Med Norwegian til Las Vegas og Los Angeles

[WF-380]

Fra 2011 til og med 2016 hadde min datter (15) og jeg en årlig tradisjon med en Florida-tur i påsken. I fjor kunne vi ikke dra noen steder, men i år var det tid for å gjenoppta tradisjonen igjen. Bortsett fra at jeg bestemte oss for å dra til Las Vegas og Los Angeles istedet. Etter litt leting på nettet falt valget på Norwegian i økonomi pluss for å frakte oss via Gatwick til Las Vegas, med hjemreise fra Los Angeles via Arlanda. Vurderte først å kjøre til Los Angeles, men til slutt ble det kjøpt enveisbilletter hos Delta fra Las Vegas. Før den flyturen ble det planlagt utflukter med leiebil til Meteor Crater og Grand Canyon, med en overnatting i Flagstaff. I Los Angeles booket jeg plass på omvisning hos Warner Brothers Studios. Ellers var tanken å improvisere etter dagsformen.


Torsdag 22. mars 2018 07:20, OSL-LGW DY1302, Boeing 737-800 LN-DYV, sete 22 D og F.

Dagen før hadde vi tatt toget til Gardermoen og overnattet på Park Inn. Hadde satt vekking til klokka 0505 og ruslet etterhvert over til terminalen en kjølig morgen. Enkel og grei innsjekking på automat, så gjennom sikkerhetskontrollen og passkontrollen med korte køer begge steder. Avgangen var i rute, og turen over til London foregikk uten noen store begivenheter. Midtsetet forble ledig, noe som hjalp mye på komforten. Vel inne på Gatwick etter en kjapp passkontroll hadde vi tre timer før neste avgang. Jeg tenkte å bruke Diners-kortet på betalings-loungen, men jeg hørte noen foran oss i køen ble avvist pga plassmangel, så det var bare å gi opp.


Torsdag 22. mars 2018 12:10, LGW-LAS DY7107, Boeing 787-9 G-CKMU, sete 2G og H


G-CKMU, Babe Ruth, før avgang til Las Vegas. Dette flyet ble bygd i Charleston i fjor høst, godt dokumentert i denne tråden på flyprat: https://forum.flyprat.no/showthread.php?t=143813

Jeg måtte finne fram bevis for returbilletten da vi gikk gjennom kontrollen før ombordstiging. Noe annet enn en utskrift fra Tripit hadde jeg ikke, men det var godt nok. Bortsett fra det var hele prosessen smertefri. Også denne flighten gikk omtrent på tiden. Siden forrige tur foran hos Norwegian (til Fort Lauderdale i 2014) hadde de innført en velkomstdrink med musserende vin som jeg syntes var en strålende ide. Maten var derimot en skuffelse nå, den var bedre forrige gang uten at den var fantastisk da heller. Setene var akkurat som sist komfortable med generøs benplass.


Vel installert på 2G klar for ti timer i lufta.


Middagen var en slags kjøttrett i en slags saus, og så lite innbydende ut. Det smakte hverken vondt eller godt.


Her er vi kommet til den frosne Lake Winnipeg i Canada.


Før landing ble det servert krydret kylling med godt tilbehør. Dette smakte helt utmerket og kunne gjerne vært hovedretten for min del. Bedre med god kald mat enn varm mat uten smak.


Så er vi nesten framme og passerer over Lake Las Vegas noen minutter før landing.

Etter landing kom vi oss kvikt av flyet og spaserte den lange veien bort til immigrasjonen. Der fantes det slike automater som har vært en velkommen forbedring for USA-farende. Men ettersom det ikke var noen kø foran oss ble vi henvist direkte til en bemannet skranke uten et eneste sekunds venting. Det er første gang det har skjedd med meg i USA. Men dermed ble det desto lengre venting på bagasjen. Endelig bar det ut av terminalen og inn i en kort taksikø, og en Jeep Cherokee med en hyggelig sjåfør fraktet oss bort til Luxor der vi skulle bo de tre første nettene.

