Hvorfor interessert i luftfart..

[Skuggenheimer]

Mulig dette har vært oppe til bords tidligere men hvorfor blir vi nerdete ift luftfart? Er vi "skadet" fra foreldre? Liker vi bare å reise? Liker vi fysikken som innebærer at vi kan fly(den akademiske tilnærming)? OSV...

Selv vokste jeg opp med en far i luftforsvaret og en mor i SAS - kabin. Far gikk etterhvert over til SAS da han ikke ville pensjoneres som 53 åring. Han ble først kurset på SAS DC9-21 og fløy den en kort periode opp til det kalde nord. Han kom fra luftforsvarets Lockheed Starfighter(som han påstod han fløy under Minnesundbrua - han er dau nå så jeg vet ikke om det bare er en skrøne el ikke)og F5-Freedomfighter.

På slutten av 80 tallet gikk han over først på B742, så DC10-30 for så å avslutte med B763 med påvist parkinsos(stikka beg å skjelve som i stall mode - noe overdrevet selvsagt.

Uansett fikk jeg mange fine opphold og reiser i klappsete, evt fikk jeg være med som pax ved ledig sete på ad hoc basis. Det er klart du blir nerdete av slik oppvekst og ved middagsbordet, de få gangene familien spiste sammen, ble det pratet om fly fly og fly.

Vel og bra det og jeg ville gå i fars fotspor men kom ikke inn på forsvarets flyskole i 93` pga amalgan i tenna(visste jo egentlig det og rakk ikke bytte de ut med plastlegeringer). Mutter og fatter ville gjerne så sponse flyskole i USA men jeg satset på forsvaret i andre grener enn luft. Trass i dette en enorm interesse for luftfart og hva som rører seg..

Uten sammenligning har jeg hatt samboere fra både Norwegian og SAS. Per nå ei som har vært kabinansatt i PAL(nå bor ho jo i Norge så avsluttet arbeidsforholdet sitt med PAL - ikke særlig godt betalt uansett - digresjon). Luftfartsrelaterte relasjoner ser ut til å oppsøke meg, el er det motsatt?

 

[Henshaw]

For egen del er det nok en medfødt ting som da har skapt både flyinteresse og reiselyst.

Morfar var jagerflyver og gikk etterhvert over til SAS pga dårlig rygg. Jobb i SAS på den tiden førte til blant annet til at de en periode bodde i Portugal og Uruguay.

Farfar var hvalfanger som man jo gjerne ble som ung mann i Sandefjord på den tiden og de bodde en tid i Sør-Afrika. Pappa var den eneste i sin klasse på skolen som hadde reist med fly. Rådet pappa fikk av sin far var at han for all del ikke måtte finne på å bli sjømann, så han ble pilot. Fløyet blant annet målfly for forsvaret og vært i Norsk Air som jo senere ble Widerøe, før han endte opp i Braathens som jo senere ble SAS. Fikk omtrent samme råd av min far som han fikk av sin "Du må ikke finne på å bli pilot", så da sitter jeg på en vesentlig tryggere jobb, med IT i dagligvarebransjen, så jeg er til og med viktig for samfunnet.
Driver selv med opplæring på seilfly i Hokksund og håper snart man får lov til å putte to folk som ikke er i slekt i et lite fly

 

[Polaris]

Flyskrekk og lav terskel for full immersion i hobbyer

 

[jb1]

Si det, jeg er ikke særlig teknisk anlagt, men jeg elsker å reise. Pappa reiste mye med jobb da jeg var liten og det var spennende å høre om hans lange turer hit og dit. Første gang jeg fløy var jeg 6 år og vi drog til USA hvor pappa var på jobb. Jeg var visstnok helt propell på flyet og sjekket ut hver krik og krok. Det startet nok der.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[robertaas]

Var stadig på familiens hytte under oppveksten. Den hadde panoramautsikt over en flyplass og terminalen hadde eneste kafé, kiosk, myntautomat og telefonkiosk som fantes i mils omkret. På hytta hadde vi en gammel radio som vi kunne få inn tårnet på. Det var naturlig at man fulgte litt med på hva som skjedde på flyplassen. Når det kom store militærfly som stadig måtte flyttes for ikke å synke ned i asfalten så hadde vi flere store kikkerter. Med bare én kikkert så ville det blitt krig på hytta.

