Høstferie Sainte Maxime.
Da var det tid for den tradisjonelle 2 ukers høstferien i Sainte Maxime.
25 Sept bar det av gårde med SAS, og det var som vanlig totalt forskjellige opplevelser tur/retur.
På vei til fløy vi økonomi og fikk rad 16 på denne 737 800 (eldre uten winglets?) som er nødutgang og upåklagelig plass. Flyet var vel 80% fullt tenker jeg og crewet var i knall humør. Flyverten spurtet frem på biz for å hente ordentlige champis glass og når han merket at en i reisefølget var snart ferdig med sin champis i plastglass så spurtet han frem og hentet en champis ”on the house” og et glass og beklaget dette med et smil.Som sagt kul gjeng, fin flytur, utrolig hva humøret har å si. Maten, den omtalte pastasalaten syntes jeg helt ærlig er virkelig ille og vil ikke melde meg inn i dennes fanklubb.
Kone og arvinnen kom dagen etter med samme flight men på business – de var meget fornøyde med innsjekk osv. men syntes servicen og maten om bord var slette greier. (Tror jeg hadde skrytt det opp litt og kona sammenlignet med andre selskap)
Leiebilen denne gangen måtte endres til 7 seter da vi var noen ekstra familiemedlemmer på denne turen så det endte opp med en Ford S- Max som egentlig ikke var så ille. Det finnes ikke Premium biler på NCE med 7 seter. AVIS (som jeg foretrekker i USA) er pyton på Nice Airport. Elendig service – over en time venting på en møkkete bil og sure ansatte, ligner ikke servicen i moderlandet i det hele tatt.
Vanligvis bruker vi Sixt da de leverer bilen på Terminal 1 og det blir nok Sixt neste gang også. Vi gikk gjerrigfellen når vi valgte etter pris. S-Maxen kostet forøvrig 800 kroner mer en den opprinelig bestilte 5 serie touringen.
Sainte Maxime og St Tropez var som vanlig herlig på denne tiden, og lite nordmenn med store solbriller på avbetaling å se . Mye god mat og fine småbyer i området ble besøkt som Ramatuelle, Bandol (med vingård besøk) Molen og en dag i Cannes.
Hjem fløy vi på economy extra (2A og 2B som er første rad). Plassene var bra, men her var det et surt crew som tydeligvis syntes passasjerene var i veien. Mye småhakking og utidige kommentarer til oss og medpassasjerer som garantert hadde vært oppsigelsesgrunn i Singapore Airlines.
Vi fikk også (helt ærlig) til dags dato det minst appetittlige og uspiselige flymåltid noen sinne. Det var en slags kald kokt fisk av noe slag som ingen jeg kunne se, spiste opp.
Bildet av bakkemannskapet i Nice er lagt ved da kona siklet på denne og kalte han Fransk Karamell
SAS er som vanlig OK syntes jeg, men jeg er alltid like overrasket over forskjellen på crewene og hvor mye det har å si f0r trivselen. For meg personlig så er flightene med de godt voksne damene på jobb stort sett kjipe, og du føler deg virkelig i veien. Men skål til de som gjør flightene til en mini-SIA opplevelse.
Beklager at jeg skriver som en geit – men dette blir en laaang mandag.
Da var det tid for den tradisjonelle 2 ukers høstferien i Sainte Maxime.
25 Sept bar det av gårde med SAS, og det var som vanlig totalt forskjellige opplevelser tur/retur.
På vei til fløy vi økonomi og fikk rad 16 på denne 737 800 (eldre uten winglets?) som er nødutgang og upåklagelig plass. Flyet var vel 80% fullt tenker jeg og crewet var i knall humør. Flyverten spurtet frem på biz for å hente ordentlige champis glass og når han merket at en i reisefølget var snart ferdig med sin champis i plastglass så spurtet han frem og hentet en champis ”on the house” og et glass og beklaget dette med et smil.Som sagt kul gjeng, fin flytur, utrolig hva humøret har å si. Maten, den omtalte pastasalaten syntes jeg helt ærlig er virkelig ille og vil ikke melde meg inn i dennes fanklubb.
Kone og arvinnen kom dagen etter med samme flight men på business – de var meget fornøyde med innsjekk osv. men syntes servicen og maten om bord var slette greier. (Tror jeg hadde skrytt det opp litt og kona sammenlignet med andre selskap)
Leiebilen denne gangen måtte endres til 7 seter da vi var noen ekstra familiemedlemmer på denne turen så det endte opp med en Ford S- Max som egentlig ikke var så ille. Det finnes ikke Premium biler på NCE med 7 seter. AVIS (som jeg foretrekker i USA) er pyton på Nice Airport. Elendig service – over en time venting på en møkkete bil og sure ansatte, ligner ikke servicen i moderlandet i det hele tatt.
Vanligvis bruker vi Sixt da de leverer bilen på Terminal 1 og det blir nok Sixt neste gang også. Vi gikk gjerrigfellen når vi valgte etter pris. S-Maxen kostet forøvrig 800 kroner mer en den opprinelig bestilte 5 serie touringen.
Sainte Maxime og St Tropez var som vanlig herlig på denne tiden, og lite nordmenn med store solbriller på avbetaling å se . Mye god mat og fine småbyer i området ble besøkt som Ramatuelle, Bandol (med vingård besøk) Molen og en dag i Cannes.
Hjem fløy vi på economy extra (2A og 2B som er første rad). Plassene var bra, men her var det et surt crew som tydeligvis syntes passasjerene var i veien. Mye småhakking og utidige kommentarer til oss og medpassasjerer som garantert hadde vært oppsigelsesgrunn i Singapore Airlines.
Vi fikk også (helt ærlig) til dags dato det minst appetittlige og uspiselige flymåltid noen sinne. Det var en slags kald kokt fisk av noe slag som ingen jeg kunne se, spiste opp.
Bildet av bakkemannskapet i Nice er lagt ved da kona siklet på denne og kalte han Fransk Karamell
SAS er som vanlig OK syntes jeg, men jeg er alltid like overrasket over forskjellen på crewene og hvor mye det har å si f0r trivselen. For meg personlig så er flightene med de godt voksne damene på jobb stort sett kjipe, og du føler deg virkelig i veien. Men skål til de som gjør flightene til en mini-SIA opplevelse.
Beklager at jeg skriver som en geit – men dette blir en laaang mandag.