 

[WF-380]

I Las Vegas fins det bl.a. hotell med Paris, New York og Venezia-tema. Og altså denne pyramideformede bygningen som er en av tre hovedbygninger i Luxor-hotellet, bygd etter samme mål som Keops-pyramiden. Det er ikke det største hotellet i byen, men stort nok med over 4000 rom. Vi bodde i 27. etasje, oppe til venstre i bildet.


Og sånn ser det ut på innsiden fra 27. etasje. Pyramiden er altså «hul» inni, og alle rommene ligger langs ytterveggene. Nede fins det casino, restauranter, butikker, tre Starbucks, og flere underholdningstilbud. I tillegg var det gangveier til nabohotellene Mandalay Bay og Excalibur som også hadde lignende fasiliteter.


Rommet vårt inne i pyramiden. Ganske god plass, med en liten sittegruppe med bord foran de skrå vinduene der det var fint å sitte og nyte utsikten til byen og også flyplassen. Skulle nok tatt med kikkert.


Dette er utsikten fra rommet på skrå nordover mot bl.a. det enda større MGM Grand og det mye mindre Hooters-hotellet. Luxor ligger i sørenden av stripa så det er lite neonlys rett utenfor vinduene i motsetning til lenger nord.


Man er jo gjerne morrafugl de første dagene i USA, dermed fikk jeg tatt dette bildet av Mandalay Bay som bader i morgensola. Det var overskyet kjølig vær den dagen vi ankom Las Vegas, men sol og behagelig varmt alle de andre dagene. Fint hotell, men man kan jo ikke unngå å tenke på skytemassakren som skjedde der 1. oktober i fjor.


Dette er et annet giganthotell – Caesars Palace – fotografert mens vi ventet på fontene-showet foran nabohotellet Bellagio.


Og her er et bilde fra fontene-showet som er helt gratis å overvære. Jeg tror de spiller forskjellig musikk fra gang til gang, men da vi så på var det Tsjajkovskij på høyttalerne.


Dette bildet er tatt midt på stripa over gata for Bellagio. Mye mer folk, biler og neonlys her enn nede ved Luxor, men det var en fin rusletur derfra på knappe 30 minutter.


Alle hotellene hadde svære casinoer, dette er fra Mandalay Bay. Første morgenen tok jeg heisen ned fra rommet i halv-syv-tiden, og da satt det folk med øl og spilte kort i casinoet, pluss at flere holdt på med de enarmede bandittene. Jeg vet ikke om de nettopp hadde startet eller om de hadde holdt på hele natta. Fascinerende for en enkel sjel som verker spiller, røyker eller drikker. Vel, drikker lite ihvertfall. Men røykeloven gjelder tydeligvis ikke i casinoene, uten at jeg kan si at røyklukta var plagsom på noen måte.

 

[WF-380]

Dagen før utsjekk fra hotellet tok vi en taxi ned til Sixt for å hente en leiebil. Det gikk raskt å komme fram til skranken, og gratis oppgradering til en Cadillac XT5 var jo en hyggelig bonus. Så fikk vi beskjed om å vente litt mens bilen ble klargjort. Vi ventet og ventet i den tro at dette bare kunne ta noen minutter. Men det gikk en hel time før bilen vår var klar og vi kunne kjøre tilbake til hotellet. Jeg har opplevd før at det kan gå med tid for å leie en bil, men aldri at man må vente så lenge etter å ha skrevet kontrakten.


Etter tre netter på Luxor sjekket vi ut og kjørte Cadillacen gjennom storslåtte landskap til Meteor Crater i Arizona. Dette er altså et nedslagskrater som ble laget for omtrent 50 000 år siden. Siden det er forholdsvis nylig til nedslagskrater å være, samt at det ligger i et område med lite erosjon, hevdes det at dette er verdens mest synlige metorkrater. Diameteren er på 1200 meter, og dybden på 170. Denne dagen var det kraftig vind og de guidede fotturene rundt krateret var dessverre avlyst. I tillegg var det høyeste utkikkspunktet stengt. Uansett et mektig syn.


