Min første tur med SAS Inter-continental...

LCH

ScanFlyer Crusty
Medlem
Min første tur med SAS Inter-continental...

I morgen tidlig reiser jeg vestover, endelig destinasjon er Grand Forks, ND, men veien går om CPH, IAD, DTW og MSP. En ny opplevelse for meg blir å teste SAS på langruter, hittil har Northwest vært alene om å frakte meg langt. Så får vi se om SAS er så bra eller dårlige som folk vil ha det til på langrutene, jeg lover å stille med blanke ark i notatblokka.

FBU4EVER er vel ikke ferdig med A330 ratingen sin, så jeg får neppe gleden av å bli fløyet av ham?

To be continued...
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

God tur...:USA
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Jøss for en melkerute. Gjorde du dette med vilje? Tipper du blir bra sliten.:D
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Melkerute??? Vi er da ikke inne på et forum for binding av blomsterkranser!!!!
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Originally posted by EB

Melkerute??? Vi er da ikke inne på et forum for binding av blomsterkranser!!!!

...drikke vin? ;)
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Han skal vel tjene seg en del poeng, tenkjer je. Håper han har husket å booke seg i minst V klasse samt holder seg til *A flyselskap. Han skal jo fly en del strekninger UA ikke er særlig store på...
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Ser i signaturen at han skal fly med NW innenriks i USA. Så melkeruta er ihvertfall pointless..
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Originally posted by Tommy777

Ser i signaturen at han skal fly med NW innenriks i USA. Så melkeruta er ihvertfall pointless..
'
Om jeg tyder den rett så har han litt pause i hovedstaden begge veier, så han har vel sine grunner.

Ellers hadde jeg satset på NW direkte AMS-MSP, de flyr jo nye og fine fly på den ruta også nå!
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Grunnen til "melkeruten" var at jeg benyttet meg av SAS EuroBonus-tilbud før jul som ga en tur til IAD for 20000 poeng. Jeg hoppet på, noe jeg angret på en uke senere da akkurat samme tilbudet dukket opp til SEA, da kunne jeg slått enda flere fluer i en smekk, men pytt-pytt.

Jeg merket fort at GFK på alle måter er en utkant (det visste jeg strengt tatt fra før...) både på routing og bilettprisen. Hvorfor jeg ble routet via DTW og ikke rett til MSP vet jeg ikke, men det gjorde ikke meg så mye, fikk både ny stat og ny flyplass på listen.

Turen startet med OSL-CPH. Til tross for at den ble annonsert som SAS Braathens rute 455 var dette en ekte SAS flight, fløyet med MD-80. Siden flyet gikk 9:25 var det også servering av frokost med varme rundstykker. med andre ord nesten som i gode gamle dager! (men jeg lurer litt på hva som skjedde med miljøprofilen til SAS, de boksene maten kom i så ikke direkte miljøvennlige ut, men hva vet jeg)

Vi landet på rute etter en litt humpete innflyvning, og jeg kunne føre nok en flyplass på listen min, jeg hadde utrolig nok aldri vært på CPH før. I det vi landet startet Christian Valdemar (retromaskinen) på en annen bane. Da jeg kom inn i terminalen og sjekket avgangsskjermen sto det allerede go to gate på SK925 til IAD. PÅ vei ut til gate C40 passerte jeg både en Thai 747-400 og en Singapore 777-200. En SAS A340 sto også der, og i tillegg til vår A330 (OY-KBN) ble Star Alliance A330'en tauet inn for å fly til EWR fra C39. Det viste seg at jeg kunne tatt meg mye bedre tid i terminalen, for jeg satt sikkert en time og ventet på boarding. Men det var greit å slippe den ekstra sikkerhetskontrollen og intervjuet man må igjennom når man flyr NWA fra AMS. Er det bare amerikanske selskaper som har dette intervjuet?

Dette var min første tur i en widebody Airbus. Flyet var i den gamle konfigurasjonen. Jeg hadde prøvd å få rad 21 (bak Economy Extra) under innsjekk, men den var enten reservert eller ikke frigitt ennå. Endte opp i 33A, tenkte ikke på å be om 31 (ved dør 3), noe jeg burde ha gjort, for lengt ut i flighten oppdaget jeg at 31G var ledig. Vindussetene på SAS A330er har en boks under seg som innholder elektronikken for underholdningssystemet. Jeg var klar over dette, men ikke at den skulle være så til de grader i veien som den var, skikkelig irriterende faktisk. I tillegg følte jeg at kabinen skrådde mere innover en på andre fly, følte meg nesten litt innestengt der.