Idag er jo flyfart en veldig praktisk måte å komme seg fx på helgetur til Japan.

 

[Gandalf]

Jeg er født og oppvokst i Bodø, er 1955 modell (Lærde sier at det var ett utmerket år for amerikanske biler og Norske mannfolk, forøvrig).

Interessen ble vakt en dag i august 1963, den 7. august for å være nøyaktig. Jeg og en onkel skulle til byen i ett eller annet ærend, jeg husker ikke hva. Men jeg husker hva vi fikk se da vi kom til byen, og gikk over Professor Schyttes gate. Der fikk vi se ett stort grått skip som lå ved Løvoldkaia, med masse fly på toppen. Vi måtte jo svinge hardt til høyre og gå ned og se på dette. Der sto vi da, og så fly etter fly bli heist på land fra USS Croatan. 331 Skvadron fikk en del RF-104G den dagen. Jeg skulle stifte nærmere bekjentskap med dem senere i august.

Jeg begynte i 2. klasse, og skolen var på Langstranda, omtrend der hvor Widerøe har sin hangar nå. Der var det en nedlagt fiskerfagskole som vi huserte i. Vi må huske at byen var lagt i ruiner i mai 1940, og oppbyggingen var i gang, men det var fremdeles mye bygging og rydding av ruiner som gjensto.

En god ting ved skolebygningen vår var at den lå ved terskelen på bane 08, og det var stor aktivitet med militære luftfartøyer der. 334 Skvadron hadde da F-86K, og eneren var i full gang med å trene seg opp på vestfjordoksen. Vi hang i flyplassgjerdet og så på flyene. Glem å høre skoleklokke som ringte inn, vi var der til læreren kom og grep tak i oss.

Vi så Norske, Engelske, Tyske, Amerikanske, Danske flymaskiner som holdt på, og det var nok andre land også der. Og en og annen SAS DC-6, DC-7B og Metropolitan å hvile øyer og ører på. (Caravalle dukket opp litt senere).

Det var naturligvis mange etterlatenskaper etter vermakta der, vi hadde politi og forsvar på besøk nesten hver uke, de hadde med seg plansjer med bilder av ting vi absolutt ikke måtte røre! Ja, akkurat, vis meg en åtteåring som hører etter på slikt? Det var folk som ble overflyttet til Aspmyra med mange på finger og øyne.......

Nuvel, etter endt folkeskole gikk jeg radioskolen i Bodø, gjorde ferdig førstegangtjenesten i Marinen og dro til sjøs. Holdt på med det til 1984, da gikk jeg i land. Jobbet et par år med bilutleie i Bodø, før mai 1988 kom. 6. mai gikk LN-WFN i Torghatten, jeg ble da oppmerksom på at det var en yrkesgruppe som het AFIS-Fullmektig som betjente tårnene på det som da ble kalt kortbaneflyplassene. Slik ble det til at jeg begynte på LTT Grunnkurs på skolen på Gardermoen (LVTS) i oktober 1988. Jeg dukket opp på Helgelandskystens perle i januar 1989, ble der til 2003. Da flyttet jeg til Bergen og begynte på noe som het AFTN senteret som lå på Flesland. Ble der til nyttårsaften i fjor, da ble jeg pensjonist.

Så interessen for Luftfart ble vekket en onsdag i 1963, men ble ikke tatt hensyn til før en fredag i 1988........

Mvh,

 

[LN-MOW]

Tja ... det lå vel alltid latent siden jeg vokste opp på motsatt side av Holtekilen fra FBU. Mine første minner var av noe jeg kalte ‘Teddy-fly’, gule FOF C-46, tror jeg de var.
Fikk meg tilfeldigvis jobb i Securitas på FBU etter militæret via en bekjent, og jobbet der mens jeg tok et år på Markedsføringsskolen, som det het dengang. Holdt på å få jobb som label manager i et større plateselskap, ble faktisk innstilt som nummer to, men havnet i steden i trafikkavdelingen til SAS. Og resten er vel egentlig historie og kommer på Netflix neste år.