Dette bildet tatt fra parkeringsplassen viser landskapet Metor Crater ligger i. I bakgrunnen skimtes fjellene nær Flagstaff, der vi hadde lagt inn neste overnatting.


Dette er de samme fjellene sett fra rommet vårt på Holiday Inn Express i Flagstaff. Byen ligger på 2000 meters høyde, og om natten var det faktisk en tre-fire minusgrader ute.


Neste dag kjørte vi fra Flagstaff opp til Grand Canyon South Rim. Det var ganske kjølig i luften, men likevel var det mye folk der, det var lang bilkø for å komme inn i nasjonalparken og vi måtte lete litt for å finne parkering. Det var nok plasser, men det lønner seg kanskje å komme tidlig. Tips til bilkøen: Det høyre feltet gikk mye raskere enn det venstre. Vi stod i det venstre...


Utsikten var nesten uvirkelig storslått. Men da det kom noen snøbyger gikk vi tilbake til bilen og startet på turen tilbake til Las Vegas, der vi skulle overnatte før flighten til Los Angeles.


Det viste seg å være en lur avgjørelse for etterhvert snødde det tettere og tettere, og det ga seg ikke før vi nådde lavere terreng nær Williams. Her er Cadillacen fotografert med snø i grillen da vi tok en kaffepause i snøværet i Tusayan, like utenfor nasjonalparken. Vi stoppet i Williams for lunsj og ankom et mye varmere Las Vegas på kvelden der vi hadde bestilt en bonusovernatting på Four Points som ligger litt utenfor stripa.


Og grunnen til at vi hadde nok poeng til ei bonusnatt her var at vi på forrige Florida-tur hadde trøbbel med air condition på rommet vårt i Cocoa Beach, og ble tildelt 7000 poeng som kompensasjon. Men det var ingen problemer med noe som helst på dette rommet på Four Points i Las Vegas.

 

[WF-380]

Tirsdag 27. mars 2018 11:05, LAS-LAX DL5769, Embraer 175 N634CZ, sete 16 D og F

Dagen før hadde jeg fått en mail fra Delta for innsjekking der man kunne betale for bagasjen på forhånd. Alltid greit med en ting mindre å tenke på. Delta tar nå 25 dollar for hver koffert man sjekker inn og man kan ikke betale ved bestilling. Cadillacen ble levert inn hos Sixt, det gikk heldigvis mye raskere enn ved utlevering. Så ble det en veldig kort busstur til leiebilsentret og en ikke mye lengre derfra til terminalen. Innsjekkingen gikk rimelig raskt, men sikkerhetskontrollen var små-kaotisk og tok noe tid. Vel gjennom den tok vi det automatiske toget ut til Delta-gatene, og satte oss ned hos Starbucks for en etterlengtet kaffe og noe å bite i. Ombordstiging og avgang var uten forsinkelser.


Bare i Las Vegas: Enarmede banditter airside inne på flyplassen. I tilfelle man har noen penger igjen å tape.


Jeg tildelte meg selv vindusplassen denne gangen fordi jeg tenkte det kunne bli fine muligheter for fotografering underveis. Min datter sitter uansett stort sett med blikket ned i telefonen sin. Vi tok av mot nord og gjorde en venstresving over stripa. Dermed fikk jeg dette bildet av nordenden med bl.a. Stratosphere-tårnet.


Dette er Ivanpah solkraftstasjon i Mojave-ørkenen i California.


Her er vi kommet til San Bernandino-dalen i utkanten av Los Angeles. Hvis vi hadde kjørt bil fra Las Vegas hadde vi kjørt på motorveien her. Etter dette ble det såpass turbulent at jeg ikke klarte å fotografere noe på en stund.


