Vanligvis har jeg ikke med meg spesielt mye på et nightstop. Ren t-skjorte, boxer, sokker og tannbørste pleier å holde. Følgelig har jeg heller ingen bra nightstop-bag her nede heller, alt får lett plass i min flightbag. Så jeg pakket resten av det jeg ville ha med i en liten ryggsekk. Den ble fort veldig full. Så full at jeg vurderte om jeg i det hele tatt hadde plass til genseren. Etter en ompakking ble det plass til den likevel, og godt var det. Jeg hadde vært uten internett de mange siste dagene, og hadde ingen ide om hvordan vær vi kunne forvente i Sørafrika. Jeg trodde jeg hadde hørt feil første gang ATIS’en sa det kun var +4 grader.
På vei til hotellet. "Crime hot spot! Get off your cell phone and concentrate!"
+4 grader, klar og frisk luft, så langt unna man kan komme Lagos i effektivitet, oppførsel og fuksjonalitet. (Bortsett fra veien ut fra flyplassen som gikk hit og dit, opp på broer, gjennom bygninger og mellom søyler.) Dette inntrykket ble bare forsterket da vi kom fram til hotellet. I Raddisson Blue’s resepsjon i 13. etasje sto resepsjonisten og ventet på oss. Det ble servert frisk juice mens vi ventet på våre romnøkler, som tok litt tid da hotellet forventet et crew fra HiFly som vanlig. Nøklene ble delt ut og vi fikk beskjed om at våre ”per diems” ville være klare til å hentes i resepsjonen en time senere. Så bar det opp på rommet for noen timers søvn.
Crew'et nettopp ankommet hotellet.
Hjørnerommet er det beste jeg har bodd på til nå, og er ifølge hotellets hjemmeside på 49m2 med stue, gang, soverom, bad og gjestebad, og fantastisk utsikt fra 17. etasje.
Langt det oppe bodde jeg
Utsikten.
Minibaren.
Loungen aenere på kvelden.
Etter noen timer på horisontalen og en god frokost var det tid for å teste treningssenteret, 10 etasjer lenger ned. Det var en annen kjede som drev dette og standarden var like høy. Tre etasjer med svømmebasseng nederst, lounge og kondisjonsapparater i midten og manualer øverst, samt rom for pilates, yoga osv. Det var også en løpebane som slynget seg nesten på utsiden av hotellet med fantastisk utsikt. Utsikten var ikke så værts inne heller
Det ble spist god mat, sovet, trenet og spist igjen før transporten gikk tilbake mot flyplassen.
Resturanten.
MMMmmmmmaten!
Etter at de siste lokale pengene var brukt gikk vi ut til flyet, fortsatt i god tid. Flyet var ferdig tanket, 21,2 tonn burde holde! Vi hadde noe mindre passasjerer tilbake, og da de var om bord, ville kapteinen ha start-up. Det ble diskutert litt rundt gyldighetsperiode for en slik clearance, frekvens for clearance delivery og CTOT, og da vi var ferdig var også baggagen ferdig lastet. Vi fikk start-up, pushet tilbake og så var vi på vei.
Rakk ikke ta bilde med 21,2..!
Det var nesten ikke fly på flyplassen da vi dro, kun et par SA maskiner og FIFA’s WC2010 maskin sto bortgjemt i et hjørne. Med nesten tom maskin og +15 grader var det ingen problemer med perforance for take off. I alle fall ikke når vi bare har tabeller for 26K motorer, så vi lå snart på cruice. Dessverre var det stort sett diset og skyet under oss hele veien tilbake, så det ble ikke så mye spennende å se på der nede. Derimot kom det en del hyggelige kommentarer på 126,9Hz fra de vi møtte på veien, hvor flere kommenterte at Arik’s livery ser bra ut.
Det andre som var bra var på denne turen var maten. Vi blir servert samme mat som de som flyr business, eller Premium som det kalles hos oss. Jeg fikk valget mellom kyllinggryte eller lam. Enkelt valg, lam ble bestilt. Og hvilket lam det var! Jeg kan med hånden på hjertet si det er noe av det beste lammet jeg noen gang har spist. Eneste jeg kan sette fingeren på er at det var for lite poteter med til så mye kjøtt.
Beste lammet på lenge!
Etter noen timer med sprakende HF radio var det nesten en lettelse å komme tilbake til Lagos Control. Ja, det var kaos som vanlig, men det er jo vanlig. Været var bra, eller i vært fall uten CB’er, og det var en av de bedre controllerne på approach frekvensen. Og uansett hadde vi godt med fuel igjen (kan aldri ha for mye her nede), tror vi skrudde av center-tank pumpene på top of decent.
Vi fulgte etter passasjerene ut gjennom terminalen denne gangen. Deilig å slippe å starte opp igjen maskinen for å taxe over til domestic rampen etter en lang dag. Enda deililigere å spasere rett gjennom passkontrollen uten å måtte vente på all den søvnige ineffektiviteten som råder der.
Alt i alt en god opplevelse som frister til gjentakelse. Og hvem vet, nå som vi skal fly LOS – JNB fast med 737 en stund, så er det kanskje ikke umulig…