OSL-AAL-CPH-OSL (2012)

[SeatBelt]

Et flertall av barndommens ferier gikk til Jylland, men etter oppveksten har dette vakre og nære paradiset stort sett bare vært å beskue fra over 30 000 fot på vei sørover mot kontinentet eller nordover på vei hjem. Det fortjener bedre. Selv om København er fantastisk og lett å hengi seg til på helgeturer, vil jeg med denne rapporten slå et slag for Aalborg. Byen ved Limfjordens smalere stred, er en kort flytur unna Oslo, men er også lett tilgjengelig om man velger sjøveien til Fredrikshavn.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært i Aalborg, men jeg kan kun telle to ganger i nyere tid, og dette er én av dem. Mitt forrige besøk var en kald helg i januar, og da falt valget på SAS via København for å sikre meg fire kvalifiserende flyvninger. Denne gangen fikk jeg endelig erfare et selskap jeg har siklet etter å fly lenge; Air Norway. Selskapet utvider sitt rutenett, om det er en passende betegnelse, i Norge fra april, men slik det er per i dag så opererer de Oslo-Ørland i ukedagene. Det er Aalborg-baserte North Flying som står for materiellet, så fredag kveld flyr maskinen ned kl. 19:30 for helgefri. Det passet meg bra, så det var bare å kjøpe billetten, som kostet 550 kroner, da jeg bestemte meg i februar. På vei hjem tok jeg like gjerne ut en bonusreise i SAS på Economy Extra, så totalt kom gjensynet med Aalborg på 760 kroner og 9600 EuroBonus-poeng.

Reiserute
23.mars 2012: M3994 OSL-AAL SWM
25. mars 2012: SK1210 AAL-CPH M87
25. mars 2012: SK1470 CPH-OSL 73G

 

[SeatBelt]

23. mars 2012: M3994
Oslo-Aalborg (OSL-AAL)
Air Norway
Economy
Fairchild SA-277DC Metro 23, OY-NPF

Våren hadde kommet til hovedstaden, så jeg hadde ikke hatt noe imot å tilbringe enda litt mer tid på terrassen denne fredagen. Uka hadde vært usedvanlig slitsom og krevende, og det var derfor ikke spesielt fristende å forlate solveggen selv om jeg visste at det ventet både ny rute, nytt flyselskap og ny flytype senere på kvelden.

Jeg valgte som vanlig Lillehammer-toget som transportmiddel til OSL, noe jeg stort sett gjør på privatreiser. Det var selvfølgelig, og som vanlig, stappfullt, men jeg smatt ned i en fireseter ved siden av et reisefølge som studerte meg og min lille pc-veske i detalj. Siden jeg hadde nye solbriller, var pent kledd og luktet godt tok jeg det som kompliment fra noen som så ut til å ha vært på telttur i en uke

Denne gangen nyttet det ikke å slenge opp statuskortet på skranken, og jeg hadde heller ikke sjekket inn på nettet, da dette ikke var mulig. Jeg hadde også glemt å skrive ut billetten, men så senere at det ikke trengtes. Man vet aldri med sånne søte små selskap.

Innsjekkingen skjer helt i enden av terminalen, fra område H, der det i kveld var helt stille, bortsett fra noen charterturister som skulle til Antalya.

Noen hadde stelt seg i feil kø, uten at jeg helt skjønte hvordan det var mulig.

Jeg gikk opp til skranken og ble møtt av en representant som sjekket meg inn raskt. Jeg pleier ikke å spørre om slikt, men denne fredagen var et unntak: Det var 13 passasjerer som skulle fly i kveld, av i alt 19 mulige.

Selv om det var fredag kveld gikk sikkerhetskontrollen unna på under fem minutter, og jeg spaserte inn på utenrikspiren og gjennom den etter hvert så store og veldig aggressive tax free-butikken. Spisestedene var fulle, køene lange og gatene folksomme av passasjerer på vei til Paris, Tenerife, Århus (ok, de tok ikke så mye plass), Frankfurt, Stockholm, Amsterdam, og sikkert mange andre steder jeg ikke registrerte.

