i området kunne jeg like godt ta en tur tilbake dit.
Satte meg ned og fant etter hvert flybilletter til en grei pris, dog var tidene alt annet enn greie. Det ble Lufthansa til Tbilisi via FRA og MUC og hjem fra Jerevan via VIE og OSL med henholdsvis Austrian og SAS. For at jeg skulle rekke alt jeg hadde på «programmet» ble det klart at jeg måtte sette av ti dager. Planen for de ti dagene ble omtrent slik: Først skulle jeg være tre netter i Tbilisi, og deretter skulle jeg ta natt-toget til Zugdidi som ligger rett ved grensen til Abkhazia. I Abkhazia jeg skulle tilbringe to netter. Så skulle jeg reise tilbake til Tbilisi og ligge over der en natt før jeg skulle fortsette til Jerevan hvor jeg ville bli tre netter.
Veldig kort om Abkhazia:
Republikken Abkhazia ligger ved Svartehavet og grenser til Russland og Georgia. Abkhazerne er en egen folkegruppe og de har sitt eget språk (dog snakker de fleste russisk til vanlig). Det fungerer i praksis som et eget land, men det er kun anerkjent av Russland, Venezuela, Nicaragua, Tuvalu og Nauru. Georgia mener at området hører til dem, og anser ikke Abkhazia som en egen stat.
Under sovjetunionen hørte Abkhazia til den georgiske sovjetrepublikken, men de var delvis selvstyrte og hadde eget flagg. I august 1992, ett drøyt år etter at Georgia hadde blitt selvstendig, brøt en grusom krig ut mellom de to. Da Abkhazia vant, og krigen tok slutt i septembe1993, hadde langt over 20.000 mennesker mistet livet. De fleste av dem var georgiske sivile.
Da jeg hadde booket fly og overnatting var det bare en ting igjen som måtte gjøres før jeg var klar for å reise; nemlig å få innreisetillatelse til Abkhazia. Man trenger visum for å reise til Abkhazia, men da de ikke er anerkjent som en selvstendig stat av mer enn fire land, kan man ikke bare sende en visumsøknad til nærmeste ambassade. Derfor får man ikke selve visumet før man kommer til Abkhazia. Men for å komme inn i landet må man ha en innreisetillatelse, eller et såkalt «clearance letter». Det får man ved å sende et utfylt søknadsskjema og en kopi av passet på mail til utenriksdepartementet i Sukhumi. Etter 5 dager får man en mail med dette «clearance» brevet. Dette må man skrive ut og ta med til grensen.
Slik ser innreisetillatelsen ut.
Kommer ellers til å gjøre slik jeg gjorde med forrige rapport, nemlig dele den opp i deler.
Del 1. – «Guten tag und auf wiedersehen!»
02.02.2014
SVG-FRA, LH879
E190, D-AECA
Avgang: 06:40
Klokken 04:00 var det på høy tid og stå opp. Tok en dusj og pakket ned siste rest før jeg gikk ut døra en drøy halvtime senere. Gikk ut av bilen på Sola nesten nøyaktig kl. 05.00, så jeg hadde som vanlig god tid. Det var litt kø i innsjekkingsskranken til SAS, men etter noen minutter ble det min tur. Bagasjen ble tagget helt frem til TBS og sendt avsted uten problemer.
Litt kø var det også i sikkerhetskontrollen, men som vanlig tok det ikke lang tid før man var igjennom. Tok en tur innom Narvesen for å kjøpe et pizzastykke og en flaske vann, før jeg satte meg ned for å vente på boarding. Kom etter hvert på at jeg skulle kjøpe noen melkesjokolader som jeg kunne ha med for å gi til folk, så det ble en kjapp tur innom tax-free’en (hadde også med meg en bunke med postkort fra Norge).
Boarding startet litt seint, men det var ikke all verdens med folk som skulle med denne morgenen. Sto langt framme i køa, så det tok ikke lang tid før man gikk om bord i en fresh og fin E190. Ble ønsket velkommen av ei smilende flyvertinne og fant plassen som var 20F. Tok på beltet og fant fram Lufthansa-magasinet, men i det jeg begynte å bla kom det en mann bort til meg og gjorde krav på setet mitt. Han hadde fått nytt sete-nr ved gaten som var det samme som jeg hadde. Etter hvert viste det seg at jeg også hadde fått nytt sete, nemlig 21F, men gatepersonalet hadde glemt å gi meg lappen med nytt nummer. Mange andre fikk også ny plass og grunnen var at det var så få passasjerer at man måtte flytte rundt på folk pga vekt og balanse. Det ble også opplyst på PA’en om at vi ville bli noen få minutter forsinket, da vi ikke hadde fått fylt ferskvann enda, men noen minutter senere var vi klare for push.
Gutta fremme i snuten startet opp og vi taxet til bane 18 hvor vi tok av noen minutter forsinket. Da vi kom et stykke på vei begynte serveringen som for oss monkey bestod av en croissant fylt med mandelmasse (smakte grusomt) samt valgfri drikke. Tok et glass appelsinjuice. Da juicen var drukket prøvde jeg å få litt søvn, men selv om nabosetet var ledig og jeg kunne «breiske» meg så mye jeg ville, så det ble ikke mange minuttene på øyet.
Tiden gikk ellers ganske fort, og vi startet etter hvert nedstigningen mot FRA. Fløy inn i noen skyer etter hvert og man kan si det slik, at når vi landet på 25R i FRA så hadde vi egentlig ikke fløyet ut av skyene enda, hvis du skjønner
Ja, det var tåke så tjukk som grøt i bankbyen denne morgenen. Noen minutters taksetur etter at vi hadde svingt av rullebanen fant vi oss en parkeringsplass omtrent så langt borte fra terminalen som man kunne komme. Alt normalt med andre ord. Vi landet noen minutter etter rute, men jeg hadde over fire timer å slå ihjel før neste flight, så det var ikke noe stress. 
Blir så glad hver gang jeg ser en tri-jet!
Parkerte ved siden av denne flotte fuglen. Har sansen for "Sunny Heart" fargene
Gikk ut bakdøra og hoppet inn i den ene bussen, og så snart alle hadde kommet seg inn satte vi kursen mot terminalen. Må nevne at det til tider var ganske hysterisk å høre på et par godt voksne menn som skulle «briefe» om sine flykunnskaper til konene sine. Ikke et eneste ord av det de sa om flyene vi kjørte forbi stemte, men konene var uansett mektig imponert :colgate:
Da man omsider hadde kommet seg til terminalen var det bare å stålsette seg for fire timers venting på neste fly. Tiden gikk med til å få seg en matbit, se litt (ganske mye) på fly, surfe litt på nettet og kjede seg en del.
Vindusvisker-spotting.
(UA 777)
Lufthansas dronning på tur ut fra gaten sin.
02.02.2014
FRA-MUC, LH106
A320, D-AIPS
Avgang: 13:00
Ventetiden gikk heldigvis forholdsvis fort og jeg beveget meg etter hvert bort til gaten hvor en 24 år gammel A320 stod og ventet. Boarding startet i god tid og det tok ikke lang tid før jeg kunne gå om bord. Denne gangen ble man ikke ønsket velkommen, da crewet i døren var mest opptatt med å prate med hverandre. Slo meg ned i sete 12F? og kunne etter hvert konstatere at jeg nok en gang fikk ledig nabosete. Herlig. «Der Flugkapitän» kom etter hvert på anlegget og informerte litt om flighten. For øvrig første gang jeg har hørt «have fun» fra flightdeck.
Pushet fra gaten noen få minutter før rute og snuten ble satt i retning RWY 25C . Take off thrust ble satt og et halvt minutt senere var vi i lufta og på vei mot München. Var ganske trøtt på dette tidspunktet, så jeg sovnet ganske fort og våknet ikke før vi var på vei ned mot MUC. Da lå det forresten en liten sjokoladekjeks-ting til meg på bordet ved siden av meg.
Kl. 13:55 landet man på nok en tåkefylt flyplass, 10 minutter foran skjema. En liten taksetur til gaten senere, sa man takk for seg og gikk inn i terminalen. Denne gangen var det sju og en halv time til dagens siste flight. Hadde selvfølgelig ikke planer om å tilbring dem på flyplassen, så jeg tok S-bahn til Marienplatz, midt i hjertet av München. Turen inn til byen tok ca 45 minutter.