Jeg likte underholdningssystemet, selv om det ikke har AVOD slik NWA har nå. Spesielt kameraene var bra, men det er synd at man ikke kan ha dem på og samtidig velge musikkanaler. Det foroverrettede kameraet ble valgt under taxing og take-off, noe som var en morsom opplevelse.

Etter en liten stund delte de ut "snacks" og drinker. Krutonger er noe jeg forbinder med supper og salater, men SAS mener tydeligvis at dette er noe man skal spise til drinken. Jeg vet ikke helt jeg, hadde nok fortrukket nøtter eller minipretzels.

Etter drinkserveringen var det middag. For å begynne med det negative: hos SAS får man ikke velge mellom to retter slik man kan hos NWA. I Economy Extra kan man imidlertid velge en fiskerett istedet. Det vi fikk servert var rekesalat til forrett, til hovedrett var det "Swedish beef casserole", tror det er det som kalles oksesmåstek i Norge, med gulrøtter og minipoteter. Det smakte godt, og var det var befriende å få flymat som verken innholdt kylling eller pasta. Til dessert var det en helt grei appelsinfromage. Det ble også servert varme rundstykker til. Før landing fikk vi en varm, plastpakket "turkey sandwich" som desverre bare smakte sylteagurk.

Crewet var selvsagt en blanding av nordmenn, svensker og dansker. Skipperen var svensk, styrmannen hørte jeg ikke noe til. Purseren tror jeg var en norsk dame som hadde jobbet eller bodd litt for lenge i Danmark, for hun brøt litt på dansk. De to som jobbet i vårt område av kabinen var en sjarmerende blondine fra Skåne (jeg er faktisk litt svak for dialekten så lenge den ikke er for ekstrem) og en ivrig og blid mannlig flyvert, også han fra Sverige, som tydeligvis elsket jobben sin.

Selv om jeg satt ganske nært to av toalettene tok jeg meg alltid en tur til bakre galley og og opp midtgangen på andre siden når jeg skulle på toalettet, bare for å få strukket på bena. Jeg ble litt overrasket da jeg så crewresten bakerst til høyre på 330en; jeg trodde at det bare var gardiner som ble trukket foran noen foran noen seter, emn her var det faktisk hele vegger så det ble et helt innelukket rom. Hva er det der inne? vanlige Y seter eller liggestoler? En litt morsom ting jeg la merke til var at det sto "crew stowage" på et skilt like ved, riktignok var det nok et vanlig skap, men siden det var umiddelbart bak crewresten ble det litt komisk.

I bakre galley sto det vannflasker og glass så passasjerene kunne forsyne seg selv. Hos NWA er det også selvbetjening av andre alkoholfrie drikkevarer. Men det er uansett bare å be om det, så det er ikke noe stort poeng. Hos begge selskapene kommer de også rundt med vann i kabinen.

En ting NWA var flinkere til var utdeling av skjemaer til immigration og toll. Hos NWA kom de rundt med og spurte om noen trengte nye skjemaer når det nærmet seg landing i tilfelle de hadde skrevet noe feil, det er det alltid en del som gjør. Hos SAS måtte hver enkelt be om nye skjemaer, hørte mange rundt meg som gjorde det, inkludert meg selv.

Turen var alt i alt relativt komfortabel, litt turbulens var det selvsagt over atlanteren, men det er vel ikek til å unnga. Tror vi hadde voldsom motvind mellom Grønland og Canada, jeg satt rett bak vingen, og kunne høre at motorene jobbet hardt, samtidig som hastigheten var som vistes på flight info skjermen var lav. Det var også kraftig vind og litt turbulens inn til IAD.

På IAD fikk jeg stiftet nærmere bekjentskap med fenomenent "mobile lounge", en ganske pussig sak på hjul som kjører passasjerer mellom satelitterminalene og immigration. Det var lang kø i immigration, men selve passeringen gikk overraskende greit. Også tollen var raskt unnagjort, i motsetning til på MSP var det ingen gjennomlysning av bagasjen. Vel ute av terminalen ble det en shuttle til Hyatt Dulles for overnatting.
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Dag 2 er det egentlig ikke så mye å si om; alt gikk egentlig greit, med unntak av innsjekk på IAD. NWA har tydeligvis basert all innsjekk på touchscreens byg inn i innsjekkingsskranken. Papirbillettene Wideroe.no hadde utstyrt meg med falt tydeligvis ikke i smak hos innsjekkingspersonalet, ettersom de ikke kunne brukes til å sjekke inn elektronisk, og det betydde at de måtte gjøre noe. Jeg hadde valgt seter under bestillingen på internett, men disse var slettet siden jeg hadde valgt exit-seter, og NWA reserverer disse frem til innsjekk, og muligens bare for premium pax.