Jeg inntok en snack, ruslet litt frem og tilbake før jeg for første gang fant veien til venteområdet nede på bakkeplan.

Der nede var det folketomt og god utsikt ut mot flyene.

Her er Århus-maskinen, prøver gjerne den en gang også:

Jeg hadde utgang 37B, og foreløpig var det kun fire andre i det lille flyplasseksteriøret.

Den fine utsikten mot flyene som sto linet opp ved gatene klare for kontinentet fanget oppmerksomheten min lenge, helt til jeg fikk øye på henne:

757-en (er det denne Norwegian har for en periode i disse dager?) setter ting i perspektiv.

Omtrent 30 minutter før avgang kom mannen fra innsjekkingsskranken ned til gaten, og vi begynte boarding rundt 25 minutter på halv, men ventet en god stund i bussen før vi ble kjørt ut. Dette er andre gang jeg kjører buss på OSL, første gang var da jeg ankom med et omdirigert Ryanair-fly i 2008.

Her var det trangt og free seating. Jeg hadde selvfølgelig gjort forarbeid, og siktet meg inn på det fremste setet i kabinen. Der lå det imidlertid noen vesker som så ut til å tilhøre pilotene, så det ble rad 2, høyre side, altså et F-sete, eller B, som det het her.

Her er A:

Ved setet ventet en hyggelig velkomst på en fredagskveld:

Det var ikke snakk om å få plass til håndbagasjen under setet foran eller i hylla over. For det første eksisterte ikke hattehylla, og for det andre var setene så lave at det knapt gikk en avis under dem. Jeg slang min sammen med pilotenes, mens andre bare lot den ligge i midtgangen.

Knyttnevetest? Ikke plass til knyttneve.

Styrmannen kom som sistemann om bord, lukket døra og ønsket velkommen, uten mikrofon. Han satte seg på huk og demonstrerte sikkerheten om bord, snakket litt om flyforhold og orienterte om flytiden på ”halvtreds minutter.”

Mørket smyger seg på før avgang.

 

[SeatBelt]

Vi takset på rutetid, og jeg måtte flere ganger se meg om for å finne vinduet eller døra som var åpen, for dette bråkte noe helt vanvittig!

Cockpiten var åpen, så her var det fri innsikt. Dessverre var det umulig å høre noe som helst form for kommunikasjon med tårnet pga. støynivået, men jeg kunne likevel følge med på instrumentene.

Avgang mot sør fra 19L. Overraskende behagelig take off, uten nevneverdig akselerasjon.

Vi steg heller ikke særlig brått.

Kompaktkameraet mitt er ikke noe bra, men det var heller ikke lysforholdene. Vi dreiet litt sørover etter avgang, fløy over Lillestrøm, Indre Akershus og videre sørover, slik at vi fikk Oslo et godt stykke bortenfor oss på høyre side.

Deretter fulgte jeg belysningen fra Kolbotn, Ski og nordre deler av Østfold, før vi forsvant ut i havet og det kom noen skyer. Det var på tide å jekke opp ølen og se litt på magasinene i stollommen foran. Jeg skålte med kvinnen i A-setet, som hadde sendt meg flere bekymrede blikk. Hun var overrasket over at flyet var så lite, og likte det ikke, men slo seg litt mer til ro og trakk på smilebåndet da lyden av at jeg jekket opp en iskald Carlsberg overdøvet motorduren.

North Flying har flere typer fly, så jeg i magasinet, både Learjet, Cessna Citation i tillegg til de fire metrolinerne. Åpenbart har firmaet siktet seg inn på charter- og businessegmentet, og markedsfører seg som et av Skandinavias største ”air taxi services.”

Marsjhøyden var 18 000 fot, som også etter hvert viste seg å være høyden til skyene.

Det ble med andre ord litt humpete, men det var kortvarig. Jeg registrerte at det som kjentes ut som veldig svak turbulens ga store utslag på høydemåleren. Vi gikk en del ned i høyde på et tidlig tidspunkt, og fløy i stedet under skylaget på rundt 10 000 fot.

Jeg var også heldig når det gjaldt innflyvningen:

Landingen var behagelig, og taksingen rask. Vi parkerte ved siden av en liten Cimber-maskin, og passasjerene som kom derfra holdt seg for ørene og kikket rart på oss da vi kom brummende inn.