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

 

[Skuggenheimer]

Var stadig på familiens hytte under oppveksten. Den hadde panoramautsikt over en flyplass og terminalen hadde eneste kafé, kiosk, myntautomat og telefonkiosk som fantes i mils omkret. På hytta hadde vi en gammel radio som vi kunne få inn tårnet på. Det var naturlig at man fulgte litt med på hva som skjedde på flyplassen. Når det kom store militærfly som stadig måtte flyttes for ikke å synke ned i asfalten så hadde vi flere store kikkerter. Med bare én kikkert så ville det blitt krig på hytta.

Idag er jo flyfart en veldig praktisk måte å komme seg fx på helgetur til Japan.

Ja man måtte jo via annen transport feks(ro)båt kallt det årstur til Japan(nordpassasje el via Suez uvisst-førstnevnte ta med hundespann, pulk og ski) Hindenburg har jo brent opp-mulig det hadde gått raskere...

Og jeg ser ironien din, derav svaret..

 

[Skuggenheimer]

Var stadig på familiens hytte under oppveksten. Den hadde panoramautsikt over en flyplass og terminalen hadde eneste kafé, kiosk, myntautomat og telefonkiosk som fantes i mils omkret. På hytta hadde vi en gammel radio som vi kunne få inn tårnet på. Det var naturlig at man fulgte litt med på hva som skjedde på flyplassen. Når det kom store militærfly som stadig måtte flyttes for ikke å synke ned i asfalten så hadde vi flere store kikkerter. Med bare én kikkert så ville det blitt krig på hytta.

Idag er jo flyfart en veldig praktisk måte å komme seg fx på helgetur til Japan.

Har du vokst opp på BDU. I perioder på sommeren måtte C5 Galaxy flyttes hit og dit pga det du beskriver x da det var "perma" frost..

 

[sk931]

For mig startede det hele, da jeg, mens jeg stadig gik i skole, skulle finde en læreplads..det var i 1970 og det var relativt let at få et job...Det var mine forældre, som så annoncen i avisen om Trafik Aspirant hos SAS i Københavns Lufthavn...Men delå jo på Amager !! det var nærmest verdens ende...Men ansøgning indsendt, tilsagt samtale, tilbudt job, og start 1.sept 1969...og jeg var hooked...resten er historie.
Hilsen Ole

 

[eirikma]

Det hele startet i 1995, tidlig på året. Klassen skulle på tur til Trondheim, så da ble det flyging i form av Norlink sin Fokker 50 hele veien fra Kirkenes. Samme fly og crew hele veien, med stopp i Lakselv, Tromsø og Bodø før vi kom til Trondheim. På denne tiden var døra inn til cockpit stort sett åpen på cruise, så vi var mye framme og sturte pilotene om mye. Guttene fikk låne pilotluene og jentene hjalp til med å rydde kabinen for søppel. For min del var dette starten på en flyinteresse som har vedvart til nå. Senere benyttet jeg alle anledninger til å reise, så det har blitt en del turer med MD-80, Dash 8 og Fokker 50 opp igjennom, og før 2001 var terskelen for å sitte på klapp lav, så har fått lov til det også.
Jeg jobber jo med transport nå, og det er heller ikke helt tilfeldig. Har alltid likt transport- og logistikkyrket, så naturlig nok fikk jeg utdannelse innen det i voksen alder. Holder meg på landejorda, men holder flyinteressen vedlike ved å fly, og i disse covid-19 tider ved å se på flyvideoer på YouTube. Syns det tekniske aspektet med fysikk og mekanikk kombinert med folkene som styrer dette er spennende. Å se det profesjonelle samarbeidet de har er veldig interessant.
Det var litt om min interesse.

