Re: Hva slags fly er det mest kuriøse du har flydd med?
Men her skal dere få en sann historie fra virkeligheten om en som virkelig hadde en kuriøs flytur:
Khabarovsk flyplass, Novy. Ettermiddagen torsdag 5. november 1992.
Vi snakker øst, -langt øst. Tar du frem ICAO’s 1:500.000 kart og flyr sånn cirka heading 090° trenger du 17 meter med kart før du er fremme. Kina, og til og med Vladivostok, ligger vest for Khabarovsk. Byen er et viktig knutepunkt for jernbane og flytransport i Øst-Sibir.
En av Aeroflots IL-62, SSSR-86128*, har nettopp landet. Den har en nesten ni timer lang tur bak seg som SU723 fra Moskva, verdens lengste non-stop innenriksrute. Flyet tømmes for passasjerer, bagasje og frakt, og bakkemannskapene begynner å klargjøre det for neste tur. Denne gangen skal det ikke så langt, nå blir det bare en posisjoneringstur til Vladivostok.
Besetningen som har fløyet fra Moskva blir avløst, og en ny under kommando av kaptein Jevgeny Beljajev tar over. Kaptein Beljajev er meget erfaren, han er tidligere MiG-flyger, instruktør i luftforsvaret og nå sjef for Aeroflots treningssenter i Khabarovsk. Maskinisten og navigatøren har også mange tusen timer bak seg i luften. Noe helt annet er det for styrmannen, Olav fra Norge. Han har hatt én dag på skolebenken i treningssenteret og tre turer i simulatoren før han nå for første gang setter seg i pilotsetet på en IL-62. Tidligere flyerfaring består av noen hundre timer i seilfly og Piper Cherokee.
Besetningen tar sine plasser og begynner på alle prosedyrer og sjekkpunkter som må tas før alt er klart til å starte opp.
I tur og orden starter maskinist Valery Belonosov opp de fire Soloviev D30KU motorene. Når alle er i gang og sjekklistene unnagjort takser maskinen ut mot Khabarovsk’ rullebane 05R/23L mens høstmørket senker seg over det østlige Sibir. Kaptein Beljajev liner opp i enden av den 4000 meter lange rullebanen, og for første gang i sin karriere må han snakke engelsk til styrmannen når han snur seg mot Olav og sier «Your controls!» Gasshåndtakene skyves forover, og Solovieve’ene svarer med sin velkjente høye hvinelyd. Siden motorene er 40 meter bak cockpiten er det ikke mye motorlyd som høres, men de over 40 tonnene med skyvekraft merker man godt.
I og med at dette er en posisjonsflyging uten passasjerer og last tar det ikke lang tid før farten er høy nok til å begynne å løfte nesen. Olav må ta ordentlig i, IL-62 er ikke noe småfly. Snarere tvert imot, det er verdens største fly med manuelle kontroller. Maksimal startvekt er på hele 165 tonn, og selv om de ikke er i nærheten av denne vekten nå, må det fremdeles krefter til for å få nesa opp.
For å gå klar av kinesisk luftrom og grensesonen går de første kilometerne av turen ikke rett mot Vladivostok, men på sydlig kurs. Omtrent 300 kilometer syd for Khabarovsk legges kursen sydvestover inn mot Vladivostok. En-route navigasjonen går på NDB, Russland har ikke mange VOR-stasjoner. Vel oppe på marsjhøyde, 8000 meter og med en fart på 850 km/t* kobles autopiloten inn og et lett kveldsmåltid bestående av kyllinglår og eplesaft serveres av flyverten som også er med på turen.
Selv «oversatt» til 26300 fot og 460 knop er dette tall som er langt utenfor det Olav er vant med av flyging. Som han selv sier: Jeg måtte få en del hjelp og tips fra både kapteinen og maskinisten da jeg håndfløy maskinen. Den var veldig tung på rorene, spesielt i lavere hastigheter. Likevel fløy den nesten som et seilfly da vi dro av gassen. Selv med fulle flaps og hjulene ute seilte den av gårde uten å virke særlig interessert i å komme seg ned. Det krevde mye tilvenning og god planlegging for å få til en normal nedstigning og innflyging. På den første simulatorturen bommet jeg på rullebanen med flere kilometer! Men med kyndig instruksjon fra kaptein Beljajev lander Olav i Vladivostok etter en tur på en og en halv time. Da halestøtten* ble satt ned markerte det slutten på den flyturen som fremdeles er det absolutte høydepunktet i flykarrieren til Olav!
*1 Sovjetunionen brukte kyrilliske bokstaver i registreringen. På grunn av at det kyrilliske alfabetets S ser ut som en latinsk C og en kyrillisk R ser ut som en P, blir CCCP ofte (feilaktig) brukt i tekst/oversettelse når det gjelder sovjetisk flyregistrering.
*2 Kommunistisk fremdrift var metrisk. Høyder og hastigheter ble angitt i meter og kilometer i timen og alle instrumentene viste metriske verdier.
*3 Motorplasseringen gjør IL-62 baktung. Halestøtten er en Iljushin-patent som består av et teleskopstag påmontert to hjul. Staget trekkes opp i flyets haleparti før flyging, og senkes ned før flyet parkeres for å hindre at det tipper bakover.
Epilog
En flytur som beskrevet ovenfor krever nok sin forklaring.
Olav hadde i mange år arbeidet med å utvikle og selge databaserte kontroll- og simulatorsystemer for både skips- og flytrafikk. Arbeidet førte han til mange land rundt om i verden, og etter at Sovjetunionen ble oppløst i 1991 var russerne interessert i å prøve å få sine flyplasser opp på et nivå som kunne tilfredsstille vestlig standard. Olav hadde vært mye rundt i Sovjet-Russland tidligere og ble leid inn som konsulent for et oppdrag om ny terminal i Khabarovsk. Det var ifm. dette arbeidet at han ble godt kjent med sjefen for Aeroflots treningssenter. De kom naturlig nok etterhvert inn på Olavs flyerfaring, som sant å si var ganske beskjeden i forhold til russerens.
Det var derfor Beljajev foreslo at Olav kunne få bryne seg på en ordentlig flymaskin og bli med på turen til Vladivostok. Og resten er en god historie!
Det var småfly som landet på gressrullebaner ja. Uansett å besøke cockpiten på en Concorde i lufta var spesielt. Tenk å fått muligheten til å fly den skjønnheten en gang til...