Takk for turen.

Det føltes godt å ha bena på dansk jord igjen. Jeg gikk raskt gjennom den litt trange ankomstdelen av flyplassen og ventet en stund på bussen inn til sentrum. Forrige gang tok jeg taxi, da jeg var syk og temmelig sliten av to smekkfulle SAS-flighter, men denne gangen var jeg ikke særlig gira på å betale over 200 kroner i transport, når alternativet var å vente litt på en buss og heller betale 20 kroner.

Middagen som ventet i Aalborg, på et helt nytt og oppusset, hipt utested, var strålende. Kvaliteten på denne hamburgeren, det gode lokale ølet og stemningen i lokalet fikk meg til å senke skuldrene etter årets hittil mest interessante flyopplevelse. Samtidig kunne jeg igjen konstatere at det er deilig å være norsk i Danmark.

 

[SeatBelt]

Desintasjon: Aalborg
Innbyggere: Ca 125 000

Aalborg er Danmarks fjerde største by og ligger i Nordjylland langs Limfjorden, der Nørresundby er å finne på den andre siden. Det slo meg at det også denne gangen var mange nordmenn å høre i gatene, men jeg antok at de fleste var der i forbindelse med en tur med båten, kanskje til og med på dagstur, dersom de kom fra Kristiansand. Det er jo ikke lange turen over (tre-fire timer?)

Jeg hadde ikke reist langt, men synes likevel dansker skiller seg litt fra oss nordmenn:

De er i alle fall gode til å lage mat.

Dette måltidet ble inntatt på det som egentlig er en tapasrestaurant, ikke langt fra havnen. Propaganda tilbyr ifølge lokale kilder nydelig mat og visstnok en utsøkt dessert som inngår i en større tapasmeny. Jeg spurte om å bestille denne desserten for seg selv, siden jeg var der på lunsj og den ikke sto separat fra tapasmenyen, og fikk et hyggelig smil fra servitrisen om at det lot seg ordne. Jeg angret ikke.

I Norge ser jeg ofte bysentra som moderniseres med både hotell, spisesteder og hypermoderne arkitektur, men uten at lokalbefolkningen har latt seg lokke. Jeg synes nesten alltid å oppleve moderne offentlige arealer i Norge som folketomme. Jeg vil nødig generalisere, men det er min erfaring. I Aalborg har alt lykkes. Havnen er betydelig oppgradert med havnebad, mange spisesteder, lekepark og store sykkelstier og gangstier. Sitteplassene langs sjøen er mange og folk ser ut til å bruke dem. Dette er hva jeg har savnet hjemme – modernitet kombinert med folk.

Heisann, Norwegian:

Samtidig som de freshe og mer trendy restaurantene trekker folk til havneområdet, er ikke det gamle ved byen glemt.

Mye flytrafikk stjeler oppmerksomheten min. Etihad først, Singapore Airlines med New York-Singapore følger bak.

New York-Dubai med Emirates’ A380 hilste også på i vårsola:

Usedvanlig sexy og fotogen.

Fotogene hus også.

Galleri, verksted, vår, sol.

Hyggelig restaurant som jeg ikke fikk testet tross argentinsk aften.

Kombinasjonen av moderne offentlige arealer, hyggelige bakgater, gode shoppingmuligheter og et stort utvalg av restauranter – for ikke å snakke om utesteder – gjør Aalborg til et veldig attraktivt reisemål for en helg eller mer. Valget på lørdagskvelden falt på en gresk restaurant som var anbefalt, men det var ingen unik matopplevelse, selv om det var langt over gjennomsnittet av andre greske restauranter jeg har spist på. Deretter bar det ut i Jomfru Anes gate, selve ”bargatan”, der det omtrent bare var nordmenn, så det fantes grenser for hvor lenge jeg orket å holde på. Mulighetene er imidlertid mange, og det er noe av det jeg mener er byens styrke. Det skal litt til for å kjede seg.