 

[LN-RTP]

Det hele startet i 1995, tidlig på året. Klassen skulle på tur til Trondheim, så da ble det flyging i form av Norlink sin Fokker 50 hele veien fra Kirkenes. Samme fly og crew hele veien, med stopp i Lakselv, Tromsø og Bodø før vi kom til Trondheim. På denne tiden var døra inn til cockpit stort sett åpen på cruise, så vi var mye framme og sturte pilotene om mye. Guttene fikk låne pilotluene og jentene hjalp til med å rydde kabinen for søppel. For min del var dette starten på en flyinteresse som har vedvart til nå. Senere benyttet jeg alle anledninger til å reise, så det har blitt en del turer med MD-80, Dash 8 og Fokker 50 opp igjennom, og før 2001 var terskelen for å sitte på klapp lav, så har fått lov til det også.
Jeg jobber jo med transport nå, og det er heller ikke helt tilfeldig. Har alltid likt transport- og logistikkyrket, så naturlig nok fikk jeg utdannelse innen det i voksen alder. Holder meg på landejorda, men holder flyinteressen vedlike ved å fly, og i disse covid-19 tider ved å se på flyvideoer på YouTube. Syns det tekniske aspektet med fysikk og mekanikk kombinert med folkene som styrer dette er spennende. Å se det profesjonelle samarbeidet de har er veldig interessant.
Det var litt om min interesse.

Var det du jeg var med på buss tur fra Bodø til Sortland på klappsetet ca 6-7 år siden?
Husker buss sjåføren var veldig fly interessert og vi pratet i timesvis om fly, inkludert på ferja over fjorden.
Var vel deg?

 

[Concorde98]

Jeg vokste opp i Lillestrøm området og Gardermoen var alltid i nærheten. I gamle dager var det flyspotting på GEN. Tower air og Northwest husker jeg godt. Stas å se i området rundt flyplassen. Noen ganger ble det spotting og en is i kafeteriaen på gamle Gardermoen hvor flyene sto parkert rett utenfor. Noen som husker det?
Ellers ble verneplikten avtjent på Gardermoen i hæren. Men det ble noen line vakter ved flyene også. Stas å tusle rundt der alene å se fly, også charter flyene som dro avgårde til syden. På Gardermoen var det også lyden av Herculesen som bakteppe ofte. Så flyinteressen kom snikende på.
At jeg pga en tidligere kollega på jobben ble tipset om en tur med Concorde gjorde også sitt. Det er en take off jeg aldri vil glemme...
Ellers liker jeg å være i lufta på vei til et eller annet sted. Ofte betyr fly og sete mer enn destinasjonen, hehe, men slik er vel mange her inne. At fly bransjen er strukturert og at samarbeidet er så bra hele veien liker jeg også. Min foto interesse er også grei å ha ved et vindussete. Liker godt slike ekstra fly relaterte hendelser som Concorde tur, SAS 600 farvel, SAS MD 80 farvel og slikt. Lavtflyging på Svalbard med SAS var også flott for mange år siden.
Det var litt om meg og min interesse.
Nå får man krysse fingrene for luftfarten.
Ha en fin dag alle sammen!

 

[Eirik]

Mn (store) flyinteresse kom sigende etter fylte 20 år, det var ikke engang flyplass her lokalt mine første 10 leveår. Faderen hadde visst hatt en drøm om å bli pilot (han ble i stedet bil-trollmann), så lå kanskje noe i genene der. Min første fasinasjon da jeg startet å reise var de store flyplassene, sitte og betrakte folk som var på vei til forskjellige gater og dermed forskjellige verdenshjørner, pulsen i det hele. Mine første utenlandsflighter gjorde mindre inntrykk i starten, jeg måtte i ettertid sjekke bilder for å se om jeg hadde flydd Sterling 727 eller Caravelle.
Vel, om litt sent igang ble det tatt igjen, denne til tider altoppslukenede hobby og interesse har brakt meg jorda rundt noen ganger, bla. til Nord-Korea, Syria, Iran, Australia, Bangladesh, Cuba og andre steder jeg kanskje ikke ville besøkt ellers. Og ombord Concorde, B707, 727-100, DC-8, DC-10, DC-7, 747SP, Convair 580, A340-500, IL-62, -86, -96 og -18, TU-154, -134 og -204, Yak-40 og Super Constellation, første A380 fra Europa, siste MD-11 og DC-10 og mye annet, alt (mua.Concorde) etter 2007, da jeg traff en morsom gjeng likesinnede ute i Europa og ting skjøt fart. Hakket mindre aktivitet på eventyrfronten nå, men flyr fremdeles i overkant mye innenlands og til Europa (pre corona).
Denne interessen har gitt meg så mange opplevelser, felles entusiasme og glede, så mange flotte steder og bekjentskaper, magi i livet.