Turbulensen roet seg før landing slik at det gikk an å fotografere over selve byen. Jeg satt igjen med et inntrykk av at Los Angeles er en ganske stor by...

Vi måtte ikke vente lenge på bagasjen vår. Deretter hadde vi også flaks med bussen til Sixt som kom nesten med en gang etter at vi hadde kommet oss ut av terminalen. Hos Sixt gikk det også kvikt å få utlevert en bil, denne gangen ble vi tildelt en Mazda CX-9, som er en svær syvseter. Eller «mid-size», som det heter der borte. Så hev vi oss med freidig mot ut i Los-Angeles-trafikken og lot navigasjonen guide oss til Best Western Sunset Plaza på Sunset Boulevard der vi skulle bo de neste fire nettene.


Rommet på BW Sunset Plaza var ganske bra. Det eneste jeg hadde å klage på var air-condition, som hadde en vifte der viftebladene tydeligvis kom borti et eller annet når den starta opp, noe som lagde en sirkelsag-lignende lyd. Det gjorde at jeg våkna hver gang vifta starta. Jeg klaget til resepsjonen som noterte ned problemet, men det ble ikke gjort noen utbedring som jeg kunne registrere. Løsninga ble å slå av air condition om natta, noe som neppe ville ha fungert så godt på sommeren. Jeg kunne sikkert også kjøpt sov-i-ro og puttet i ørene. Jeg liker meg veldig godt på amerikanske hotell. Sengene er store og super-komfortable og rommene har som oftest bra plass. Men akkurat air condition kan være noe svært støyende greier som ødelegger den ellers gode komforten.


Rommet hadde også en liten kjøkkenkrok med kjøleskap og mikrobølgeovn. Jeg valgte akkurat dette hotellet pga av den koselige uteplassen med basseng og plasseringen nært Hollywood. Parkeringen var også rimelig i forhold til andre hotell i området.


Her er Mazdaen buksert inn i parkeringskjelleren hos Best Western. Størrelsen på bilen gjorde noen ganger parkering i Los Angeles til en utfordring. De fleste andre steder i USA ville dette vært helt greit.

 

[WF-380]

Vi kjørte til Griffith Observatory en ettermiddag for å få med oss solnedgangen. Her er utsikten mot downtown Los Angeles. Det var mange flere som hadde samme ideen, så vi måtte parkere nede ved The Greek Theatre og ta bussen derfra.


En annen kveldsutflukt gikk til piren i Santa Monica. Her var det også mye folk, men mange var på vei hjem slik at det gikk ganske greit å finne parkering.


Jeg hadde altså bestilt plass på omvising hos Warner Brothers Studios på nettet hjemmefra. Dette er en guidet tur i det svære studio-området der man kikker på både utendørs og innendørs steder der det har blitt lagd og fortsatt lages film og TV.


Ellen Degeneres var på påskeferie, og dermed fikk vi kikke nærmere på studioet der TV-showet «Ellen» produseres.


«Friends» ble også produsert hos Warner Brothers, og dette er kafeen «Central Perk» der mange scener fra serien ble spilt inn. Riktignok ikke det originale settet, men en kopi laget i ettertid. Her kunne man slå seg ned i sofaen for fotografering, noe vi selvfølgelig gjorde etter at disse her var ferdige med å spille inn en scene.

 

[WF-380]

Lørdag 31. mars 2018 18:00, LAS-ARN DY7088, Boeing 787-8 LN-LNC, sete 1G og H.