 

[SeatBelt]

25. mars 2012: SK1210
Aalborg-København (AAL-CPH)
SAS Scandinavian Airlines
Economy Extra (Economy)
MD-87, OY-KHU

Helger tar slutt selv i finværet. Fra grønt parkgress, kuleis og duften av sjø var det på tide å finne bussen som fraktet meg ut til flyplassen.

Det var som midt på sommeren og jeg hadde mye bagasje, ettersom jeg skulle bistå i et flytteprosjekt. Det sier derfor seg selv at jeg allerede ved ankomst flyplassen var våt på ryggen, så det føltes godt å komme under tak.

Terminalen er lys, åpen og passe stor. Utsikten ut mot oppstillingsplassene for flyene er heller ikke til å klage på, og gate-områdene innbydende. Det er god plass til å stikke av litt fra de få butikkene for den som heller vil jobbe litt eller bare være litt i fred.

Dessverre var noe avstengt, så jeg kom ikke helt ut til vinduet, men det var likevel nok av sitteplasser å finne. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor dette området holder stengt en søndag ettermiddag.

Boarding startet tidlig inn i preboarding-området, der SAS bød på vann og juice samt et utvalg aviser.

Jeg sikret meg en plass i skyggen og ventet på fuglens ankomst, SK1209, fra CPH, som ankom på rutetid.

Flott flyvær, jeg så frem til dette. En god stund siden jeg har være oppe i en -87 også.

Plutselig gikk dørene opp og folk styret ut av terminalen og om bord, men da var personalet raskt på høytaleren. ”Vi er ikke klare for ombordstigning, vennligst trekk tilbake til loungen.” Det var for sent, og 8-10 passasjerer forsvant om bord.

Jeg fant meg godt til rette i Ravn Viking, sete 3A. I utgangspunktet hadde jeg forhåndsreservert sete 4A, men hver gang jeg gikk inn på bestillingen min var dette borte. Det synes jeg var litt pussig, men jeg fikk nå likevel sitte der fremme. 2,3,4,5,6 … Hva spiller det egentlig for rolle, så lenge det blir vindu?

En helt hvit Cimber som skulle til Oslo putret ut før oss.

Aalborg har to parallelle rullebaner, der den smaleste brukes som taksebane for de større fuglene. Jeg vet ikke om den i det hele tatt brukes som rullebane, men det gjør sikkert de danske representantene på dette forum.

 

[SeatBelt]

Så ble det avgang fra 26R:

Farvel, AAL.

Og farvel, Aalborg.

Nørresundby på den andre siden, Aalborg nærmest oss.

Limfjordens utløp, Skagen kan skimtes langt der oppe også.

Bønnerup:

Grenå:

Hundested-Rørvig:

 

[SeatBelt]

Godt med vann i varmen.

Frederikssund øverst til høyre:

Og så skimter vi København der borte.

Kastrup ute i det grønne til høyre:

Greve:

Så nærmer vi oss CPH:

Bump, så var vi nede på 04L.

Velkomstkomité på Flyvegrillen:

Til min store overraskelse parkerte vi på C-delen, men gleden var kortvarig da vi ble beordret til å forlate flyet bak for å bli busset.

Flyet skulle videre til Birmingham, mens vi ble transportert bort til A, som ligger helt i den andre enden.

Det er for så vidt en pen terminal, selv om den er litt rar utenpå og ligger langt borte.

 

[SeatBelt]

25. mars 2012: SK1470
København-Oslo (CPH-OSL)
SAS Scandinavian Airlines
Economy Extra
Boeing 737-700, LN-TUD

Det ble en lang spasertur på Kastrup, siden jeg kom fra A og stakk innom tax free-butikken som ligger mellom B og C på vei til gaten helt ytterst på B-piren. Altså en liten omvei. Men her har jeg vært en god del, så jeg er ikke redd for å gå meg bort, selv om det er en stor flyplass.

Mye folk, som det ofte er på Kastrup søndag ettermiddag, i terminalen, men ute på piren var det roligere, og jeg hadde uansett ikke mye tid til å irritere meg.

To flytyper jeg gjerne skulle sett mer av i Norge, men de kunne godt fått en vask først.

LN-ROP skulle til Stockholm. Se på dette her – og det er ikke den eneste maskinen i flåten som ikke ser ut i måneskinn.