 

[KnutW]

@Eirik: Hvor fløy du DC-7 etter 2007? Må ha vært en spesiell tur?

 

[Eirik]

@Eirik: Hvor fløy du DC-7 etter 2007? Må ha vært en spesiell tur?

Fantastisk dag i 2011 tror jeg d var, ‘Eastern Airlines’ fra Opa Loca/Miami til Charlotte med selveste Sully ombord.

 

[KnutW]

Fantastisk dag i 2011 tror jeg d var, ‘Eastern Airways’ fra Opa Loca/Miami til Charlotte med selveste Sully ombord.

Ah! Joda, har lest om den turen. Det var vel siste pax-tur med DC-7 noen gang?
Må ha vært skikkelig artig å få oppleve!

 

[Eirik]

Ah! Joda, har lest om den turen. Det var vel siste pax-tur med DC-7 noen gang?
Må ha vært skikkelig artig å få oppleve!

Ja! Den aller siste var senere på dagen, da vi tok av for Florida igjen, men etter 10 min. i lufta eller så var vi tilbake på landjorda, med en´ motor i minus.

 

[krølle]

Som nevnt i en annen tråd, skyldes vel gamlingen's yrke.
Minnes mine barndomsår på hytte på Voster i Strand.
Poden pakka rutehefter fra LH/PA/KL o.l i baggen og satt storøyd å studerte når jeg så de hvite stripene der oppe. Bladde og prøvde å sjekke om hvem det kunne være.
Min store sorg er at jeg ikke hadde kamera med på jobb dengang jeg begynte her ute, med tanke på alt det rare som har flydd innom her.

 

[BU9001/V2.0]

Jeg har vært fasinert av fly siden barnehagen.
Jeg har vokst opp ikke så langt fra Fornebu, og husker jeg så og hørte flyene brumme over oss på vei til eller fra Fornebu. Hjemme så vi final 24, og jeg kunne sitte i timesvis å se på flyene komme inn for landing. Noen ganger rett over oss på en visual. Jeg husker de gule Curtis til F.O.F., og jeg husker Braathens Friendship passerte oss for landing 19 da vi var på vei ned Vækerøveien etter å ha badet i Bogstadvannet. Det var så de stod stille i luften der vi syklet nedover bakken.

Jeg husker en gang jeg så en Tiger Moth fly lavt over Ullernchauseen på vei hjem fra skolen. Og sannelig, piloten vinket ned på oss! Skulle ikke forundre meg om det var Jimmy Haydn.

En sommer på 60 tallet var vi på sommerferie med bil til Bergen. Der ble min far desverre syk. Såpass syk at vi måtte ta flyet hjem til Oslo.
Det ble min første flytur, i en SAS Caravelle. En tur jeg husker som det var i går. Det var cumuluser nesten hele veien hjem, og vi fløy siksak mellom de høye bygeskyene. For meg var det en behagelig og herlig opplevelse.
Vi fløy over Asker og sirklet over Nesodden og landet mykt på 24.
Da vi kom hjem sa naboen at hun kunne ikke skjønne hvordan man kunne fly i det været.