Siste dagen hadde vi noen timer å slå hjel før det var noen vits i å dra på flyplassen så jeg tenkte at Venice Beach kunne passe bra, ikke så langt fra LAX. Men akkurat denne dagen var det havtåke og kjølige forhold. Min datter likte ikke området i det hele tatt og syntes det så sjabby ut. Selv syntes jeg området var sjarmerende og fargerikt, men hunkjønn som vantrives er det ikke noe stas å henge sammen med så vi dro derfra tidligere enn jeg hadde tenkt. Mazdaen ble levert hos Sixt, og så humpet vi på en buss inn til terminalen der det var mye folk. Det var egen premium-innsjekk, så det gikk ganske kvikt. Men i kaoset i sikkerhetskontrollen klarte jeg ikke å se hvor det var fast-track, så vi ble stående i den vanlige køen. Dermed tok det gode 45 minutter før vi var gjennom. Vi hadde visstnok adgang til en lounge, men det jeg har sett av amerikanske lounger og at vi ikke hadde så mye tid igjen før boarding gjorde at jeg ikke gadd å lete etter den.


Dette er fra området nært gaten vår. Boarding var først til en buss som satte oss av ved et bygg helt i vestenden av flyplassen. Så gikk vi inn i bygget og gjennom en ny gate inn på flyet. Hele prosessen tok en del tid.


Vi venter på Southwest som landet like før vår avgang. Vi var noe forsinket i lufta, men gunstige vinder gjorde at vi ville ankomme Stockholm i rute etter bare ca. ni timer i lufta.


Take off var mot vest over Stillehavet. Så svingte vi sørover og etterhvert mot nord-øst. Her har vi akkurat passert Long Beach. Noen velkomstdrink var ikke å se denne gangen.


Jeg valgte kylling til middag denne gangen. Som på turen vestover var dette et smakløst og lite tiltalende måltid. «Salaten» bestod av grønne blader og en – 1 – cherry-tomat.

Etter maten var det bare å slappe av med filmer, mens jeg ventet på at snack-baren skulle åpne for bestilling fra setene. Men det varte og rakk uten at det gikk an å bestille noe. Til slutt, nærmere Grønland, spurte jeg en fra den amerikanske kabinbesetningen om når snackbaren åpner. «Oh», sa hun og skyndet seg til gally der hun tydeligvis slo på et eller annet. Og plutselig var snackbaren åpen for meg også. Om hun slo den på bare for mitt sete, eller for økonomi pluss, eller hele flyet aner jeg ikke. Uansett bestilte jeg en musserende vin, inkludert i prisen for økonomi pluss-passasjerer, og fikk meg litt søvn etter å ha drukket den.


Tilbake over Norge og Femundsjøen.


Like før landing på Arlanda.


Søndag 1. april 2018 15:20, ARN-OSL DY815, Boeing 737-800 LN-DYD, sete 22 D og F.

Selv om jeg fikk sovet litt på overfarten fra Los Angeles, var jeg likevel sånn passe trøtt og reisemett som man pleier å være etter en så lang flytur. Men det var ikke så lenge å vente før vi kunne gå ombord i flyet til Oslo. Også nå forble midtsetet ledig, og dermed hadde altså hele turen, fem flighter, forløpt uten et eneste sekund i et midtsete. Som på utreisen til Gatwick gikk denne turen kjapt, effektivt og uten spesielle begivenheter. På Gardermoen var det som vanlig lenge å vente på koffertene, og da de endelig kom, måtte vi løpe for å rekke det første toget. Vedlikeholdsarbeid på Liertunnelen i påsken gjorde at det var satt opp buss for tog fra Oslo til Kongsberg. Dermed måtte vi ut av toget på Oslo S og vente nokså tynnkledde ute i ca 20 minutter før bussen vår kom.


Buss for tog fra Oslo og direkte hjem. Men bussen var komfortabel nok den, og jeg satt og småsov hele veien.