Turen til DTW gikk med en knapt halvfull A319 i de gamle fargene, hadde fått tildelt 18C, men flyttet meg til 18A da ingen andre satt på den raden. Mesteparten av turen var det ganske kraftig turbulens, men de fant til slutt litt rolig luft på FL260. DTW er en genial og fin transferflyplass hvis man flyr NWA, i mitt tilfelle gikk maskinen til MSP tre gater fra flyet jeg kom inn med fra IAD. Terminalen er lang, men for de som skal ta fly fra andre deler av terminalen kan man ta et elektrisk tog som går i hele lengden av terminalen.

Turen til MSP gikk med en smekkfull 320 i de nye fargene (men interiøret er det samme gamle) med haugevis av passive NWA og Mesaba personell ombord, kanskje ikke så rart med tanke på at DTW og MSP er de største basene til NWA. Er det forresten noen som vet hva den elektriske "pumpelyden" man hører bak vingene på minibussene ved oppstart og parkering er? Høret en del av flyverne mumle noe om både ice supression og cargodører.

Vel fremme på MSP fikk jeg nesten to timer før flyet gikk videre til GFK. Flyet til GFK var (som vanlig fikk jeg inntrykk av) fullt, i dette tilfellet var det en DC-9, N984US, tror det var en -30, men fant ikke plaketten ved inngangen. Etter de-eiceing tok vi av sørøstover over Eagan, før vi svingte nordvestover. Folk elsker å gjøre narr av DC-9'erne til NWA, men jeg må faktisk si at det var den mest behagelige turen av de tre jeg hade den dagen.

En ting jeg stusset over var forskjellene i servicekonseptet. Alle tre avgangene var på mellom en og to timer, men på de to første var de gratis mineralvann, med mulighet til å kjøpe snacksposer, Pringles og alkolholdig drikke. På turen til GFK var det imidlertid bare servering av vann og appelsinjuice, det var tilfellet sist også. Er det på grunn av manglende konkurranse tro?
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Finfin rapport!!:clap :clap

Jeg er helt enig, DTW er en genial flyplass. Trolig den beste jeg har brukt til transfer noe sted. Rullebanelayouten gjør også sitt til at det er minimalt med forsinkelser både inn og ut av flyplassen, bortsett fra i kraftig snøvær
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Meget interessant lesing! Forklaringen på melkeruten var meget god! ^_^
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Flott rapport...:clap
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Kjemperapport! :up:

Jeg vet ikke om det er kun amerikanske selskaper som har skikkelig intervju ved boarding i Europa, men da jeg fløy KLM over i høst så var det ikke noe intervju. Det gikk faktisk veldig raskt gjennom security ved gate.
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Originally posted by LCH

En ting jeg stusset over var forskjellene i servicekonseptet. Alle tre avgangene var på mellom en og to timer, men på de to første var de gratis mineralvann, med mulighet til å kjøpe snacksposer, Pringles og alkolholdig drikke. På turen til GFK var det imidlertid bare servering av vann og appelsinjuice, det var tilfellet sist også. Er det på grunn av manglende konkurranse tro?

Jeg tror nok det har med at 9er flighten din er ca. 1 time, mens de andre 2 flightene er lengre enn 1t 30 min i følge rutetabellen.
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Originally posted by VoiceCom

Kjemperapport! :up:

Jeg vet ikke om det er kun amerikanske selskaper som har skikkelig intervju ved boarding i Europa, men da jeg fløy KLM over i høst så var det ikke noe intervju. Det gikk faktisk veldig raskt gjennom security ved gate.

Det er kun Amerikanske selskaper som Interjuver deg...noe de har gjort siden Lockerbie
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Første del av hjemreisen gikk fra GFK til DCA, med flybytte på MSP. Turen fra GFK til MSP gikk med en CRJ fra NWA airlink/Pinnacle Airlines, er noe usikker på om det var en 200 eller 440, de er jo helt like. Maskinen var litt forsinket inn, men de snudde flyet kjapt så vi kom avgårde på rett tid klokken 16:30. Dette var siste avgang til MSP på en lørdag, og maskinen var knapt halvfull, og vi fikk derfor full drikkeservering. Flighten opp hadde vært full og da hadde det bare vært servering av vann.