Denne synes jeg det hadde vært fint å se på norsk jord, selv om jeg ikke er videre fristet av en tur med den etter dokumentarserien på TV Norge for en tid tilbake.

LN-TUD var forsinket fra Oslo, og ny avgangstid ble femten minutter senere enn schedule. Det ante meg at flyet var smekkfullt, noe kabinpersonalet også kunne opplyse om ved ombordstigning. Jeg har til gode å fly halvtomme fly på denne strekningen.

I gaten overhørte jeg en samtale mellom en far og en sønn på, tja, skal vi si ti-tolv år, som var misfornøyd med seteplasseringen. De hadde fått hvert sitt B-sete. Nesten hver gang jeg reiser kommer jeg over folk som klager på sånt og åpenbart ikke vet hva internettinnsjekk og forhåndsreservasjon av sete er. I dette tilfellet reiste de til og med på Economy Extra, og jeg så på boardingpasset deres at det kun var én strekning, altså ingen transfer å skylde på. De med andre ord, som jeg, ha reservert sete allerede ved bestilling.

Da vi kom om bord så de seg rundt og snakket om at ”kanskje noen ville bytte sete”, men ærlig talt – jeg snudde meg kanskje noe uhøflig mot vinduet og latet som jeg var opptatt med mitt. Hvorfor skal jeg være så dumsnill at jeg bytter bort 2A mot 2B eller 3B bare fordi de ikke vet bedre? De har utallige muligheter til å ordne dette. Hvis det er så viktig for dem å sitte sammen og de åpenbart har så god råd eller bonuspoeng nok til å ta ut reiser i Y-klasse, så får de klare å ordne sete uten å styre og mase med andre passasjerer.

Det var en eldre mann som tilbød seg å bytte, så det løste seg for dem, slik at ungen fikk vindusplass og sete ved siden av pappa. Det finnes altså snille mennesker i denne verdenen også. Jeg beklager at jeg ikke er en av dem i slike situasjoner.

Pushback ble nærmere 20 minutter etter opprinnelig avgangstid, og det slo meg at det kom til å være lysere ute enn hva jeg hadde forutsett. Vi hadde jo stilt klokka. Jeg pleier alltid å velge sete etter der sola ikke er, eventuelt på den siden det er lysest og muligheter for å se mest mulig. På denne turen hadde jeg kalkulert med solnedgang omtrent midt i flighten, altså var et A-sete bra på vei nordover, fordi et F-sete da har litt for mørk utsikt på vei inn til Oslo. Men grunnet klokka hadde vi sol helt opp, så kanskje et F-sete hadde vært greit likevel. Samtidig er den beste utsikten fra København til Oslo, og særlig på siste del av turen, på venstre side, altså var ikke A så dumt likevel.

Denne ser jeg på radaren nesten hver gang jeg er inne:

O’ store høvding er sliten etter en lang reise:

Det ble ikke uventet 04R på oss.

Lang terminal.

Aah, jeg skulle gjerne sittet der nede med en kald Carlsberg.

Det ble heller et enkelt kaldt måltid med Ringnes til – det var skuffende. Maten var god, men på vei fra Danmark synes jeg Carlsberg, eller til nøds Tuborg, er å forvente der fremme i kabinen

Litt skyer nord for Gøteborg og kryssende trafikk.

 

[SeatBelt]

På tide å begynne innflyvning. Skyer, solnedgang, sjø og kyst er en fin kombinasjon. Langesund i solskinn her, Larvikfjorden litt nærmere oss:

Ytre Oslofjord. Hvaler nærmest, Tjøme og Sandefjord rett over fjorden. Litt lenger sør er Larvik, og omtrent der sola speiles i vannet ligger Porsgrunn.

Fredrikstad nærmest oss, Nøtterøy på andre siden:

Denne er vel på vei til København, det stemmer bra med tiden. Bastøy like til høyre for den:

Deretter gjenkjennelige Indre Oslofjord. Follo nærmest, med Nærvann og Midtsjøvann til høyre:

Indre Oslofjord i sola:

Lillestrøm i dårlige lysforhold:

Så var vi trygt nede på 01R, tett etterfulgt av Aeroflot og Monarch.