Dermed var årets langtur unnagjort. Jeg var mye mer fornøyd med denne turen enn med alle de Florida-turene vi har gjort før. Ikke at det var fælt i Florida, tvert imot, men denne gangen ble det mer varierte opplevelser etter min smak. Både storslått ødemark i Arizona og enorme storbyer i både Las Vegas og Los Angeles. Snøbyger i Grand Canyon og solskinn og 30+ i Los Angeles. Jeg hadde på forhånd tenkt at Las Vegas kanskje ikke var noe for meg, men jeg trivdes veldig bra i gambling-hovedstaden. Grand Canyon og Meteor Crater var storslåtte opplevelser jeg har drømt om lenge. Når det gjelder Los Angeles slo forutanelsene mine bedre til. Det er mye trafikk og biler der. Bilkjøring i USA er stort sett en trivelig avslappende opplevelse, men i Los Angeles er det så mye trafikk hele tiden at man må være skjerpet til en hver tid. Det går også tid med til å lete etter parkering. Det haster ikke for meg å dra tilbake dit, men min datter stortrivdes og snakker mye om å flytte dit! Når det gjelder Norwegian fraktet de oss komfortabelt over dammen begge veier, og alle flyene var i rute. Sånn sett er jeg storfornøyd, men du verden så bra det hadde vært hvis middagene også hadde vært gode. Når det gjelder neste langtur, har jeg ingen planer for øyeblikket. Min datter vil tilbake til Florida, så vi får se hva vi finner på, hvis vi finner på noe til neste år.

 

[Bergern]

Åjåjåj!
Her var det mange inntrykk!
Topp reise og topp levering. Skulle jeg savne noe, så må det være reisefølgets totalvurdering.
Takk for at du tar deg bryet!
Bergern

 

[Someone]

Takk for rapporten. Ser i hvertfall ikke ut som man risikerer legge på deg i Premium hos Norwegian

 

[Hickok]

Dette er utsikten fra rommet på skrå nordover mot bl.a. det enda større MGM Grand og det mye mindre Hooters-hotellet. Luxor ligger i sørenden av stripa så det er lite neonlys rett utenfor vinduene i motsetning til lenger nord.

Om jeg ikke husker helt feil, så er den åpne plassen til høyre i bildet området der festivalen foregikk under skytingen.

 

[KnutW]

Takk for rapporten! Synd å se at Norwegian har såpass dårlig middag på langturene. Men de har sikkert regnet på det, og de fleste vil vel ikke betale ekstra for noe bedre, så da blir det billig-grapset. Ellers er jo eco+ et greit tilbud
på langtur.

 

[MountainDew]

Hvorfor ikke bare servere maten på en brikke? Disse boksene er så kjipe og innholdet labert. Ellers er Premium et godt produkt.

 

[robertaas]

Takk for titten. Bodde på Luxor ved mitt andre besøk til Las Vegas. Syntes hotellet lå for usentralt til. Likte heller ikke høy resort fee som alle måtte betale for basseng som var stengt da jeg var der.

Fikk dere med dere utstillingen som lå midt inne i Pyramiden? Syntes det var det mest spennende på hotellet.

 

[WF-380]

Takk for rapporten. Ser i hvertfall ikke ut som man risikerer legge på deg i Premium hos Norwegian

Nei, det er ganske sparsomme porsjoner. Særlig på tur vestover bør man vurdere å ta med mat selv eller betale for å bruke snack-baren underveis.

Synd å se at Norwegian har såpass dårlig middag på langturene. Men de har sikkert regnet på det, og de fleste vil vel ikke betale ekstra for noe bedre, så da blir det billig-grapset. Ellers er jo eco+ et greit tilbud på langtur.

Hvorfor ikke bare servere maten på en brikke? Disse boksene er så kjipe og innholdet labert. Ellers er Premium et godt produkt.

Det er mye tomrom i boksene, ja. Norwegian har sikkert truffet godt på hva folk ønsker å betale for. I en trip-rapport må man jo nevne hvordan maten var, men jeg reiser uansett gjerne på eco+ med Norwegian igjen. Det er god komfort for pengene, og det er viktigst for meg. Så kan jeg heller spise noe godt når jeg kommer fram.