Take-off med CRJ var en litt spesiell opplevelse, jeg kunne nesten ikke høre motorene, og akselleresjonen var veldig behagelig. Siden vi var lett lastet var vi kjapt i luften, og svingte sørøstover over Grand Forks mot MSP.

Jeg skjønte etterhvert hvorfor flyet var sent inn; vi brukte 45 minutter ned til MSP mot normalt 1:15, på grunn av medvind, så de må ha hatt tilsvarende motvind opp.
Det skal forresten sies at det blåste godt i GFK, windchill på -33 F.

Etter innflyvning over Eagan med landing mot nordvest parkerte vi på A6 ca. 1725.
Flyet videre til DCA skulle gå fra G9 klokken 18.48. Etterhvert som det nærmet seg avgangstid annonserte de at de ventet på to kabinmedlemmer som var kommet sent inn med et annet fly til en annen concourse. Etterhvert ble avgangen utsatt til 17:18, og det ble klart at det var mere enn transfer mellom to concorses som hindret dem. Etterhvert ble det annonsert at vi kanskje måtte få to nye FAs på grunn av tidsbegrensninger, og dette ble senere bekreftet. De nye hadde nettopp landet, men på samme concourse som oss, så når flyet deres var tømt kom de omsider til vår gate.

Alt i alt var vi vel en time sen ut fra MSP og 40 minutter sen inn til DCA, noe jeg ikke synes er så galt, det er noe som skjer. Like fullt var det en del stressa kjerringer i tidsklemma som begynte å gape og skrike og prate høyt med seg selv allerede ved første antydning til forsinkelse. Forsinkelser er vel ikke helt uvanlig i USA heller? Jeg overhørte en av de to ny FA'ene, som egentlig skulle fløyet til Saskatoon, si at hun ikke likte å jobbe DC flightene. Mange kravstore folk på dem kanskje? Det sier jo sitt at hun heller ville til Saskatoon!!! (Hun gikk forøvrig veterandessene til SAS en høy gang, i negativ forstand, minnet meg egentlig litt om gamlemor i "Alle elsker Raymond" både i utseende og humør.)

Flyet var en A320 i de gamle fargene. Flyet var ikke helt fullt, vil kanskje tippe 2/3 fullt. Jeg fikk sete 25A, 25B var tomt. Siste rad, 26, var tom. En passasjer kom bak og spurte om den var ledig, men fikk beskjed av "moren til Raymond" at "Nei", hele raden var reservert for crewet! Jeg kunne ikke se en eneste av dem sitte der i løpet av hele flighten...

Siden flighten var på mer enn to timer ble det servert gratis drikke og muligheter for å kjøpe snackbokser. Snackboksene minnet veldig om de Untied selger ombord, men med litt mere mainstream innhold. NW har fire forskjellige snackbokser (rød, hvit, grå og blå) uten de helt store variasjonene mellom dem. På min flight var bare den røde tilgjengelig, jeg vet ikke om det er vanlig at de bare tilbyr en type, Untied har tre forskjellige, men der mener jeg å huske at alle tre var tilgjengelige. Boksen kostet $5 og inneholdt Slim Jim Summer Sausage, hvetekjeks, goldfish, minicookies, noe ost og en nøtte- og rosinmiks.

Vi kom inn rett over terminalene på Dulles, fløy ned over Potomac (men ikke "River visual appoach"). Vi brøt gjennom skydekket akkurat tidsnok til at jeg fikk sett Washington Monument og Capitol, fløy forbi DCA og gjorde en nærmest 180 graders sving og landet sør(øst)fra. Jeg så blant annet restene av broen Air Florida crashet i i sin tid. (den her blitt byttet ut med en ny, men søylene stikker fortsatt opp fra elva)

På DCA sto to av retromaskinene til US (PSA og America West) parkert ved siden av hverandre på den nye terminalen. NW bruker den gamle terminal A, som sendte meg mange år tilbake i tid. Den var temmelig sliten, mer skal visstnok være under oppussing. Etter en temmelig lang ventetid på bagasjen måtte jeg stille meg i taxikø for å komme meg inn til hotellet. Av en eller annen grunn var det ikke nok taxier, og jeg endte opp med å dele taxi med en lokal mann som bodde i sentrum.

Dagen i dag har blitt brukt til å være turist i DC, i morgen blir det shuttle til IAD og SK926 til CPH.
 
Re: Min første tur med SAS Inter-continental...

Har aldri lagt merke til brorestene etter ulykken med Air Florida...må se nærmere på elven neste gang.
 
Back
Top