Vi syklet ofte til FBU etter skoletid. Vi kom i snakk med en som jobbet på fraktavd., like ved terskel på 24. Jeg tror han het Voie. Han lot oss kjøre de elektriske traktorene og vi kunne se flyene på veldig nært hold. En gang var vi så nærme banen at vi ble jaget bort av brannvakta. :wow:

Så gikk årene. Min far er fra litt syd av Bodø. Jeg har familie i byen Bodø også, og et år fikk jeg kranglet meg til å bo hos en onkel som bor nær flyplassen. Hver dag gikk med på å henge på gjerdet utenfor terminalen for å se på alle jagerflyene som kom og gikk. Noen ganger med fighter break som var et veldig spektakulært syn.
Og det var spennende å vente på fly. På den tiden startet det en ringeklokke ute på flyplassen noen minutter før det skulle være et fly som skulle ta av eller lande. Akkurat som en skoleklokke, men den ringte i flere minutter.
Når det var rolig var det å gå inn på kafeen å kjøpe et karbonadesmørbrød og en Jolly Cola.

Jeg hadde i grunnen gjort yrkesvalget tidlig. På sesjonen til forsvaret gjorde jeg det nok bra. Jeg sa jeg tenkte på å søke flyskolen , og ønsket å tjenestegjøre i Luftforsvaret. Jeg ble AG+, som visstnok er bra, og ble sendt til rekruttskole på Værnes. Etterpå bar det til Kjevik på våpen- og flytypekurs. Så ble det en fantastisk tjeneste som crewchiefassistent på F-104G på 331 skvadron. En herlig tid på alle måter. Spennende også. Da det var kald krig var det så høy aktivitet av russiske grenseoverskridelser at vi måtte ta en sveit opp til Banak for å komme nærmere aktiviteten. Vi bakkecrew ble send opp med Twin Otter.
Jeg fikk også oppleve Concorden lande i Bodø da den ble testet i arktiske forhold. Vi stod en hel flokk på toppen av "fjellet", som vi kalte Anlegg 96.

Etter militærtjenesten bestemte jeg meg for å ta opp et par fag for å stille bedre ved en eventuell søknad til flyskolen. Da jeg var på Værnes tror jeg det var bare 3 kandidater som ble sendt til USA. Så oddsen var svært liten. Samtidig begynte jeg med A-sertifikat. Før jeg visste ordet av det var jeg i gang med en sivil utdannelse.
På et tidspunkt bestemte jeg meg for å gå 100 % inn for sivil.
Jeg jobbet langt og lenge for hvert step i utdannelsen. Fikk meg en jobb i et lite flyselskap som jeg brukte alt jeg tjente for å komme meg videre.
Så fra jeg tok min første flytime til jeg fikk meg min første "skikkelige" jobb tok det faktisk nesten 10 år.
Siden har jeg gått gradene. Styrmann, kaptein, instruktør, sjefsflyger og Flygesjef.
Første jobben jeg fikk tilbud om var på Falcon 20. Andre som var interesserte i jobben sa at "det klarer du aldri". Det gjorde meg så usikker at jeg ringte ned til skolen i Paris. De sa at det går bra "Zertainly". Og det gikk bra, faktisk kjempebra. Mine tidligere kollegaer fra 335 skv. som fløy for oss freelance sa at jeg ace`a, og det var en fin følelse.

Jeg har sett flygere uten jobb som i desperasjon har tilbudt sine tjenester gratis for å vedlikeholde sertifikater, og jeg har opplevd år med usikkerhet på hvordan det ville gå med selskapet jeg jobbet i og alt det har å bety for familie og barn.
Men det som har gledet meg mest er å ha personalansvar. Når du vet hva folk har gått i gjennom for å ta en lang utdannelse er det ingen ting som slår den følelsen å ta opp telefonen å fortelle personen at " Vi vil gjerne tilby deg en jobb".
Det har blitt noen hyggelige telefoner .....

Så ble kona syk. Veldig syk. Det var vanskelig å kombinere en krevende jobb med et ønske om mer stabilitet hjemme.
Så da ble det airlines i en del år. Braathens og SAS.
Fine år. I Braathens var det jo ikke så stort. Men med et herlig samhold.
Alltid veldig sosialt når man overnattet på de forskjellige basene.
I SAS ble det jo større, men en veldig fin tid det også.

Jøsses dette ble langt.
Håper ikke jeg har kjedet vettet av folk.
I disse Coronatider har man jo god tid til å skrive.

:fly