 

[WF-380]

Om jeg ikke husker helt feil, så er den åpne plassen til høyre i bildet området der festivalen foregikk under skytingen.

Det stemmer nok det, rett på andre siden av gata for Luxor.

Bodde på Luxor ved mitt andre besøk til Las Vegas. Syntes hotellet lå for usentralt til. Likte heller ikke høy resort fee som alle måtte betale for basseng som var stengt da jeg var der.

Fikk dere med dere utstillingen som lå midt inne i Pyramiden? Syntes det var det mest spennende på hotellet.

Resort fee er jo en del av den generelle priståken som har vært mottrekket mot søkemotorene.

Det var en Titanic-utstilling inni Pyramiden da vi var der. Nei, den gikk vi ikke på. Heller ikke noen av de andre underholdningstilbudene, Carrot Top, Blue Man Group og Fantasy. Vi var for kveldtrøtte de første dagene. Dessuten er noen av showene bare for voksne.

 

[Bjarth]

Likte heller ikke høy resort fee som alle måtte betale for basseng som var stengt da jeg var der.
.

Lite tips,

Resort fee kan bli fjernet med et pennestrøk hvis du registrerer deg i Players club. Gambler for et par dollars, og kontakter Players club disken før du sjekker ut.

Har ved flere anledninger fått strøket både resort fee og store deler av rom regningen gjennom Players club.

 

[SBT]

Det var et interessant tips, siden mitt hotell har et resort fee på 35 $ i desember, og jeg regner ikke med å kunne bruke basseng etc på den tiden. Så igår meldte jeg meg inni et av de mange Players Club muligheter, mitt hotell hadde altså en spesifikk club. Men, for å få resort fee waiver, så måtte man opp i en kortvariant hvor man hadde 125000 $ i spill. Og så rant det inn med en masse ,tilbud, av ymse art fra USA i eposten min, så de har vel allerede solgt min epostadresse. Men, det var et billig hotellrom; 49$.

 

[Cecilie]

Tusen takk for at du deler! En fryd å lese dine reisebrev. Din datter er heldig som får oppleve så mange fine turer sammen med deg. Når jeg tenker tilbake på egne turer med mine foreldre, så er det gode minner å ha

Setene i Norwegians premiumklasse er meget gode, ja, bedre enn SAS plus synes jeg. Bedre recline og benplass. Men maten så jo ganske kjip ut.

Takk for titten

 

[Bjarth]

@SBT, Jeg har aldri spill for noen store summer i LV, og allikevel fått slettet masse av rom-regningen og resort fee
Kanskje de setter summen så høyt for da forplikter de seg ikke til noe som helst ?
Hotellene har en filosofi; Spiller du vinner de. Kanskje ikke den ene/første gangen du gambler, men i snitt vinner de.
Tenk 100 000 spillere og alle taper 50 dollar hver i snitt.. 1/2 mill dollar
Uansett, hvis du kommer tilbake er det større sjans for de kan tjene pengene dine.
Players club er måten de loggfører dine besøk, og din cash flow.
Kommer du mer enn 2 ganger på samme hotell/ players club innen 1 eller 2 år, vil du mest sansynlig finne gratis overnattinger og casino credit på 100-500 dollar (gratis spille penger) på spillekortet ditt.
Igjen. Kommer du tilbake er det større sjans for de får pengene dine.

Vi traff noen karer fra San Diego for noen år siden i LV og de gamblet ingenting, allikevel fikk de slettet resort fee, og et par gratis netter, bare ved å bruke players club når de spiste og betalte for show etc.

 

[KnutW]

Hva i huleste er det med forumfolket og matematikk for tiden?! 100.000 spillere som hver legger igjen / taper 50 dollar = 5.000.000 (fem millioner) dollar, ikke en halv million!

 

[Bjarth]

Reint slurv. ingen ting annet.

Baklager.