Jeg avslutter med et bilde av terminalen i solnedgang, nesten der jeg startet to dager tidligere. Vi fikk gate 30, og jeg fikk raskt bagasjen før jeg fikk Skien-toget tilbake til hovedstaden og bussen hjem.

Bare en liten fotnote for den oppmerksomme: Jeg har klippet litt pga. lys og møkkete vinduer. Det forklarer uregelmessigheter i størrelse på bildene.

 

[SeatBelt]

Konklusjon
Det er mange måter å reise til Jylland på, men få er så eksotiske som Air Norway og deres Metroliner. Jeg får ikke ofte sjansen til å fly maskiner av denne typen fra OSL, og særlig hyggelig er det når det blir både nytt flyselskap, ny flytype og ny rute å registrere. Jeg har ikke annet å si enn at en tur med Air Norway er å anbefale for enhver flyentusiast.

Anbefalinger får også Aalborg, som for mange minner om barndommen og bilferier i Danmark. Byen er verdt et besøk også som voksen. Kombinasjonen av hyggelige bakgater, flotte og opprustede offentlige områder langs havna, et bra utvalg spisesteder og det at byen faktisk ligger i Danmark gjør Aalborg til et veldig bra alternativ til København for en helgetur.

Når det gjelder SAS er det ikke så mye å si utenom at de leverer som forventet. Jeg er ikke særlig glad i fulle fly, men det synes jeg heller ikke er rimelig å klage over. Det føles selvfølgelig bra foran gardina, og Economy Extra er nettopp hva det utgir seg for å være – litt ekstra, men ikke mer enn det. Forhåndsreservasjon av sete, Fast Track og fleksibilitet er de absolutt største fordelene.

Sett under ett er jeg fornøyd med både transportører og destinasjon. Finværet gjorde selvfølgelig at gjensynet med Aalborg ble ekstra hyggelig, men jeg reiser gjerne tilbake en gang i fremtiden, uavhengig av sikt og temperatur.

 

[Someone]

Herlig eksotisk, selv om det ikke er langt du dra. Selv har jeg kun (vage) minner fra Aalborg i forbindelse med en dimmetur for ni år siden. Men mener å huske det var bra med liv i Jomfru Anes gade

Obligatorisk øl i setet er jo noe av det bedre jeg har sett på intra-scand :cheers:

 

[jb1]

Finfin rapport. Dette selskapet har jeg oensket aa proeve lenge. Det minner meg om en tur fra Albany til Toronto i en Beechcraft. Ca. samme antall seter uten hatthyller. Dog var serveringen her overlegen!

 

[panerai]

Fin og veldokumentert TR. Jeg fikk virkelig lyst på en tur til Aalborg nå.

 

[Bizflyer]

Takk for en super rapport!
Deilig å se bilder fra min andre hjemby! Ah jeg lengter ofte tilbake til de glade dagene jeg hadde da jeg bodde i den byen.

Takk for mange fine bilder som brakte mange minner tilbake!

Ellers anbefaler jeg gjerne Restaurant Kniv & Gaffel i Maren Turisgade om noen skal forbi Aalborg. Samme familie har drevet restauranten i 37 år. Prisene er absolutt greie, de har ingen internettside men maten og vinen er helt super!!

BF:cool2

 

[jefi99]

Fremragende rapport og interessant læsning!

 

[sk931]

Skønt....AAL er min arbejdsplads nr. 2..
Også dejligt med billederne over DK...Dejligt at se Bønnerup/Grenå fra oven...især når man jo bor på Djursland
Hilsen Ole

 

[joamykle]

Takk for en fabelaktig rapport! Selv med et hus ved København, er det lett å glemme vårt deilige naboland i sør, med alle de eksotiske reisemålene som man både selv besøker, og får presentert her!

 

[sirpjalle]

Knall rapport :up:

 

[Bergern]

Forbilledlig formidlet. Tusen takk for turen!

 

[JoeW]

Obligatorisk øl i setet er jo noe av det bedre jeg har sett på intra-scand :cheers:

Må si jeg også likte det konseptet!