For å være ærlig mistenker jeg SAS for å være rådville og med et tydelig behov for å vise handlekraft. Tydelige er SAS hvertfall ikke. Hvorfor kvitte seg med effektiv stasjonsdrift på KI og KC stasjoner når det er på basene det blør uhemmet? Tenker da spesielt på CPH, men vil også tro ARN og OSL leverer blodrødt i 2009.
Hvorfor de vil levere blodrødt - jo, nettopp på grunn av at deres største kunde har trukket ned produksjonen +- 20% hvorav nesten alt er utenom peak.
Hva slags gevinst forventer en seg tro?
Som tidligere nevnt i tråden er det svært mange i organisasjonen som har SAS som identitet (hjerte for SAS). Disse vil jeg tro nå opplever en frykt for å bli skjøvet ut i kulda samt føle seg annenrangs (og antageligvis bitre) ved få f.eks ISS på ryggen.
Økonomisk er det neppe noen gullgruve å selge SGS. Har faktisk vondt for å se at det inndriver kroner i kassa i det hele tatt.
Ved et salg vil en være like langt da reglene om virksomhetsoverdragelse gjøres gjeldende (lønnskost og betingelser føres videre). I tillegg vil jeg anta at et evt salg/overdragelse medfører en forpliktelse fra SAS om å kjøpe tjenestene for en periode (f.eks 10 år) fremover.
Hva står en da igjen med? Helt klart en høyst usikker effekt som likegjerne kan slå motsatt laaangt inn i fremtiden..
Svaret er mest sannsynlig at en ledersom fikk dette gjennom oppfattes som handlekraftig der og da (klarte å kjøre en prosess mot fagforeningene). Om 10år (eller antakeligvis mye tidligere) vil den samme organisasjonen spørre "hvordan i all verden klarte vi å ta den beslutningen".
- Ta dere sammen, forsøk å tenke klart! :drunk:
